Så var denne 17.Mai og lang helgen over for i år. Det var vert en hektisk langhelg, med masse kjekke hendelser. Hele 4 dager med stor aktivitet. Vi var i bursdag selskap til en av de herlige jentene av kjæresten til pappa. Ikke nokk med det men vi sov også over, og tilbrakte to nesten to hele dager med dem. Det var herlig og utrolig kjekt med en forandring, og det gleder så mye og se hvor kjekt barna har det. Samtidig som det er herlig og tilbringe tid sammen med pappa og hans nye herlige familie. Dagen etter vi hadde kommet hjem ifra dem, fikk vi koselig besøk av mine besteforeldre (M.A sine oldeforeldre). Det var kjempe koselig med besøk av dem, og vi storkoste oss super mye sammen. Jeg merker jeg setter så stor pris på tid sammen med familien, og at det er den tiden som betyr aller mest for meg. Familien er det kjæreste og viktigste jeg har i livet mitt. Ikke nokk med det men så var det plutselig 17.mai!
Dagen der mye skjer, og ofte morgenen blir kaos. Tiden springer vi om kapp med, men klarer å nå den til slutt. I år startet dagen rolig og flott, men da bunad vesken min, bunad sølvet og fin skoene av M.A hadde bestemt seg for å ligge på en smart plass som jeg ikke fant, ble tiden plutselig veldig hektisk. Jeg sprang rundt meg selv med en halvveis påkledd bunad, stress nivå til tusen, og et stort ønske om å stoppe tiden. I siste liten måtte jeg klaste inn håndkle og finne en annen kjole å ha på meg, og jeg måtte finne noen andre sko til M.A. Enn kan trykt si at det gikk ikke etter planen, men lite kunne jeg gjøre med det. Slik går det når jeg aldri lærer med å finne frem alt dagen før.. Kanskje jeg nå har lært? Får virkelig håpe det.
Etter mye kaos klarte vi til slutt å komme oss opp i sentrum og nå barnetoget. Der hadde jeg avtalt med en god venninne som ble med og gikk i toget med oss, noe jeg ble super glad for at hun ville. Det var rett å slett fantastisk å ha med seg noen som enn kjenner og stoler så godt på! Det gjorde hele tog aktiviteten mye lettere og rett å slett veldig gøy! M.A var super sjenert og det å være to til å bære når hun ville opp av vognen, var himmelsk. Jeg hadde de verste skoene jeg klart å vinne, ettersom de skoene jeg ønsket å ha på meg hadde fått ben å sprunget bort, og når enn går i tog med slike sko, triller vogn, og samtidig skal bære et barn, ja da er det godt å ha to ekstra hender som kan hjelpe å trille eller å bære. Ikke nokk med det, men det er så mye kjekkere når det er noen som en kjenner som er med. Da har enn noen å snakke med, noen som også engasjerer seg sammen med oss også, og helheten blir bare gøy. Så i år var det super kjekt å gå i toget, til tross for en jente som hadde øvet så mye på å vifte med toget, synge, osv, men som ente opp stiv som en statue og ikke sa noe. Forhåpentligvis er hun mindre sjenert neste år, og kan få rope ut med den flotte stemmen sin i sang glede og hylle Norge sin dag.
Etter toget fikk alle barna is, og reiste videre for å feire dagen sammen med noen flere i familien. Vi har en vanlig tradisjon ved å reise til Sokndal og tilbringe resten av dagen sammen med mine beste foreldre. Det blir ikke en skikkelig 17.mai for meg, før vi reiser til Sokndal og er sammen med dem. Det er merkelig, men det er bare en tradisjon som betyr mye for meg. I alle år har jeg vert der ute og tilbrakt tid på denne dagen med dem, Noe jeg kommer til å gjøre hvert år.
Dagen fløy avsted, og det ble en flott 17.mai feiring. Mye latter og glede, og herlige minner ble skapt. En flott 17.mai feiring å tenke tilbake på, og samtidig mimre med bilder.
Håper dere andre også hadde en flott 17.mai og at feiringen ble fin.