Allerede har den 15. kommet igjen i en ny måned og det er allerede hele 10 mnd siden jeg lå på sykehuset, å på et merkverdig vis klarte å føde min vakre datter, Mina Adeline. Livet mitt ble snudd totalt på hode, men på den beste måten noen gang! 🙂 Stoltheten min har blomstret over i høyere frader hele tiden, ikke at jeg trodde det var mulig. Tiden har fått ben å springe med, å flyr avgårde fortere enn jeg noen gang har opplevd. Utvikling skjer å mye skjer på en gang nå med utviklingen hennes. Ikke nokk med at jeg er evig stolt av min datter og alt hun nå klarer og utviklingen som har skjedd allerede, så har virkelig ikke stoltheten stoppet! I dag på 10 mnd dagen har Mina Adeline tatt sitt første steg ALENE og uten noe støtte! 😀 Om jeg er sålt? ja det er sikker å vist. Å tenkt at hennes første steg var på hennes 10 mnd dag, var veldig kjekt synes jeg.
Vi har hatt en kjempe koselig dag i dag. Vi har hatt en avslapende dag med mye lek og morro. Vi har vert ute på tur og vi har kost oss sammen med dyrene. Mina Adeline elsker å være sammen med dyrene vi har. Hun ler og smiler ifra øre til øre. Hun har også fått en ny kjole som jeg har sydd, men den kommer det bilde av etterhvert. Samtidig som vi har hatt en kjempe koselig dag har jeg også mimret mye tilbake til 15. 07.13, da jeg lå på sykehuset og fødte min vakre datter. Hver måned når den 15. kommer er det altid en spesielt dag og en dag som jeg mimrer mye tilbake. Minenne og hendelsenne er og kommer alltid til å bli husket så sterkt som at det skulle vert i går. En fantastisk dag og mimre og hyske tilbake på, ja den støreste dagen i mitt liv.
* Gratulerer så utrolig mye med 10 mnd dagen din i dag, min vakre lille prinsesse <3 Mamma elsker deg, min nydelige lille solstråle. Du er det beste som noen gang har noen gang har hent i mitt liv. Jeg er evig stolt av deg, og det kommer jeg for evig og alltid til å være. * <3
For en liten stund tilbake var jeg, min mamma, Mina Adeline og min beste vennine (Mina Adeline sin fadder) i lekeland. Det var Leos lekeland vi var i. Det var første gang min datter var der og det var utrolig kjekt! Det var ikke det største utvalget med ting å leker som passet for min datter, men spenningen og opplevelsen å det som var, var nokk i massevis for oss og Mina Adeline. Det var nokk av leker og utvalg for Mina Adeline, så tror ikke hun merket noe til at det ikke var det størte området for hun. Det var iallefall mye større plass å bevege seg på enn hva vi har hjemme.
Før vi gikk i lekelandet var vi innom en koselig kafe der vi å Mina Adeline hadde noe å spise. Det var mat tid for Mina Adeline, og da var det en gylend anledning for å få i oss noe mat for oss også, sånn at vi var gode å mette før det braket løs med lek og morro.
Da vi var i lekelandet var vi alle veldig engasjerte. Ikke bare var det kjekt og sosialt for Mina Adeline, men det var morsomt å sosialt for oss også. Det var ikke så mye folk da vi var, men nestegång vi skal der satser vi på at det er flere mennesker sånn at Mina Adeline får treffe å se flere barn og ikke minst bli vant til høye lyder (som kommer ifra andre barne munner). Jeg fikk filmet endel da vi var i lekelandet og har derfor laget til en film så jeg tenkte å dele med dere. Håper dere liker den å at dere ser litt morsomheter som vi hadde alle sammen.
Nå nermer det seg at Mina Adeline snart blir 1 år, hun blir allerede hele 10 mnd denne måneden så tiden flyr! Jeg gleder meg allerede også til vi skal i lekelandet igjen. Har ikke noen eksakte planer om hva tid det blir, men satser på at det blir om kort tid etter jeg har kommet meg ifra operasjonene som nå står for tur. den ene operasjonen er gjennomført, men noen få til står snart for tur.
Håper dere alle har hatt en flott helg å har en strålende helg videre.
Hva synes du om filmen?
Har du vert i lekeland med barne ditt? I såfall hvilket lekeland har du vert i med barne ditt?
Hvor blir tiden av? Mina Adeline har allerede blitt rett over 9 mnd nå, tiden flyr og hun utvikler seg og vokser kjempe fort synes jeg! Normalt er det jo men enn legger ekstra godt merke til det når enn er blitt mamma selv. Ikke bare vokser hun ut av klær og inn i ny størrelse som bare varer en kort periode før det er over i en ny størrelse, men hun vokser også ut av bleie størrelsenne og inn i nye størrelser i bleier.
I starten av var det premature bleier som hun brukte, ja bleier som de ikke hadde i vanlige matvare butikker men på apotek! De på matvare butikker ble for store for hun, uansett om de va utrolig små å egentlig skulle passe til hun. Det gikk litt lengre tid før hun vokste ut av premature bleier og begynte på de “vanlige” bleiene som de selger på matvare butikker. Nå har hun gått “graden” igjennom bleie størrelsenne og allerede er hun nå oppe 4er bleier. Jeg er helt sjokert over hvor stor den lille jenta mi har blitt. Og ikke minst hvor aktiv og raskt hun nå er rundt på gulvet. Alt skal sjekkes ut og før du aner det, er hun på en ny plass og utforsker å finner på de mest gøyale tingene jeg aldri har opplevd før. Selv lærer jeg hele tiden sammen med hun, og jeg vil vell egnetlig si at vi lærer av hverandre hele tiden.
Takknemlig er jeg for at det er sånn at enn går gravid, føder barnet, og oppdrar det og er rundt det hele tiden ifra starten av og hele livet. For hadde jeg plutselig fått et barn i armene mine som førstegangs mor og ikke hatt de tidene som enn har før det f.eks er 2 år. Så hadde jeg følt meg hjelpes løs med å plutselig skulle hvite hvordan jeg skulle håndtere situasjoner osv. Ting og situasjoner nå med Mina Adeline er ikke det samme som når hun var mindre. Da var det ingen meninger og aktivitet som tok over i kroppen hennes, men hun var lett å ha med å gjøre. Nå når hun har blitt eldre og ja allerede blitt 9 mnd, så er det aktivitet og bevegelser hele tiden (utenom når hun sover). Ellers er armer, ben og hele kroppen i aktivitet iløpet av dagene.
Jeg merker det veldig god på en ting som er en hverdags ting som jeg har nå gjort i over 9 mnd, hver eneste dag og natt. Nemlig å skifte bleier på hun. Da hun var mindre lå hun stille og fint på stelle bordet, men nå! Haha, ja nå er det et kapittel for seg selv. Å ligge stille er noe som hun er helt ukjent for hun nå, eller bedre sakt noen hun ikke liker og dermed ikke ønsker å ligge stille. Hun ligger på stellematten men å ligge på ryggen er en kjedelig ting. Derfor er både armer og ben i full aktivitet og hun ønsker hele tiden å snu seg rundt på magen. Mange som kjenner seg igjen med denne situasjonen med barnet sitt? hehe, der tror jeg! Det å ta på en bleie da og få festet den på begge sider, der den sitte fint på er en prøvelse og morsomt hver gang. Det er nesten som en konkurranse oss to i mellom hver gang, men begge to kommer ut som vinnere 🙂
I går var første dagen der jeg så at det faktisk er 4er bleier i up and go (libero bleier). Jeg var rask med å ønske å prøve disse ut nå som hun er så aktiv og ikke liker å ligge stille på stellebordet. Jeg tenkte dette var nokk noen spennende bleier som jeg slipper å feste i begge sider, men kan heller bare ta de på som en truse. Geniale var de og både jeg og Mina Adeline er super fornøyde! Raskt å skifte bleier og jeg trenger ikke å stresse med å måtte feste de på hver sin side. Hun kan slippe å måtte ligge på ryggen hele tiden når jeg skal ta de på og kan heller stå. Når hun skal bade slipper hun å ligge på ryggen når jeg skal ta den av og etter badeti slipper hun å ligge når jeg skal ta den på. Ja jeg synes rett å slett de er helt geniale og er virkelig fornøyd!
Mange har nokk delte meninger om disse bleiene og selvfølgelig er det ikke bleier som passer for alle sine ønsker. Men for meg og min datter er det helt supre!
Jeg valgte å filme hun i sin nye bleie type i går når hun hadde den på for første gang, og har dermed laget til en liten film som dere kan få se.
Som dere ser, så er det ikke bare er det jeg som er kjempe fornøyd med den nye typen bleier. Mina Adeline er også kjempe fornøyd å kan bevege seg kjempe fint uten at det plager hun på noen måter. Klemmer gjør de heller ikke å hun har til nå ikke hatt noen plager av de, ikke at hun har brukt de så lenge.
Håper dere likte filmen og får en kjempe fin dag videre.
Solen skinner og varmen er kommet! Langfredag er dagen men håpet om at den skal være så lang, er vel noe for seg selv. Lengre dager kunne jeg godt tenke meg, men om en dag i året har det navnet så gjør uheldigvis ikke det dagen noe lengre. Tiden flyr av gårde uansett! Dagen starter tidlig her i hus, eller jeg synes ikke det er så tidlig lengre og kvelden kommer like fort som når jeg ligger å sover om natten og det er en ny dag.
Nå er påsken godt i gang! Mange har pyntet hjemme med koselig påske punt og egget er fylt med masse godt snop. Flere har reist på hytta å koser seg og mange er samlet med familien sin. Det er virkelig en skikkelig kose tid for mange og for oss, er det jammen meg også en herlig tid. Vi trenger ikke å pakke bilen å reise på hytta, vi kan bare se ut vinduenne så er det akuratt som om vi allerede er på en hytte med de omgivelsenne vi har. Det er fredfult og rett å slett deilig! Ingen bilen, bare ro og naturen sin vakre musikk som en hører. Trær og skog rundt oss og der er rene terapien i skogens beste omgivelser med dyr og min fantastiske datter og mamma. Ikke nokk me det, vi får nemlig besøk!
Denne påsken skal vi nå tilbringe med min beste vennine og hennes mamma. Min beste vennine er også min barndoms vennine, og vi har holt i sammen hele tiden. Selvfølgelig har det jo hatt sine opp å nedturer, men vennskapet er det jeg vil si er uendelig sterkt og godt vennskap som aldri tar slutt! Krangling gjor vi når vi var små, men nå diskuterer vi å ler av hverandre sine merkelige påstander og oppfunn. Det er vell egnetlig jeg som er den litt mindre smarte av oss, men jeg har mine øyeblikk og min beste vennine/barndoms vennine som er den mest smarte av oss (vis vi skal sette oss i noen grad). Ikke at det har noe å bety! Sammen får vi det morsom og kjekt! Aldri en kjedelig tid sammen med hun.
Siden vi har vert barndoms venniner og har et veldig spesielt og godt vennskap var det en selvfølge for meg og spørre hun om å være fadder til min datter. Noe jeg var veldig heldig med at hun ønsket. Min datter har 3 faddere og jeg er evig takknemlig og glad for de som jeg valgte til faddere med at de sa ja til det. Det er mennesker som står meg nert og som jeg stoler på over alt!
Min bestevennine/barndoms vennine sin mamma er en utrolig god vennine av mamma, ja rett å slett hennes beste vennine. så her blir det dåbbelt opp med besvenniner! fantastisk, ja det vil nå jeg si 🙂 De var veldig mye med hverandre når jeg og bestevennina mi var små. Så vi vokste egentlig på en måte opp i sammen en liten stund. Hennes mamma er mer sånn som min mamma vil jeg si, hun er ikke en typisk mamma som til tider kan være kjedelig (mammaer rundt i norge, ikke ta det bokstavelig!) men hun er en sprudlende og fantastisk person som er med på så å si alt. Hun har masse positiv energi og er både høyt og lavt med et stort smil rundt munnen hele tiden. Hun er en fantastisk person og den gleden og postive utstrålingen hennes smitter over på oss alle. Hun er også sånn så min mamma at hun engasjerer seg i det som meg å min bestevennine liker, det er sånn at vi alle kan gjøre noe sammen og ikke bare at de setter seg på en benk ute der vi to gjør alt alene. Vi er som en samlet god vennine flokk ute i den vakre naturen som vi er omgitt av.
Det at de kommer på besøk til oss er noe jeg ser veldig ferm til. Jeg har vist om det en liten stund, og helt sidne vi avtalte dette har jeg hatt nedtelling. Så langveis kommer de, eller ikke så veldig langveis men litt. De annkommer litt sent i kveld eller det blir jo egnetlig natt siden min beste vennine skulle på jobb i dag. Men spreke som de er velger de å kjøre turen bort til oss etter hun er ferdig på jobb. Så nå teller jeg ned på timer og minutter, og gleder meg som en liten onge på min datter sitt nivå til de kommer. Hadde jeg kunnet gjøre det like bra så hadde jeg lagt meg ned på gulvet å sparket vilt med armer å ben i vill glede for å vise hvor mye jeg gleder meg, men siden jeg ikke er så liten og kort i armer og ben så hadde jeg nokk smelt til litt inventar i forsøket. Så tror jeg bare dropper det å lar min datter ta seg av den jobben. Vell, jeg er ikke den høyeste personen men heller ikke den minste så en god blanding mitt i mellom vil nå jeg si, men for høy og lang i armer og ben til å prøve ut dette..
Jeg kommer til å prøve å ta litt bilder å legge ut litt av de bildene på bloggen og facebook siden til bloggen min, sånn at dere kan få muligheten til å se våres påske i helgen 🙂 oppdateringer kommer det også! 🙂
Dette er den første påsken til min datter, så er veldig kjekt å få feire påsken sammen med min og mamma sine bestevenner og at de får delta på hennes første påske. Jeg er nokk en person som gjør litt ekstra ut av ting når det er Mina Adeline sin første opplevelse, men sånn er jeg og jeg trivest med det 🙂 Ikke alle kan være like, heldigvis! 🙂
Ha en strålende flott påske alle sammen og husk å sjekk om deres langfredag blir noe lengre enn en vanlig ferdag.
En solskins dag, en vakker dag. Tiden flyr å vi var allerede kommet til den 15.april. Det var dagen som for 9 måner siden, ble en uforglemmelig dag! Det var dagen mitt liv ble totalt forandret. Jeg ble mamma for første gang! Tankene gikk til bake til dagen jeg fødte min vakre datter, Mina Adeline. Klokken tikket og etter eksakt hver tid, kom det minner tilbake ifra den dagen med hva som skjedde eksakt det klokkeslettet.
15.Juli.2013 var dagen jeg hadde ventet lenge på. Full av smerter og en alvårlig infeksjon som hadde preget mine siste dager i graviditeten, og som ga et resultat i at fødselen måtte settes i gang og min vakre prinsesse skulle få komme til verden 5 uker før termin. Det var en dag som jeg hadde gledet og gruet meg til. Som 21 åring og alene under et svangerskap og kommende alene mor, var det selvfølgelig forskellige følelser som var i sving inni meg. Jeg gruet og gledet meg til å få bli ferdig med svangerskapet og til å få min datter i armene etter å hatt et veldig tøft svangerskap. Det som gjor at jeg gruet meg var fødselen! Men hvem frykter ikke den? Hvem er ikke redd og engstelig når de skal igjennom en fødsel for første gang uten å vite noe om hvordan det er osv. Mange historier hadde jeg hørt, men lite brydde jeg meg om det. Jeg viste at ingen fødsler var like.
Dårlig var jeg på navn og lettere ble det ikke når jeg var totalt påvirket av masse smertelindrende medikamenter som enn kan få når enn skal føde. Lystgasen ble min beste venn! Fantastiske folk og mamma hadde jeg rundt meg. Jeg var i trygge hender, men redselen var stor. Smertene og en utslitt kropp var det som hele tiden var der igjennom fødselen, men etter å ha gått i en liten uke med umennesklige store smerter og kynnere som sto på i over 1 time i strekk der jeg virkelig trodde jeg skulle dø! Å puste igjennom noen av kynnerenne som var før fødselen, ble en kamp. Andre rundt meg trodde fødselen var i gang, da kynnerenne sto på. Noe som viste seg at den ikke var. Tårene rant og pusten var en kamp. En fortvilet min mor sto hjelpesløs og fortvilet, uten og kunne gjøre noe. Sykepleierne prøvde og hjelpe og min tankte prøvde fortvilet og hjelpe hun også.
Etter 1 time og litt til i en evig kamp om og komme seg igjennom denne uendelige kynneren som etter fødselen viste seg for meg å være det verste, kunne jeg endelig tørke tårene og pustet lettet ut. Jeg kom meg igjennom kynneren! Dette var bare en kynner og ikke en ekte rie, ikke en åpnings rie eller noe! redd var jeg for smertene når jeg merket hvor sterke og uendelig lange kynneren var på slytten av svangerskapet som jeg hadde.
Etter mye smerte, kynnere og søvnløse netter, ble fødselen satt i gang. Sykepleierenne og legen hadde bestemt seg for at jeg kunne ikke ligge å ha så store smerter og en sånn kamp mot kynnerenne lengre, ettersom de hadde lagt veldig merke til den uendelige kynneren som ikke ga seg før etter en time. Det var da beskjeden kom “Vi setter i gang fødselen din!”.
Det var som sang i mine ører og et virvar av tanker og følser. Snart skulle jeg få holde min datter for første gang. Jeg skulle få se hun og få være mamma for alle første gang og for resten av mitt liv. Mye skjedde den kvelden og jeg klarte etter flere timer og endelig får noen få timer med søvn, etter flere søvnløse netter. Nokk søvn ble det ikke, men litt er bedre enn ingenting. Så fornøyd var jeg!
Dagen etter, altså den 15.juli.2013 var dagen kommet. Vannet ble tatt kl. 14.30 og riene kom i et. Små pauser og en rask fødsel til å være førstegags fødene. Smertelindring fikk jeg i fleng og en vurdering ble hele tiden gjort om jeg måtte ta keisersnitt.
noen av de tingene jeg husker veldig godt som jeg klarte og si under fødselen var “Jeg skal aldri mer ha sex”, “seriøst det er noe galt der nede (klarte jeg å si rett før min datter ble født)”, “det er ikke et barn, det er DET” var noen av de merkverdige steningenne jeg klarte å få ut av munnen min. Latter ble det for de andre rundt meg, og jeg forsto like lite uansett. Jeg ser nå tilbake på det og får meg en god latter av meg selv. Men hvem sier ikke merkelige ting når de er under en fødsel og har store smerter? Jeg husker også at jeg var veldig sinna en liten stund ettersom jeg syntes det var veldig uretferdig at vi som kvinner skal gå igjennom disse smertene og at mannfolkene ikke kjenner noen av de smertene, men glad er jeg for at jeg fikk kjenne på de smertene og få den opplevelsen som enn får under en fødsel. Jeg tenkte med meg selv at det viser hvor sterk vi kvinner egentlig er!
Hele tiden igjennom dagen tenkte jeg sånn når jeg så på klokken. Minner kom frem akuratt som det skulle vert i går. Setninger og bilder i hode kom ifra da jeg lå på sykehuset og føde stuen. De herlige menneskene som var rundt meg og min familie som kom reisende langveis ifra for å se min datter for første gang, som satt tålmodig og ventet flere timer for å vise at de var der for meg. Min kjære mamma som sto ved siden av meg å var der for meg igjennom hele fødselen og to av mine tanter som støttet meg så godt de bare kunne.
Folksomt ble de inne på den nye møteplassen, nemlig min fødestue! Etter 3 press rier på 7 min, og da klokke ble 21.15 var min nydelige datter kommet til verden. Vi var plutselig 4 generasjoner på føde stuen. Smilet gikk rundt på oss alle, og jeg var utslitt men uendelig stolt. Mye følelser var i sving men et morsinstingt som kikket inn ifra første stund! Kort tid fikk jeg holde hun før hun ble trillet bort og lagt inn på nyfødt inntensiv for premature. De måtte trille hun bort fordi de var redde for at lungene hennes skulle kolapse! Redd var jeg og raskt oppe på bena var jeg, men ikke fikk jeg låv til å gå bort til min datter før 2 timer senere. Da endelig 2 timer hadde gått kunne jeg få se min datter igjen å holde hun. Jeg var stolt, jeg var evig stolt!
Det er somsakt akuratt som det var i går. Jeg husker det så uendelig godt, men smertene under fødselen husker jeg ikke så godt lengre. De var der men de forsvant med en gang hun var ute. Jeg husker hvordan de hadde forberett meg på at om hun ikke lagte noe lyd når hun hadde blitt født eller om hun ikke var hudfarget når hun ble født osv, så skulle jeg ikke bekymre meg. De forbrette meg på det meste og egentlig mere til. Jeg var utrolig glad for at de hadde forbrett meg på sånne ting, men heldigvis gikk alt bra. Hun var hudfarget og ikke blå/lilla. Hun lagte lyd og hun pustet.
Hvis det er en ting jeg savner ang fødselen, så var det at jeg skulle ønske jeg ikke var så syk og at jeg fikk holde min datter på bryste mye lengre enn hva jeg fikk. Men alt skjedde for en grunn, og Mina Adeline var i trygge hender hele tiden, noe jeg også var. Jeg er utrolig fornøyd med hvordan de var på sykehuset og hele oppholdet der. De passet på oss, og vi følte oss trygge og omgitt av herlige mennesker som lerte oss mye for det var på tide og rese hjem og starte det virkelige livet utenfor sykehuset, etter noen uker der.
Nå er det gått hele 9 måneder siden denne dagen, men hver gang det blir den 15. i hver måned har jeg husket tilbake på denne dagen. Jeg har husket tilbake på hvor liten hun var men samtidig hvor stor hun var, hehe. Jeg har husket tiden før fødselen på sykehuset og alt. Det er som enn går inn i sin egen verden og mimrer tilbake på noe som er den beste minne og opplevelsen jeg noen gang har hatt. Store smerter, og en alvårlig infeksjon etterfølgt av mye mer, men samtidig det beste som har skjedd meg med å få min nydelige datter. A hun var prematur og trengte litt hjelp i starten av, var jo selvfølgelig skummelt, men jeg tenker tilbake og er takkenmlig og er glad. Jeg har en sterk og frisk jente, som jeg skal få ha rundt meg resten av mitt liv! Jeg er å forblir en evig stolt mamma og føler meg som den heldiste mammaen i hele verden.
Hun har nå blitt veldig stor, utviklingen skjer og er helt nydelig og se på. Hun krabber seg frem, til siden, bak, sitter selv, snakker og sier små ord, ler, smiler, og har en kjempe god apetitt når det kommer til mat. Hun vokser og legger kjempe fint på seg osv. Ja alt er bare helt fantastisk og jeg får ikke sakt det nokk, men jeg er så stolt av hun!
Nå på 9 mnd dagen hennes var det ikke planlagt at det skulle være noe gaver eller noe, men helt tilfeldig så var jeg ferdig og sy en ugle bokse til hun og min mor (Mina Adeline sin momma) var ferdig meg et sett som. Sette besto av oslo anorakk, uggs tøffler/sko og ugle lue. Så alt passer kjempe fint sammen. Så det ble en hjemmelaget gave som hun fikk av meg og hennes momma på 9 mnd dagen.
Solen skinte og dagen var å ble helt fantastisk. Det er rart å tenke på at tiden har gått så fort og at det bare er 3 mnd til hun er hele 1 år. Hvor blir tiden henn? hvorfor skal den fly nå, kan den ikke bare roe seg litt så dagene og tiden kan bli lengre. Jeg blir liksom aldri lei eller får nokk av hver tid, jeg vil bare den hele tiden skal vare lengre og lengre. Men det er som de sier, hver tid har sin sjarm. Det merker jeg veldig godt. Jeg gleder meg til tiden frem igjennom og til å se hvordan utviklingene blir. Det er så spennende og jeg er så glad for at jeg får oppleve dette og er så heldig og har en så snill og fantastisk datter.
Livet mitt fikk en totalt forandring, men det er den tøffeste og mest fantastiske forandringen som jeg noen gang har fått. Jeg elsker livet som mamma og jeg elsker å være mamma til min lille solstråle, Mina Adeline <3 Å være alene mor, klarer jeg utmerket bra og jeg hvet ikke hvordan det er å ikke være alene så det kan jeg ikke udtale meg om. Men jeg setter pris på hver dag og nyter det fult ut! Det gjør meg ingenting at jeg er alene mor, for jeg hvet ikke hvordan det er å ikke være det. Jeg kan bestemme og gjøre alt akuratt sånn som jeg føler er rett og jeg kan ha den oppdragelsen jeg ønsker uten at noen skal blande seg inn eller at det skal bli to forskellige oppdragelser som ikke passer i sammen. Jeg kan være glad og fornøyd og opplever ingenting som er negatift i hverdagen som min datter kan bli preget av. Tøffe situasjoner er det jo som å være alene mor, men de preger ikke min datter på noe måte. Jeg skuler de helt for min datter for å skåne hun! Jeg ønsker ikke at hun skal bli preget av noe som kan være negatift, for å være negativ kommer enn ingen vei med her i livet.
Til slutt tenkte jeg å legge ved et bilde av sette som Mina Adeline fikk på 9 mnd dagen sin og det som ble 9 mnd bildet av hun! 🙂
Håper dere alle får en flott påske og lang fredag!
Ikke tro på noen i dag! Eller tro på meg da.. Små barn er de erligste menneskene som du finner! Til å med på en sånn dag som denne. Det sa iallefall mamma til meg i dag, når hun vekket med så fint i dag. Hun fortalte meg at det var 1. April i dag. Ettersom mamma fortalte, så er det en dag der alle lurer alle uten at de kan bli i dårlig humør. Dette skal vist være helt normalt, men det er første gang jeg opplever denne dagen. Det er bare så domt jeg ikke enda kan snakke så mye som jeg vil, for jeg har mange lure streker som jeg har lust å gjøre for mamma. Jeg kan tulle med hun ettersom jeg har prøvd å prøvd med min vakre stemme i dag, men uten noe sukses! Hun forsto ikke hva jeg sa når jeg sto på mitt beste med stemmen min i dag. Siden dette ikke gikk så bra så ga jeg opp lureriene mine og venter med de til neste år!
Jeg tok istedenfor å kapret mamma sin mac! Jeg har nemlig en stor hendelse å fortelle dere. Dette er sant og ikke noe tull, bare for å være klar på det nå som jeg skal fortelle dette..
I går overrasket jeg mamma stort! Jeg lå på gulvet og lekte med mine kjempe kjekke leker, og beveget meg aktivt rundt på gulvet. Mamma satt og slappet av litt i sofaen, men jeg passet på å være rett rundt mamma. Siden jeg synes det nå begynner å bli kjedelig å bare klare å ligge på magen å bevege meg rundt og sette meg opp i krypestilling, fant jeg ut at det var på tide å prøve noe mer! Jeg jobbet veldig men resultatet ble bra. Jeg passet også på å jobbe stille sånn at ikke mamma så meg før jeg hadde klart målet mitt.
Etter flere prøvinger og feilinger, klarte jeg det!
“MAMMA, SE! Jeg kan sitte. Sette meg opp! Jeg sitter selv!”
Mamma ble så stolt, hun viste virekelig ikke hvilken fot hun skulle stå på så hun satt seg ned på kne å klappet i hennene og var helt i hundre. Mobil kamera kom raskt ferm, og bildet ble det tatt. jeg var så glad. Jeg hadde klart å sette meg opp selv, uten at noen så det. Jeg satt alene, fant balansen og var like glad som mamma! Ingenting er kjekkere enn å sjokere mamma med hva jeg får til helt selv.
Mamma har vert utrolig flink til å øve på å få meg til å sitte selv, å dette har vert kjempe kjekt. Men etter at mamma har lagt mye trening og arbeid i å øve på dette, tenkte jeg det var på tide at jeg viste hun et strålende bra resultat av at jeg klarte dette selv.
Hun har også øvd mye på ord som jeg skal si, dette har begynt å komme seg på en kjempe god måte. Jeg kan si “mamma” “dadda” “nam nam” “bæ” og jeg har til å med hermet etter mamma mer å mer de siste dagene. Etter mamma har sakt til meg at jeg er så “søde” som hun sier på dialekt. Fant jeg ut at nå var det på tide at jeg hermet og ga mamma et sjokk som resulterte i et saftig stort smil rundt munnen hennes. Jeg satt i gåbilen min og hadde det utrolig kjekt med å se på mamma som stod på kjøkkene. Hun passet på å ha mye fokus på meg, og blant annet ga jeg mamma mange fine smil. Da mamma sa til meg “ååå, du e så søde” (bokmål: “ååå, du er så søt”), resulterte det i at jeg hermet etter mamma å sa raskt etterpå tilbake til hun “Søde”. Jeg passet på at det ble dialekt akuratt sånn som mamma sa til meg. Mamma ble kjempe glad og like glad ble jeg igjen.
Jeg har også begynt å knurre, sånn som hunder gjør. Dette synes jeg er utrolig morsomt å knurrer både til hundene, mamma og momma. Tulle hoste kan jeg også. Så morsomme ting finner jeg på hele tiden, så det blir smil rundt munnen og latter hele tiden. Det er så kjekt!
Siden mamma tok bilde av meg når jeg hadde satt meg opp alene og satt, så jeg slenger med et bilde av det så dere kan få se hvor flink jeg var.
Håper dere alle får en strålende dag!
Hvor gammel var barne ditt når det satte seg opp selv for første gang? Hva var det første ordet barne ditt sa?
Tiden flyr, og det er allerede litt over 8 mnd siden min vakre prinsesse kom til verde. Aldri har 8 måneder gått så fort å vert fylt med så mye kjerlighet, latter og glede. Ikke minst den morskjærligheten som hver å en dag er fylt meg. Både mor å datters kjærlighet til hverandre. Den lærdommen og alt som skjer er helt enorm. Aldri har livet mitt blitt snydd så drastisk på hode, men på en så ubeskrivelig å god måte. Livet har fått en helt annen betydning og det er så store og fantastiske verdier i livet mitt nå etter jeg fikk min datter. Bedre sakt, min datter er mitt liv <3
Siden Adeline nå er blitt 8 måneder, så var det tid for å ta 8 mnd bilder. Siden jeg har for en liten stund siden kjøpt meg et eget hjemmestudio så har vi tatt disse bildene der. Det er min mamma som tok bildene og jeg tok bildene av hun og Adeline. Jeg ble utrolig fornøyd med disse bildene å har gledet meg utrolig mye til å legge de ut å vise dere de. Adeline var veldig trøtt når vi skulle ta bildene, men hun klarte seg kjempe bra og smilet kom lurende frem etterfylt av den herlige latteren hennes når jeg begynte å trille rundt på gulvet å le å tulle meg til for hun.
Men nåkk snakk på meg nå! Her er noen av de herlige 8 måneders bildene.
Jeg er utrolig fornøyde å dette er bare litt av bildene som ble tatt. Resten av bildene kommer til å bli lagt ut på Broberg foto sin facebook side iløpet av dagen! Om noen av dere ønsker å se resten av bildene kan dere finne Broberg Foto sin facebook side ved å trykke –>HER! (Trykk gjerne LIKER på den facebook siden, når du er innom der)
Alene eller ikke, alle trenger litt “fri” iblant! Litt alene tid, til å bare bruke på seg selv å gjøre det enn ønsker. Legge seg ut på sofaen å sove, blogge, trene, ta en lang dusj, kunne gå på do alene, være lenge i stallen uten ha et begrenset tids sjema på f.eks 30 – 60 min. Alle trenger litt tid til å bare være seg selv, og ikke hele tiden være mamma.
For kort tid siden ble jeg kontaktet personlig av en herlig jente som hadde blitt sjarmert av min herlige datter. Hvordan min datter har sjarmert hun å fått hun til å ønske å bruke sin dyrebare tid sammen med min datter noen time etter avtale, forstår jeg ikke hvordan hun har klart. Men min datter klarer det mest utrolig, å glad er jeg for det! Ikke viste jeg at jeg kunne bli så glad for at noen tok mot til seg å kontaktet meg å ga meg mulighet til å få en passepike. Jeg er på ingen sett å vis lei eller utslitt av mamma rollen, men alle mødre uansett om de er alene eller ikke trenger litt tid for seg selv. Ikke at jeg klarer å være så lenge uten min datter eller at jeg har vert noe borte fra min datter over lengre tid. Det lengste jeg har vert borte fra min datter, er max 1 time når jeg har vert alene av å til i stallen eller at min mor har vert på trille tur sammen med Adeline. Som en mamma alltid kjenner til, så er ingenting bedre enn å få komme tilbake til sitt barn etter enn har vert å gjort noe uten det eller at noen har vert på trille tur sammen med barne ditt. Selv har jeg vert helt i hunder og vert super glad når min datter har kommet hjem etter trille tur eller når jeg har kommet inn ifra stallen etter en liten tur ut alene der.
Nå er det noe nytt som skal skje! Adeline har fått seg passepike! Det er ikke en vilken som helst, men en herlig jente som har gått igjennom nåløye mitt og som jeg føler meg trygg på at skal få passe min datter noen timer (etter avtale). Hun var en utadvent og utrolig koselig jente. Smilet var på hele tiden og humøret på topp. Det var en jente som til å med min datter tok kontakt med selv etter kort tid. Da vi var på lekeplassen viste Adeline selv at hun ønsket å gå til passepiken og få sjekke ut at dette var en jente som hun kunne trivest med. Engstelig som hun nå er over for andre og ukjente folk, så ble jeg utrolig overrasket men også glad. Adeline har nemlig begynt å komme i den alderen nå der alt er skummelt og der hun er usikker på nye mennesker som er ukjente. Andre mennesker må gjøre en god innsats på å komme innpå hun og kommer ikke innpå hun eller får hennes oppmerksomhet vis de ikke gjør seg fortjent til dette. Ikke måtte passepiken gjøre så utrolig mye så jeg hadde trodd, for det var som min datter plukket henne ut selv. Små barn er jo noen av de erligste mennskenne enn noen gang opplever, og ikke minst så er de små men de har sterke meninger! Er det noe de ikke ønsker, så klarer du ikke på noen måte å trumfe det igjennom å få de til å gjøre det uansett.
Det var utrolig koselig og ikke minst kjekt å få treffe hun. Det virket som vi alle 3 hadde en kjekk tid i sammen. Adeline godtok også når hun trillet vognen å lå å så på hun helt til hun sovnet. Det var en jente som var lett å snakke med. En jente jeg følte raskt at jeg kunne føle meg trygg på når hun passer min datter frem igjennom. Jeg vet allerede at hun kommer til å behandle min datter som en ekte prinsesse og at jeg kan prøve å slappe av å ikke sitte anstrengt i den tiden hun passen henne. Det var en jente jeg fort kunne åpne meg mer for og snakke litt med ang ting som ikke har blitt skrevet her på bloggen men som er greit for hun å være klar over, med tanke på min datter. Det er ikke hver dag enn treffer enn så herlig jente som enn føler seg trygg på etter så kort tid. Hun leser selv bloggen, å kjenner til både meg og Adeline der ifra. Men det er jo to forskellige ting å kjenne til noen ifra en offentlig dagbok og i virkeligheten. Alle kan lage seg et bilde og en mening om meg å min datter å våres liv, ut ifra hva de leser. Men en annen ting er realiteten som en merker og opplever i virkeligheten og ikke bak et tastatur med ord som blir skrevet. Vell skriver jeg erlig og personlig her og deler utrolig mye. Men jeg beskytter også min datter og passer på hva jeg legger ut og hva jeg skriver om. Jeg ønsker aldri å sette min datter i en tøff eller uønskelig situasjon når hun blir eldre.
Nå som jeg har fått min første passepike føler jeg meg heldig. Jeg føler Adeline får oppleve at det er helt greit å være rundt andre mennesker og ikke rund mamma hele tiden. Hun har veldig godt av å ikke bli et barn som er limt fast til meg, men som kan akseptere at hun kan være rundt en passepike noen timer. Det er også en god trening til hun skal begynne i barnehage, der både jeg og Adeline får “øve” oss litt, på å være borte ifra hverandre noen timer. Så jeg er veldig spent på å se videre nå på hvordan dette går for både min og Adeline sin del. Men jeg velger å tror at dette kommer til å gå kjempe bra.
Jeg vet med meg selv at jeg er ikke en dårlig mamma, uansett om jeg har nå fått en passepike til Adeline. Alle mødre trenger litt tid til seg selv iblant å det er mange som har passepiker. Det vil ikke si at enn er noe dårligere enn andre uansett om enn har valgt å takke ja til å ha passepike eller barnehage. Det kan være utrolig godt for både barn og for mødrene til å ha denne muligheten. Så jeg ser ikke på meg selv som en dårlig mor, jeg hvet jeg er den perfekte mammaen til min datter. Det er nokk egoistisk å si det, men jeg tar meg låv til å være erlig og si det ettersom jeg har fått hørt det utrolig mange ganger å lar meg selv tro på dette å tro på mine tanker å følelser. Jeg velger også å tro at jeg og Adeline har vert kjempe heldige som har fått blitt kontaktet av denne herlige jenten som skal passe hun. Det er en jente med bein i nesa, strak rygg, og virker som å være seg selv. Hun virker flink med barn men samtidig lytter og godtar de reglene jeg har for min datter. Hun er på ingen måte en jente som virker som å blande seg inn i mine rutiner og hvordan jeg har valgt at ting for Adeline skal være. Hun respektere alt og viser at hun har en godhet i seg over for andre og samtidig en respekt for andre. Det er flere mennesker jeg har opplevd (ikke i sammenheng som passepike) som tror de er så utrolig mye bedre enn førstegangs mødre, om de har barn selv eller ikke så gjør ikke det noe for dem. De kjører på uansett og trokker hvertfall meg som mor på foten flere ganger, så jeg er utrolig glad for at hun her ikke gjør det.
Samtidig som min datter har fått seg passepike så føler jeg at jeg har fått en ny venn. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med hun å til å kunne treffe hun også når hun ikke passe min datter. Hun er en tennårings jente men samtidig veldig voksen for alderen så at det er litt aldersforskell på oss, merket jeg overaskende ikke noe til det. Uansett om hun er en av de som leser bloggen min, så skriver jeg dette med egne tanker og meninger. Det er ikke noe jeg dikter opp å skriver på en fin måte fordi jeg skal smiske eller noe, jeg har ikke behov for det å jeg bruker ikke bloggen min på den måten. Det er en min dagbok, en offentlig dagbok. Det er mine tanker og følelser! Om andre ikke liker det, så er det røde krusset oppe i hjørne så enn kan trykke seg ut av.
Håper dere alle får en flott dag!
Har du hatt eller har passepike? Hvordan var det for deg første gang du fikk passepike til barne ditt?
Postkassen smiler. Den er full, men det som fyller den er en stor pakke. En pakke som er sent ifra utlandet, mer eksakt kina. Den har vandret og reist en lang vei, for å komme til min post kasse. Endelig er den her!
Den etterlengtede pakken, som alltid tar alt for lang tid for å komme. Som alle nokk kjenner til når det er noe enn gleder seg spent til å få hjem! Den hello kitty stelle vesken, er nå annkommet min postkasse og deretter i mine hender. En glede, et smil, ja en spennende tid! Pakken åpner og ferm kommer det, en nydelig hvit og sølv hello kitty stelle veske. Vognen har jeg fått hjem, så stellevesken ble godt plasert på den med en gang.
Pakket og fikset, klar til bruk. Nå henger den så fint på vognen og skinner i et. Billig var den, men flott resultat ga den.
Stor fornøyd er jeg, men emmaljunga stelle veske blir det også. Skitten blir det fort, ektra skifte er da godt å ha.
Fornøyde er vi, og smilet går ikke ned.
Ønsker du en hello kitty stelle vesker?
Klikk deg inn –> Her! og du vil finne denne Hello Kitty vesken.
Hva synes du om den nye stelle vesken våres? Har du Hello Kitty stelleveske?
Håper dere alle får en flott uke og en fin Mandag!
Jeg blir veldig glad om du vil legge igjen din stemme på mitt blogginnlegg, ved å trykke på den rosa knappen under og deretter “stem på dette innlegg”!
fire hjul, som skinner i svart. fire hjul som er det som frakter en vogn. Noen vogner har tre hjul, men noen har fire. Den skinner i hvit, men det er et skinnende hvit skinn som vognen er av. Ja vi har fått ny vogn her i hus!
Ventetid og tålmodighet er noe som ikke er min sterkeste side. Men når enn leter etter den perfekte vognen, så er det vanlig og måtte vente litt. Etter mye leting og lesing fant jeg endelig den nye vognen som kunne være den perfekte vognen for meg å min datter. En vogn i hvit var det jeg ønsket, ettersom det allerde er en vogn i svart og rosa som vi har. Etter noen få uker med venting, var den endelig fremme og klar til henting. Speningen var stor, og vi var mer enn klar. Den nye vogna var satt opp å like klar som oss.
To store smil på en utrolig glad mamma å en like glad datter. Vognen var perfekt og falt i smak med en gang. Lett å slå opp, lett å sette ned igjen. fire hjul i perfekt størrelse, som svev rundt som en drøm. Det var en fryd og trille rundt og lett for meg som har nakke skade også. Håndtaket kan justeres i høyden som er god for meg å ha den i, og lett å justere i rette høyde for andre. Når den blir skitten, er den lett å vaske ettersom det er skinn vogn. Spotsdelen var det vi ønsket til vognen, for en liten baby er hun ikke lengre nå. En stor jente er det hun har blitt nå. God støtte i en god sportsdel i den nye vognen, gjor at min lille prinsesse synes det er kjekt å sette seg i vognen nå. Selen er lett å feste og åpne, å godt humør er det som er nå når selen blir festes.
Elegant er det rette ordet som beskriver vognen og merket på vognen er emmaljunga! Min første emmaljunga vogn, men ingen vogn kan noen gang sammenlignes med denne. Fornøyd var jeg med den andre vognen jeg har, men etter emmaljunga vognen kom i hus er det virkelig den som har falt best i smak!
Forskellige typer vogner er det, men vognen jeg valgte heter emmaljunga city cross. Den nyeste typen som er for dette året, 2014. En overkommelig pris, og en fantastisk vogn!
Info om vognen: – Det er aluminiumsunderstell som gjør at det blir lav vekt, komfort, styrke og smidighet – Leatherette-fargene på ultralettvektsstål i Chrom – Inklusiv regntrekk samt sol og innsektsnett (sol og insektsnett er i vognen, som du bare tar ferm med å skyve opp en glidelås) – TPU hjul og sportshåndtak – Utrolig lette sportlige felger – kan kjøpes komplett med City Bag Supreme for baby – Kan brukes opp til barnet er 3 år – Vekt Understell : 6,5 kg – Vekt Hjult : 2,2 kg – Vekt sportsvogndel: 5,9 kg – Yttermål sammenslått: 89 x 60 x 47 cm (inkl hjul, lengde x bredde x høyde) – Leatherette kunstskinn vogner er laget av et dyrere og noe tyngre stoff
Tåmmel opp, denne vognen her er topp!
Vognen er skinn vogn, men er ikke ekte skinn! Det er kunstskinn. Fargen som jeg har valgt på vognen jeg har heter : White Leatherette. Som nevnt tidligere har jeg valgt og kjøpe denne vognen med bare sportsdelen, og som nevnt ovenfor så heter den typen jeg har av denne vognen Emmaljunga city cross og er 2014 utgaven. Fottrekk og stelleveske i samme farge ifra Emmaljunga har jeg også bestilt, men det har ikke enda kommet. Venter spent på det enda!
Om noen er på leting etter vogn så er virkelig dette en vogn jeg personlig vil annbefale andre også. Her er både jeg og min datter super fornøyde så det var et bra kjøp for oss.
Har også funnet en liten film på youtube om denne vognen så dere kan få se bedre hvordan denne vognen er, for de som ikke kjenner til den.
Har du Emmaljunga vong? Hvilken vogn har du? Er du på leting etter vogn? Jeg blir veldig glad om du vil legge igjen din stemme på mitt blogginnlegg, ved å trykke på den rosa knappen under og deretter “stem på dette innlegg”!
