Alene mamma er en egen fysisk trening, ikke bare når enn ønsker men 24/7 uten stopp! Det er ikke å bare være en mamma. Det er et eget liv, en egen livstil der hele livet ditt ikke handler lengre om deg. Det er dere. Du er ikke bare deg, du er blitt til to.
Mange vil nokk si at ja det å være alene mamma er krevende og tøft, men uten å ha vert det selv aner faktisk ingen realiteten med hvordan det er! Enn kan tenke seg til mye, ha forståelse for mye, men realiteten vet enn faktisk ikke før enn har prøvd det livet selv. Det å være alene mamma klarer faktisk ingen å forstå fult ut uten at de er det selv eller har vert det. Jeg sier ikke at det er grusomt å at jeg ikke skulle ønske at mitt liv var slik det var, for jeg elsker mitt liv slik det er. Men jeg har inntrykk av at mange tror de vet hvordan alene mamma livet er, og at mange tror jeg har det så fint og flott. Ja at jeg nesten blir båret på en gullpute, siden jeg bor sammen med min mamma. Men som et slag i mitt hode av skuffelse at hvordan andre kan spekulere og lage konklusjoner av mitt liv, kommer slaket like hardt tilbake til dere. Jeg lever som en alene mamma, uansett om min mamma bor under samme tak som oss.
Det er jeg som har valgt å få MIN datter! Det er jeg som ble gravid og bar hun frem, fødte hun og har oppdratt hun hele veien til den dag i dag. Slik vil det alltid være. Min mamma er hennes mormor, men hun har ikke et ansvar over eller forpliktelser og gjøremål hun skal og må gjøre med hun. Det er jeg som er der for hun 24/7. Dette fordi det er min datter, mitt liv og mine forpliktelser og gjøremåle som jeg har over for Mina Adeline. Selvfølgelig er min mamma der, men hun tar ikke over for meg på noen måter. Hun kan leke med hun og passe på hun noen ganger hvis jeg må avsted. Bedre sakt hun passer på hun og gjør ting på lik linje som om hvis jeg skulle hatt barnevakt, hun hjelper meg vis jeg ber om det eller hvis jeg er veldig sliten eller syk en dag. Men jeg blir ikke liggende i sengen en hel dag, jeg står opp å gjør de faste gjøremålene uansett. Jeg er heldig og har avlasning og hjelp av min mamma, når hun ser jeg trenger det mest! Noe som er en sjelden gang.
Så for dere som ønsker å spekulere videre og lage deres konklusjoner av mitt liv, det er unødvendig bruk av tid. Nå vet dere realiteten og sannheten! 🙂
Det å være alene mamma, kan nokk mange tenke er lett og ikke så tøft som realiteten egentlig er. Dette fordi jeg har kanskje lagt mye vekt på det positive i hverdagen min, som har kanskje gjort at det har virket som alene mamma tilværelsen er rosen rødt og flott. Jeg ønsker ikke at bloggen min skal på noen måte være noe påvirkning og oppfordring til at andre skal ønske å bli alene mamma. Det er en tøff og utfordende tilværelse. Alt en sier og alt en gjør, handler ikke lengre om bare deg. Enn tenker og må tenke for to hele tiden. Det blir bare sånn av seg selv, ikke noe enn bevist gjør det om til.
Det at mange av mine innlegger er postiive og finner mye av gleden i hverdagen, er ene og alene fordi jeg ønsker og tenke positivt og det er mye glede i hverdagen min. Min datter gir meg glede og flotte dager. Jeg har vanskelige dager og kan også felle tårer iblant, men det kalles egentlig bare å være et menneske! Min hverdag er min hverdag, det betyr ikke at alle sin alene mamma tilværelse hadde vert lik min. Det er mye som er utfordrende også og som gjør at jeg ofte har gått med bekymringer og felt tårer i ren fortvilelse, men samtidig så er det slik det er. Et liv er en dans på roser, fordi det er torner langs stilken til rosen. Det at det er utfordinger, bekymringer og tårer iblant har ikke noe med min datter å gjøre, det har noe med helheten av det å være alene mamma. Fordi det er ikke alt som skal være lett og komme servert på et fat. Da hadde vi mennesker ikke fått erfaringer, lærdom og samtidig blitt sterekere som oss selv.
Mange innlegger er somsakt basert på flotte dager osv, men hvorfor gjøre dagene om til noe negativt om det kanskje har hent en litt vanskelig ting iløpet av dagen, når resten av dagen har vert fantastisk? Jeg kommer hvertfall ingen vei i mitt liv, om jeg baserer det på å tenke på det negative og legge ut og det negative hele tiden. Jeg skriver direkte og erlig om mine dager, og min datter gir meg alt det positive og flotte. Når jeg har en dårlig dag, setter jeg ord på det når jeg føler for det. Jeg pynter ikke på livet mitt, det er bare noen ting jeg holder borte ifra det offentlige.
Nå når Mina Adeline har blitt 1,5 år er det virkelig blitt fart på dagene. Hun er en aktiv og glad jente som virkelig vet å sette fart på mine dager også. Det å være mamma til et barn som har begynt å gå, krever mye å er egentlig en egen fysisk trening hver dag. Det er som trenings senteret har kommet gratis i hjemmet nå, bare på et annet nivå. Jeg har sett stor forandring på kroppen min de siste 3 mnd. Det har ingenting med operasjonene og gjøre, men det har noe med aktivitets nivået i hverdagn min å gjøre. På bare litt over 3 mnd, har jeg tatt av meg hele 17 cm og på nesten 2 uker har jeg tatt av meg 9 cm. Det er ingenting som har vert bevist ang å gå ned i vekt, ettersom jeg spiser hva enn jeg ønsker og har lust på og samtidig er alt for glad i sjokolade. Vekten har bare forsvunnet av seg selv, og naturlig.
For noen dager siden satt jeg å så tilbake på bilder ifra i fjord. Jeg kom over et bilde av meg selv som er tatt for 9 mnd siden, og det var da jeg kjente jeg ble overasket. Det var en stor forskjell, som enn virkelig kunne se! Jeg kjenner det gjør godt å se at jeg er i såpass mye og god aktivitet iløpet av dagene og at kroppen min får sin egen type trening.
Det er virkelig mye mer aktivitet nå i Mina Adeline enn hva det var for 8-9 mnd siden. Det er så mye som har skjedd ang utvikling og alt på det året som har gått. det var først etter hun begynte å gå at det ble et mye høyere aktivitets nivå i hverdagen, å det blir samtidig bare mer å mer aktivitet nå som hun sprader rundt hele tiden. Det er så kjekk og spennende tid, men jeg merker at jeg har ingen sjangs om å klare å holde aktivitets nivået mitt like høyt oppe som det et barn har i seg i en slik alder.
Inspirerende innlegg! Selv så er jeg redd for å få barn fordi jeg er livredd for at jeg kommer til å bli en dårlig mor og ikke gi barnet nok.. Så skremmende tanke og tenk du er alenemor! Stå på du;) Ha en riktig god helg!^^
Jeg kan bare si en ting; Jeg tar av meg hatten og bøyer meg dypt i støvet for alenemødre. For en innsats, for en jobb! 🙂 God klem til deg – god helg 😀
Jeg synes du er knalltøff jeg! Kan ikke engang forestille meg hvordan det er å være alene med et barn. Tøft nok når man er to, liksom! Jeg bøyer meg i støvet!!
Wow! Flink! Respect! 🙂
Hei! Lurte på om du hadde hørt om IHerb før? Det er en Amerikansk nettside som selger masse forskjellig! Foreksempel div. mat og kosttilskudd (og mye av det til 1/4 av prisen man får det i Norge). Ta for eksempel questbars (som finnes i mange forskjellige smaker, feks. sjokolade), i Norge koster en bar ca 40, på IHerb ca 13 kr! Ganske stor forskjell! Hvis det er første gang du bestiller bør du bruke rabattkoden GBV522 når du kommer til kassa. 🙂
Ha en fin dag! Og stå på videre!