“Mina Adeline, kan du være så snill å gå opp å rydde romme ditt” sier jeg håperfull og satser på at dagen endelig er kommet der hun kan gå å rydde romme sitt for første gang. Svaret som kommer som lyn ifra klar himmel, med en mynter stemme får meg til å bli helt sjokert – “ja, mamma”. Jeg står på kjøkkenet, lamslått og helt stille med en gapende munn av overaskelse. Tankene og iveren strømmer på, tenk hun sa ja så raskt som bare det! jeg var helt mål løs. Jeg sto så stille, som om tiden stoppet, som om jeg plutselig ble om til en statue der jeg stod og jobbet med middagen.
Hun sprang ut i gangen så raskt som bena kunne bære hun, og så kom det store! Gikk hun opp trappen eller ble det til en usving?! steg etter steg trampet hun fint opp på romme sitt, og jeg hørte barneben som trampet rundt og jobbet på speng. Jeg var helt lamslott og kunne nesten ikke tro mine ører eller øyne. Wow, vell viste jeg at M.A hadde blitt en stor jente på det jeg vil påstå å si kort tid, men at tiden var inne for at hun kunne faktisk gå og rydde sitt eget rom, det sjokerte meg stort.
Jeg fortsatte og lage middagen, og sjokket fikk ikke roet seg før en mynter og stolt barnestemme roper på meg ifra andre etasje i huset. “MAMMA! Ferdig å rydde drommit!” – tror ikke det hadde tatt mer enn max et par min. Ikke kunne jeg stå der nede og si at hun garantert ikke var ferdig, for vell kan det gå raskt å rydde om enn bare er efektiv. Så jeg kunne ikke annet enn å legge middagen til sides, spasere opp å sjekke selv.
Da jeg begynte å bevege meg opp over trappen ble jeg raskt møtt av en liten jente som hadde hastverk med å komme seg ned. Ikke kunne jeg forstå hvorfor, men sannheten lå rett forran meg. De små bena trappet raskt ned, imens stemmen hennes gikk i et og forklarte meg at hun var ferdig og rydde men jeg måtte rydde sengen hennes. Så fort jeg kom meg opp trappen og skulle sjekke resultatet, ble jeg møtt av bamser ifra dørkarmen inn til rommet! Ryddig, ja det kan nokk diskuteres, men flink hadde hun vert. Hun hadde fylt opp kurven som hun var bansene sine i, og den så virkeli ut til å være full. Så hun hadde gjort som jeg ba om, og jeg kunne ikke annet enn å skyte av hun! Men når jeg så meg mer å mer rundt i rommet samtidig som jeg skrøyt av hun, var det jo ingen hemmelighet. Jeg hadde virkelig en ryddejobb forran meg. Bamser lå strødd på rommet, ting, leker og klær var godt plasert både der de skulle være og der de ikke skulle være. Det var tydelig at det var bare for meg å rydde resten selv.
Det viktigste var jo at hun faktisk hadde gjort som jeg ba henne om. Hun gikk opp å ryddet romme sitt, men å forvente at en jente på snart 3 år skal klare å rydde rommet helt ryddig hadde jeg blitt lamslott av å se. Resultatet var i hennes øyner ryddig, og gleden bak det var så herlig at det rotet som fremdeles var på rommet hennes gjor meg ikke noe å rydde. Ryddingen har jeg nå tatt meg av i snart 3 år, og det hadde vert rart å plutselig ikke måtte ta seg av det. Jeg kjenner jeg er stolt av at hun sprang opp å ryddet litt. Det å se den glede og iveren med å gjøre noe hun viste at hun kunne klare, var så koselig å se. Høre de små bena trampe rundt oppe over kjøkkene, var som musikk i mine ører. Det at hun springer opp alene på rommet sitt, er ikke noe som har skjedd så mye. Hun tilbringer mer tid i samme etasje som meg i huset, og bruker mest å springe å leke både i stuen og lekerommet. Så dette var en stor opplevelse og fremskritt. Fy fillen! Jenta mi begynner virkelig å bli stor.
Vi står på farten og snart skal ut på en koselig kjøretur til Sokndal. Der skal vi treffe en av mine beste venner og vi skal på familie middag. Jeg kjenner jeg gleder meg uendelig mye til dette! Det skal bli så godt med en forandring på hvor vi er, og det skal bli godt å tilbringe en dag sammen med noen av de som betyr mest for meg. Men ønsker å vise en liten smakebit ifra når vi hadde påske verksted for noen dager siden. Det var både maling, liming, klipping, sying og mye mer. Det var noe som ente med å bli en suksess!
Jeg hadde kjøpt inn lerrett, maling, gule kuler til å lage påskekyllinger, og mye mer. For å si det lett, det var nokk å velge i, og noe for oss alle! Men de viktigste, aktivitetene som vi gjorde var aktiviteter som var kjekke for M.A. Det var noe som ga hun mestrings følelse, og noe hun klarte å få til selv. Det ble en kjempe koselig dag. Og jeg kommer til å gå mer innpå med DIY av dette om litt. Akuratt nå er tiden for kort til at jeg rekker det.
En ny uke står allerede for tur, og påsken har begynt litt smått. Påskestemningen har vert fall kommer snikende her i hus, og været ja det er på topp! Samt også humøret. Kroppen der imot har bydd på utfordringer de siste dagene, men det har jeg prøvd så godt jeg kan å overse. Vil ikke påstå det har vert det smarteste, men slik er det iblant. Enn kommer til et punkt der enn får nokk å prøver fortvilet å motarbeide realiteten med at enn lever med ME. I går ble jeg virkelig minnet om det, så fortvilelsen å irritasjonen over smertene som herjet å kroppen ente med noe litt uten om det vanlige.
Jeg sto på badet, bedre sakt satt på doen og pusset tennene. Jeg klarte ikke å stå på bena mine eller noe, og aldri i mitt liv hadde jeg trodd jeg skulle si dette, men i går var den dagen jeg virkelig ønsket og følte et stort behov for rullestol. Bena var så fulle av smerte og jeg var redd for at de plutselig bare skulle svikte under meg.
Da jeg satt der på doen, frustrert over smerte helvete som hadde plaget meg hele dagen, men som jeg hele tiden prøvde å skyve bort ifra realiteten, kom den spontane Xtine Michelle frem. M.A har i flere dager å uker snakket om badeland. Hun har hatt så uendelig lyst til å reise til badeland.
Jeg dro meg selv inn på kjøkkenet der min mamma sto. Ivrigheten økte inni meg, og jeg klarte ikke annet enn å blåe det ut “la oss ta en spontantur i morgen til badeland med M.A” pengene sa egentlig stopp, men løsning på det finner jeg alltid ut av. Min mamma stemte i å vi var begge like enige om dette. Badeland it is!
Morgenen og den nye uka startet tidlig. M.A kom inn å vekket meg på en rolig og fin måte. Ikke ble jeg slått av “ninen” hennes eller noe. Det var en herlig barnestemme som kom å vekket meg litt over kl 7 i dag. Vi kom oss ned og ble liggende halv sovende på sofaen begge to, helt til jeg ikke klarte å holde meg. “Skal vi gå i badeland i dag?” En jubel kom som sent ifra klar himmel, og det var ikke tvil, M.A ville uten tvil til badeland i dag. Det å se en så stor glede av en slik ting, er ubeskrivelig. Det blir super kjekt å dra til badeland i dag, og glemme alt av smerter, ME, og alt som herjer i kroppen min disse dager. I dag skal vi ha det kjekt, vi skal kose oss og plaske vilt i vannet! Fy fillen jeg gleder meg som en unge! Nesten så jeg lurer på hvem av meg og M.A som gleder seg mest, hehe.
Solen skinner og varmen har virkelig begynt å sette sitt preg på dagene. Endelig har vår følelsen inntruffet meg, men jeg har nå ikke blitt truffet av den vårkåte følelsen som våren er kjent for. Der imot har påske moduset inntruffet meg, og gul er fargen som har tatt over noe av dekurasjonen i huset. Gul fargen i seg selv er for meg en sommer farge, og jeg er mer glad i den pastell gule fargen. Hvorfor ikke da la påsken bli preget av ikke bare gul, men av herlige å muntre pastell farger?
Påsken i seg selv er gul, og er i bunn og grunn egentlig en religiøs tid som mange dessverre glemmer bort. Mange der ute forbinner påsken med snop, hytte tur opp i fjellene med snø og morsomheter, påske egg, trilling av egg, og påske haren. Det jeg selv synes er domt er at mange barn ikke forbinner påsken med den kristne fortellingen, som er årsaken til av vi feirer påske. Hvordan de håppene harene og eggene kom inn i påske relaterte sammenheng, lurer jeg fælt på. Hvordan kan påske hare, kyllinger, egg, osv, få tilknytning til den gamle kristne historien som er selve grunnlaget for påsken? Påsken i seg selv blir jo feiret som en hyllest til jesus lidelse, død og oppstandelse. Men husker vi på å snakke om den religionen og det store grunnlaget for påske feiringen til våre barn? Husker vi på hva som egentlig er historien til hvorfor vi feirer påske, enn å bare tenke det er en liten ferie der vi kan trykke i tryne med masse snop uten å tenke oss om. Der vi kan reise på hytta i fjellet, og stå på ski og kose oss. For var du klar over at påsken faktisk var den første kristne høytiden?
Det er nokk mye enn glemmer ifra den religionen som vi har i norge, og det er nokk mange høytider, feiringer, osv som faller bort med den grunnleggende læren som er årsaken til de høytidene vi har. Vi er jo et land som har endel feiringer og tradisjoner, men ofte har jeg et inntrykk av at historiene bak de feiringene og høytidene som vi har faller bort og blir mer å mer glemt, og mindre å mindre i fokus.
Norge består ikke lengre av bare nordmenn og er ikke lengre et land som bærer stolt preg av den kristne religionen våres. Vi har mer å mer blitt til et folk som er godt blandet, som nidar sin godt blandet pose. Vi er flere folkeslag, flere med forskjellig religion som bort i vårt land, og som blir akseptert, men skal det være et grunnlag for at vi skal glemme vår bakgrunn og grunnlag for våre høytider? Det synes ikke jeg.
Vi er ingen feilfrie, og jeg er ikke den personen som sitter å leser i bibelen hele tiden, og kan alt om den kristne historien. Jeg lærer hele tiden, og det er mye ifra vår religion som jeg ikke kan. Jeg har en tro og den holder jeg på, og jeg akseptere alle andre sin tros retning, men jeg synes selv at barn skal få være barn og skal få leve i barnetroen på at de er trygge og har en gud som passer på dem. Jeg synes det er viktig og lære barna om den kristne troen, og gi dem et valg. Jeg synes det å lære barna om historien til høytidene er viktig, slik at de lærer både det som er grunnlaget for høytidene og samtidig kan huske den videre med de andre innvirkningene som kommer inn i høytidene. Selvfølgelig triller vi påske egg, har påske egg som er fylt med gotteri, osv. Men jeg forteller M.A om hva høytidenes historie bak alt egentlig er, slik at hun får lære det. Jeg legger fokus på det. Hva andre velger å gjøre er ut ifra hva som er rett for dem, det finnes ingen fasitt, men jeg håper det er bevist og tenkt igjennom valgene som andre tar rundt hvordan enn velger å huske høytidene som og hvordan enn velger å fremlegge det for sine barn.
Men nokk om den religiøse siden, og over til den tullete delen og den delen mange liker best. Snop og egget som er fult med snop! Det er jo pris krig på gotteri nå, og smågodt hyllene er bundskapt. Jeg var i går og prøvde å finne noe påske gotter, for å fylle opp egget til M.A, vell å merke i hemmelighet for hun. M.A var i barnehagen og ante ingenting, og enda aner hun ikke noe! Med butikker som har minimalt med snop nå, ente jeg opp på europris, og fant et vakkert egg til hun. Der fant jeg også litt gotteri som jeg har nå lagt oppi egget hennes. Hun la merke til egget med en gang hun kom hjem, men heldigvis klarte jeg å avlede hun, slik at det ikke enda har blitt åpnet. Vi fant derfor frem påske pynten våres, og M.A deltok aktiv på å pynte til påske. Nå bærer både stua og kjøkkene et lite påske preg, som virkelig ble aldeles nydelig. M.A hadde også laget et vakkert påske egg i barnehagen, som hun stolt kom hjem med i går. Jeg kjente jeg boblet nesten over selv at stolthet når jeg så hva hun hadde klart å lage selv. Det var det nydeligste påske egget som jeg noen gang hadde sett. Så bilde av det kommer om litt i eget innlegg.
Nå er det snart helg, og solen skinner så flott i dag også. Det er nesten tragisk å si dette, men jeg skal faktisk sette meg ned å sy i dag, ettersom sy gleden har begynt å boble litt frem igjen. Det har vert et lengre opphål med syingen, så jeg får åpne opp vinduene og lufte godt ut i huset, mens jeg sitter å syr litt. Slikking av sol får jeg ta etterpå.
– Har du kommet i påske modus?
– Har du handlet inn påske pynt eller påske egg og fylt det?
– Hva skal du gjøre i påsken?
– Husker du på hva påsken egentlig handler om ifra historien?
Vi har alle våre positive og negative sider av oss selv i de fleste settinger. Det store spørsmålet er vell mer hvor mange av oss som tørr å tenke igjennom dem å vise de frem, og som tørr å stå for dem. Jeg er ikke stolt av mine punkter som jeg nå har valgt å dele, men jeg er et menneske på lik linje som alle andre. Jeg har mine feil, mine ting jeg er dårlig på og som jeg kan bli bedre på. Ingen er perfekte, noe som er veldig bra!
Det å være mamma er en stor oppgave, og alle ønsker å være en god mamma. Vi er alle gode mamma og gode foreldre på hver vår måte. Det har ikke noe fasit og derfor en stor oppgave i livet som vi aldri kan bli utlærte på. Vi prøver å feiler hele tiden, men samtidig kommer det mest godt ut av det meste. Feil som skjer kan rettes opp i, og her er både 5 positive punkter og 5 negative punker om meg som mamma. Jeg ønsker å ta fatt i de negative punktene og få dem bort ifra der, men samtidig vil det alltid være noe enn kan bli flinkere på. Vi er jo bare mennesker å så lenge enn gjør så godt enn kan, er det mer enn godt nokk.
5 positive ting om meg som mamma:
– jeg viser stor kjærlighet, trygghet og omsorg
– jeg prioriterer alltid min datter først, uansett hva!
– lek og aktivitet som er kjekt for min datter er nr 1
– jeg teller heller til 10 inni meg enn å bli sinna å heve stemmen
– høflighet, takknemlighet og alt som viser glede og respekt blir lagt mye vekt på
5 negative ting om meg som mamma:
– jeg kan bli flinkere på å sette grenser
– jeg gjør for mye rent, rydder og lager mat.
– må bli flinkere til å vaske klær enn å bare kjøpe nye
– må klare å skule snopeskuffen bedre på kjøkkene å holde snop til lørdager
– bli flinkere med rutiner som blir holdt i hverdagen
Kjære lesere:
Kan du nevne minst en positiv og negativ ting om deg? Uansett om du er mamma eller ikke.
Er jo eg viktig og god egenskap å kunne klare å være bevist på ting, for da kan enn gjøre noe med det.
Å bli foreldre er den største gaven enn noen gang kan få her i livet. Det er det mest fantastiske og beste som enn kan oppleve. Mange vil nokk tro at det å finne den rette partneren i livet er det største, og for noen er det nokk det. Det kommer helt ann på hvilken ønsker og verdier enn har i livet. For meg er det største som har skjedd meg, var å få bli mamma til Mina Adeline. Det å få hun var det beste som noen gang har skjedd!
Men! Det å bli foreldre byr på nye utfordringer, nye opplevelser og hendelser. Selv hadde jeg aldri klart en situasjon før, ved å få roe ned et barn som grein. Jeg fikk panikk og leverte barne fint tilbake til foreldrene før. Men når jeg selv ble mamma hadde jeg ingen andre å levere mitt eget barn til. Da var det plutselig jeg som skulle håndtere slike situasjoner, som jeg syntes var skremmende før. Det som var så spesielt var at når jeg selv fikk barn, ble ikke den situasjonen der hun grein så skummel. Jeg viste plutselig hva jeg skulle gjøre. Jeg viste plutselig hvordan jeg skulle trøste og roe ned barne mitt. Jeg fikk et morsinstinkt, noe jeg ikke hadde hatt før jeg ble mamma selv. Jeg var og er enebarn, og derfor ikke vokst opp med små søsken. Det å håndtere en situasjon der et barn grein var derfor helt ukent for meg. Men slik situasjon ble bare en liten hendelse, i forholdt til hva som ville komme i tiden frem over som mamma.
Nå er Mina Adeline blirr over 2,5 år. Hun fyller hele 3 år til sommeren og det har vert flere morsomme hendelser som har oppstått. Jeg har virkelig fått satt meg selv på prøve og måtte håndtere de merkeligste og mest utenkelige hendelser, som jeg aldri hadde tenkt tanken på engang før jeg ble mamma. Ikke tenkte jeg på at slike hendelser som har oppstått og som jeg har håndtert kunne oppstå, for det var ingen realitet før det ble en realitet.
Jeg har derfor samlet opp 14 hendelser som jeg ønsker å dele med dere. Det er selvfølgelig bare en liten brøkdel av hendelser som har skjedd, men noen hendelser blir bare så naturlig at enn ikke tenker over at det ikke er en realitet i alle sin hverdag. Jeg husker enda når jeg satt og pratet i telefonen med venniner tidligere, at jeg satt og snakket om bleier, avføring og antall våte bleier, osv. Det var plutselig en hverdag som var et stort tema i min hverdag, men ikke kom jeg på å tenke over at det ikke var en realitet for de i andre enden av telefonen. Nå i ettertid synes jeg nesten synt på de venninene mine som har måttet sitte å høre på dette pratet, men sannelig har de vert flinke til å virke intereserte i de merkelige mamma prate mitt. Jeg tror nå i ettertid at det nokk ikke har vert det mest interesange og høre på, men klapp på skulderen til de som har klart å drive samtalen og ikke bare sittet å klø seg i hode med tomme ord.
Mange vil nokk tenke at å bli gulpet i munnen ikke er en realitet, men jo det kan faktisk skje! Og for å nevne en annen ting jeg aldri hadde inbilt meg at jeg skulle oppleve! Vaske seng som var smørt inn med dritt, jepp menneske drit! Jeg husker enda første gang jeg opplevde det. Jeg ble stående helt lamslått å bare se. Bak all driten som var smørt ut både på sengen og på Mina Adeline, var det et blennende hvitt smil som møtte meg og en mynter og stolt stemme. Jeg måtte jo forstå at hun hadde bare lekt og laget et stort kunstverk på den hvite sengen sin. Men etter å opplevd det en gang, ble det mer å mer normalt. Heldigvis har det blitt slutt på det nå. Men det er bare to av flere hendelser som sikker gir dere en liten overraskelse om hverdags hendelser og situasjoner som en kan oppleve som mamma eller foreldre. Mange har nokk forskjellige hendelser og opplevelser, men her er blant annet 14 av mine opplevelser som jeg ADLDRI trodde jeg skulle oppleve etter jeg ble mamma!
# 14 ting jeg ALDRI trodde jeg skulle oppleve etter jeg ble mamma! Hvorfor ble jeg ikke advart og forberett ?!
1. bli gulpet i munnen
2. få nuss som er full av snue
3. vaske seng som er full av drit
4. bli flau på butikk pga barne mitt latet som at de dreit høylytt!
5. springe som en tulling etter barne mitt på kjøpesenter, mens andre står å ser domt på meg.
6. tørke menneske drit på gulv og badekar
7. verdsette en hel natt søvn
8. få interesse for å sy barneklær
9. sove i sprinkel seng
10. amme offentlig i Slottsparken og på en fullstappet trikk i Oslo.
11. ikke få gå alene på do eller dusje alene
12. gå tilbake til butikk og levere bamse som ikke var kjøpt og som plutselig ble oppdaget var i vogna.
13. vinne barne mitt sovende i en trillebår
14. kjenne en så uendelig stor kjærlighet
Som dere ser det er ikke alle disse hendelsenne og opplevelsenne de mest koselige og delikate. Noen av dem er ikke ille, men bare humoristiske og flotte. Mens andre av dem er litt mer, hva skal jeg si.. Uønsket og ikke en drømme situasjon. Men nå i ettertid er det morsomt å se tilbake på. Det er jo minner og en del av det å være mamma og ha barn.
– Har du opplevd noen slike hendelser?
– Har du opplevd noen situasjoner som har overrasket det etter du fikk barn?
– Del gjerne om du har noen hendelser, situasjoner, opplevelser som har overrasket deg. Hadde vert koselig å lese 🙂
sist uke ble en stille uke, men samtidig var det mye som skjedde. Mina Adeline er hele tiden under utvikling, og det er ikke mindre som skjer nå som hun er 2,5 år. Det er bare ting som krever mer og som trengs å jobbe mer med enn hva det gjorde når hun var mindre. Nå har hun egne meninger, som tydelig kommer frem. Er det noe hun ikke vil, ja da vil hun det ikke. Hun er et menneske med egne tanker og meninger, uansett om hun er liten har hun tydelige meninger og tanker. Det er ikke bare jeg som bestemmer, vi må jobbe på lag. Det er alfa omega.
Nå som hun har blitt så stor.. Og vil gjøre ting selv, både å kle seg selv, spise selv, ta på sko selv, osv, er det ting som blir forandret. Tiden hvor sprinkel sengen skal byttes ut til junior seng har kommet. Det er en tid som virkelig setter tolmodigheten og søvn på prøve. Før kunne det ta 5 min å legge hun, men nå kan det ta 3 timer. Dagene har godt i ett, og jeg har vert så trett og sliten når hun har sovnet, at jeg faktisk har sovnet selv også. Det å få sette seg ned å ha tid til å skrive har forduftet bort disse dagene, og derfor ble det stille her. Junior seng overgangen holder vi enda på meg, og selvfølgelig ente Mina Adeline opp småsyk oppi denne overgangen. Da skal jeg erlig si at det ente opp med å bruke sprinkel sengen de dagene, men samtidig fikk jeg oppleve en ting som var godt å se. Hun er så lei å ferdig av sprinkel seng. Hun klatrer ut av den, og sier tydelig ifra om at hun vil sove i junior sengen sin. I dag er dagen inne der hun skal få sove i den igjen, etter to dager i sprinkel seng. Jeg hvet at det kan bli en prøvelse i seg selv, og at det kan by på utfordringer. Men det er en ting som må gjøres, en tid som må jobbes igjennom. Det er en av større ting og millepæler som skal utføres nå. Ikke nokk med at det er overgangs tid ifra sprinkel seng til junior seng, men snart er tiden inne for å begyne med do trening. Hun har over lengre tid fått mulighet til å bruke doen eller påtte, men har ikke vist den store interessen for det enda. Så vi tar en ting om gangen.
Nå som tiden var inne for å gå over til å bruke juniorseng, valgte jeg å kjøpe en Frozen juniorseng til hun. Dette for å gjøre det mer spennende og kjekt for Mina Adeline. Hun hadde en junior seng ifra før, men den var mer etter hva jeg likte og ville hun skulle ha. Det viste seg når jeg prøvde for litt siden, at hun ikke var helt klar for overgangen til ny seng og at sengen ikke var noe som fanget hennes interesse. Derfor valgte jeg å kjøpe ny til hun og kjøpte en seng som er av hennes store interesse. Sengen er kjøpt ifra lekmer.no. Det er en flott seng, som er av god kvalitet. Jeg ble skikkelig overrasket når jeg åpnet den å så hvor god den faktisk var. Det er ikke noe plastikk, og sidene er glatte og fine med flotte bilder. Sengen har også en skuffe under seg, som det kan legges noen spennende ting. En god seng å ligge i, og som virkelig har falt i smak for Mina Adeline.
* Bilde er lånt ifra lekmer.no, men det er slik sengen ser ut. Jeg har bare ikke fått tatt så mye bilder av den selv enda. men når jeg får gjodt det kommer det bilder i eget innlegg *
Den siste tiden har jeg også vert i litt dårlig form, og da har jeg hatt mer enn nokk med jobben om overgangen til juniorseng. Så dette er grunnlaget for at det har vert litt stille her på bloggen. Jeg har måttet ta meg tid å hente meg inn igjen. Jeg er selv i litt dårlig form, og føler at hode er tomt og motivasjonen trenger et litte dytt. Men satser på at det kommer seg raskt. Men om noen vil gi meg litt inspirason eller noe, så tar jeg det imot med åpne armer, samtidig så blir jeg også glad om noen av dere flotte lesere har lyst å dele om dere har noe spesielt dere ønsker å lese mer om.
Håper dere alle får en flott dag videre. Og hvis dere har noen tips eller vil dele hvordan dere gjor overgangen ifra sprinkel seng til juniorseng, så blir jeg veldig glad for det 🙂 Enn lærer hele tiden, og det er ingen fastitt på noe, så innspill og ideer som andre har gjort er alltid kjekt å lese om å kanskje noe kan fungere for oss osv.
// Dette innlegget ble skrevet i går og er ment for dagen i går. Fikk ikke publisert det, ettersom jeg nå har startet prosessen med å få Mina Adeline til å sove i juniorseng. Mer om det og grunnlaget for fravær på bloggen den siste uken, kommer i eget innlegg. Samt også vil vinneren av Giveawayen i samarbeid med Linetts hudpleie, bli publisert i morgen. Beklager forsinkelsen, og tusen takk for deres tålmodighet i det uvisse om grunnlaget som har forårsaket dette. //
Solen skinner i sine vakre ellement. Kuldregradenen har steget opp i pluss grader, og solen gjør de kalde frosne gjordene om til tint gress. Gress som er grønnere enn hva det vanligvis skulle vert på denne årstiden. Krangle med årstiden har vi vell allerede prøvd etter både flom, storm og det som er. Men heldige har vi samtidig vert med å få en etterlengtet hvit vinter. Nå venter våren for og vi er allerede godt ut i Februar. Dagen jeg liker minst har kommet, nemlig valentines day. En dag full av kjærlighet og akuratt som en dag som skal hedre all kjærlighet som enn har til sine kjære. Spør du meg er det jo bare fjas og tull. Skal vi ikke hedre vår kjærlighet hver dag?
På denne vakre søndagen skyver jeg bort ordet valentine, og ønsker heller morsdagen velkommen. Det har vert herlig at valentine og morsdag kom på samme dag og dato i år. Fokuset mitt flyr over på gode og kjekke ting, enn tristheten som valentines dagen fører frem i mange. Det er mange der ute som er alene og ikke har noe mann som de deler sitt liv med dags dato. Det å se hvor fantastisk andre har det, er jo en glede å se men å kjenne på den ensomheten som det samtidig gir er ikke den beste. Der imot har jeg sluppet å kjenne på en slik tristhet og ensomhet i dag. Det er morsdag og sannelig er det min 3 morsdag. Det er skremmende å tenke på hvordan tiden har fått vinger å flyr så vakkert men fort avsted. Mina Adeline bokker over i 3 års stadiet i år, og er allerede over 2,5 år. Nei fy fillen som det skremmer meg å se hvordan de 2,5 årenen har fløyet.. Jeg kan spør meg selv så ofte hvor tiden har blitt av. Slik er det vell når enn har det godt, og har en fantastisk datter som lyser opp hver dag. Det er vell slik når livet smiler til enn og er fullt opp med både latter, glede og kjærlighet. Det første årene når enn har fått barn har jeg merket at det er skremmende mye som skjer på kort tid. Det har kanskje noe med grunnlaget for at enn føler at tiden har fått vinger, ikke vet jeg! Jeg vet bare at jeg håper snart tiden kan senke farten slik at jeg kan føle at jeg får bevare all tid lengre. Det hadde vert så herlig. Om det kunne vert 48 timer i et døgn enn 24. Da kunne jeg fått brukt enda mer tid på en dag. Nei nå drømmer jeg meg bort. Jeg er takknemlig for hver dag og alle timene og minuttene som er i hver dag, føler bare at det blir for liten tid og 24 timer er plutselig ikke mange timer lengre. Morsomt er det virkelig! Før ville jeg bare at tiden skulle fly avsted og nå gjør den det, og samtidig ønsker jeg lengre dager enn bare 24 timer i en dag eller et døgn.
På denne vakre solskins dagen har jeg vert så heldig og fått en herlig morsdags presang av søte Mina Adeline. Hun har gitt meg en vakker bukket med blomster å et nydelig smykke. Smykket lå i en vakker hjerte boks i blomster buketten, og det var en stor glede å motta slik gave. Det gledet hjerte mitt stort når den lille prinsessa mi kom bort med blomstene i handa og et smil rundt munnen, og en lysende stolthet. Ja da sier jeg bare en ting « Fuck valentines day, hello mothers day!». I min livs situasjon er det morsdagen som gir meg noe glede og lykke av slike merkelige feiringer, som jeg aldri har skjønt hvorfor er oppfunnet. Når jeg er alene mor og ikke har noe mann i livet mitt, blir det ikke noe valentines feiring på meg. Men de som får glede av en slik kjærlighets dag, elsker nokk denne dagen. Det er vell derfor det er så flott at vi alle er forskjellige, for det hadde sannelig blitt kjedelig om vi alle var like.
Selv har jeg også gitt min mamma blomster og smykke, som morsdag presang. Synes det er koselig å kunne glede hun også med slike små ting når det er slike dager. Ikke at jeg alltid har gjort det, men når jeg selv nå merker hvor koselig det er å få slikt selv, er jeg nokk mer ops på det over for min kjære mamma. Men det må vell oppleves selv i noen tilfeller, før enn forstår en slik glede som slike ting kan gi. Det er som enn blir verdsatt og lagt merke til med all det arbeidet som enn faktisk gjør hver dag, resten av våres liv.
Jeg håper dere alle har hatt dag, og at dere alle finner den gleden som er best for dere ut ifra denne dagen som både er valentine og morsdag. Navnet på dagen har ikke den største betydning, det er hva enn gjør det til selv.
Det skaper kreativitet, glede, spenning, latter og så uendelig mye mer.. Men det største av alt det gir en enorm mestrings følelse!
I går var ikke den beste dagen. Jeg lå med feber og influensaen herjet godt i kroppen min. Som jeg nevnte i går var ikke Mina Adeline heller helt i hundre, med rennende nese og hoste. Bedre sakt en liten forkjølelse, som var på lur i kroppen hennes. Takk å pris for at det er en forkjølelse hos hun! Ønsker aldri at vi skal ende opp begge to med influensa. Det hadde vert en mindre kul situasjon, som vi har vert i tidligere. Vell er det tungt å være alene mamma når sykdom kikker inn, som skaper at jeg blir redusert i kroppen min. Og mange kan si at det er lettere å være syk når barne også er sykt, pga mindre aktivitets nivå. Men når sykdom har slått inn hos oss begge tidligere, har dagene og søvnen svevet i berg og dalbane. Som der igjen vil si at nei det er ikke lett uansett om sykdom kikker inn hos en eller begge. Det er plikter å enn må klare å være opp begående uansett.
Siden kroppen min derfor er redusert i disse dager, og jeg samtidig ikke bare kan legge meg i sengen å si “I dag går jeg i dvale, god natt.. Vi ser i morgen om jeg gidder å stå opp”, må jeg være på bena. Jeg har tross alt en stor rolle i mitt liv som jeg skal yte 100% av meg selv. Det sier seg selv at når enn er syk klarer enn ikke å leve opp til det maksimale nivået, men ingen klarer det hver dag. Vi er alle mennesker, men alle ønsker å være på sitt beste hver dag. I går startet dagen der jeg fikk meg en vond følelse inni meg.. Jeg følte meg som en dårlig mamma, og jeg følte at jeg sviktet min rolle som mamma når dagen startet. Ikke klarte jeg å være med å leke, ikke klarte jeg å engasjere meg hvert minutt, og jeg brukte dobbel så lang tid på å klargjøre frokost, finne drikke på flasken, osv. Jeg følte jeg sviktet på alle plan og ønsket egentlig bare å sige sammen i gråt. Jeg følte meg som den verste mammaen som vandret på to ben som et totalt vrak.
Med slike følelser å tanker trykker enn seg automatisk ned og stemningen blir på et enda lavere nivå. Jeg lå på sofaen og slappet av mens Mina Adeline satt på gulvet å lekte så fint med stallen å dyrene som hun fikk til jul. Hun hadde tatt dette inn i stuen ifra lekerommet sitt, og koste seg veldig med dette. Tven sto på og jeg hadde virkelig tatt i bruk alle de lat mannskap metodene som en sliten og syk mamma kan ta i bruk. Etter litt ble Mina Adeline trett og uansett om jeg hadde sett for meg at soving om dagen skulle kuttes ned på, samt også prøve å kutte ut sovingen om litt, ble jeg bitt av basillen og tok den lette utveien. Ja vi alle har våres øyeblikk og dager der vi føler oss på bund og griper de lette utveiene iblant. Hadde jeg ikke allerede feilet max med å la tven stå på, og ligge på sofaen enn å klare å delta i lek? så gratulerer til meg, der tok jeg den lette utveien igjen.
Da Mina Adeline hadde lagt seg falt jeg også i søvn, og jeg våknet etter litt med et usynlig slag ifra klokka. Tiden hadde fløyet og vi hadde sovet vekk hele 1,5 time. Jeg så bare hvordan kvelden forsvant i tankene mine, men samtidig fikk det meg til å stoppe opp å tenke. Jeg ønsket ikke en slik dag, jeg ønsket ikke at jeg skulle gå med en dårlig følelse av at jeg var en dårlig mamma for en dag. Det var grusomt å føle på, og en følelse som jeg rett å slett ikke klarte å gå med mer. Jeg kom meg opp av sofaen, opp å vekket min vakre solstråle med gode tanker i hode og innstilling på at jeg er en god mamma til å med når jeg er syk.
Med Mina Adeline på den ene armen, dynen og puten hennes i den andre valset vi rolig ned over i stuen. Jeg hadde satt meg mål dagen før med hva jeg ønsket å gjøre denne dagen, og de målene skulle jeg klare å utføre og det ville si jeg måtte trosse den irriterende influensaen som prøvde å ta over meg som en mamma som kunne klare det jeg ville. Jeg koste meg litt sammen med Mina Adeline, og lot hun få den tiden hun trengte på å våkne. Deretter var det som en heisekran dro meg opp av sofaen og ut på kjøkkenet. Det var jo bakedag, og Mina Adeline skulle få bake pizza! Aldri har hun fått laget sin egen pizza, men sannelig var det på tide.
Etter få minutter var deigen satt. Mens den godgjorde gjorde jeg den vanlige rutinen jeg har med å rydde ut av oppvask maskinen slik at den var tom og klar for dagens kommende skitne tallerkner, osv. Et ryddig og pent kjøkken har så mye å si når det kommer til gleden ved matlaging. Når det var klart var det å ta frem pølser, ost, mais, tomatpure og ananas. Det som jeg viste Mina Adeline var glad i. Dette skulle være hennes pizza, med ingredienser på som hun likte. ingen kjøttdeig eller andre vanlige pizza ingredienser som vi “voksne” liker å ha på. Når Mina Adeline så at spisebordet ble omgjort til bakebord kom gledes hyl og latter ifra sofaen. Hun stormet opp å var mer enn klar for å bake. Hun hadde fått en egen hjemmelaget kjevle av hennes oldefar (som hun kaller for far), som nå endelig skulle få bli tatt i bruk. Dette var noe hun hadde fått på julaften, men som var utenfor selve julegavene. Det var en liten overraskelse til barna som var der, og som virkelig falt i smak.
Vi delte opp hver våres deig, kjevlet den ut, og så var det igang. Jeg hjalp hun litt i starten, men jeg kunne bare telle sekunder til hun klarte det selv og alene. Jeg ble sittende å bare smile og storkose meg sammen med hun. Hun var så uendelig flink! De små hendene formet og laget pizzaen slik hun ønsket at den skulle være. Ingrediensene ble lagt oppå på der hun ønsket at det skulle være og jeg merket at hun virkelig brukte sin kreativitet med hva hun fortalte meg at hun laget. Ja blant annet laget hun en sofa av pølse på den ene pizzaen å mais tårn på en annen, og slik fortsatte det. Men det største av alt den gleden og kosen som vi hadde sammen, og det å se den store og gode mestrings følelsen hun fikk der hun satt å bakte hele 6 pizzaer. Eller jeg lagte en pizza der hun deltok på å lage den til, samtidig som hun laget til en selv, og slik fortsatte hun til hun var ferdig med hele 5 pizzaer, som totalt ble til 6 pizzaer.
Hun kjevlet ut deigen, tok på tomatpure og smørte det så fint ut, la på både ost, pølse, mais og ananas slik hun ønsket at det skulle være. Jeg tok meg av å steke pizzaene etterpå, der hun samtidig også fikk være med. Aldri har jeg stekt så mange pizzaer på en gang, men når de var så små tok det overraskende kort tid. Under denne kjekke aktiviteten fløy klokken, og når pizzaene var ferdig var klokken så mye at middag ble til kveldsmat. Men så mye som vi hadde småspist og hatt ekstra måltider i mellomtiden, gjorde det ikke noe om middag ble til kveldsmat.
Da jeg så hvor flink hun var, hvor mye det å lage sine egne pizzaer gledet hun, kjente jeg hvor mye det varmet hjerte mitt. Det å våkne om morgenen å ha en formiddag som fikk meg til å føle meg som den verste mammaen som vandret som et takras på denne verden, forandret seg resten av dagen til å bli en vakker å flott dag, der jeg virkelig følte meg som en god mamma. Jeg vet jeg aldri egentlig var noen dårlig mamma i seg selv i går, men bare følelsen var vond å gå med, samtidig som jeg trengte å kjenne på det for å gjøre noe med det. Jeg vet med meg selv at den følelsen ønsker jeg ikke å kjenne på, og jeg ønsker ikke å få en slik følelse når jeg hvet at jeg er en god mamma. Men samtidig førte det til en flott dag, der jeg klarte å komme meg på bena å delta på aktivitet til tross for influensaen.
Åja, kvelden ja.. Den jeg trodde bare fløy forbi når det ble litt for lenge soving. Men tro om igjen! Etter en så kreativ og kjekk bake glede som vi hadde sammen, gjorde det Mina Adeline veldig trett. Hun var ikke helt i hundre selv pga forkjølelsen, så til tross for en innedag med veldig kalde minus grader ute, ble det kveld og det faktisk ikke så mye mer enn 30 min på overtid i forholdt til vanlig. Så dagen i går ble helt fantastisk. Vell så lå jeg på sofaen resten av kvelden, men jeg lå på sofaen og kunne slappe av å prøve å bli rask frisk med en god samvittighet.
Og hvis du enda lurer! Jeg er så stolt at jeg svever på en sky enda etter å se hvor flink Mina Adeline, ja min egen datter var til å lage pizza selv. Tenk bare 2,5 år og hun viser allerede at hun stortrives med å være med å bake. Det var så uendelig kjekt å se, og jeg er så stolt over at hun klarte å lage pizza å at hun ville lage så mange. Dette er virkelig noe vi skal gjøre mye sammen.
Minner om to flotte giveawayer som pågår på bloggen min nå, samt også Mom & dag blogger awards som vi er så heldige å er nominert til!
Kvelden har nå senket seg, og det er stille og rolig i huset. Tven er satt på lydløs og jeg nyter stillheten. Det er egentlig merkelig at jeg i det hele tatt har den på, når jeg verken har på lyden eller følger med på programmet som surrer i bilde på den lysende boken. Det er vell bare noe med å ha noe bilde der, enn å bare ha en mørk skjerm. Snøen ligger så flott ute i dag også, og lyser opp tunet. Det er så flott å se hvor hvitt og fint alt ting blir med en gang snøen legger seg på bakken. De mørke kveldene som følger med vinteren, blir plutselig mer koselige så fort snøen ligger på bakken eller daler ned ifra himmelen og skaper hvitmalte ute områder. Det gir litt kos og harmoni av å se snø faktisk. Jeg kjenner det gir meg glede inni meg. Det er som det lille barne i meg selv ikke har forsvunnet når snøen kommer. Jeg vil ut å renne på akebrett, lage snømann, legge meg ned i snøen og bare kose meg. haha, ja jeg på hele 24 år blir som et lite barn med en gang snøen kommer. Jeg er verken flau eller skammer meg over det, for jeg synes det er viktig og være litt barnslig iblant og ha den yngre versjonen av seg selv i hverdagen også. Uansett om en er voksen, trenger enn ikke å være kjedelig og ikke kunne leke og ha det moro. Heldigvis er jeg jo mamma, og da er det supert å kunne være barnslig iblant. Eller om noen hadde sett meg hver dag, både offentlig og hjemme tror jeg de fleste hadde sett hvor barnslig jeg faktisk er hver dag. Jeg synes det er viktig, for når jeg bare har et barn så blir det jo bånd i bøtta å ha en mamma som bare skal være voksen 24/7.. Jeg tror faktisk ikke noen mammaer der ute er 100% voksne hele tiden, jeg tror alle finner frem den lekne og morsomme barne versjonen av seg selv og har det super kjekt sammen med barne sitt. Det er jo det som er glede og moro, og som skaper mye latter å glede hos både et barn og foreldre.
I dag har vi vert ute og storkost oss i snøen. Leking i snøen både på formiddagen og ettermiddagen. Mina Adeline fant også ut under formiddags luren at det var oppskrytt å sove, og jeg ente opp med å finne henne på toppen av sprinkel sengen, som en apekatt med et stort smil rundt munnen. Jeg skal love dere at hjerte mitt hamret raskt da jeg så dette, men samtidig ble alt bare humoristisk og morsomt. Skulle nesten trodd at hun hadde fått suge propper i hendene, for hun holdt seg godt fast og hadde god kontroll på toppen av sprinkel sengen sin. Så da forsvant den sovingen ut i luften og forduftet bort.
Det ble litt lek og moro inne, før vi fant frem uteklærne og kom oss ut for å kose oss i snøen og jobbe litt i stallen. Jeg kjenner jeg føler meg utrolig heldig som har en jente som er en ekte heste jente og har en så stor og brennende interesse for hest, når jeg selv har så stor interesse for hest. Men med en formiddags lur som forsvant ut i løse luften, og masse lek både ute og inne ville det vise seg og bli en hard ettermiddag for lille Mina Adeline. Jeg hadde fått rengjort halve boksen til hesten min, og skulle ut og tømme trillebåren. Jeg hadde loft Mina Adeline at jeg skulle dra hun først på ake brette litt før jeg tømte trillebåren. Hun satt tålmodig og dypt konsentrert da vi gikk bort over veien med hun på ake brette og jeg som motoren. Da vi kom tilbake til stallen merket jeg forandringen. Hun viste tydelig at hun begynte å bli temmelig trett, men så fort det gikk ifra å være våken til å bli trett!
Vi kom halv veis bort over til plassen vi skulle tømme trillebåren med møkk oppi, der Mina Adeline ville opp i armene mine. Så fort hun kom opp i armene mine, la hun hode på skulderen min og tiden bare stoppet helt. Vi satt begge der med lukkede øyner å hadde en liten stund der vi trengte å ha litt kos. Men plutselig slo det meg.. Jeg hørte en tyngre pust i øre mitt, og realiteten slo meg. Hun var trett og var på god vei til å sovne i armene mine. Hvis hun sovnet slik, ble jeg stuck med trillebåren langs veien våres, min datter i armene og hvordan skulle jeg da få trillebåren på plass igjen. Jeg skulle plutselig hatt to ekstra armer! Fæl som jeg følte meg måtte jeg avbryte den magiske stunden og prøve å få Mina Adeline til å være med å gå på bena sine, så vi kunne få tømt trillebåren og kommet oss tilbake til stallen. Som belønning fikk hun sitte i trillebåren på veien tilbake til stallen. Hun la seg raskt ned i trillebåren og lukket øynene. Jeg tenkte bare at hun koste seg og at det var herlig for hun å slappe av litt mens jeg trillet hun tilbake i trillebåren. Men det viste seg noe helt annet!
Da jeg kom tilbake til stallen med Mina Adeline godt plassert oppi trillebåren med lukkede øyner, slo realiteten meg. Det tok bare noen få sekunder å trille tilbake til stallen, men det var ikke mer enn de få sekundene som skulle til. Mina Adeline hadde sovnet i trillebåren! Snorkende lå hun der og var virkelig inntatt drømmeland. Med et stort sovehjerte var det direkte umulig å få vekke hun, og jeg så ingen andre muligheter enn å finne frem vognen å la hun sove litt. Ikke kunne jeg la hun ligge i trillebåren å sove, for den måtte jeg bruke videre for å gjøre ferdig stall arbeidet. Jeg fikk flyttet Mina Adeline over i vognen og hun sov virkelig godt. Det eneste som kom frem var at hun snakket i søvne da jeg flyttet hun over, men det var ikke snakk om at hun var våken.
Etter 30 min måtte jeg gjøre alt jeg kunne for å få vekke hun. For hvis ikke kunne jeg vinte godt farvel til å få kveld. Jeg har aldri sett en jente som kan sitte sovende i fanget, men sannelig fikk jeg se det i dag. Jeg brukte lang tid på å klare å vekke hun, men heldigvis gikk det til slutt. Jeg fikk virkelig merke at hun har like godt sovehjerte som det jeg har. Men det er vell som de sier “Som mor, som datter”.
Det er merkelig og se, men det er som hestene og stall lukten er beroligende og herlig for hun. Hun sovnet i bæreselen når hun var liten og lå i den når jeg gjorde rent i boksene. Og den eneste måten å få roet hun ned på når hun hadde kolikk som baby, var å ta hun med ut til hestene. Hester har hele tiden vert den store interessen hennes, og hun har allerede vert med på 1,5 times ridetur, som hun viste tydelig at hun syntes var alt for kort.
Det er ingen tvil om at jeg har en ekte hestejente her i hus, men jeg er samtidig så utrolig glad for det. Det at hun har så stor heste interesse synes jeg er bra, for å være bare 2 år og kunne så mye som hun allerede kan om hest, og samtidig er med å møkker i boksene, bærer vann til hestene, stapper høy netter med grov for, leier hestene, er med på ride turer, osv, ja det er det nokk ikke alle 2 åringer som gjør. Men heldigvis er det ingen aldersgrense på interesser, å hvertfall er det ingen aldersgrense for å være en ekte hestejente!
Jeg ønsker også å minne dere på SaleDuck sin mom & dad blogger awards som jeg er nominert til. Vi trenger alle stemmene vi kan få, og hver å en stemme er vi evig takknemlig for! 🙂
Vil du være snill å stemme på oss?
Klikk deg gjerne inn på linken under og bla ned til dere ser bilde av meg å Mina Adeline, også klikker du på stem knappen.
