Kategori: Livet som mamma til Mina Adeline

Det sies at enn skal aldri frykte! Men hvordan kan enn lavere å frykte når enn har opplevd sitt verste mareritt?

Frykt er min verste fiende. Frykt er ikke en god følelse, og det er det jeg vil si en negativ følelse. Grunnen for jeg vil påstå at det er en negativ følelse er fordi, frykt skaper ikke noe god balanse i kroppen og følelsemessig blir det uroligheter. Ergo, frykt er ingen god følelse! 

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Jeg er kanskje en smule overbeskyttende på noen felter. Der igjen vil jeg nå heller påstå at jeg er en god mor som heller passer på en gang for mye, enn en gang for lite. Det at jeg er overbeskyttende er mest av alt på en og alene et grunnlag og ting! Søvn.. 

Etter det grufulle marerittet som ble realitet. Jeg snakker om da Mina Adeline stoppet 3 ganger å puste som spedbarn. Det var en opplevelse som preget meg stort og som satte opp en overbeskyttende ramme over for meg med å sjekke mange ganger når Mina Adeline sover. Jeg vet det er ikke bare jeg som har opplevd slikt, samt får et slikt resultat av overbeskyttende i ettertid for mitt barn, når enn opplever slikt. En hver mor tror jeg hadde reagert og at de hadde gjort noe med alle som har barn. 

Når klokken tikker over til leggetid, og nattasangen til gud er sunget, ja da kommer frykten snikende ferm i meg. Det skaper ferm en overbeskyttende mamma i meg! Jeg går flere ganger å sjekker at hun puster, ligger greit og legger over dynen på hun igjen så hun ikke skal fryse. Jeg lytter med en liten glipe i døren inn på soverommet hennes, opp til flere ganger i løpet av kvelden og natten. Bare for jeg trenger å høre den syngende og vakre pusten hennes, som gir meg en bekreftelse på at alt er bra. Det gir meg fred og ro da jeg hver kveld hører den, når jeg sjekker til hun. Jeg må alltid dobbelsjekke før jeg kan legge meg, uten noe frykt. 

Noen ganger blir frykten større, da står jeg rolig å ser på min vakre datter som sover så nydelig i sengen sin. Hører den herlige pusten hennes, som gir meg fred og ro i kroppen. Samt blir fylt av en stor takknemlighet for at jeg er så heldig og har min datter i mitt liv. Det å være mamma til hun, det er den største gaven jeg noen gang har fått. Men det å være mamma er for alle en jobb som får frem mange følelser og bekymringer. Enn har plutselig hjerte sitt uten for sin kropp. Enn har plutselig det mest verdifulle enn kan ha, og som enn elsker over alt. Det er overraskende og kjenne noen av alle de følelsene som kan komme i løpet av en dag, samt den uendelig store kjærligheten. 

Da jeg opplevde puste stoppene til Mina Adeline, var det som livet mitt hadde falt i grus. Jeg var liv redd, men prøvde å holde meg så rolig som overhode mulig og hjelpe Mina Adeline så raskt og på best måte som jeg kunne. Jeg er evig takknemlig for at jeg ikke var alene da dette skjedde. Jeg var heldig og hadde min mamma til stede, og hun var rask med å hjelpe meg. Jeg har aldri kjent en så stor redsel og frykt før, det var tross alt min datter som kunne dø. Det var et levende mareritt, som jeg aldri kommer til å glemme. Samtidig som vi ente opp uten noen svar og ble gående i det uvisse over lengre tid, i etterkant. Det var utrolig skremmende!

Jeg tror det er mye av det som har gjort meg så overbeskyttende når det kommer til søvn, med å sjekke at hun puster. Uansett om vi nå har fått svar på hva som var grunnen for puste stoppene, så har det ikke fått frykten bort i meg. Det har ikke klart å fjerne den overbeskyttelsen som er der når hun sover. Dette fordi hun har refluks, som jeg har forklart i sist innlegg hva var for noe. Det at den magesyren kan gå over i lungene, skremmer meg over om det skamme kan skje igjen. Hun har hatt mye hoste, som skylles at det går over i lungene, men heldigvis har medisinene hjulpet ubeskrivelig godt! Så roen over det vi opplevde, håper jeg kommer etterhvert. Om roen noen gang klarer å komme for fult, det vil bare tiden vise. Men jeg er sikker på at det å beskytte sitt barn, og til tider være litt overbeskyttende er også en mamma ting. 

Enn ønsker alltid å gjøre det beste for sitt barn, og passe på det på best mulig måte. Så om jeg går å sjekker 20 ganger på en kveld til Mina Adeline når hun sover, legger ikke hun merke til. Det er bekreftelsen på at alt er bra og roen som jeg får av det. Så lenge det roer meg, å jeg får passet ekstra på min datter å være på vakt med at alt er bra, så er det de viktigste.

Dialekt på små barn, er like sjarmerende å høre hele tiden. Alle dialekter får plutselig en sjarm over seg, når det kommer ifra små barn som utaler den.

Nå som Adeline har begynt mer å mer med å utale flere ord, prøver å snakke og gjøre seg forstått med utalelser, trer dialekten mer å mer frem. Min dialekt er jo ikke den dialekten som de har her. Jeg bruker mer o’er i endinger i ord, mens her blir ikke o’endingene brukt på så høyt nivå som i min dialekt. Når Adeline ikke er fult i barnehagen, skulle enn jo tro at min dialekt kommer mer frem i måten hun utaler ord. Men den gang ei. Her er det en søt blanding av flere dialekter å utalelser. Hun sier både mer “pene ord” enn de “tykke” ordene som vi ofte sier. Hun utaler ordet “denne” isteden for “den” som jeg sier, men der igjen sier hun “solo” isteden for “sola” eller “solen” som di sier mer på den “pene” dialekten. Det nye ordet som har tredd mer frem er “fua” som jeg ikke utaler med a på slutten, men med o (fua/fuo er rumpa). Jeg merker stadig at dialekten ikke er den typiske “sokndals dialekten, men mer en søt blanding av flere ord ifra forskjellige dialekter.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Spenningen stiger derfor stadig, på hvordan dialekten kommer til å bli. Det blir selvfølgelig ingen sjokk bølge om det blir mer “kvinesdals dialekt” enn min “sokndals dialekt”. Det er jo tross alt ikke i sokndal vi bor, og hun har faktisk ikke bod noe i sokndal. Hun hører bare min dialekt, samt der igjen hører dialekten til her som vi bor.

Dialekten trer stadig mer å mer frem, og spenningen.. Ja den vil fortsette å være der med hvordan dialekten hennes blir. Det er jo så spennende tid, med mange søte og herlige ord som trer frem. Alle tider har sin flotte sjarm!

En mors verste mareritt, ble opplevd for ca 1,5 år siden. Da Mina Adeline fikk pustestopp. Ikke bare en gang men 3 ganger. Sykehus opphold over natten, men vi måtte leve i det uvisse om grunnlaget. Redselen har etter det tatt over. Frykten for å oppleve det igjen har inntatt sin plass hos meg. Det var et mareritt, som ble realitet! 

 Det har over en lengre tid vert et stort spørsmål om hvorfor min datter har hatt en grusom hoste, samt virket syk når hun ikke har vert syk. Hun har hatt hoste anfall, som resulterte i dårlig nattesøvn, en seng full av oppkast, samt også flere plasser i huset som har vert blitt fulle av oppkast pga hoste anfall. Hun har til tider nektet å spise forskjellig mat (hun er en jente som har godt næringsvett og er glad i mat), og fortvilelsen tok over hos meg. Hva skjer med barne mitt? Noe må gjøres, og det kjapt!

En ting er at jeg får til tider dårlig søvn, fordi det er lange netter som noen ganger finner sin plass. Det er noe jeg fint klarer, men jeg synes ingenting om at Mina Adeline skal få dårlig nattesøvn pga store plager med hoste som ikke stopper, og som holder på i ett uten stopp. Jeg var ofte i kontakt med legen og flere astma medisiner ble prøvd ut. Dosen ble økt og en liten fremgang møtte oss endelig. Men i perioder ble det verre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Roen falt ikke på plass hos meg! Jeg kunne ikke få i det uvisse. Jeg kunne ikke la min datter ha det slik. Noe måtte gjøres, å det så raskt som mulig!

For ca 1,5 år siden opplevde jeg at Mina Adeline stoppet å puste. Heldigvis lå hun på siden av meg å sov i stuen. Noe som gjorde at jeg oppdaget dette raskt! Dette skjedde hele 3 ganger, og vi fikk kommet oss raskt inn til sykehuset. Det ble et opphold der over natten, men puste stoppene ble et ubesvart spørsmål. Redselen tok over hos meg, og jeg har etter det og før dette skjedde, sjekket opp til flere ganger i løpet av en natt, at Mina Adeline puster og ligger greit når hun sover.

Når dette utviklet seg og flere spørsmål ble ubesvart, samt det også gikk ut over flere ting i hverdagen for hun. Kjente jeg at min hjerte gråt blod. Jeg kunne ikke se min datter ha det slik. Noen svar måtte snart komme, noe hjelp måtte det vell være å få noen plass. Et barn skal ikke ha det på den måten.

 Etter noen måneder med mye prøving frem og tilbake, satte jeg foten ned og ba om henvisning til spesialist. Noe som hun heldigvis fikk komme til fort! Vi fikk en lenge reise på 3 timer (en vei), men endelig ble det ukjente besvart. Endelig fikk vi svar på hva som var grunnlaget for disse opplevelsene som har skjedd og preget min datter over tiden. 

Mina Adeline ble testet for flere ting, med stikk i armen samt etter det fikk vi komme inn til en flink lege som jobbet der. Han er spesialist på slike ting som min datter plages med, samt også flere ting. Etter mye tester fikk vi endelig svar! 

Grunnen for disse plagene som hun har hatt, har rett å slett vert for hun har refluks. Det er dårlig lukkemekanisme i overgangen mellom spiserør og magesekken. Det er noe som kan være forbigående, men det vet jeg ikke noe om enda. Hun har også litt astma eller allergi, det får jeg mer svar i slutten av mai. Det kom frem noen allergier, men det ønsker jeg ikke å skrive noe om før jeg vet eksakt hvilken allergier. 

Endelig fikk vi svar på hva som forårsaket pustes toppene, hva som gir hun den veldige hosten, oppkast/gulp, og flere plager som hun har. Dette er også grunnen for at hun har vert vanskelig til å få til å spise noe mat til tider. Men nå har jeg fått hvite hva hun kan spise som ikke gir hun plager og smerter. Så nå går maten ned på høykant og apetitten er endelig tilbake for fult. Hosteanfall har hun ikke hatt siden hun begynte med di nye medisinene. Endelig begynner ting å gå mye bedre, og nattesøvn har vi mer som normalt nå. 

Jeg er så lettet for at vi endelig har fått svar på det ukjente, at ting endelig har fått lys i tunellen og at ting nå er bra for Mina Adeline. Det er en så god følelse å endelig få finne ut av hva som har vert årsaken til dette, og de plagene hun har hatt. Det er en lettelse!

Nå får vi enda flere svar i slutten av Mai, noe jeg ser veldig frem til.

I dag har vert en utrolig koselig dag. Vi har vert ute så å si hele dagen, uten om formiddagen. Da var det baking som sto på listen. Vi prøvde oss på de populære men popcakes eller hva det nå heter. Etter å prøvd fortvilet hele 3 ganger, vil jeg nesten heller kalle det capycakes! Etter Adeline hadde sin lange og herlige formiddags hvil, der jeg og min mamma var ute og gjor rent i stallen, trente den ene hesten og hang opp masse nyvasket klær.

Etter Adeline hadde våknet ifra formiddags hvilen sin, var vi ute i flere timer og var også å kjøpte oss is å koste oss med. Da klokken nermet seg kveldingen var det koselig nabo besøk av herlige naboer, som kom og spiste kvelds mat med oss. Det var skikkelig koselig og veldig kjekt å være flere sammen i kveld. Det å spise kvelds og ha måltider med flere mennesker som enn trives godt i lag med, gir enn så uendelig mye glede. Adeline var virkelig i ekstase og hadde ingen planer om å legge seg for kvelden, etter et godt måltid.

Etter 1 time i sengen med preting, kasting av smokker osv, var det bare og kaste inn håndkle og ta hun ned og ut igjen. Kvelds steller med alle dyrene var igang, og dette elsker Adeline å få være med på. Hun jublet og nermest hoppet av glede rundt. God hjelp fikk vi også, så før vi viste ord av det var det klart så hestene kunne komme inn. Jeg var utrolig trett allerede da, men siden Adeline ikke fikk sove var det bare å sette hun i vognen og trille en koselig kvelds tur, det hesten min og min mamma var med. Adeline satt i vognen og storkoste seg så bare det, igjennom hele turen!

Det hele ente med at hun ikke kom seg til sengs og sovnet før halv 11. Jeg er så utrolig trett og stupte derfor i seng selv også. Søvn er jo virkelig noe som enn setter stor pris på når dagene blir fult opp med masse fysisk aktivitet hele tiden. Da kjenner enn at skuldrende senker seg og trettheten kommer snikende frem når kvelden kommer.

I morgen blir det en lang dag, ettersom vi skal til Arendal. Dette for Adeline skal til spesialist for utredning med astma og allergi. Det skal bli godt å få et endelig svar med hva som er grunnen for den grufulle hosten som er og som blir tim sterkere hoste anfall, samt også flere ting på en gang.

Men nå tikker klokken ifra, hode begynner å skrive etter å sove. Håper dere alle har hatt en strålende helg!

“mamma..mamma,mamma se”

En vakker barnestemme som former fleren å flere ord, er helt magisk å høre på. Komunikasjonen blir mer å mer utfyllende med ord som forklarer, slik at flere enn bare jeg forstår hun. Tanker, følelser, ønsker begynner å bli mer å mer formet som ord. Det er så uendelig spennende tid, som utvikler seg raskt for hver dag. Ord blir tydeligere, farger blir forstått og satt ord på, frukt blir utalt med navn, osv. Det er så stort og jeg kjenner jeg blir så uendelig stolt hver gang et ord kommer frem og ut ifra munnen hennes.

Jeg merker en stor høflighet ifra hun allerede, noe jeg er opptatt av å være selv og få hun også til å være. Allerede har jeg klart å få hun til å vær høffelig p forstå de viktige verdiene i det. Interessen hennes merker jeg sterk hva er.. Hest! Alt er hest, alt med hest er topp og hester legger hun alltid merke til, uansett avstanden! Hun skal hele tiden ha hjelmen sin på når vi er ute, og bort å ri på hesten min. Da er det aldri mulighet til å få hun bort ifra tanken, hun er fast bestemt og klar på hva hun skal.

Jeg er utrolig glad for at hun har sterke meninger å står fast på det hun ønsker, for det er viktig å ha med seg når hun blir eldre. Selvfølgelig kan det by på litt utfordrende situasjoner i noen tilfeller, men da er det viktig å ha en god komunikasjon og forklare med skikkelige ord og begrunnelser, slik at hun kan ha mulighet å ha en forståelse over hva jeg sier. Om jeg bare hadde sakt nei til noe og ikke forklart, kunne jeg aldri forventet at hun skulle hatt forståelse.

Det er en utrolig spennende tid og stadier som vi går igjennom sammen. Jeg nyter hver en dag, og føler meg velsignet som er mamma til min herlige og fantastiske datter.

//REKLAME//

Pakke i posten, er like spennende hver gang! Hva sjuler seg i postkassen nå?

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

For noen dager siden satt jeg å shoppet litt på internett, jeg klikker hjem noen flotte personlige smokker ifra navnesmokken.no. Et stort utvalg samt også herlige farger, som gjor valget litt vanskelig. Jeg kunne velge selv hva jeg ønsket at de skulle stå på smokkene, noe som var både morsomt å kjekt!

Valget ble hele 4 forskjellige pakker med 3 smokker i hver pakke. Spenningen på å få dem hjem var stor, så da smokke pakken kom i dag ble jeg kjempe glad.

De va helt perfekte, både fargen og skrivet på dem. Jeg hadde også skrevet en koselig hilsen til Mina Adeline, som hun får sammen med smokkene når hun kommer hjem ifra barnehagen i dag. Det blir kjempe kjekt å se gleden som hun viser når hun får pakke.

For en liten time siden dekket roen seg igjen på småbruket våres, etter et uforglemmelig koselig besøk av barnehagen skom Adeline går i. Det var en ro som gjerne ikke trengte å komme så fort som den gjor, ettersom det var så utrolig kjekt å ha dette besøket.

Jeg var utrolig spent på Adeline sin reaksjon da barnehagen skulle komme. Hun ble veldig overrasket å forsto veldig lite da to av de voksne å seks barn ifra barnehagen plutselig var hjemme hos oss. Kort tid gikk det før Adeline spradet rundt og var i en ekte jubel av glede, for det koselige besøket vi hadde. Hun viste dem godt rundt på gården, dyrene og den nye lekeparken som hun har. Sandstranden hennes viste hun også frem. Det virket som hun var stolt over å vise hjemme sitt til de andre, og hun var overraskende flink til å dele på både meg og tingene sine. Hun lot de andre få klappe og holde dyrene, og var ikke vanskelig med noe.

Eller… Da barna skulle få ri, var adeline først ut. Som den hestegalne jenta hun er, var det ingen ønske om å gå av ifra hesteryggen ijen. Tårefult øyeblikk inntraff defor, men med litt forklaring og lek var tårene byttet om til smil å latter.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Alle barna virket som å ha en flott tid her på gården. Samholdet var magisk å se på, både med lek og hverandre, samt også sammen med dyrene. Det var en uforglemmelig kjekke formiddag, som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg håper virkelig det blir flere slike besøk!

Da vi skulle spise, flyltet vi inn i den åpne garagen våres. Den var omgjort til koselig uteplass, ned høy å sitte på, samt også noen bil dekker som det lå ull dekken oppå. Slik at vi alle skulle holde varmen. Jeg hadde også laget til et midlertidig bord, med to bildekk på bakken og en plage på toppen. Etter et skikkelig måltid, fikk både små og store hjemmelaget boller. Noen “klassiske” boller, noen med gul krem og noen med rosiner. Jeg var virkelig dypt imponert over hvor flinke alle barna var, samt også Adeline så kunne sitte stille (og på samme plass) under hele måltidet! Aldri har jeg sett min egen datter sitte stille så lenge på en plass uten om spisestolen sin. Det var et måltid som overrasket meg stort, og som de i barnehagen fortjener stor skrøyt for. Slik jobb med å få barna til å forsto de grensene og reglene som de har, er stort når de klarer å få så mange barn på en gang til å høre etter. Jeg er dypt imponert!

Under besøket fikk alle dyrene hver sin dose med koselig oppmerksomhet og kos av både små og store. Alle barna var flinke til å være forsiktig med dyrene og behandlet dem på en vakker måte. De fikk klappe og holde både kaninene, kattene og hundene. De som ønsker fikk også klappe på hestene og ri på den ene hesten (ettersom de andre to er under inn ridning).

Da barnehagen skulle gå, valgte den andre araberen (min mamma har to arabere) og lage et lite eget show, som vell å merke ikke var planlagt! Han åpnet plutselig opp boks døren sin, og kom springende ut på en elegant måte. Jeg fikk sprunget bort imot han og passet på at han ikke kom bort til barna. Videre sprang han elegant bort over veien, og virkelig viste seg frem. Barna var trygge hele tiden og jeg passet godt på at han ikke kom forbi meg, bort imot barna og de voksne. Min mamma var alene på hesteryggen til den andre hesten og ridde inn på gjorde våres, som den løse vakre araberen til min mamma også valgte å springe inn på etter kort tid. Dyr har selvfølgelig sine tanker å meninger, som tydelig kom frem at han ønsket også å få komme ut.

Det var en flott formiddag med somsakt et uforglemmelig kjekt besøk. Jeg tror både små og store hadde det super kjekt og fikk skape minner som for alltid vil bli husket.

Nå ligger Adeline og sover så søtt, på den forsinkede formiddags hvilen. Jeg kan tenke meg hun var god å trett, etter en så aktiv å koselig formiddag, med så mange inntrykk og nye minner som ble skapt.

#mammablogg #ungmor #barnehage #besøk #minner #foreldreogbarn #familieogbarn #foreldre #familie #barn #dyr #kvinesdal

I dag har det vert en lang dag, lengre dag enn hva jeg har hatt på en god stund. Formen er bedre, og det går heldigvis rette veien med den (pga sykdom). Men som mamma har enn ikke tid til å være syk. Det er egentlig veldig dårlig kombinasjon.

I går var jeg liggende store deler av dagen, og da Mina Adeline hadde lagt seg intok jeg også sengen resten av kvelden. Jeg tror det hjalp en god del, for i dag våknet jeg av meg selv halv 8, til et helt rolig hus. Adeline lå og såv sine søte drømmer og hadde ingen planer om å våkne. Hun sparket med bena for å prøve å få meg bort, og la seg til å sove videre. Det er i slike situasjoner enn skulle hatt videokamera klart, noe som er vanskelig til en hver tid.

Da Adeline om sider var stått opp og var klar for å gå i barnehagen, så var det lege time som sto for tur hos meg. Det var en kort og rask lege time trodde jeg, men under slike omstendigheter må en bare ha god tid. Men når enn har fått en koselig å snill lege, veier det opp for all venting.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Etter godt over 1 time på legekontoret, kunne jeg endelig komme meg hjem å slappe av litt med noe 1-2-3 mat. Av å til er det helt flott med lette løsninger for mat. Da duger ferdig pizza helt hundre. Rask, lett og klar for å spise. Slike løsninger er geniale på en dag som denne, da alt skulle blitt gjort av seg selv.

Videre har jeg vert ute store deler av dagen. Stallarbeid, små rydding og klargjøring til den store dagen i morgen. Det er en stor dag ettersom barnehagen som Adeline går i, skal komme hjem til oss på besøk. Vi gleder oss super mye, og ser frem til solen stør opp i morgen så tiden kan komme for at de herlige barna å de voksne kommer til oss.

Mer om dette besøket kommer det eget innlegg om i morgen!

Jeg har nå laget boller til i morgen og kjenner søvnen strømmer på. For nå er det tid for å få litt søvn før morgen dagen kan inntreffe for fult.

#mammablogg #ungmor #alenemor #mamma #foreldre #barn #familie #barnehage #foreldre&barn #familie&barn #hjemmebakst #mat #bake #boller #familieogbarn #foreldreogbarn #kvinesdal