Alt i livet handler om prioritering. Enn må tenke og finne en balanse blant ønsker og behov, der fornuften blir satt før ønsker. Jeg har tatt valg som har omhandler meg selv, og utført handlinger som har bare vert for min del. Det har vert for å slippe en hverdag med åpne sår, smerter og vanskeligheter. Det har vert et valg som jeg stor for å som jeg er evig takknemlig for at jeg tok og for at jeg hadde muligheten for å ta.
Vell var ting litt annerledes for bare to år siden. Jeg var da også alene mamma til M.A og hjemmeværende mamma. Jeg bodde i leilighet langt oppi skogen. Faktisk så langt borte fra sentrum og langt opp i li, at det var en perle i seg selv men samtidig så avsides ifra alt og alle at enn skulle ikke tro at det faktisk bodde folk der. Jeg hadde min hverdag akkurat som den er i dag, bare jeg hadde ikke huslån, barnehage plass til M.A og alle utgiftene som følger med å eie et hus. Jeg hadde det godt, som både jeg og vi også har i dag. Men samtidig var det en tid der jeg slet veldig med kroppen min. Vell slet jeg med den helsemessig, som nå har fått et navn og en forklaring (men ingen unsjylning å hjemme seg bak!) men jeg slet også med den smertemesig og fysisk med sår! Jeg hadde overflødig hud, osv. Dette pga store forandringer på kroppen min etter en graviditet som var tøff. Men samtidig det beste jeg noen gang har opplevd og med den beste gaven som jeg fikk til slutt, nemlig å få min fantastiske datter!
Jeg valgte i den tiden og ta operasjoner, som ble til hele 4 inngrep/operasjoner. Det var plastikk kirurgi, og noe jeg valgte selv. Jeg er så uendelig glad for at jeg valgte det, fordi det var de rette for meg. Jeg kan ikke snakke på noen andre sine vegne, bare mine egen. Samt også sier jeg det ikke for å påvirke noen. At jeg valgte det og er glad for det den dag i dag, skal ikke påvirke noen til å utføre det samme. Det er hver enkel sitt valg.
Men uansett om enn legger seg under kniven, vil det alltid være noe som enn plager seg over ang kroppen. Jeg har i mange år jobber med å få disse plassene på kroppen min til et resultat som jeg kan være Okei med. Men nå som kroppen min sier stopp, merker jeg fortvilelsen kommer. Jeg har stort ønske om å få fjerne sidene på magen min mindre, de unødvendige “formene” som ikke hører hjemme på ryggen min bort, og få innsiden av lårene mine i en mindre prosent av fett. Alt dette kan fikses ved å trene, men hvordan i all verden skal jeg klare det når kroppen ikke er i stand til å trene? Hvordan i alle dager skal jeg klare å få kroppen min til å klare det, når hverdagen er så aktiv og en stor trenings økt ifra morgen til kveld? Jeg har flere ganger sett på prisene for fettsuging på disse plassene, og ønske skriker etter å få mulighet til å utføre mine ønsker om å ta den som mange vil si er den “lette” utveien, men samtidig ikke er en så lett utvei. Det å legge seg under kniven er en stor prosess som enn skal igjennom. Enn skal komme seg etter inngrepet og alt som har blitt gjort, osv. Det er ingen lett utvei, for det er en enorm stor psykisk jobb enn skal igjennom i seg selv ved å utføre det. Jeg har kjent flere ganger på hvordan ønsker vokser mer å mer etter å få utført to fettsugings operasjoner av ryggen/sidene og innsiden av lårene.. Dette for jeg ikke er i stand til å klare å trene det til det ønskede resultatet. Kroppen sier stopp ang å klare å trene, og presser jeg den til det blir jeg sengeliggende over enn lengre periode. Som igjen ikke er noe bra!
Nå som enn er heldig og får igjen på skatten, ser jeg at jeg har mulighet. Ja jeg har mulighet til å være “egoistisk” og lite smart som mange nokk vil si, samtidig som jeg lar fornuften ta over! Jeg vet vi trenger varmepumpe og har et hus og småbruk som trenger mer oppussing. Jeg er klar over at jeg har et helt småbruk som burde bli malt på ny, og en liten jente som også skal få litt ekstra å glede seg over når jeg får igjen på skatten. Valget er lett når jeg lar fornuften snike seg frem igjen, så varmepumpe blir sommerens store innkjøp til huset! Samt enda mer oppussing. Det å prioritere mine personlige ønsker, må vekk prioriteres til en senere anledning. Men vi alle har lov å drømme oss litt bort, uten å bli stemplet som dom!
