Jeg har gledet meg så uendelig mye til at tiden skulle være inne. At 3 mnd skulle gå, slik at jeg endelig kunne få skrike ut min store glede, få juble litt høyt og fortelle den store hemmeligheten min. Jeg har godt å holt det inne lenge, og det har bare vert to som har fått vite om det på forhånd. Det er nesten litt dårlig av meg og ikke ha fortalt det på forhånd til noen, men jeg har rett å slett ikke turt før de 3 mnd var godt. De som har fått vite dette, slik at jeg hadde noen jeg kunne glede meg sammen med var min kjære mamma og min pappa sin dame. Jeg har selvfølgelig fortalt barnefaren om det, men han tar jeg som en selvfølge som fikk vite om det først. Jeg har også tenkt meg nøye igjennom at jeg velger å dele dette her, og la de andre rundt meg få beskjed her på bloggen om dette. Det er et bevist valg, slik at jeg slipper å skrive til hver enkelt og måtte fortelle det samme hundre ganger. Jeg blir veldig sliten av bare tanken på å måtte skrive det samme om og om igjen til de forskjellige. Så håper de kan glede seg over det sammen med oss, isteden for å slenge med leppa over at overraskelsen ble delt slik.
Dette kommer nokk til å skape litt reaksjoner, ettersom jeg ikke har noe kjæreste. Men det har seg slik at jeg har truffet en fantastisk gutt, som jeg har hatt god kontakt med. Vi har blitt veldig glad i hverandre, men valgt å ta ting rolig. Det å ta det rolig var planen, men plutselig ble ting litt annerledes, eller ikke bare litt.. For ca 2 mnd siden fikk jeg en positiv graviditets test, og det viste seg at det var et lite lykketroll som befant seg i magen min. Etter snart 3 år som mamma til Mina Adeline, blir vi plutselig en til i familien. Det kom selvfølgelig virkelig som et sjokk med en gang, men jeg ble også veldig glad når jeg bare hadde fått samlet tankene litt mer. Det er stort å få bli mamma for andre gang, men mange tanker og bekymringer kom også strømmende på. Det å ikke være inni et fast forhold nå som andre gangs gravid, er ikke slik jeg så for meg at ting skulle bli. Jeg ønsker veldig gjerne å få en familie der vi er to voksne sammen med barna, og ut ifra hvordan ting har utviklet seg så ser det lyst ut. Men jeg tar ingen gleder på forskudd, og lar tiden vise hva som er ment for fremtiden. Nå gleder jeg meg veldig over at vi 2 skal bli til 3 og at det er et lite lykketroll inni magen min som jobber med å vokse seg stor og sterk.
Jeg var nå i uken på den første ultalyden, og fikk noen koselige bilder med meg. Det å få se den lille som skuler seg inni der var helt magisk. Det vekket mange minner ifra første gang jeg fikk se Mina Adeline på ultralyd, og tårene trillet ifra øynene mine når vi både fikk høre hjertelyd og så den lille skapningen. Mina Adeline fikk være med på ultalyden, for jeg synes det er viktig og la hun få være med under svangerskapet, slik at hun ser at det vokser en liten baby og at hun skal bli storesøster. Det er jo litt av en omveltning for hun og gå ifra å være enebarn til å nå bli storesøster og samtidig at jeg må dele meg. Jeg gruer meg litt til å føle at jeg må dele meg, for jeg er vant til å bruke hele tiden min bare på Mina Adeline, og er veldig redd og har mange tanker rundt hvordan jeg kan gjøre det på best mulig måte. Slik at det ikke blir noen kjipe følelser og reaksjoner for hennes del. Det er nokk mange tanker og bekymringer som jeg skal igjennom nå, men satser på det beste og at både jeg og Mina Adeline er klar for den nye hverdagen med en liten til i hus når dagen kommer der lykketrollet kommer til verden. Spenningen stiger hvertfall og vi snakker mye om det sammen. Hun skal få ta del i det meste, og være med på å kikke på ting til babyen og få bestemme hvordan det kommende babyrommet skal være. Ønsker å gjøre det kjekkest mulig for hun også, og la hun få kjenne på den at hun er stor jente og at hun skal få bli noe så stort som store søster. Det er ikke hver dag enn skal bli det, men nå var tiden inne for at vår lille familie skulle øke.
Det er så herlig og endelig få skrive dette ned ved mine ord, utrykke mine følelser og samtidig få glede meg skikkelig, enn å måtte skule det. Har virkelig vert vanskelig og få Mina Adeline til og ikke si det til noen, så skal bli godt å la hun få vise gleden sin også til andre rundt seg.
Jeg vil også informere om at vinneren av Giveawayen vil bli trukket og publisert i dag, så følg med! 🙂
Skulle egentlig ha trukket den i går, men tiden gikk uheldigvis ifra meg. Så håper dere har forståelse for det.
OPS! Ja jeg har lagt merke til datoen som er i dag, og det er veldig kjipt at det er i dag som er dagen der det har godt 12 uker. Jeg har gledet meg så mye til å dele denne store hemmeligheten, og derfor ikke har klart å vente lengre. Jeg forstår om mange ikke tror meg i dag, men hadde aldri delt dette offentlig om det ikke hadde vert sant! Så setter stor pris på om dere kan spare dere for slik oppgulp med at dette liksom skal være en april snar, når det faktisk er realitet! Jeg hadde aldri hatt ultralyd bilde og delt slike bilder, og skriv om det ikke hadde vert realitet! Så håper dere kan vise respekt og glede enn oppgulp.
Gratulerer så mye 🙂 Så kjekt for dere og så fint at du involverer din datter i det store som skal skje allerede nå. Håper at alt går som det skal og du holder deg frisk og rask i svangerskapet. Masse lykke til!