Tiden nærmer seg! Det er bare 3 måneder til min vakre prinsesse fuller hele 2 år. Det er nesten ikke til å tro at det snart er 2 år siden jeg lå på sykehuset og fikk møte min nydelige engel på jord for første gang. Tiden har fløyet av sted! Nå når barne rommet endelig er mer klart, etter mye oppussing, skal det snart bli gjort om til junior rom. Flere ting skal byttes ut, og en stor forandring skal snart skje!
Det er et stort steg som skal tas, en stor forandring! Baby leker skal bort, leker til 2 års stadie skal bli kjøpt, inventar og innredningen skal gjøres om på. Ja det blir stor forandring, barne rommet skal plutselig nå bli til junior rom. Sprinkel sengen skal byttes ut til junior seng, som blir den største forandringen. Det blir forandring for min herlige datter, Mina Adeline og ikke minst også for meg.
For en slik forandring er det virkelig mye planlegging og mye innkjøp som må til. Når enn er alene mamma, må enn planlegge slikt i litt god tid. Alt kan ikke være kjøpt inn og klart på 1 uke. Det må faktisk spares til. Jeg synes ikke det er noe plagsomt å måtte planlegge slike store hendelser, for å finansiere alt og få spart opp å kjøpt inn junior seng og masse interiør og leker. Det er noe som gleder når jeg ser den store gleden hos Mina Adeline, samt også gjør alt på et skikkelig vis enn halvveis.
Jeg har nå sett meg ut flere produkter som Lekmer.no har. Det er så uendelig mye flotte produkter som de har på sin nettside. Jeg blir helt oppslukt av det og drømmer meg virkelig bort. Nå som planleggingen for denne store forandringen er under prosess, har jeg sett meg ut flere flotte produkter som virkelig trengs på det nye (junior) rommet.
Noe som jeg liker veldig godt er at dem har farger som passer sammen, slik at enn kan få en helhet i både leker, rommet og alt egnetlig. Jeg har nå drømmet meg bort litt på nettsiden til Lekmer.no, og laget en kollage med noen av de flotte produktene som jeg virkelig ønsker å dekorere det ny kommende junior rommet.
Jeg håper dere likte kollagen og at den kanskje inspirerte dere flotte lesere litt. Som dere ser er fargene som junior romet skal ha, lys rosa, hvit og lys grønn. Det er noen farger som for meg er rene og herlige glad farger. Gir samtidig litt vår og sommerfølelse (hvertfall hos oss).
Nå er det igang med å stille inn sparemodus, og få realisert det kommende junior rommet med flotte produkter ifra kollagen! Kjenner jeg gleder meg veldig til å gi Mina Adeline et nydelig junior rom, som hun kan storkose seg på.
Jeg holder mitt hjerte uten på min kropp,
en vakker stemme og en barnekropp.
Magiske ord, en ubeskrivelig kjærlighet.
Jeg holder mitt hjerte uten på min kropp,
for jeg holder mitt barn,
som bar med seg mitt hjerte,
da hun kom vakkert til verden,
og mitt liv ble fult av glede og kjærglihet.
Min datter er mitt hjerte,
hvert åndedrag, er mitt hjertes slag.
Til evig tid, med evig kjærlighet.
Solen lyste opp, fugleklang sang en vakker sommersang. Dagen var kommet der mitt liv skulle bli forandret, jeg skulle plutselig få oppleve hvordan det skulle bli å for første gang holde mitt hjerte inte min kropp. Timene gikk, smertene økte på. Åpnings rier, på åpnings rier var det som fylte den vakre sommerdagen 15.juli.2013! Tiden fløy, men spenningen var ubeskrivelig stor. Smerter var ingenting når tiden var inne! Da min kropp hadde klart et mirakel, føde mitt barn ut i denne verden. Holde hun opp intil min kropp, en mer ubeskrivelig opplevelse med kjærlighet uten stopp! Smerter ble glemt, redsel og beskyttelse kom frem. Jeg holdt plutselig mitt hjerte uten for min kropp.
Livets store forandring var kommet, jeg var nå en mamma som alle kunne se. Det var ikke lengre en kommende mamma, som andre så. Nå var det realitet, mitt barn var kommet til verden, stolt kunne jeg endelig vise hun frem.
“Se mitt hjerte, så vakkert det er. Min kropp har gjort mirakler”
Raskt fikk jeg kjenne, flere timer uten å se mitt hjerte. Raskt trillet bort, fult med frykt så stor. Lungene kunne kolapse og hjelp måtte til. Prematur avdeling, nyfødt intensiv var det første hjemmet mitt hjerte møtte. Mamma hjerte gråt, et redsel fult gråt! Jeg ville være det mitt hjerte banket! Timer føltes som evighet, en evighet i sorg. Å få sitt barn til verden, flere timer med smerte, få minutter med sitt hjertebarn i sine hender, ble brått trillet bort. Etter noen timer på pinebenken, ble jeg endelig trillet bort. Jeg vil se mitt hjertebarn igjen, og aldri skulle jeg bort.
Til evig tid, skal jeg passe på! Mitt hjertebarn skal alltid få, det beste som jeg kan fulle livet hennes med, for evig tid!
Mina Adeline, mamma elsker deg over alt! Mitt vakre hjerte barn, min engel på jord! <3
Jeg er så ubeskrivelig glad for at jeg får den store gleden av å få være din mamma. Du gjør meg til den lykkeligste på denne jord!
Natten har bydd på sine utfordringer med feber å migrene, men heldigvis er Mina Adeline i god form igjen. Etter sist uke som var fult opp med feber å dårlig form for hennes del. Mye av det tru jeg lå til grunn for en ny tann som begynte å titte frem.
I dag mårres var det virkelig en koselig morgen som sto for tur. En litt annerledes morgen! Dagen var kommet der de små skulle få ha karneval i barnehagen! Antrekket var funnet frem, og dagens antrekk til anledningen ble en søt marihøne kostyme. Mina Adeline var helt i hundre da hun fikk ha på seg kostyme, noe som var utrolig kjekt å se at gleden ble så stor hos hun.
Da kostymen var på, gikk det kort tid før sminken var fremme igjen. Litt små sminke/ansikts maling for annledningen måtte vi selvfølgelig benytte oss av. Hun satt så stille som aldri før i stolen og storkoste seg, da jeg la på litt rosa på kinnene og malte på noen svarte prikker. Litt glitter måtte vi også finne frem, samt fikse håret litt med to musehaler. Da hun gikk ned ifra stolen å så seg selv virket hun stolt. Gleden var stor ifra hennes side, og når hun er fornøyd er jeg fornøyd. På kort tid var min fantastiske og nydelige datter kledd ut som en søt marihøne å var super klar for karneval i barnehagen.
Det er så kjekt når de lager til slike kjekke tilstelninger for de små, og at de får gjøre noe som enn ikke gjør hver dag. Barna og de våksne i barnehagen var også kledd ut, og det så ut som de kom til å få en koselig karneval dag 🙂
Er det noe forskjell på tidene iløpet av de første 1,5 årene med et barn? Er det egentlig noe tid som er mer krevende enn andre tider iløpet av den tiden? Eller er allt bare super lett?
I juletidene fikk jeg er spørsmål som har fått meg til å tenke litt. Jeg ble spurt om jeg merket noe foskjell på om det var noen av alder stadiene hennes som jeg syntes var mer krevende og hektisk, ikke hektisk på noe negativ måte men hektisk på den måten at det krever mer enn andre alder stadier som hun har vert i.
Jeg var rask med å svare, høytider. Jeg synes det er utrolig stressende rundt høytider! Alt som skal gjøres, planlegges og tidsperspektiv som enn skal nå. I ettertid har jeg tenkt mer over det spørsmålet, og har vell egnetlig et mer utfyllende svar og tanker rundt det som jeg ønsker å dele. For nå som Mina Adeline er 1,5 år, så merker jeg jo selvfølgelig stor forskjell på når hun var spebarn og under 1 år, i forholdt til nå.
Alle tider har hver sin sjarm, ingentider har noe negativt eller noe med seg. Enn elsker hver tid og hver stadie enn går igjennom i den store utviklingen som skjer med et barn de første årene. Det er jo noen magiske år og hendelser, samt utviklinger som pågår og som enn får være med igjennom. Som førstegangs mamma legger jeg nokk ekstra merke til alt som skjer, og synes nokk ofte at det er større enn hva andregangs mamma og de som har flere barn. Jeg har inntrykk av at de slapper litt mer av rundt alt som skjer egentlig. Det er jo bare et inntrykk jeg har, men ingen fasitt. Jeg kan jo ikke snakke for dem, ettersom jeg ikke er en av dem selv. Jeg kan bare snakke for meg selv, og det er det jeg prøver å gjøre.
Det å se sitt barn som spebarn, ligge på ryggen og lage de herlige lydene som de lager. Det er noe av det vakreste enn hører! Det å se hvor hjelpesløse de små barna er, er både skremmende og samtidig magisk og se at enn kan være til så stor betydning for et menneske som er ny til denne verden, og samtidig som er ditt eget barn. Det som er skremmende med det, er at enn har så stort ansvar, hvis det ikke var for meg så hadde ikke Mina Adeline klart seg. Hun hadde aldri klart seg på egen hånd, hun var og er enda helt avhengi av meg. Det er en stor oppgave og ansvar som enn har på seg. Det å se hvordan hun utviklet seg ifra starten med de små tingene som bare ble større å større i utviklingen er og vil alltid være helt magisk og fantastisk.
Den første tiden gikk det i soving, amming og bleieskift, for det meste! Ikke kunne hun krype, ikke kunne hun sitte eller gå. Det var selvfølgelig flere ting som opptok den første tiden, men de største tingene som det gikk i var som sakt de 3 hovedtingene. Det at et spebarn får nokk søvn og samtidig får all den ekte og fantastisk kjærligheten som enn har over for sitt barn, er utrolig viktig. Maten er gratis i den første tiden, så langt som enn har nokk melk. Det er utrolig greit å amme, maten er alltid klar til servering, og enn har den alltid med! Lett og veldig greit.
Men samtidig er det ikke den tiden som har vert mest krevende! Den tiden som jeg synes har vert mest krevende er egentlig den tiden som vi er i nå. Etter Mina Adeline begynte å gå, er det fart og høy aktivitet hele dagen. Hun springer rundt og skal teste ut grenser og ting rundt seg. Det å springe etter og passe på at gjenstander ikke blir tatt fatt i og med et uhell treffer gulvet, er en jobb i seg selv. Det er en spennende jobb som tester raskeheten som enn selv har, i forholdt til barne sitt. Og samtidig et veddemål med seg selv, rekker jeg frem i tide denne gangen? Ikke nokk med det, men enn går igjennom et stadium der de skal lære mer grensesetting, samtidig som de prøver å gjøre seg mer forstått under utviklingen av å si ord og forklare hva de ønsker. Mina Adeline er flink til å prøve å snakke og utvikle seg med det, men samtidig blir hun fortvilet og frustrert til tider siden hun ikke kan så mange ord enda. Hun er under læreprosessen av å utvikle ord etter ord, og samtidig er det utrolig sjarmerende og høre hvordan hun gjør ord om til sine egne ord etter sin utalelse. Noen ord hun har til sine egne barne ord er f.eks Bok, som hun sier bobba til. Når hun skal si charli, som er en film hun liker godt av en liten søt bjørn, sier hun Li. Hun sier også lade og lega til sjokolade. men lega er også en felles betegnelse på ord hun ikke kommer på men som hun prøver å utale av seg selv. Ball sier hun ba til, samtidig som hun også sier ba til baby dukkene hennes. Andre ord sier hun også, men dette er noen av de sjarmerende ordene som hun har gjort om til sine egne ord.
Uansett om den tiden hun nå er i, etter hun begynte å gå og springe rundt er en aktiv og en tid som krever mer av meg, så er det også en fantastsik flott tid. Hun blir mer selvstendig med meninger og tydelige tanker rundt ting. Hun er blitt mer bestemt og viser mer hva hun selv ønsker, noe som er sjarmerende og se. Det viser mer å mer hvilken person hun er, og den styrken og staheten som hun har i seg, synes jeg er bra og viktig og se at hun har. Det å vokse opp i det samfunnet vi har nå for tiden, er både utfordrende og tøft til tider. Så en slik styrke som hun har, er jeg stolt over å se at min egen datter har i seg. Det er noe jeg skal gjøre alt for å bevare og bygge på videre, slika t hun blir en selvstendig jente som kan prøve å slippe de vanskelige påvirkninene som enn ofte kan møte på i hverdagen nå for tiden.
Jeg vil samtidig påpeke at hver tid har sin sjarm, hver tid har videre på utviklingen som skjer, noe som er utrolig sjarmenrende og magisk og få se og være med igjennom. Jeg lærer så mye av min datter hver dag, samtidig som hun lærer mer og utvikler seg mer sammen med meg. Det at utviklingen skjer mye av seg selv er en ting, men samtidig er enn med på å hjelpe og øve på videre utvikling. Jeg kjenner jeg gleder meg til tiden videre, for så flott som den er er virkelig helt ubeskrivelig og full av kjærlighet. Aldri har jeg kjent så mye kjærlighet ifra et menenske før, som både det min datter viser over for meg og den ubeskrivelige kjærligheten jeg har til min datter. Det er noe enn bare klarer å forstå ved å ha sitt eget barn.
Uansett om hver tid har sin sjarm og at at det er fantastisk, så er det mange utfordringer som enn møter på. Men utfordringer må enn ha for å kunne bygge videre på ting og vokse på det. For hva hadde enn blitt hvis enn ikke møtte på utfordringer og hendelser som krever litt hode tenkning for å jobbe seg ut ifra? Det er jo noe som også har med utviklingen og gjøre, samtidig som enn som mamma også utvikler seg sammen med barne sitt. Hadde jeg fått min datter som 5 år, hadde jeg følt meg hjelpesløs. Hvordan skulle jeg hvite hva jeg som mamma skulle gjøre da uten å hvert med igjennom de andre årene med utvikling og stadiene som enn går igjennom. Jeg føler selv at det å få være med på den reisen ifra starten av, er noe som jeg som mamma hvertfall trenger og som jeg tror de fleste trenger. Mye kan enn lære, men enn kan ikke lære og være mamma, det er noe som bare ligger i oss jenter/kvinner!
En fødsel er vell det mest smertefulle men samtidig den beste smerten enn kan gå igjennom. Grunnen for at jeg vil påstå at det er den beste smerten enn kan gå igjennom sammen med kroppen sin, er det at enn får det største og mest verdifulle til slutt. Smertene som enn går igjennom under en fødsel har en begrensning med hvor lenge den vil pågå, samtidig som tidsperspektivet blir helt annerledes når enn er under fødsel. Minutter og timer, blir defuse og enn tenker ikke på tiden slik som enn gjør til vanlig. Det var hvertfall slik for meg, men selvfølgelig er det ikke til å stikke under en stol at fødsler er forskjellige. Jeg skal ikke påstå at noen har en lik fødsel eller noe, men smertene og slutt resultatet av det vakre vi får opp på bryste våres og i hendene våres, er det samme. Det er en ubeskrivelig stor kjærlighet og det største enn opplever! Det å få se barne sitt for første gang er helt magisk! Ingen ord kan beskrive hvor fantastisk og magisk det er.
Utslitt av flere timer med et helvete av smerter, men samtidig så er enn så lykkelig. Det er smerter som er på en helt annen måte og som blir på et helt annet perspektiv enn andre smerter. Det å brekke en arm eller fot er som en ert av smerter i forholt til fødsel, ingen smerter kan forklare eller sammenlignes med de smertene. Hvertfall så har jeg ikke enda klart å finne noe å sammenligne de smertene med.
Når en fødsel pågår, er det ofte fortvilende for de som er til stede for å støtte hun som er under fødselen og går igjennom de smertene. Det er ofte både smertefult for de som er til stede som støtte, å se hvor smertefult hun som ligger å føder har det. Samtidig som enn til tider nokk kan bli litt fortvilet av att en kanskje ikke hvet hvordan enn kan være til hjelp. En ting skal jeg hvertfall si, det å ha noen til stede som støtte bare av at di er der, er en fantatsik støtte uansett. Det er nokk veldig skremmende å være helt alene under de timene det pågår med en fødsel.
Siden fødsler ikke er like så er det viktig og huske på at alle har hver sine ønsker og behov for støtte under fødsler, men noen ting tror jeg er noe lunne like for mange!
Snakk, vær til stede! Ikke stå som en skygge inne på en fødestue, vis at du er til stede for hun som er under fødsel. Vis at du bryr deg, og ønsker å være der som støtte! Uansett om du får mange sleng kommentarer, stykke ord slengt eller hva det nå er, så ikke reagert tilbake. Hold fustrasjonen som det kan påføre deg selv som støtte person inni deg. Hold deg rolig og la hun fyre løs, for faktisk det kan gjøre litt godt å få ut fustrasjonenen som smertene kan gi oss kvinner.
Mobilen er ute av verden! Mobil, og bruk at tid med mobilen enn å være til stede for hun som er under fødsel, er vell det enn minst bør gjøre. Det kan være utrolig frustrerende og se sin støtte person sitte oppslukt på mobilen enn å være til stede som støtte. Det er selvfølgelig støtte bare av å ha noen der, men om personen fysisk ikke er til steden kan den bare dra seg ut ifra fødestuen.
Spør, gjør! Er du usikker på hva hun ønsker du skal gjøre for å hjelpe til, spør. Det er ingenting som kan gjøre noe skade av å spørre hun “kan jeg gjøre noe som helst for å være til hjelp?” “Kan jeg finne noe til deg?” osv. Vis at du bryr deg og er det 110% for hun.
Inpuls utbrydd! Ja kommer det fykende ut noen ord eller historier som egentlig ikke skulle kommet ut ifra den fødende sin munn, så ikke heng deg opp i det. Er det humor, så har du låv å flire av det, men ikke flir av hun uansett. Flir isåfall av det som blir fortalt.
Pust, husk og pust! Tro det eller ei, men det å puste og få hjelp til å klare å puste seg igjennom rier er en stor hjelp. En kan faktisk glemme fort under de store smertene og puste på rett måte. Det å ha noen til å puste sammen med deg å trenge seg inn i hode ditt, å minne deg på pusten og la deg høre hvordan du skal puste er til stor hjelp.
Vær rolig! Det er utrolig viktig og være rolig som en støtte person. Blir du utrolig eller stresset, blir raskt den fødende også det. Det er du som støttespiller som påvirker den fødende mye. Snakk rolig, oppfør deg rolig og husk å ro ned den fødende med beroligende snakk og ord. Igjen, vis forståelelse og omtanke. Vis kjærlighet som vi alle mennesker har i oss.
Vann eller kaldt på pannen! Det er kanskje ikke slik for alle, men spør hvertfall. Spør om hun ønsker litt vann eller drikke, spør om hun ønsker en kald klut på pannen eller om hun ønsker noe varmt eller kaldt å legge på magen. Det er utrolig va noe kaldt kan gjøre!
Masasje, luksus øyeblikk! Noen fødende ønsker faktisk å få masasje! Det er ikke alle som ønsker det, men spør om hun ønsker det eller om det kan være til hjelp. Stil deg positiv til å gjøre alt for hun, for å prøve å hjelpe! Uansett om du virkelig hater å gi masasje så får du bare bite det i deg. Du skal legge deg selv til side, og være der for hun.
Musikk, rolig musikk Musikk kan gjøre underverk. Noen ønsker kanskje å ha noen rolig musikk i bakgrunnen. Spør og tilby den fødende til få avreagere til å lytte til rolig musikk, for musikk kan gjøre underverk. Tro det eller ei, men det er helt utrolig.
Dempet belysning Dempet belysning trenger ikke i alle tilfeller å være eller å høre til noe romantisk. Under en fødsel er det ikke noe som kan kalles romantisk en gang. Enn føler seg så lite sexy og vakker som enn kan føle seg, og føler seg vell som et vandrende vrak. Men dempende belysning kan være avslappende, og gjøre godt for den fødende. Det er ikke noe godt å ha sterke lys som enn ligger å får lysende i hode. Nei det kan faktisk være mer stressende, og blir den fødende stresset påvirker det også barnet. Tilby den fødende om dempet belysning, og la hun velge om hun ønsker det.
Det er nokk mange flere ting enn kan gjøre for å være til hjelp under fødsel, for alle er forskjellige. Vi er alle mennesker, men ingen mennesker er like. Selv hadde jeg fantastiske mennesker som støtte rundt meg under min fødsel. Jeg hadde store smerter som di fleste som går igjennom en fødsel har. Jeg fortalte mye som egentlig ikke skulle komme ut ifra munnen min, men på grunn av mye smerte lindrende som jeg fikk, ble realiteten og begrensningenen mine med frittalende øyeblikk mer fremtredende. Men en god latter ble det for de rundt meg på fødestuen, så alt i alt så tror jeg at de klarte seg godt igjennom det å høre de sykeste og snåleste tingene som jeg klarte å prestere å si.
Noen av historiene mine og ordene som jeg sa, får jeg enda høre. men jeg skal erlig innrømme at jeg ler godt av det selv nå. Jeg syntes ikke det var noe humor i det hele tatt når jeg var under fødselen men nå, ja nå er det humor!
Jeg håper noen av tipsene kan være til hjelp, og om andre har flere tips til hva som var til hjelp for de under fødselen, så del det gjerne i kommentarfeltet! La de som skal igjennom fødsel som har bestemt seg for hvilke støttespillere de ønsker å ha med seg, få en mulighet til å få en liten info om hvordan de kan være til hjelp. Det å gå uvitende inn på en fødestue er nokk ikke en drømme situasjon.
Alene mamma er en egen fysisk trening, ikke bare når enn ønsker men 24/7 uten stopp! Det er ikke å bare være en mamma. Det er et eget liv, en egen livstil der hele livet ditt ikke handler lengre om deg. Det er dere. Du er ikke bare deg, du er blitt til to.
Mange vil nokk si at ja det å være alene mamma er krevende og tøft, men uten å ha vert det selv aner faktisk ingen realiteten med hvordan det er! Enn kan tenke seg til mye, ha forståelse for mye, men realiteten vet enn faktisk ikke før enn har prøvd det livet selv. Det å være alene mamma klarer faktisk ingen å forstå fult ut uten at de er det selv eller har vert det. Jeg sier ikke at det er grusomt å at jeg ikke skulle ønske at mitt liv var slik det var, for jeg elsker mitt liv slik det er. Men jeg har inntrykk av at mange tror de vet hvordan alene mamma livet er, og at mange tror jeg har det så fint og flott. Ja at jeg nesten blir båret på en gullpute, siden jeg bor sammen med min mamma. Men som et slag i mitt hode av skuffelse at hvordan andre kan spekulere og lage konklusjoner av mitt liv, kommer slaket like hardt tilbake til dere. Jeg lever som en alene mamma, uansett om min mamma bor under samme tak som oss.
Det er jeg som har valgt å få MIN datter! Det er jeg som ble gravid og bar hun frem, fødte hun og har oppdratt hun hele veien til den dag i dag. Slik vil det alltid være. Min mamma er hennes mormor, men hun har ikke et ansvar over eller forpliktelser og gjøremål hun skal og må gjøre med hun. Det er jeg som er der for hun 24/7. Dette fordi det er min datter, mitt liv og mine forpliktelser og gjøremåle som jeg har over for Mina Adeline. Selvfølgelig er min mamma der, men hun tar ikke over for meg på noen måter. Hun kan leke med hun og passe på hun noen ganger hvis jeg må avsted. Bedre sakt hun passer på hun og gjør ting på lik linje som om hvis jeg skulle hatt barnevakt, hun hjelper meg vis jeg ber om det eller hvis jeg er veldig sliten eller syk en dag. Men jeg blir ikke liggende i sengen en hel dag, jeg står opp å gjør de faste gjøremålene uansett. Jeg er heldig og har avlasning og hjelp av min mamma, når hun ser jeg trenger det mest! Noe som er en sjelden gang.
Så for dere som ønsker å spekulere videre og lage deres konklusjoner av mitt liv, det er unødvendig bruk av tid. Nå vet dere realiteten og sannheten! 🙂
Det å være alene mamma, kan nokk mange tenke er lett og ikke så tøft som realiteten egentlig er. Dette fordi jeg har kanskje lagt mye vekt på det positive i hverdagen min, som har kanskje gjort at det har virket som alene mamma tilværelsen er rosen rødt og flott. Jeg ønsker ikke at bloggen min skal på noen måte være noe påvirkning og oppfordring til at andre skal ønske å bli alene mamma. Det er en tøff og utfordende tilværelse. Alt en sier og alt en gjør, handler ikke lengre om bare deg. Enn tenker og må tenke for to hele tiden. Det blir bare sånn av seg selv, ikke noe enn bevist gjør det om til.
Det at mange av mine innlegger er postiive og finner mye av gleden i hverdagen, er ene og alene fordi jeg ønsker og tenke positivt og det er mye glede i hverdagen min. Min datter gir meg glede og flotte dager. Jeg har vanskelige dager og kan også felle tårer iblant, men det kalles egentlig bare å være et menneske! Min hverdag er min hverdag, det betyr ikke at alle sin alene mamma tilværelse hadde vert lik min. Det er mye som er utfordrende også og som gjør at jeg ofte har gått med bekymringer og felt tårer i ren fortvilelse, men samtidig så er det slik det er. Et liv er en dans på roser, fordi det er torner langs stilken til rosen. Det at det er utfordinger, bekymringer og tårer iblant har ikke noe med min datter å gjøre, det har noe med helheten av det å være alene mamma. Fordi det er ikke alt som skal være lett og komme servert på et fat. Da hadde vi mennesker ikke fått erfaringer, lærdom og samtidig blitt sterekere som oss selv.
Mange innlegger er somsakt basert på flotte dager osv, men hvorfor gjøre dagene om til noe negativt om det kanskje har hent en litt vanskelig ting iløpet av dagen, når resten av dagen har vert fantastisk? Jeg kommer hvertfall ingen vei i mitt liv, om jeg baserer det på å tenke på det negative og legge ut og det negative hele tiden. Jeg skriver direkte og erlig om mine dager, og min datter gir meg alt det positive og flotte. Når jeg har en dårlig dag, setter jeg ord på det når jeg føler for det. Jeg pynter ikke på livet mitt, det er bare noen ting jeg holder borte ifra det offentlige.
Nå når Mina Adeline har blitt 1,5 år er det virkelig blitt fart på dagene. Hun er en aktiv og glad jente som virkelig vet å sette fart på mine dager også. Det å være mamma til et barn som har begynt å gå, krever mye å er egentlig en egen fysisk trening hver dag. Det er som trenings senteret har kommet gratis i hjemmet nå, bare på et annet nivå. Jeg har sett stor forandring på kroppen min de siste 3 mnd. Det har ingenting med operasjonene og gjøre, men det har noe med aktivitets nivået i hverdagn min å gjøre. På bare litt over 3 mnd, har jeg tatt av meg hele 17 cm og på nesten 2 uker har jeg tatt av meg 9 cm. Det er ingenting som har vert bevist ang å gå ned i vekt, ettersom jeg spiser hva enn jeg ønsker og har lust på og samtidig er alt for glad i sjokolade. Vekten har bare forsvunnet av seg selv, og naturlig.
For noen dager siden satt jeg å så tilbake på bilder ifra i fjord. Jeg kom over et bilde av meg selv som er tatt for 9 mnd siden, og det var da jeg kjente jeg ble overasket. Det var en stor forskjell, som enn virkelig kunne se! Jeg kjenner det gjør godt å se at jeg er i såpass mye og god aktivitet iløpet av dagene og at kroppen min får sin egen type trening.
Det er virkelig mye mer aktivitet nå i Mina Adeline enn hva det var for 8-9 mnd siden. Det er så mye som har skjedd ang utvikling og alt på det året som har gått. det var først etter hun begynte å gå at det ble et mye høyere aktivitets nivå i hverdagen, å det blir samtidig bare mer å mer aktivitet nå som hun sprader rundt hele tiden. Det er så kjekk og spennende tid, men jeg merker at jeg har ingen sjangs om å klare å holde aktivitets nivået mitt like høyt oppe som det et barn har i seg i en slik alder.
Januar salget har startet for fult de fleste plassene. I går hadde vi en koselig dag til Kristiansand, der meg og Mina Adeline var rundt og shoppet litt. Jeg var utrolig sliten og trett da vi kom hjem, ettersom det ble en sen kveld, så jeg ikke skrevet noe om dette i går.
Da vi var rundt og koste oss med å se på alle de flotte tilbudene kom vi over det perfekte barne kjøkkene. Vell hadde Mina Adeline fått seg kjøkken til jul av meg, men det var ikke det perfekte kjøkkene jeg hadde funnet. Ønskene som jeg hadde til det lekekjøkkene som jeg ville ha til hun, klarte jeg ikke å finne noen plass i de hektiske juledagene før julaften. Jeg valgte derfor å kjøpe et hvit og svart kjøkken til hun, som hun fikk til jul. Mina Adeline var super glad og kjempe fornøyd med det kjøkkene, for det skal vel sies at det er jeg som legger de høye kravene for ting, hun er bare super glad for alt og har ikke de høye kravene som vi voksne har.
Da vi var rundt på leketøys butikker og kikket, var det som det bare lyst frem. Det perfekte barnekjøkkene sto plutselig der, rett forran oss. Det var elegant, fargenen var perfekte og helt rette, det virket som et bra kjøkken og samtidig følgte det meg mye mer til dette. Jeg hadde ingen mulighet i det hele til å klare å gå ifra dette, ettersom det i tilegg var på salg nå. Kort tid tok det, der jeg bestemte meg for at dette var det perfekte kjøkkene som jeg ønsket min datter skulle ha. Det tok ikke mange minuttene før det lå trykt bak i bilen våres og vi kunne reise hjem med et stort smil rundt munnen og glede oss til å få satt opp det nye rosa og hvite barne kjøkkene.
Mange tenker nokk, jamen hun hadde jo et kjøkken ifra før! ja, hun hadde det, men det var ikke det perfekte kjøkkene til min datter. Derfor har vi nå byttet det ut, og jeg skal nå selge det kjøkkene som jeg ga hun i julegave.
Da vi kom hjem, var klokken tikket over leggetiden. Men når enn er på tur, er det ikke alltid lett å springe om kapp med klokken. Derfor tok vi oss tid til å sette opp det nye kjøkkene og leke litt med det. Gleden hos Mina Adeline når hun så kjøkkene var stor! Det var virkelig det perfekte kjøkkene til hun. Det var solid og godt, tingene som var med til kjøkkene var også i kraftig og solid godt treverk. Det var et kjøkkene som jeg syntes hadde en bedre klasse over seg. Det var så mye mer med dette, og det er å forblir perfekt for hun.
Vi koste oss og lekte en liten stund med det, der hun lagte mat til oss, og gleden og smilet var på topp hele tiden. Det er ikke ofte jeg gjør slike ting, med å kjøpe ting og gaver til hun uten om jul og bursdag. Det var mer av det når hun var mindre, men tiden det har vert barnehage start med masse innkjøp av klær og juletider, bursdag, osv. Har det ikke vert den største muligheten til å få gjøre noe sånn. Det å kunne ha muligheten til å gjøre dette i går og nå når det er salg, var fantastisk. Det føltes så godt å kunne glede hun og se den store gleden som hun viste og viser hver dag for tingene som hun har, er noe av det beste å få se.
– Hva synes du om kjøkkene? – Har du kjøkken til ditt barn?
Klokken ringte presis 07.00 i dag, under puten min i sprinkelsengen til Mina Adeline. Etter en sen kveld som ble til langt ut over natten etterfølgt av pysjamasparty i sprinkelsengen, var ikke den støste lysten der til å stå opp så tidlig. Det jeg ønsket mest var egnetlig å bare skrye av klokken å få litt mer søvn. Før jeg viste ord av det, var klokken skrudd av, og lagt fint under puten igjen. 5 min etterpå ringte den igjen! Dette skjedde to ganger, men deretter sov vi oss igjennom vekkerklokken!
Vi kom oss opp av sengen hal 9! Jepp, en og en halv time senere enn hva vi skulle. tror du jeg var en smile stresset da? Det skal jeg faktisk lett fortelle at jeg var. Søvnen hadde vunnet nokk en gang, og stresset tok litt over. Heldigvis fikk jeg god hjelp av min mamma til å være med på morgen stellet med Mina Adeline, slik at vi kunne rekke barnehagen. Etter bare en halv time var vi klar! Rekord tid spør du meg..
Spenningen rundt denne dagen med å se hvordan gleden til Mina Adeline var når hun endelig skulle få gå i barnehagen, ble veldig koselig å se. Hun var veldig glad for å endelig få gå i barnehagen igjen, men når det ble litt flere folk i gangen ble hun en smule sjenert. Smålig komisk og søtt var det å se hvordan hun plutselig ble smålig sjenert og hjemte seg litt imellom bena mine da jeg prøvde å ta på hun uteklærne, ettersom de skulle ut å kose seg med lek om morgenen i dag. Da jeg hadde fått kledd på hun dressen var hun raskt med å ville komme seg ut. Hun skulle nemlig ut å se på hestene som går litt bortforbi barnehagen.
Først ut var hun og avsted i en fart, bort over for å se på hestene. Det var ingen tid for hade klem eller noe, for hun var allerede fult opptatt av å ha det morro. Det var utrolig kjekt å se at hun ble så glad for å komme i barnehagen igjen, og se hvordan hun koste seg så fort. Ingenting er bedre enn å se en slik glede i barne sitt, når det er en barnehage som de tilbringer noen dager i uken i. Det gjør så godt med slike bekreftelser på at jeg har tatt det rette barnehage valget for min datter. For valget i seg selv med å plukke ut barnehage å søke i, var ikke et lett valg!
Dagen videre etter Mina Adeline var levert i barnehagen, gikk ikke helt som planlagt! Barnesete hadde plutselig bestemt seg for å ikke ha den beste dagen i dag. Selen hadde satt seg fast, og det var ikke sjangs om å klare å få den løs igjen. Så turen etter hun var levert i barnehagen gikk opp til bilverksted som selger slike bilseter, for å håpe de kunne hjelpe meg å få fikset selen i bilsete, slik at jeg kunne bruke bilsete når jeg skulle hente Mina Adeline i barnehagen. Etter forsøk på å få selen løs på bilverkstedet, var det ingenting som funket, og barnesete måtte derfor sendes inn til reperasjon. Fortvilelsen tok over hos meg, der jeg plutselig sto uten barnesete og følte meg helt hjelpesløs. Heldigvis skal jeg få låne et bil sete imens bil sete til Mina Adeline er på reperasjon, men bil sete som jeg skal få låne i mellomtiden ifra BeSafe får jeg ikke før om noen dager. Fortvilende situasjon, men heldigvis var det noen snille mennesker som lot meg få låne et bilsete i morgen siden vi da må avsted og virkelig hadde stort behov for bil sete.
Videre i dag, har det egentlig vert en flott dag! Jeg fikk støvsugt og gjort litt rent i huset i dag også (enn skulle virkeli trodd jeg hadde fått støv på hjernen, hehe), har fått ryddet noen i huset, vasket klær, gjort hele stallen klar for kvelden og vi fikk et kjempe koselig besøk av min morfar. Det var utrolig koselig, og veldig kjekt å få besøk av morfar i dag. Det gjorde veldig godt å betydde mye for meg å få en tlf i dag morres om at han ville komme på besøk. Videre i dag da jeg hentet Mina Adeline i barnehagen, var det en super glad jente som møtte meg og hun var i strålende humør resten av dagen til det var sengetid. Jeg kjenner jeg er utrolig glad for hvordan dagen har vert, det har vert en flott dag med mye kjekt som har blitt gjort. Til tross for den uønskede situasjonen med bil stede hennes, men heldigvis kan det fikses 🙂
Håper dere alle har hatt en flott dag, og får en super uke!
Det å få tenner er ingen spøk. Det er smertefult uansett om det er en eller flere tenner. Mina Adeline har klart å toppe sin mengde med tenner som er på vei samtidig. Hele 4 tenner har kommet og holder på å komme lengre å lengre ut. Ikke nokk med det, men 3 av tennene er jeksler! Så her topper hun det hele med mengden av tenner og hvilken tenner som kommer ut på en gang.
Feber, uroligheter, tygging på alt og ingenting og alt som følger med når tenner kommer frem i den lille barnemunnen, er noe som vi ofte har opplevd den siste tiden når tennene har meldt sin annkomst. Nå om dagene har vi sluppet unna feberen, men uroligheten har tatt over! klokken tikket over midnatt og søvnen kom sigende over meg. I det tanken traff meg om å legge meg, hørte jeg en liten barnestemme ifra etasjen over. Det var plutselig ikke en realitet at søvnen skulle få bli realitet for min del i natt.
Lite lyst hadde jeg på å ha en våken natt, og samtidig var jeg klar over at det var barnehage dag igjen morgenen etterpå. Ja jeg hadde virkelig lyst på noe søvn, samtidig som jeg viste at Mina Adeline også trengte så sårt søvnen sin.
Da jeg kom opp på rommet hennes så jeg en lys våken jente som var plaget av tenner, og hadde ingen ønske om å legge seg igjen. Det å la hun bli i sengen alene og grine, var ikke noe jeg verken ønsket eller klarte å gjøre. Etter å vridd hode mitt rundt og tenkte hvordan jeg skulle gjøre det, ente jeg raskt opp med et resultat som viste seg å funke veldig bra. Overraskende bra egnetlig!
Det var ikke et ønske å ta hun ned i stuen, ettersom jeg var utrolig trett, og samtidig var det helle ikke et ønske om å ta hun inn i sengen min, ettersom hun da er både høyt og lavt hele tiden. Da blir søvn et ukjent ord og en urealistisk ting som enn kan drømme lenge etter. Jeg hentet frost filmen, som er Mina Adeline sin favuritt film. Jeg fant også frem dyne og pute til meg selv, og et ekstra teppe til Mina Adeline. Det var på tide med pysjamas party i sprinkel sengen hennes!
Vi reiret oss godt til og begge to i sprinkel sengen hennes. Og ja jeg la meg oppi sprinkel sengen hennes sammen med hun, hvis noen er itvil. Der la vi oss godt til rette etterhvert og etter hvert sovnet jeg, mens Mina Adeline var helt oppslukt i filmen. Når filmen var slutt, ble jeg vekket av hun, og hadde bare med å sette den på en gang til. Når filmen kom på for andre gangen, var hun godt fornøyd og kunne legge seg godt til rette intil meg, og la søvnen sige på.
Det viste seg at nærhet og det å ha noen med siden av seg når smertene som tennene ga hun, var det som skulle til. Sammen sovnet vi i sprinkel sengen hennes, og våknet ikke før klokken ringte og det var tid for å gjøre seg klar til barnehagen. Jeg får også legge til at sengen er enda like hel, og jeg har faktisk sover veldig godt!
Mange herlige ord kommer for hver dag ut ifra munnen av Mina Adeline. Hun prøver hele tiden å komunisere mer å mer, og prøver seg på nye ord og utaler sine ord for ting. Det er en spenennde tid, og jeg har virkelig sett frem til tiden der hun begynner å komunisere mer å mer og snakker mer å mer. Alle tider har jo hver sin sjarm, og det er ingen tider jeg ikke har kost meg igjennom. Men jeg vil påstå at det er normalt å se frem til å glede seg til barne og deg selv klarer å ha en bedre komunikasjon med ord, og ikke bare den spesielle mor å datter komunikasjonen, som ingen andre forstår. Det at hun kan sette ord på sine tanker, følelser og ønsker er noe som er veldig stort, synes jeg! Det er jo en ting vi alle bruker daglig, alle har hver sin måte å komunisere på.
Som de fleste hvet er det alltid morsom å høre hva som kommer ut av den lille barnemunnen, det er ofte ord som kan føre til latter og som er dagens kullkorn iblant som enn lever lenge på. Små barn og barn skjennerelt er jo bare enn sann glede i livet.
Hele tiden har jeg som oftes klart å forstå min datter, om hun har komunisert over å prøve å si ord eller om det har vert den mor å datter komunikasjonen, så har jeg somregel alltid forstått hun. Men i går ble det andre opplevelser.
Vi satt og koste oss i sofaen, leggetiden var egentlig gjort men siden hun ikke klarte å finne søvnen fikk hun komme ned og slappe av i sofaen sammen med meg. Etter litt tid begynte Mina Adeline og si “bobba” opp til flere ganger. Først tenkte jeg ikke over det, men så kikket nysjerrigheten min inn. Hva er egentlig bobba.. Jeg satt der som et sprøsmålstegn og skjønte relativt lite, og etter litt tid måtte jeg spørre hun “hva er bobba, kan Adeline vise mamma hva bobba er?”.
Rask som hun her, var hun nede ifra sofaen og småsprang bort over gulvet. Jeg måtte raskt henge meg på slep etter, for å få svar på mitt spørsmål. Inn stormet hun i prinsesse telte sitt, som hun har leker i. Rotet litt rundt der i lekene sine, og til slutt kom hun ut med en bok og så på meg, “bobba”. Hun ga meg boken og satte seg i fange mitt. Det var som en lyspære som lyste i hode mitt, selvfølgelig bobba er bok.
Smilet kom fort hos meg, og før jeg fikk åpnet boken opp, hadde Mina Adeline allerede åpnet boken og var klar for å lese.
Det er så herlig og kunne få svar når noe er uklart og enn ikke skjønner det helt. Det at min datter forsto mitt sprøsmål og besvarte det med å vise meg fysisk hva ordet hennes betydde var stort å se. Vell har jeg sett over en lengre periode at hun forstår hva jeg sier, og kan gjøre det jeg spør hun om. Men jeg vil like overrasket og glad hver gang jeg opplever det iløpet av en dag.
Tiden frem igjennom er jeg veldig spent på, hvilken ord blir brukt som en erstatning til det virkelige ordet, hvilken gullkorn vil hun fylle dagen min med. Ja mange spenennde ting og tanker har jeg for utviklingen hennes videre, og jeg er virkelig spent og gleder meg til å se videre utvikling og få følge den. Det er jo tross alt mitt første barn, da er både små og store ting stort uansett. Det er hvertfall slik for meg.
