SKAL VI FLYTTE IGJEN?

Jeg drømmer meg bort – setter nye mål og nye høyder i ønsker. Tiden flyr og drømmene og ønskene flyr sammen med oss. Nå har vi startet på vårt 3 år her som vi bor, men skal vi flytte nå?!

Jeg drømmer å drømmer. Ønsker forandringer og ønsker å få større plass. Plass mangel er nokk noe mange kjenner på. Vell har vi stor plass, men jeg merker at litt større rom og litt flere rom hadde ikke skadet. Slik blir det nokk for di fleste når tiden putrer å går, for sannelig har jeg store planer som jeg en dag skal få realisere. 

Jeg ønsker så gjerne å få mitt drømme hus, men samtidig drømmer vi alltid videre om vi så står med hode under i lån, et palass til et hus – dukker det alltid frem flere ønsker å drømmer. Men kunsten er å gjøre det enn har til sin drøm. Det å drømme innen rekkevidden av sine muligheter er viktig. Noe som jeg har lært over tiden. Vell ønsker jeg å vinne i Lotto – men da må jeg jo begynne å spille Lotto igjen. Ergo – skal jeg vinne må jeg gjennomføre muligheten! 

Jeg har kommet dit hen at vi bor på er vakkert sted! Vi har en perle av en drøm på et fredfylt og herlig sted. Vi har småbruk med uendelig av muligheter, det er bare jeg og vi som kan sette stopper på våre muligheter som plassen og småbruket våres har å tilby oss. Vi har pusset opp kjempe mye i huset til nå, vi har forandret og formet både huset og eiendommen om til vårt eget. Vi har bygget stall, og nå holder på å male den. Vi har laget uteplass til hestene, vi har laget herlig plass til kaninene og kattene våres, vi har gitt alle våre dyr et eventyrlig område og plass å bo på. Og ikke minst oss selv! Vi har tak over hode, vi har kjøkken å lage mat på, vaskerom til å vaske klær i, vi har senger å sove i, og vi har så uendelig mye mer. Vi har en eiendom som har masse historie med seg, som jeg gleder meg over. Det er jo noe helt spesielt med å eie noe som faktisk har historie med seg enn å eie noe som bare har blitt bygget og formet etter de ønskene som vi en dag hadde, men som en dag forandrer seg. Selvfølgelig blir eiendommen og huset forandret, og en dag ønsker jeg å bygge ut, gjøre rommene større, osv. Men uansett med de forandringene så vil alltid plassen og eiendommen ha sin historie og sin grunnhistorie for sin start. Det var ikke bare en tomt som vi kjøpte og bygget opp vårt drømmehus og drømme stall – som igjen vil bli forandret om noen år. Nei vi kjøpte et småbruk som for flere år siden var et gartneri og som ble drevet av salg med blomster. De dyrket og fikk frem de mest utrolige tingene på denne plassen. De var familier som elsket sine interesser og fikk spre den gleden ut til andre mennesker også med sine vakre blomster som de solgte. Det var en plass som mange kjente til og som mange hadde stor glede av. Det var dyr også her, og det er noe vi også har dratt videre nå som vi bor her. Vi har dyr, M.A som springer og leker og storkoser seg. En jente som springer med sine herlige ben rundt på denne eiendommen og setter spor i marken og i hele eiendommen, med å skape di minnene som om noen år vil være barndomsminner. Det er magisk! Det er magisk å få forme vår plass til våre ønsker, samtidig å få la historien bli fortalt videre med plassen som vi bor på. 

Vi skal ikke flytte, vi har funnet vår plass. Vi har funnet vår gull perle av et palass, som vi storkoser oss på og som vi hele tiden jobber med. Det er ikke til å legge skul på at det er oppussings prosjekt, men samtidig skaper jo det også minner, kunnskap og stolthet. Det er magisk og det er kjærlighet og glede som hver en dag preger oss og vår eiendom. Aldri hadde jeg malt i et hus før, aldri hadde jeg klippet en plen før, aldri hadde jeg klippet busker og brydd meg om hage arbeid. Nei aldri hadde jeg satt opp tapet, revet ut kjøkken, deltatt på å sette inn kjøkken, revet ut teppe i et hus, osv. Nei det er så uendelig mye jeg har lært bare på de 2 årene som vi nå har bodd her. Og ikke nokk med det, men aldri har jeg jublet av glede etter å ha spart nokk penger til å kjøpe en varmepumpe til mitt eget hus. Den gleden av å bruke penger og spare å få kjøpe slike nødvendige ting så jeg aldri på som nødvendig før, men nå har mye forandret seg. Jeg har plutselig blitt voksen i hode mitt – men samtidig voksen når jeg må (liker jeg best å tenke).