Ikke en dårlig mamma

Alene eller ikke, alle trenger litt “fri” iblant! Litt alene tid, til å bare bruke på seg selv å gjøre det enn ønsker. Legge seg ut på sofaen å sove, blogge, trene, ta en lang dusj, kunne gå på do alene, være lenge i stallen uten ha et begrenset tids sjema på f.eks 30 – 60 min. Alle trenger litt tid til å bare være seg selv, og ikke hele tiden være mamma. 

For kort tid siden ble jeg kontaktet personlig av en herlig jente som hadde blitt sjarmert av min herlige datter. Hvordan min datter har sjarmert hun å fått hun til å ønske å bruke sin dyrebare tid sammen med min datter noen time etter avtale, forstår jeg ikke hvordan hun har klart. Men min datter klarer det mest utrolig, å glad er jeg for det! Ikke viste jeg at jeg kunne bli så glad for at noen tok mot til seg å kontaktet meg å ga meg mulighet til å få en passepike. Jeg er på ingen sett å vis lei eller utslitt av mamma rollen, men alle mødre uansett om de er alene eller ikke trenger litt tid for seg selv. Ikke at jeg klarer å være så lenge uten min datter eller at jeg har vert noe borte fra min datter over lengre tid. Det lengste jeg har vert borte fra min datter, er max 1 time når jeg har vert alene av å til i stallen eller at min mor har vert på trille tur sammen med Adeline. Som en mamma alltid kjenner til, så er ingenting bedre enn å få komme tilbake til sitt barn etter enn har vert å gjort noe uten det eller at noen har vert på trille tur sammen med barne ditt. Selv har jeg vert helt i hunder og vert super glad når min datter har kommet hjem etter trille tur eller når jeg har kommet inn ifra stallen etter en liten tur ut alene der.

Nå er det noe nytt som skal skje! Adeline har fått seg passepike! Det er ikke en vilken som helst, men en herlig jente som har gått igjennom nåløye mitt og som jeg føler meg trygg på at skal få passe min datter noen timer (etter avtale). Hun var en utadvent og utrolig koselig jente. Smilet var på hele tiden og humøret på topp. Det var en jente som til å med min datter tok kontakt med selv etter kort tid. Da vi var på lekeplassen viste Adeline selv at hun ønsket å gå til passepiken og få sjekke ut at dette var en jente som hun kunne trivest med. Engstelig som hun nå er over for andre og ukjente folk, så ble jeg utrolig overrasket men også glad. Adeline har nemlig begynt å komme i den alderen nå der alt er skummelt og der hun er usikker på nye mennesker som er ukjente. Andre mennesker må gjøre en god innsats på å komme innpå hun og kommer ikke innpå hun eller får hennes oppmerksomhet vis de ikke gjør seg fortjent til dette. Ikke måtte passepiken gjøre så utrolig mye så jeg hadde trodd, for det var som min datter plukket henne ut selv. Små barn er jo noen av de erligste mennskenne enn noen gang opplever, og ikke minst så er de små men de har sterke meninger! Er det noe de ikke ønsker, så klarer du ikke på noen måte å trumfe det igjennom å få de til å gjøre det uansett. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det var utrolig koselig og ikke minst kjekt å få treffe hun. Det virket som vi alle 3 hadde en kjekk tid i sammen. Adeline godtok også når hun trillet vognen å lå å så på hun helt til hun sovnet. Det var en jente som var lett å snakke med. En jente jeg følte raskt at jeg kunne føle meg trygg på når hun passer min datter frem igjennom. Jeg vet allerede at hun kommer til å behandle min datter som en ekte prinsesse og at jeg kan prøve å slappe av å ikke sitte anstrengt i den tiden hun passen henne. Det var en jente jeg fort kunne åpne meg mer for og snakke litt med ang ting som ikke har blitt skrevet her på bloggen men som er greit for hun å være klar over, med tanke på min datter. Det er ikke hver dag enn treffer enn så herlig jente som enn føler seg trygg på etter så kort tid. Hun leser selv bloggen, å kjenner til både meg og Adeline der ifra. Men det er jo to forskellige ting å kjenne til noen ifra en offentlig dagbok og i virkeligheten. Alle kan lage seg et bilde og en mening om meg å min datter å våres liv, ut ifra hva de leser. Men en annen ting er realiteten som en merker og opplever i virkeligheten og ikke bak et tastatur med ord som blir skrevet. Vell skriver jeg erlig og personlig her og deler utrolig mye. Men jeg beskytter også min datter og passer på hva jeg legger ut og hva jeg skriver om. Jeg ønsker aldri å sette min datter i en tøff eller uønskelig situasjon når hun blir eldre. 

Nå som jeg har fått min første passepike føler jeg meg heldig. Jeg føler Adeline får oppleve at det er helt greit å være rundt andre mennesker og ikke rund mamma hele tiden. Hun har veldig godt av å ikke bli et barn som er limt fast til meg, men som kan akseptere at hun kan være rundt en passepike noen timer. Det er også en god trening til hun skal begynne i barnehage, der både jeg og Adeline får “øve” oss litt, på å være borte ifra hverandre noen timer. Så jeg er veldig spent på å se videre nå på hvordan dette går for både min og Adeline sin del. Men jeg velger å tror at dette kommer til å gå kjempe bra.

Jeg vet med meg selv at jeg er ikke en dårlig mamma, uansett om jeg har nå fått en passepike til Adeline. Alle mødre trenger litt tid til seg selv iblant å det er mange som har passepiker. Det vil ikke si at enn er noe dårligere enn andre uansett om enn har valgt å takke ja til å ha passepike eller barnehage. Det kan være utrolig godt for både barn og for mødrene til å ha denne muligheten. Så jeg ser ikke på meg selv som en dårlig mor, jeg hvet jeg er den perfekte mammaen til min datter. Det er nokk egoistisk å si det, men jeg tar meg låv til å være erlig og si det ettersom jeg har fått hørt det utrolig mange ganger å lar meg selv tro på dette å tro på mine tanker å følelser. Jeg velger også å tro at jeg og Adeline har vert kjempe heldige som har fått blitt kontaktet av denne herlige jenten som skal passe hun. Det er en jente med bein i nesa, strak rygg, og virker som å være seg selv. Hun virker flink med barn men samtidig lytter og godtar de reglene jeg har for min datter. Hun er på ingen måte en jente som virker som å blande seg inn i mine rutiner og hvordan jeg har valgt at ting for Adeline skal være. Hun respektere alt og viser at hun har en godhet i seg over for andre og samtidig en respekt for andre. Det er flere mennesker jeg har opplevd (ikke i sammenheng som passepike) som tror de er så utrolig mye bedre enn førstegangs mødre, om de har barn selv eller ikke så gjør ikke det noe for dem. De kjører på uansett og trokker hvertfall meg som mor på foten flere ganger, så jeg er utrolig glad for at hun her ikke gjør det. 

Samtidig som min datter har fått seg passepike så føler jeg at jeg har fått en ny venn. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med hun å til å kunne treffe hun også når hun ikke passe min datter. Hun er en tennårings jente men samtidig veldig voksen for alderen så at det er litt aldersforskell på oss, merket jeg overaskende ikke noe til det. Uansett om hun er en av de som leser bloggen min, så skriver jeg dette med egne tanker og meninger. Det er ikke noe jeg dikter opp å skriver på en fin måte fordi jeg skal smiske eller noe, jeg har ikke behov for det å jeg bruker ikke bloggen min på den måten. Det er en min dagbok, en offentlig dagbok. Det er mine tanker og følelser! Om andre ikke liker det, så er det røde krusset oppe i hjørne så enn kan trykke seg ut av. 

Håper dere alle får en flott dag!

Har du hatt eller har passepike?
Hvordan var det for deg første gang du fikk passepike til barne ditt?