2016 Archives

Min hverdag10.04.2016

STALLKOS FOR LITEN & STOR

For en herlig helg og ikke minst været! Det å endelig våkne til skinnende sol, grader som stiger på gradestokken, gir enn virkelig masse positivitet og glede. Endelig kan jeg si go home ME, jeg tok kontrollen.. men må samtidig si, takk for den smellen etterpå! Jeg prøver hele tiden og finne en balansegang, men merker det enda er vanskelig. Trenger nokk bare litt tid for å lære mer om kroppen min, og lære meg å jobbe på lag med den.

I går skinte solen og gradene steg hele tiden når jeg kastet blikket over for å sjekke hvor mye varme som hadde tenkt å komme. Det var en herlig glede å endelig se at varmen begynte å komme, og sannelig tok vi frokosten ute både i dag og i går. Vi hadde en heidundrende effektiv dag i går, en så effektiv dag er det lenge siden jeg har hatt. Og sannelig var det godt å føle at jeg hadde klart å gjøre endel ut av dagen i går. På formiddagen koste vi oss ute i flere timer. Meg og M.A møkket ut av boksen til hesten min, børstet han og til å med fikk trent han litt. Vi labbet litt rundt ute og kjente på hvor godt det gjorde da solen skinte og varmet opp kroppen. Frokosten tok vi ute, bedre sakt i stallen sammen med hestene. Det var mynter og glad stemning og jeg merket at det fine været, fule kvitringen, varmen og alt jekket opp humøret til oss alle. Det var helt fantastisk!

M.A hadde ingen planer i går om å ta kvilen sin lengre, og etter bare en liten time var hun i full vigør igjen! Det er som folk sier “jula varer helt til påske”, og i dette tilfelle til å med over påsken. Jeg stelte i stand og begynte å lage ribbe middag! Som er en av mine favoritt middager. Men den sto i ovnen fikk min mamma passe på den, for meg og M.A forsvant ut på sykkel tur og kjøpte inn resten av ingrediensene som vi manglet. Jeg var fult klar over at å sykle tur var noe som kom til å ta knekken på kroppen min, men jeg trosset den delen for vi skulle ut å gjøre noe kjekt sammen! Og hva er ikke mer koselig enn en herlig sykkeltur i finværet, der både kroppen får trent seg litt, og M.A får kose seg bak i sykkel vognen og samtidig få seg en liten tur og være ute i frisk og god luft.

Vi fikk handlet det vi trengte og samtidig fikk vi gitt oss selv en god belønning, det var jo nemlig lørdag! Is ble derfor kosen som vi spiste på vei hjem på sykkelturen våres. Og det var hele tiden en mynter klang av en herlig barnestemme som trallet og pratet bak i vognen. Skikkelig koselig og samtidig hardt for en kropp med ME. Men i går var det min tur å ta litt styring. Jeg fikk laget ferdig middagen, og kroppen lyste stert opp med varsel trekant. Men ikke minst, tiden fløy og plutselig var det kveld. Jeg tror kroppen min var veldig glad for at kvelden var kommet, men jeg trosset den igjen og M.A fikk leke og kose seg masse i badekaret før det var leggetid.

Når kvelden hadde senket seg og jeg lå strekk ut på sofaen, var det herlig å tenke igjennom hvordan dagen hadde vert. Jeg hadde klart å fått gjort så mye på en dag, og var kjempe glad for det. M.A hadde storkost seg hele dagen og kroppen min fikk bare vandre sin egen vei, for alt i alt var jeg kjempe glad. Jeg følte meg totalt mørbanket, men det fikk nå være. Jeg klarte å utføre masse på en dag, og jeg var stolt.

I dag merker jeg at nivået er mindre, og jeg har fått min straff ifra ME.. Men solen skinner og vi tok sannelig frokosten ute i dag også, bedre sakt i stallen. Jeg fikk møkket ut boksene, med go hjelp av M.A, og nå ligger hun å hviler og lader opp til mer kjekke ting. Jeg prøver så godt jeg kan å holde kroppen i gang i dag, men merker det krever utrolig mye energi og styrke for å klare det. Men får nyte finværet mens det er her, for så varierende som det er kan det plutselig være drittvær igjen..

Jeg har fått filmet litt ifra da M.A var så fink å hjalp meg å møkke ut av boksene, og ønsker å dele dette med dere. Jeg håper dere har hatt en flott helg, og at dere liker filmen. Beklager også for at skrivingen min nokk ikke er helt på topp i dag, men jeg har en liten kamp inni kroppen min, og derfor er ikke hode helt med. Skrivingen kommer sterkere tilbake på bedre måter så fort hode klarer å fokusere bedre.

0 kommentarer

Operasjon09.04.2016

PORNO BRYSTER

“Har du silikon, så har du porno bryster! De ser ikke normale ut, og du ser med en gang en jente har silikon.” – Ja slik vil nokk mange tro! Men realiteten er noe helt annet.

I de fleste årene har jeg alltid fått høre av både jenter og gutter at silikon bryster er noe enn alltid ser hvis noen har. Det er så omtalt å delte meninger om hvem som liker det, osv. Det har hele tiden blitt sakt at silikon bryster er så harde, unaturlige, osv. Vell kan de nokk være det, men enn må ikke glemme at det kommer helt an på hvilken type silikonimplantat enn velger å legge inn, hvor mange gram, osv. Det er så mye enn kan velge imellom nå, at det er viktig og huske på at det er ikke alltid den jenta vi ser som går på byen med de flotte brystene som er den jenta som faktisk har silikon. Hun kan være en av dem som har slike bryster naturlig, og derfor er det faktisk til tider litt farlig og tro at enn kan se med en gang en jente har silikon. Dette var noe jeg selv fikk erfare da jeg ble en av de mange jentene som faktisk har silikon.

Jeg har alltid ønsket å ta silikon! Helt siden jeg ble tenåring har jeg hatt et stort ønske om det, men samtidig har jeg villet vente til jeg fikk barn. For snart 3 år siden fikk jeg mitt første barn, og jeg er veldig glad for at jeg ikke hadde tatt silikon før jeg fikk barn! Brystene mine ble helt forandret, de ble direkte et mareritt. Åpne sår under brystene, smerter, stort heng, osv. Det var plutselig ikke noen bryster lengre, men to slappe vannballonger som nesten kan kalles som bever haler med litt ekstra i enden. Da det ble slik etter graviditeten og ammingen, var jeg aldri i tvil lengre. Jeg måtte fikse brystene og jeg måtte både ta brystløft og legge inn silikon for å ha mulighet til å få størrelsen på brystene mine tilbake. Det ble plutselig et helt annet perspektiv jeg så dette i, enn da jeg var ungdom. Jeg som mange andre hadde også sett på playboy modellene som hadde de flotte brystene som sto like fint både med og uten bh, der enn nesten ikke kunne se noe forskjell. Jeg ønsket meg også slike bryster, og ville veldig gjerne ha dem som sto “på plass” og samtidig var like fine både med og uten BH. Jeg hadde disse ønskene i bakhode, men da jeg var og la i silikon var jeg ikke klar over selv at silikonimplantater hadde forskjellige former. Jeg så ikke andre former på silikonen, og valgte å legge i så mange gram som var mulig å få inn, samtidig som jeg ønsket å ikke ha for store bryster som lagte problemer for meg i hverdagen. Jeg ønsket å kunne trene, være aktiv og gjøre hva jeg ønsket uten at brystene skulle være et problem, og jeg ønsket ikke å få for store bryster som kunne gi meg ryggplager senere.

Det glansbildet av de flotte porno brystene som mange tror silikon bryster blir, ble virkelig vasket bort og jeg fikk se at enn kan ikke bestemme over kroppen og hvordan den skal velge å bli etter litt tid. Med en gang bandasjene var fjernet, sto brystene flott plassert og var harde. Jeg tenkte da at jammen har folk rett, silikon bryster er harde. Men når månedene gikk og måneder ble til år, merket jeg hvordan brystene forandret seg. Hevelsen gikk bort, porno brystene forsvant! Jeg fikk mer naturlige bryster, som også er det resultatet jeg tror de fleste kirurger ønsker å gi andre. Jeg fikk mykere bryster, men selvfølgelig fikk jeg ikke følelsen tilbake som normalt. Det var ikke noe som plaget meg, men jeg ble overrasket av å se hvordan brystene forandret seg. Nå har jeg fyldige bryster, men jeg har bryster som ser normale ut. De har ikke den fylden ovenpå, som ser ut som de har push-up bh på seg til en hver tid. De har ikke den typiske silikon bryst utseende, og mange som ser meg tenker ikke med en gang “wow, hun har silikon.” Om silikon emne kommer opp, blir de faktisk mer overrasket av å høre at jeg har silikon, og det motbeviser igjen det som mange tror! Enn kan ikke se på alle som har silikon, at de faktisk har det. Jeg har også fått kommentarer på byen ved at jeg har store bryster, men det har ikke gått på at det er silikon bryster.

Det at mennesker er så opptatt av andre sine bryster, legger merke til dem, og kommenterer det er egentlig veldig merkelig. Det er en kroppsdel som jeg synes er rart at så mange skal legge merke til helt ut i det blå. Vi er alle forskjellige, og det er mange som ikke har silikon. Og igjen silikon betyr ikke at brystene blir til de typiske porno brystene. Det er ikke en realitet at alle kan se hvem som har silikon og ikke har silikon. Det er heller ikke rett at andre skal kommentere om de synes silikon resultatet ble bra eller ikke, fordi de kan ikke hvite hva den som har tatt silikon har vert ute etter som resultat. Og dermed ønsker jeg så gjerne å få andre til og forstå at det er så forskjellig ifra person til person og ønske som enn har som slutt resultat. Naturlig er selvfølgelig flott, så hvorfor er ikke da et resultat med silikon som gir naturlig resultat også flott? Poenger med silikon er ikke egentlig for å få bryster som de på fremsiden av playboy magasinet, poenget er jo faktisk så enkelt at de jentene som tar det og har det ønsker større bryster.

Jeg fikk selv negative og mindre koselige kommentarer når jeg valgte å dele offentlig både før og etter bilder med både brystløft og silikon, samt også alle operasjonen jeg nå har hatt. Jeg forstår at andre føler veldig trang for å kommentere slikt, men samtidig klarer jeg ikke å forstå hva som kommer godt ut av det. Det er ikke med på å gi noen en bedre dag, bedre selvtillit eller noe, det er faktisk bare med på å gi dem dårlig selvtillit og trykker dem ned. Derfor vil jeg en gang for alle så bevise at silikon bryster, trenger ikke å være rene porno bryster! De kan ha et slutt resultat som gir en naturlig look. samt også vil jeg avkrefte en gang for alle, det er ikke alle silikon bryster som er så harde som enn skal ha det til. De er kanskje litt hardere enn dem som ikke har silikon, men de er ikke unaturlig harde! Så da er den saken avkreftet og spekulasjonene kan få fly bort.

Nå ble det mye puppe snakk her, men jeg synes det er viktig og sette realiteten litt i lys og få frem fakta! for det er urealistisk at andre skal tro at de kan se alt på alle, når det ikke er slik. Så husk, vi er alle forskjellige og til å med de du minst hadde trodd kan faktisk ha silikon.

0 kommentarer

Min hverdag09.04.2016

BLE ALLE TATT AV STORMEN?

Det å være en blogger er ikke alltid så fint å flott som alle skal ha det til. Det byr på mange ting, og samtidig får det virkelig satt følelsene dine på prøve. Det er mange negative kommentarer som strømmer inn, men også positive. Det er mange som gir gode tilbakemeldinger og som er en av de store grunnene som gir meg pågangsmot. For når enn ligger på f.eks sykehuset og skal føde, der enn er alvorlig syk og får kommentar på bloggen med at noen håper at enn dør.. Da kan enn virkelig begynne å lure på hva som skjer med verden! Hvem kan klare å skrive slikt til noen? Det fatter jeg ikke..

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har nå drevet denne bloggen i ca 4 år, om ikke lengre og har jobber hardt for å komme dit jeg er i dag. Jeg har felt mange tårer på veien, smelt pcen i sammen på bordet, bannet for meg selv, men også jublet av glede, fått mange sponsede pakker med spennende produkter i posten, mange motiverende Mail og kommentarer, vunnet andreplass ved en blogg pris, vert i media, vert på topplistene uendelig mange ganger, osv. Jeg har jobbet og fått igjen så mye flott for det.

Men bak “glansbildet” som mange ser og tror at det å være en blogger er, så finnes det en mørkere side.. Jeg har møtt på sjalusi og mennesker som ikke har klart å glede seg på mine vegne, mennesker som sto meg nært. Det har virket som de har sett seg blind på “godbitene” som jeg er heldig og får, men glemmer strever og all den jobben jeg har gjort for å oppnå den. Der er som et lite ord med stor betydning forsvinner, og gratulerer blir plutselig et ukjent og defust ord. Hvorfor skal andre rundt meg være mer opptatt av om jeg har fått utbetaling, hvor stor verdi det sponsede produktet har, osv. Det er jo egentlig ikke noe noen andre enn meg så har noe med det. Og når det blir sure miner, oppgulp og vanskelige situasjoner der folk virkelig skriver for å trykke meg ned å slenger negative kommentarer til meg, da ser jeg ingenting til mine venner.. Det er ingen som støtter meg eller gir meg positive kommentarer som oppmuntring. Jeg har en venninne som ringer meg og snakker med meg når hun ser det blir mye negativt. En venninne som ikke ser seg blind på det jeg får igjen for alt de arbeidet jeg har og enda legger ned i bloggen min. Hun har aldri spurt meg om å prøve å få lurt til seg noe sponset produkt ifra bloggen min, aldri prøvd å få produkter billigere pga min blogg eller noe. Hun ta meg for den personen jeg er å hun kjenner meg for den jeg er. For hun vet jeg at jeg alltid kommer til å være den jenta hun alltid har kjent, og ikke bli sett på som den bloggeren flere snakker om.

Det er når slike ting skjer og i lengre perioder jeg ofte føler meg alene, og jeg begynner å lure på hva som gjør at andre trekker seg bort på en slik måte. Det at jeg er en offentlig person skal ikke ha noe å si, jeg er jo den samme jenta som jeg alltid har vert. Sjalusi for hva jeg har oppnådd synes jeg blir trist om noen har, for jobber enn hardt nokk for å nå sine mål og ønsker så klarer di fleste å nå dem.

Det mange ikke vet er at det er ikke få ganger min mamma har fått telefoner der jeg har grått, eller sittet med meg å prate der jeg sitter med tåre fulle øyner og er nedfor. Det er ikke få ganger jeg skråler igjennom listen på vennene mine og ikke finner noen å ringte til for å få prate om ting, uansett om det er små eller store negative eller positive ting.. Men ender opp å bare legge mobilen til sides for det ikke var noen der så jeg kunne dele det med.

Jeg har venner men samtidig føler jeg meg så alene.. Jeg føler meg alene når det kommer til bloggen min, for det er ingen av dem som ønsker å lytte, støtte, motivere eller gleder seg sammen med meg. Er det slik det egentlig skal være?! Skal vi ikke være mot andre, slik vi ønsker at andre skal være over for oss selv?

2 kommentarer

Livet som mamma til Mina Adeline08.04.2016

INNESTEMME PÅ HYLLA – STØY NIVÅ I STUA

Der står vi, som to skamslåtte tullinger med gapende munn. Klokken nærmet seg halv 9, og kveld skulle det vert for lenge siden. Men nei! Halv 9 sto vi på kjøkkenet som to komplett idioter, og sannelig er jeg glad ingen så oss. Med en liten mynter barnestemme som sang “let it go” for full hals, og i håp om å synge over mine beskjeder om leggetid. Det var en trøtt jente som var ute på tull og fanteri, men med et morsomt smil på lur og noen saftige sang toner. Vell å merke var alle de høye og de lave tonene rene! Gud for en jente som kan gape uten å synge med høye toner uten at stemmen sprekker. Respekt!

Men ja.. – hvor ble det av meg oppi dette?! Jo jeg sto der med et søtt og uskyldig barne ansikt foran meg. eller bedre sakt, eg syngende søtt og uskyldig barne ansikt, som virkelig var på de høye tonene uten noen stopp. For du har vell hørt når barn synger? Sangene tar aldri slutt, men sannelig er det koselig å høre på også. Det ville ingen ende ta i denne evige “let it go” sangen å jeg måtte prøve å komme til ordet. Vi ente opp stående med gapende munner med et støy nivå på tusen! Og ingen av oss kom til ordet, det ble bare en supre av sure og vakre toner, som lyn og torden på vår himmel.

Men til slutt, ble deg kveld. Og sannelig tok det ikke 5 min en gang. Tror nesten vi må fortsette med “let it go” på høyt nivå om kveldene her i hus, og legge innestemmen på hyllen for en periode. Disse raske legge minuttene er virkelig noe som kunne fortsatt, og om det var den fantastiske sangen så skal jeg fint holde ut med den i mange år til.

0 kommentarer

Operasjon08.04.2016

NY PLASTIKK OPERASJON?

Alt i livet handler om prioritering. Enn må tenke og finne en balanse blant ønsker og behov, der fornuften blir satt før ønsker. Jeg har tatt valg som har omhandler meg selv, og utført handlinger som har bare vert for min del. Det har vert for å slippe en hverdag med åpne sår, smerter og vanskeligheter. Det har vert et valg som jeg stor for å som jeg er evig takknemlig for at jeg tok og for at jeg hadde muligheten for å ta.

Vell var ting litt annerledes for bare to år siden. Jeg var da også alene mamma til M.A og hjemmeværende mamma. Jeg bodde i leilighet langt oppi skogen. Faktisk så langt borte fra sentrum og langt opp i li, at det var en perle i seg selv men samtidig så avsides ifra alt og alle at enn skulle ikke tro at det faktisk bodde folk der. Jeg hadde min hverdag akkurat som den er i dag, bare jeg hadde ikke huslån, barnehage plass til M.A og alle utgiftene som følger med å eie et hus. Jeg hadde det godt, som både jeg og vi også har i dag. Men samtidig var det en tid der jeg slet veldig med kroppen min. Vell slet jeg med den helsemessig, som nå har fått et navn og en forklaring (men ingen unsjylning å hjemme seg bak!) men jeg slet også med den smertemesig og fysisk med sår! Jeg hadde overflødig hud, osv. Dette pga store forandringer på kroppen min etter en graviditet som var tøff. Men samtidig det beste jeg noen gang har opplevd og med den beste gaven som jeg fikk til slutt, nemlig å få min fantastiske datter!

Jeg valgte i den tiden og ta operasjoner, som ble til hele 4 inngrep/operasjoner. Det var plastikk kirurgi, og noe jeg valgte selv. Jeg er så uendelig glad for at jeg valgte det, fordi det var de rette for meg. Jeg kan ikke snakke på noen andre sine vegne, bare mine egen. Samt også sier jeg det ikke for å påvirke noen. At jeg valgte det og er glad for det den dag i dag, skal ikke påvirke noen til å utføre det samme. Det er hver enkel sitt valg.

Men uansett om enn legger seg under kniven, vil det alltid være noe som enn plager seg over ang kroppen. Jeg har i mange år jobber med å få disse plassene på kroppen min til et resultat som jeg kan være Okei med. Men nå som kroppen min sier stopp, merker jeg fortvilelsen kommer. Jeg har stort ønske om å få fjerne sidene på magen min mindre, de unødvendige “formene” som ikke hører hjemme på ryggen min bort, og få innsiden av lårene mine i en mindre prosent av fett. Alt dette kan fikses ved å trene, men hvordan i all verden skal jeg klare det når kroppen ikke er i stand til å trene? Hvordan i alle dager skal jeg klare å få kroppen min til å klare det, når hverdagen er så aktiv og en stor trenings økt ifra morgen til kveld? Jeg har flere ganger sett på prisene for fettsuging på disse plassene, og ønske skriker etter å få mulighet til å utføre mine ønsker om å ta den som mange vil si er den “lette” utveien, men samtidig ikke er en så lett utvei. Det å legge seg under kniven er en stor prosess som enn skal igjennom. Enn skal komme seg etter inngrepet og alt som har blitt gjort, osv. Det er ingen lett utvei, for det er en enorm stor psykisk jobb enn skal igjennom i seg selv ved å utføre det. Jeg har kjent flere ganger på hvordan ønsker vokser mer å mer etter å få utført to fettsugings operasjoner av ryggen/sidene og innsiden av lårene.. Dette for jeg ikke er i stand til å klare å trene det til det ønskede resultatet. Kroppen sier stopp ang å klare å trene, og presser jeg den til det blir jeg sengeliggende over enn lengre periode. Som igjen ikke er noe bra!

Nå som enn er heldig og får igjen på skatten, ser jeg at jeg har mulighet. Ja jeg har mulighet til å være “egoistisk” og lite smart som mange nokk vil si, samtidig som jeg lar fornuften ta over! Jeg vet vi trenger varmepumpe og har et hus og småbruk som trenger mer oppussing. Jeg er klar over at jeg har et helt småbruk som burde bli malt på ny, og en liten jente som også skal få litt ekstra å glede seg over når jeg får igjen på skatten. Valget er lett når jeg lar fornuften snike seg frem igjen, så varmepumpe blir sommerens store innkjøp til huset! Samt enda mer oppussing. Det å prioritere mine personlige ønsker, må vekk prioriteres til en senere anledning. Men vi alle har lov å drømme oss litt bort, uten å bli stemplet som dom!

0 kommentarer

Livet som mamma til Mina Adeline08.04.2016

PLANLEGGING TIL EN PRINSESSE BURSDAG

Allerede er vi godt igang med April, og det er snart bare 3 måneder igjen til M.A fyller året. Det er helt sprøtt at hun snart er hele 3 år. Jeg tror ikke jeg klarer å vende meg til at tiden går så raskt, og at årene flyr så fort. Når jeg ser tilbake på årene som har godt, blir jeg rørt til tårer. Det er så mange stunder og magisk øyeblikk som har skjedd, og som enda skjer. Hver tid har hver sin sjarm, og det er ikke noe jeg klarte å se så klart når jeg sto mitt oppi det. Vell var det magisk og helt ubeskrivelig store hendelser og opplevelser som skjedde, men nå som tiden har godt å jeg ser tilbake, klarer jeg å se det enda bedre. De små hendelsene ble store før også, og sannelig ble jeg så glad at jeg tok til tårer flere ganger når M.A var baby og utviklet seg. Når nye hendelser skjedde, når hun klarte å snu seg ifra mage til rygg, rygg til mage, første latter, første måltid med grøt, første gang hun krøp, første gang hun gikk, osv. Det var hendelser som var så store og som jeg jublet og felte gledes tårer når det skjedde, samtidig som jeg hele tiden gikk å ventet på når skal hun begynne å snakke, når skal hun begynne å krype, når skal hun begynne å gå. Jeg klarte ikke å sitte og bare nyte tiden og ikke jobbe hele tiden for at hun skulle nå disse store milepælene. Jeg klarte til å med å starte og bekymre meg for snakkingen, før hun var 2 år. Jeg bekymret meg for at hun skulle ha vanskeligheter med å utvikle seg, at hun ikke skulle klare å henge med andre barn på sin alder, osv. Det var ting som jeg bekymret meg for som egentlig var helt unødvendig. Jeg skulle ønske jeg kunne gått tilbake i tid, satt meg på siden av meg selv, og gitt meg en lekse om å slappe av å ikke bekymre meg. Alt kommer når tiden er inne, ingen barn er like og alle utvikler seg forskjellig.

Da jeg begynte å bekymre meg for snakkingen, gikk det ikke lange tiden før hun plutselig begynte å snakke og ord kom som perler på en snor. Nå dukker det opp ord som får meg til å le, samtidig som jeg undres hvor hun i alle dager har fanget opp alle ordene. Det er ord jeg ikke bruker selv, og ord som er så søte og latter fulle når de blir brukt. Det er virkelig en sjarm over alt med alt som skjer, og nå klarer jeg å slappe av og la hun ta ting i sitt tempo. Jeg motiverer hun og oppmuntrer hun til ting når hun viser at hun er klar. F.eks er vi godt igang med do trening, dette prøvde jeg tidligere og være litt frempå med, men hun var rett å slett ikke klar. Der imot er hun klar nå! Hun trengte bare litt tid, samtidig som hun trengte å få øynene opp for at dette kunne jo være kjekt! Nå springer hun på do, sier ifra når hun vil prøve å gå på do, og i natt forsvant bleien da jeg lå å sov, og jeg våknet til et syn av en jente som hadde kledd på seg truse isteden for bleie.

Hun viser så tydelig når hun er klar for fremskritt og da har jeg selv funnet ut at det er mye bedre å vente til hun er klar, og deretter motivere hun videre og oppmuntre hun på hvor flink hun er. Motivasjon og oppmuntring er noe som skjer hver dag i dette huset. Jeg er opptatt av å legge fokus på det positive, men her i hus er det som i alle andre hus! Hun er i trass alderen, og grensesetting er også en viktig del av vår hverdag. Men barn er smarte og fanger opp så mye! Har hun gjort noe galt, får hun klar beskjed om at dette ikke er okei, noen ganger blir det konsekvenser med at hun må sitte i trappen til hun har funnet ut at hun skal si beklager og oppføre seg pent. Ang hvordan foreldre gjør det, er også så forskjellig, men her i hus har det blitt den metoden som har fungert best for oss så langt. Så fort hun har beklaget seg og sakt hun skal oppføre seg fint, er vi positive og glade og finner på kjekke ting. Det er så viktig og leve i nuet og ikke la en liten kjip hendelse bygge på mer. Barn lever i nuet, og det burde vi voksne også gjøre. Selvfølgelig er det ting som vi ikke klarer det med, men ang barn bør vi alle klare det!

Jeg kan sitte i det uendelige å skrive om utviklingen og hvordan ting var da hun var mindre og hvordan det er nå, for det er så stort å jeg blir så stolt og glad av å se tilbake på alt som har skjedd og som skjer nå også. Hele tiden er det noe nytt, noe som utvikler seg, fremgang, osv. Og nå som jeg klarer å la hun bestemme tempoet selv for når hun er klar, er det mye bedre synes jeg. Klarer hun ikke matte oppgaven første skoledag, betyr det ikke at jeg skal bli hysterisk og bekymre meg eller noe. Barn trenger tid, og barn lærer i forskjellige tempo, ergo utviklingen skjer også i forskjellige tempoer.

Allerede er det snart bare 3 måneder igjen til hun er 3 år, og det er tid for å planlegge en ny bursdag. Fy søren, knøtte har blitt stor! I fjord var det Frozen som var bursdags temaet, og i år har hun allerede bestemt nytt bursdags tema. Hun ble helt i hundre og fysisk hoppet av glede da hun fikk velge at bursdags temaet i år skal være prinsesse bursdag! Jeg kan ikke annet enn å la hun få det, og gjøre det beste ut av det. Heldigvis er det et tema som er lettere å feire til enn hva det hadde vert om hun hadde valgt vennebyen, charley bear, oy ifra home filmen, eller noe slikt. Så valget hun tok ang tema til bursdagen er jeg veldig lettet og glad for. Det blir et tema som blir veldig koselig å feire til, og som ikke vil bli så vanskelig som hvis hun hadde valgt noen av de andre temaene. Men hadde hun valgt et av de andre eller f.eks Dora, Sophia den første, osv, så måtte jeg bare gjort det beste jeg kunne ut av det. Alt for min skjønne lille prinsesse. Og hva er vell ikke kjekkere enn å få leke at enn er prinsesse for en dag, når det til å med er snakk om selveste bursdags feiringen?!

Tiden flyr og derfor har jeg valgt i år også å være tidlig ute med å planlegge. Jeg er vanligvis veldig god til å være ute i siste liten, men med ME og alt i seg selv er det mye bedre å prøve å være tidlig ute når enn har mulighet til det. Så nå får jeg bare begynne å planlegge, få hjem de dekorasjons tingene som trengs, og planlegge så godt jeg kan, og håpe at slutt resultatet blir som min søte M.A ønsker.

// Bildet er lånt ifra google //

4 kommentarer

Oppussing07.04.2016

A LITTLE PEACE OF MY HOME

2 kommentarer

Mat og matoppskrift07.04.2016

SUNT & GODT PÅ 1-2-3

Det å lage noe sunt og godt som både store og små kan like, kan noen ganger by på utfordringer. Jeg har ofte reagert på at frukt og grønt koster endel i butikken og samtidig følt meg totalt grønn når det kommer til å lage noe til å knaste på som er sunt og samtidig godt. Det å lage noe som er sunt og godt byr til tider på utfordringer ettersom det skal også smake godt og falle i smak for M.A. Det er ikke slik at hun egentlig er den mest kresne i matveiene, men samtidig kan barn virke kresne for om det ikke ser innbydende og fristende ut, bestemmer de seg raskt for at de ikke liker det. Til å med før de i det hele har smakt på det.

Frukt og grønt har til tider vert vanskelig og få M.A til å spise, men det hun har vert mest vanskelig på å spise er kjøtt og produkter som inneholder kjøtt, uten om pølser! Det går ned på høykant. Men uansett om hun ikke er den letteste til å få til å spise noen ting, er hun kjempe flink på å spise andre ting. Hun er veldig glad i fisk, og hun har også fått en ny favoritt som både er sunt og samtidig friskt å godt! Nemlig frukt salat! Vi er alle i hus ekstremt glad i sjokolade og snop, men nå har vi endelig fått kommet til fornuften og erstattet snopet over til fruktsalat. Det å ha et mellommåltid som meg og M.A kan feire til i sammen, og lage i sammen er utrolig kjekt. Hun får delta på å skjære opp frukt, legge det oppi bollen, være med på å bestemme hva vi skal ha oppi, osv. Jeg merker hvordan hun stråler og hvordan hun får en god mestrings følelse og samtidig er med på å gjøre noe som hun får til kjempe bra.

Allerede da dagen startet i går ble det nevnt frukt salat ifra den lille herlige barne munnen hennes. Enn kunne se hvordan hun virkelig hadde lust på dette, og så fort frukten og det kom frem på kjøkkenbenken, gikk det bare noen sekunder før min lille prinsesse kom bærende ut med den blå stolen sin. Hun skulle være med, og vi skulle gjøre dette sammen. Jeg blir så glad når hun vil delta å være med å lage mat. Det å få lære hun alt det er å lære på et kjøkken er veldig kjekt, uansett om jeg ikke er den som kan mest, kan jeg hvert fall nokk til å kunne lære hun mens jeg lærer enda mer.

Vi hadde ikke vert i butikken enda, og derfor tok vi frem alt det forskjellige vi hadde i kjøleskapet og mikset det sammen. Det er egentlig bare fantasien som setter stopper på hva enn kan ha oppi den friske og gode fruktsalaten. Her i hus ble det en frukt salat med epler, appelsin, druer, blåbær, jordbær og banan. Det var dette vi hadde i kjøleskapet og sannelig ble det mer enn nokk. Vi fikk nesten en full skål med masse herlig frukt, og samtidig er det noe som er sunt og kjempe godt, som lages på 1-2-3. Det er så raskt og lage det, og det er så kjekt å kunne lage mat og mellommåltid sammen med M.A. Hun har blitt kjempe flink til å delta på å skjære opp frukt med den lille kniven sin. Hun klarer å få dem i fine små biter, og viser at hun synes det er skikkelig stas å få delta. Samtidig som det er mye kjekkere og være to på kjøkkenet å lage mat enn å bare være en.

Frukt salaten ble en stor suksess igjen, uten om at en liten jente syntes egentlig det var mer kjekt å delta på å lage den i går enn å spise den etterpå. Hun begynte derfor å tulle og teste grenser, som er kjent fenomen i den fantastiske trass alderen som hun nå er i. Og det er virkelig uten tvil også! Det ente med etter mye om å men at jeg tegnet et grinende fjes på magen hennes, som viste hvor lei magen ble når hun ikke ville spise. Og etter noen biter med frukt salat forvandlet vi ansiktet som hadde en sur munn, om til en smile munn. Det ble et måltid som tok lengre tid enn vanlig, ettersom hun begynte å tulle, men det ble virkelig stas når magen fikk ansikt som viste når hun hadde spist og ikke. Det eneste jeg merket etterpå var at ansiktet ikke ville helt bort, og dermed tror jeg nokk de i barnehagen får seg en liten latter i dag. Men jeg fikk hvert fall M.A til å spise noen biter ifra den herlige frukt salaten som hun virkelig hadde lust på i utgangspunktet.

Nå har vi hatt frukt salat flere ganger, og her i hus er det en suksess. Vi får dekket søtbehovet som stadig dukker opp i kroppen på uønsket besøk. Vi får også i oss et sunt og godt måltid, som dekker mange behov av både vitaminer, osv i kroppen. Det er noe som er raskt å lett og lage, samt også noe som barn kan delta på å lage. Jeg merker i butikken at det uheldigvis er litt høye priser når enn skal kjøpe inn litt frukt, men når enn reiner på innkjøpet av snop for en uke og innkjøpet av frukt og grønt på en uke, så er det ingen tvil om at enn ønsker å heller velge frukt og grønt. Får bare håpe butikkene kan få mer priskrig på frukt og grønt snart enn snop, for det er noen former på denne kroppen som trenger å komme tilbake til normalt igjen.

Håper fruktsalaten ga dere en liten inspirasjon til å ta med deres barn på kjøkkenet å lage det, eller om du ikke har barn at en frukt salat kan være fristende å lage. Det er et herlig mellommåltid som gjør kjempe godt. Og som jeg har nevnt flere ganger, det er raskt å lage!

8 kommentarer

Livet som mamma til Mina Adeline06.04.2016

MAGISKE MINNER

Noen minner vil alltid ha en spesiell betydning og samtidig vekke sterke følelser. Følelser som jeg ikke trodde var mulig å forsterke på en slik måte som jeg merket i går. Aldri har jeg noen gang blitt rørt av film som jeg selv har lager ifra når M.A var liten, men i går av alle ting ble jeg sittende å felle tårer. Det var ikke triste tårer! Jeg ble faktisk rørt til tårer av å se tilbake på filmer ifra sykehus tiden, første gang M.A ledde, osv. Det vekket så mange minner som jeg var fult klar over at jeg hadde, men å se de på film igjen ble helt spesielt. Det kom plutselig enda tettere på, samt også vekket så sterke følelser og rørende øyeblikk. Det ble helt magisk, samtidig som jeg følte meg helt dom der jeg satt å ble rørt til tårer av tilbakeblikk ifra de årene som har godt.

Det var så komisk og direkte teit å sitte i sofaen, sliten etter en dag som hadde fløyet avsted, og sitte der å bli rørt til tårer av gamle koselige filmer ifra M.A var baby. Det første jeg sa var “Gud så teit av meg!” Deretter kom konklusjonen min at jeg måtte være veldig trett og sliten, ettersom det var godt ut på kvelden og M.A var i seng for flere timer siden. Det ente faktisk med at jeg fant sengen ganske raskt etterpå. Men de øyeblikkene og minnene som ble fanget på film er og forblir helt spesielle for meg. Det var mye som skjedde både gjennom graviditeten, fødselen og tiden som nybakt mamma. Det var en tid som jeg prøvde å nyte så godt som jeg kunne, men samtidig så var det en verden rundt meg utenfor bare selve mamma tilværelsen. Jeg kunne ikke stenge ute verden uansett hvor mye jeg ønsket å bare fokusere på M.A og ingenting annet. Men samtidig vil det alltid være magiske år og en magisk tid. Det vil hele tiden bygge seg opp flere å flere år med nye og helt magiske minner, samt også øyeblikk som nokk en annen dag i fremtiden vil røre meg til tårer igjen. Det er vell bare en del av det å være mamma. Tiden flyr avsted å årene blir som måneder. Uansett hvor mye vil ønsker å stoppe tiden og nyte den enda mer, har vi ikke mulighet til det. Vi må bare leve videre og bygge nye og flotte magiske minner å øyeblikk. Livet blir et stort minne som vi hele tiden utvikler oss med og som vi vokser på. Det er unikt og helt spesielt, noe jeg ikke innså før jeg ble mamma selv.

Her er noen av filmene som jeg mimrer tilbake på med å se på i går.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

1 kommentar

Min hverdag05.04.2016

DEN STØRSTE GLEDEN ENN KAN HA ER …

… er å gjøre andre glad! ❤

Det stemmer! det ordtaket er en realitet som jeg virkelig har fått se at det ikke bare er jeg som lever etter og som husker på. Det har seg slik at min fantastiske og kjøre mamma dessverre ente opp med en pc som tok totalt natten i sist måned. Vi fikk beskjeden om at det ikke var håp for hennes pc, og det kom som lyn ifra klar himmel da dette skjedde.

Dette medført vanskeligheter, ettersom i dagens samfunn er enn av hengi av å ha en pc. Mange kan se på det å ha pc som en luksus vare, og vell kan det også være det. Men om vi tenker bedre etter må vi faktisk ha en pc for å betale regninger, mota og svare på viktige mail, osv. Det er jo ingen hemmelighet at min kjære mamma også elsker å ta bilder, jobbe med bilder, blogger, osv (Hennes flotte blogg heter benteslilleverden *Direkte link*, og er en blogg som anbefales på det sterkeste å klikke seg inn å lese) . Men det er ikke de tingene som er i fokus, det er behovet som enn har i hverdagen med å kunne klare å opp følge alle viktige gjøremål med betalinger, osv.

Siden min kjære mamma har alltid vert der for meg, støttet meg, og gjort en hel stor del for meg som jeg er henne evig takknemlig for, samt også opplevd mye vanskelig og mange fartshumper som hun har måttet jobbe seg over, ønsket jeg så gjerne å glede hun. Jeg så hvordan hun ble trist og jeg så hvordan fortvilelsen kom frem i øynene hennes, når beskjeden ang pc en hennes kom. Jeg ønsket derfor så gjerne å prøve å få til å kjøpe en ny pc til hun.

Det er ingen hemmelighet at hun er ufør, og at de som dessverre er ufør i dagens århundre ikke har den beste inntekten. De lever i en hverdag der de føler seg ubrukelige for dagens samfunn, og ikke har muligheter til å gjøre inntekten sin bedre på de store måtene. Derfor ønsket jeg gjerne å hjelpe min mamma i hemmelighet, ved å spare opp penger å få kjøpe en ny pc til hun. Jeg laget til en hemmelig gruppe og la til venner, familie og nære kjente, og starter å samle inn penger. Jeg sparte også, samtidig som dem som ønsket også kunne delta. Dette gikk over all forventning og gud så herlige og flotte venner og familier vi har! ❤ på under 1 måned klarte jeg å få nokk penger takket være de fantastiske menneskene som vi er heldige og har rundt oss, og i går hadde jeg samlet opp nokk penger og fikk kjøpt PC til min kjære mamma. Hun var ikke klar over noe, og hennes reaksjon fikk jeg på film.

Det ble virkelig en stor overraskelse og en overveldende glede, med tårer og morsomme ord som flommet ut av munnen hennes. Hun hadde ingen anelse om hva jeg hadde gjort i all hemmelighet, og hun ble virkelig tatt på sengen eller skal jeg si bak i bilen da jeg kom og overrasket hun totalt med en pakke som inneholdt ny pc. Jeg ble selv utrolig rørt av å se hennes store glede og hvor mye dette betydde for hun, vell var jeg klar over at det betydde uendelig mye som ord ikke kan beskrive, men at hun skulle bli så overveldet så jeg ikke komme helt, og det rørte meg! Jeg sto og skalv da jeg filmet og samtidig gikk tankene mine over på hvor fantastiske mennesker som hadde deltatt på dette. Det var flere enn bare de som ble nevnt på filmen som ønsket å delta, men siden beløpet ble nådd raskere enn forventet ble det ikke tid for dem til det. Men alle ble nevnt med navn etter filmen også var slått av, både dem som satte inn penger, og dem som ønsket så gjerne å få sette inn penger og delta. At det finnes mennesker der ute som står oss nært og som vi er så begavet med å ha rundt oss, som vil delta på slikt og som har et så stort hjerte av gull er jeg helt overveldet av. Jeg finner ikke ord som kan beskrive hvor stort det er. De er unike alle sammen, og både handling og tanken som alle deltok med er gull verdt. Jeg hadde et håp om at jeg skulle klare dette, men samtidig var jeg selvfølgelig redd for at det skulle bli tatt negativt imot av andre, og at jeg skulle slite med å få dette til. Men dette ble tatt imot med åpne armer og en deltagelse som virkelig rørte meg. Jeg er så evig takknemlig for alle som har deltatt og som ønsket å delta. Det er fantastiske mennesker alle sammen, og de har et så stort og unikt hjerte av gull! Jeg kan ikke få takket dem nokk, men tror gleden som jeg kom frem da overraskelsen ble gjennomført viste hvor stort dette var og hvor mye det betydde. Vell er det min kjære mamma sin reaksjon som blir vist på film, men det er jo slik at eple faller ikke langt ifra stammen, og da kan dere nokk forstå hvor stor glede dette har skapt i meg med å få klare å gjennomføre det. Det er jo faktisk ikje jeg som har klart å gjennomføre dette, det er vi alle sammen som har slått oss sammen for å klare dette. Det er vi som klarte det, og aldri hadde jeg klart dette uten de fantastiske menneskene som deltok.

Til slutt vil jeg takke dere alle som deltok og dere som ønsket å delta så uendelig mye. Jeg sier det igjen, og får ikke si det nokk – dere er fantastiske mennesker med et hjerte av gull ❤ dere gjorde dette mulig for meg, og det er takket være dere at jeg i går kunne overraske med slik gave. Så tusen hjertelig millioner takk ❤ dere ble både nevnt på film og dere andre som ønsker å delta ble også nevnt etterpå, og jeg skal love dere alle! – Det var ikke slutt på gledes tårer når kamera var skrudd av heller og jeg fortalte mer om det hele og sa igjen dere som deltok og også sa dem som ønsket å delta. Så tusen millioner takk, det var ikke jeg som klarte det – det var vi.

Håper dere alle får en fin dag videre! Om dere ønsker kan dere dele dette innlegget videre slik at andre mennesker der ute kan få de hvor mye det kan bety for andre med å bli overrasket, og hvor fantastiske mennesker som finnes der ute og som vi er heldige og har rundt oss. Det er helt unike og fantastiske mennesker, med et stort hjerte av gull!

0 kommentarer