Kulden har kommet og bakken har endelig blitt dekket av et flott hvitt belegg av snø. Det er Mina Adeline sin andre vinter, men hennes første vinter der hun får glede av snøen. En herlig barnelatter kommer frem i et gledes hyl hver gang jeg finner frem uteklærne våres. Det er så herlig og gleder mitt hjerte så mye og se at hun er så glad i å være ute.
To dager på rad har vi vert mye ute og rent med akebrett, og Mina Adeline var også så heldig og fikk et stort akebrett til jul. Noe som virkelig var perfekt, siden snøen nå meldte sin annkomst. Det er så herlig og se de små hennene hennes i de små vinter hanskene som hun har på seg, som beveger seg i snøen. Hvordan hun klarer å få snøen opp på seg når hun sitter i akebrettet, og kommer med et herlig gledes hyl etterfølgt av den herlige barnestemmen hennes som sier “wiiii”. Hun viser tydelig en stor glede ute i snøen og når vi renner på akebrettet.
Det er som mange sier “Som mor, som datter” eller “eple faller ikke langt ifra stammen”, det er virkelig noe som stemmer! Når vi har vert ute og rendt i snøen, har hun gitt tydelige utrykk for at hun elsker når akebrettet får litt fart på seg. Da kommer den herlige stemmen hennes ferm raskt med et “wiiiii” og et herlig gledes hyl. Smilet er stort og hun gleder seg stort over at det nå er snø.
Selv synes jeg det er veldig koselig med snø, men i fjord var det for mye snø til at det var noe kjekt. Så i år er det en passende mengde med snø, der enn både kan klare å komme seg frem med bilen, og samtidig glede seg over snøen. Kaldt er det virkelig, men det hører jo vinteren til. Så vinteren i seg selv er koselig, men hvert år er jeg like glad når sommeren nermer seg.
Disse dagene når vi har vert ute og kost oss i snøen, har vi hatt koselig besøg av to herlige nabojenter. Jeg tror jeg kan trykt si at de også koste seg like mye som oss! Jeg fikk tatt noen bilder som jeg tenkte å dele med dere.
Jeg håper dere alle får en flott dag videre, og har en glede ut ifra denne flotte vinteren som nå er.
Husker du og sette pris på alt og ingenting? Husker du å ta vare på minnene som blir skapt år for år?
Husk å sett pris på hver time du får med søvn, hver dag du kanskje får sove til både 8 og halv 9-9 tiden! For du vet aldri hva tid det snur, der di små ikke ønsker å sove lenge lengre. Du vet aldri hva tid du får en søvnløs natt, eller når di flotte pliktene som foreldre kaller og den herlige ungen din trenger deg. Du vet aldri om du får en hel natt med søvn, eller om du bare får sove i kanskje 2 timer, før barnet ditt trenger deg og du MÅ stå opp igjen mitt på natten.
Du kan bestemme deg for hvordan morgen dagen din skal være, hva som skal gjøres og hvordan tiden skal benyttes. Men når dagen er over, kan du ofte stille deg selv det store spørsmålet. Fikk du gjort dagen eksakt slik du ønsket, slik du hadde planlagt dagen før?
Du starter dagen, og du har en avtale kl 12. Barne ditt skal være med, og du begynner i god til å gjøre dere klar. Men plutselig har tiden fløyet, du har bare fått gjort de faste tingene som du alltid trenger å gjøre før dere er klar til å gå, men tiden begynner å bli knapp. Møtetidene har plutselig blitt kappløp med tiden, og et reelt sjanse spill hver gang. Klarer jeg å komme frem i tide?
Tro det eller ei, men dette er en realitet. De tre avsnittene over, er noe jeg virkelig har fått erfare selv som har forandret seg etter jeg fikk min herlige datter. Aldri har jeg verdsatt søvn på en så spesiell og god måte som jeg gjør nå. Aldri har jeg våknet å stått opp med et smil rundt munnen når øynene mine egentlig er som sandpapir. Aldri har jeg jublet for 30 min ekstra søvn en dag.
Før kunne jeg være min egen sjef, men den gang ei. Det var før! Nå kan jeg bestemme mye, men den siste beslutningen av hvordan ting egentlig blir, er det mitt barn som bestemmer. Det handler ikke om at hun bestemmer hva som er rett og galt, og de vanlige foreldre beslutningene og alt det.
Mange ting har forandret seg etter jeg fikk min fantastiske datter. Livet mitt har blitt snudd på hode. Jeg skal ikke si at alt har vert perfekt hele tiden, for det er tøft. Det byr på utfordringer, prøvelser og alt du kan tenke deg. Men samtidig når ting er vanskelig, eller du har fått 2 timer søvn en natt og er dau trøtt, så holder du deg oppe. Om øynene dine er fulle av tårer, så har du en indre styrke som ditt barn har gitt deg, som får deg til å finne gleden. For gleden har du i armene dine, ditt barn. De store runde vakre øynene som ser på deg hver dag, men det største håpet og godheten i seg. Det vakre og ekte gledes smilet, som du får hver dag og mange ganger til dagen. Den vakre stemmen som sier mamma, så mange ganger i løpet av en dag, at der ikke finnes noe høyt nokk tall til å kunne holde tellingen. Men er som den vakreste musikken i dine ører. Ja en uendelig kjærlighet, og ditt hjerte er plutselig på utsiden av deg.
Det er en uendelig kjærlighet, som veier opp mot alt. All den gleden og det fantastiske livet og alt som du har sammen med ditt barn, veier opp mot at de tøffe øyeblikkene, tårefylte minuttene, osv, blir glemt.
Ofte stopper jeg opp og tenker, hvor har tiden blitt av? Min lille baby er plutselig ikke en liten baby lengre. Hun er plutselig snart 1,5 år. Hun sprader rundt, hopper, springer. Hun tar av å på seg klær, sko. Hun snakker mer å mer, osv. Det er så uendelig mye som har skjedd på den korte tiden, men samtidig så skremmende å se hvor fort alt går.
Jeg har alltid vært opptatt av å sette pris på alt og det som for mange er ingenting. Jeg har alltid vært opptatt av å ta vare på minner og nyte tiden. Men når tiden får vinger og flyr av sted, er det ofte vanskelig og huske på dette. Det bilde du ledde av i går, er kanskje det bilde som kan gi deg en uendelig glede og 1 år. Et bilde som du kanskje bare tenkte ikke var noe bra, men som du elsker å se på om 5 år. Den filmen du filmet for 1 uke siden, når barne ditt ledde, sang og danset, men ente opp med å falle og gråte. Kanskje den filmen er en film du egentlig bare ønsket å slette, men som du om 2 år er kjempe glad for å kunne enda ha. Alle de ?feilende? øyeblikkene, hendelsenne, bildene og alt er egnetlig noe du kanskje setter mer pris på om en stund og finner noen minner rundt som du ikke tenkte over på den måten akkurat den dagen.
Så alle sammen, Husk å ta deg tid til å stoppe opp, nyt å sett pris på alt det gode vi alle faktisk har i livet våres. For plutselig er tiden fløyet forbi, og ingen ønsker å sitte igjen å angre på hva de skulle ønske de hadde gjort. Så ta vare på hver dag, hvert minutt. Skap dine minner, på den måten som er rett for deg, for om 1-5 år, kan det være du ser enda mer hvor verdifulle de øyeblikkene og dagene faktisk var.
Mye av tiden og morgenene etter jeg ble mamma, består av rutiner. Faste ting skal gjøres til en hver tid, men samtidig er det noe jeg trives veldig godt med. Tror nokk det er mange som kjenner seg igjen i det. En ting som kanskje skiller seg litt ut og som kanskje ikke alle andre har som faste morgen rutiner, er at vi har også dyr. Dyr som skal ha mat og komme ut for dagen. Som jeg har skrevet tidligere, har vi både hester, hunder, katter og kaniner. Alle dyrene skal også ha hver sin mat og har hver sine behov for dagen.
Min datter elsker dyr, og jeg liker å ta hun med på morgen stellet med dyrene etter vi har fått i oss noe mat, skiftet bleier, fått på oss nytt antrekk for dagen, osv. Hun stråler som den glade solstrålen som hun er, hver gang hun er med ut sammen med dyrene. Når hundene er inne i huset, springer hun rundt og leker sammen med dem, hun ler og storkoser seg. Det er så fantastisk å se at hun liker å være sammen med dyrene så godt, samtidig som alle dyrene er så glad i hun også.
Jeg fikk tatt noen bilder i går når vi var ute og skulle gi hestene frokost, og slippe dem ut. Mina Adeline var helt i hundre! Hun var med å laget til frokosten deres med høy. Hun rev ut høy ifra rundballen og la det fint oppi ikea posene som vi fylte opp. Etter vi hadde gjort det, koste hun seg ved å sitte i trillebåren der vi hadde høyet som vi skulle gi til hestene (Vi hadde slippet dem ut først, og hun er kjempe flink til å finne frem grimene til hver enkelt hest). Etter vi hadde gitt hestene frokosten fikk hun sitte i trillebåren tilbake igjen til stallen. Hun storkoste seg hele tiden!
Etter vi hadde gjort dette, var det kaninene og kattene som fikk mat. Hun elsker å få være med til alle dyrene, men har merket at hun allerede er en liten hesten jente. Alt som har med hest og gjøre, er hun helt oppslukt av. Det er så kjekt å se, og helt utrolig å se hvor mye stor interesse hun har for hest, til å være så liten som hun er.
Valg er noe alle må ta! Store deler, eller nesten hele livet består av valg. Valg om hvordan enn ønsker, hva enn vil, om enn vil, osv. Valg som angår deg selv og livet ditt. Noen valg er større og noen valg er mindre.
Som 15 åring fikk jeg bak over sveis da jeg trodde jeg møtte mitt livs største valg ?Hvilken linje vil jeg velge på videregående? Ja, hva vil jeg egentlig basere livet mitt relatert til jobb yrke mitt, for resten av mitt liv??
Som 15 åring skulle jeg vite hva jeg ønsket å basere livet mitt på, yrke mitt og mitt kommende jobb yrke innen. Det som da skulle avgjøre hele min økonomiske karriere i senere anledning. Ja, dette trodde jeg var et stort valg, og jeg skal ikke si det ikke var et stort valg for meg der og da.
Hadde jeg bare vist hva jeg hadde i vente, hvilke valg jeg hadde i vente og hvordan mitt liv om 6-7 år frem i tid kom til å være, hadde jeg nesten blitt redd for de kommende valgene jeg hadde i vente.
Valget er ikke basert på deg, men det livet du nå holder i dine hender.
Du taler de utalte ordene, for det livet som ikke enda kan utale de ordene som det har.
Som foreldre er det mange valg som enn må ta, ikke har enn alltid det største valget for det står og handler om sitt eget barn. Som enslig mamma, er det mange valg jeg må ta. Holde mitt kan ikke ta pause, det må være klart og tenke klart hele tiden. Jeg må sette meg selv til side, for det er mitt barn som nå gjelder. Det er flere hundre valg som skal tas, og som allerede har blitt tatt. Valg som ikke er basert på mine tanker og følelser, men som er basert på mitt barn sitt liv, mitt barn sin tilværelse, mitt barns omstendigheter og trygghet. Valg som omhandler mitt barn sin hverdag og liv. Skremmende skal jeg låve dere at det er, for det finnes ingen fasit! Det finnes bare et levende barn, med noen talende øyner og en personlighet som taler på sitt beste. Det er ut ifra de utalte ordene, en magefølelse og det indre samholdet der ingen ord finnes, som enn skal klare å finne de rette valgene.
Hva som er rett og galt, finnes ikke lengre. Det er ut ifra situasjonene og barnet som jeg selv har, som viser meg hva som er rett og hva som er galt. Skummelt er det, og det er ikke få ganger når kvelden kommer at jeg sitter med tårer i øynene, hendene til hode mitt, ved siden av min sovende datter og snakker lavt ?Hva skal jeg gjøre, hva er det rette valget for deg. Om du bare kunne sakt hva du selv ønsker, hadde det vert så mye lettere?.
Min datter snakker, hun snakker på sin egen måte. Men samtidig så taler hun på sin spesielle måte etter hva som hun har behov for og hva som er rett for henne ut ifra den hun er. Et barn skjenner elt er noe av det mest ærlige menneskene på denne gjorden. Uten at de kan tale og holde en samtale på lik linje som oss eldre, taler de på sin egen måte ut ifra kropps språket sitt.
Det er mange valg jeg tar for min datter, som er for omstendighetene hennes. Det er noen valg som er tøffere enn andre, og blant annet den siste tiden har jeg stått oppi et valg som jeg selv har valgt å ta for min datter sin del. Det er et valg som jeg har brukt lengre tid på å klare og ta, som er et valg som preger hun på en litt større måte. Jeg har brukt lengre tid på å se på helheten, min datter og alt egentlig. Det er så vanskelig og hvite om jeg tar et rett valg for hun, men samtidig vet jeg innerst inne at det er det rette valget for hun. Ut ifra hennes kropps språk, ut ifra hennes påvirkning på væremåte og alt. Jeg har endelig etter flere kvelder, flere uker og mangfoldige timer med tenking frem og tilbake klart og finne ut svaret på bare et valg. Det er helt utrolig hvor lang tid enn kan bruke på å ta bare så mye som et valg.
Talende øyner, utalte ord
Talende øyner Lysende ord Utalte ord Fra en barne kropp
En mors største gave En mors største jobb Et liv er fylt av glede En ekte kjærlighet
Utalte ord Er det du skal tale Fra en barne kropp til en mors munn Skal du skape Fremtid av gull!
– Xtine Michelle
Synes du www.xtinemichelle.blogg.no (mammatiladeline)
fortjener nominasjon til Vixen blog awards 2014? –> STEM PÅ OSS HER!
Søvn? jeg vil nesten påstå at søvn er noe som er oppskrytt, nå som sykdom har meldt sin annkomst igjen her i huset. Liten søvn og lange dager er det som fyller hverdagen nå. Mina Adeline har blitt syk igjen om ikke nokk med det, men nå har vi alle ent opp syke.
To dager på rad har det blitt legevakt besøk, og en temperatur på nesten 40 i feber er det min datter har slitt med de siste dagene. Heldigvis har feberen nå valgt og trekke seg i en lavere temperatur.
Som ny barnehage barn er det vanlig med mye sykdom i starten av barnehage start, så det var ikke noe som overrasker meg. Men at det skulle bli i det meste laget, var noe som jeg ikke så komme. Etter to dager på legevakten ble det et overrasket resultat. Min datter hadde en høyere CRP som tyder på en infeksjon i kroppen. Ikke nokk med det men hun har også øye, øre og hals betennelse. Behandlingen på øyebetenelsen er allerede blitt startet, så jeg håper det kommer seg om kort tid.
Først ble min datter syk, men så ente jeg opp syk jeg også. Jeg skal ikke prøve å skryte på meg det beste imunforsvaret, så at jeg skulle ende opp syk selv også. ble ikke en overraskelse. Men det som overrasket meg litt mer er at jeg har også ent opp med øyebetennelse. Men jeg krysser fingrende og håper at vi blir fort bedre.
Ettersom vi har ent opp syke har jeg ikke hatt overskydd til å klare å skrive så mye og oppdatere her, for dagene går i ett. Behandling av øyebetennelsen er en krevsom behandling som virkelig tar på og går ut over søvnen og alt. Om dagen er det å dryppe øyenne hver 2 time og hver 4 time om natten. Så om du regner seg på det, så blir det ikke skikkelig søvn på verken meg eller Mina Adeline. Så når min datter sover om dagen, sover jeg selv også.
Sofaen og sengen har blitt min datter og min beste venn nå om dagene. Mina Adeline har jo blitt så mye mer kosete og skal ligge inntil meg nå som hun er syk. Hun skal helst ligge så ner til meg som hun bare kan og på dagene når vi slapper av, ligger vi begge to under teppe og små sover. Det er herlige dager, men samtidig er det ikke greit å være syk.
Jeg håper vi snart blir friske igjen og at hverdagen kan bli mer som den pleier. Jeg har så mye jeg ønsker å få gjøre, men når verken tiden og kroppen strekker til er det ikke så mye å gjøre enn å vente til vi er friske alle sammen 🙂
Mange mødre har nokk hørt mye rare ting, fått mange spørsmål. Noen som skiller seg mer ut en andre og noen som faktisk kan gå litt innpå seg selv. Forskjellige er vi alle, men etter over 1 år som mamma, har erfaringene begynt å komme og minner har blitt skapt. Flere hendelser, spørsmål, setninger osv har kommet for både mine øyner og mine ører og noen av ordene og setningene er virkelig ikke noe som er like kjekt for en mamma.
Jeg har samlet sammen noen punkter som jeg tenkte å dele med dere, noen setninger som virkelig ikke er det kjekkeste for alle mødre å høre. Kanskje noen kjenner seg igjen, og kanskje noen ikke kjenner seg igjen. Men heldigvis er vi alle forskjellige.
1. ?Er det to inni der? Mange opplever nokk å få kommentarer på den gravide magen. Alle kommende mødre er som oftest stolte av den gravide magen. Men å få kommentarer på den med at magen enten er ekstremt liten eller at den er utrolig stor, er ikke noe som alltid faller i smak i den hormonfylte hverdagen.
2. ?Så søt han er? Noen ganger kan enn begynne å lure om flere mennesker der ute trenger å få seg briller. Opp til flere ganger har jeg opplevd at mennesker tar feil av kjønnet til min datter. Når hun sitter søtt med rosa klær, sløyfe i håret og flere hører en stemme som sier et jente navn, og samtidig klarer de og kommentere feil kjønn. Kanskje på tide og sjekke synet? 🙂
3. ?jeg hadde vert falu var det mitt barn? Grinende på butikk gulvet, med sterke meninger som små barnekropper har. Et stort ønske og få alt på butikken, slår reaksjonene inn hos små barn. Uvitende og at leker hver dag til 200 kr, bli mange leker etter kort tid, osv. Realiteten er ikke så lett for barn å se til en hver tid. Men når voksne mennesker går forbi med en kommentar ?Jeg er glad det er ikke er mitt barn, da hadde jeg skjemmes!?. Da kan enn virkelig begynne å lure på om andre har glemt hvordan de kanskje var til tider når de var små barn?
4. ?har vaskemaskinen gått i stykker, siden du har så ofte flekker og skitne klær??
Som småbarns mødre er det ofte en hektisk hverdag, fult med rutiner av amming, bleieskift, soving osv. Når enn skal på butikken og akkurat har kommet ut døren. Så skjer det som ikke er uvanlig, barnet ditt gulper på deg. Den første tanken som slår deg i hode er ikke å springe inn å skifte klær for så å sette på klesvasken med dem. Nei, den første tanken er å tørke det bort og komme seg til butikken. Bli ferdig med handleturen som kanskje ikke passet helt inn i rutine skjemaet ditt akkurat den dagen. En flekk her å der er ikke uvanlig og ha på klærne som småbarns mor! Vaskemaskinen går i ett, om du fremdeles lurer?!
5. ?Fy får en lukt!? En drittbleie melder sin ankomst i det offentlige, og noen ganger er duften sterkere og mer fremtreende enn andre ganger. Men når drittbleien så hvitt er startet på og andre kommenterer lukten av drittbleien, kan enn ofte bli irritert. Skal ikke små barn få gjøre seg ferdige med drite jobben sin, slik som litt eldre barn, ungdommer og voksne folk får gjøre bare de benytter seg av et toalett? Små barn har ikke anledning til å si ifra om slike jobber, og derfor er det noe som heter bleier som blir brukt!
6. ?Er du bare hjemmeværende med barnet ditt? Bare hjemmeværende? Vet du hva du utaler deg om?! Det å være hjemmeværende med et eller flere barn, er en heldags jobb. Det er en jobb som pågår ifra morgen til kveld og til å med natt. Det er en jobb uten å ha noe fri, uten noen pauser. Enn rydder, vasker på gulver og klær, gjør vanlig husarbeid nesten hver dag, steller med barnet eller barna sine, leker med dem, trøster dem når de trenger det, lager mat, osv osv. Det er et heltids program uten stopp! Men en jobb som er uten noen lønninger, det er noe som er mye bedre enn det. Betalingen er de vakre smilene, gleden, letteren og den uendelige kjærligheten som barna gir til oss. Så sier du enda ?Bare hjemmeværende??
7. ?Så tykk barnet ditt er? Hva sa du? Slik uttalelser er noe som er uhørt! Å bedømme om et barn er tykt er virkelig ikke rett. En kurve er noe som virkelig kan gå til håves på enkelt mennesker, men en kurve er bare et utgangspunkt ut ifra så å så mange barn som enn har tatt i betraktning på hvor mange som er like på det punktet. Om et barn er på samme kurve og lik linje som andre barn har ikke noe å si. Hva gjør du om barnet blir sykt? Jo da trenger det faktisk å ikke være for tynt. For et barn er ikke overvektig om det ikke holder seg eksakt på kurven som en større prosent av andre barn gjør. Alle er forskjellige, inkludert barn også. Hadde du likt og blitt dømt av andre om du var for tykk uten og ha bedd om det? Nei det tror jeg ikke, så en advarsel, ikke døm barnet da!
8. ?Så sen barnet ditt er i utviklingen? Er det plutselig noe konkurranse på hvor raskt barnet skal være i utviklingen? Skal ikke alle barn få den tiden de trenger til å få utvikle seg slik som er rett for dem? Og lese ut ifra en bok om hvor langt et barn skal komme i utviklingen etter så å så lang tid, er virkelig noe av det snåleste jeg har opplevd. Skal vi ikke sette pris på de tingene som skjer i den store prosessen under all utvikling til hvert enkelt barn? Skal det virkelig være en pekepinn på hver eneste ting som skjer… Nei, jeg setter heller pris på hver ting som skjer, å den boken med ?fasiten? kan du bare kaste for min del.
9. ?Har hallo Ween kommet tidlig, du ser jo ikke ut? Sminken har fått støv på seg, dusjen kan max ta 5 min, og søvn ja hva er det? Det har jeg når jeg får tid. Forventer du virkelig at jeg skal se ut som den nye miss Norway, når jeg har et lite barn som jeg trenger meg 24/7? Jeg er heldig hver gang jeg får en hel natt med søvn, hver gang jeg får springe igjennom dusjen som max kan ta 5 min. Og luksus er det hvis jeg faktisk får børstet støvet av sminkevesken og tatt på meg noe maskara og kanskje vis jeg er ekstra heldig noe mer sminke, men da er det rene julaften! Og håret, ja det henger der i en hestehale!
10. ?Det kommer til å ta lang tid før??
Hva tror du at du kan spå fremtiden? Slike setninger som begynner med ?Det kommer til å ta lang tid før? er setninger som får ørene mine til å lukke seg. Hvem har bedd andre om å sette i gang en uvitende tale om hvor lang tid det kommer til å ta før barnet gjør det å det, osv. Nei ingen penger får noen på et dårlig sjakktrekk som å prøve å spå fremtiden om tidsperspektivet for mitt barn!
11. ?Sjokolade, nei du må gi økologisk mat!?
Hva i alle dager, skal ikke små barn en liten sjokolade og noen skruer til lørdagssnop når helgen kommer? Det er jo ikke at barnet får det hver dag. Økologisk mat, nei off.. Prøver noen å bestemme hvilken mat og kosthold jeg selv og mitt barn skal ha, da forsvinner jeg inn i min egen verden å ørene er igjen lukket! Vell passer jeg på å ha et bra kosthold for meg selv og mitt barn. Men det betyr ikke at det er økologisk mat og slikt tull som absolutt er det som er rett for oss. Jeg skal ikke si at økologisk mat er noe tull og svada piss, jeg skal ikke dømme det. Men da skal ikke andre dømme kostholdet som vi velger å holde, når det er et sunt kosthold. For synt og bra kosthold kan enn faktisk ha uten og ha et økologisk kosthold.
12. ?Er det gutt eller jenter, du må jo være langt på vei? Kredit til de som tørr å spørre en jente/dame om det, for det er virkelig ikke et spørsmål enn burde spørre om. Magen blir ikke vaskebrett mage med en gang etter enn har født og kommet ut ifra sykehuset. Det er en prosess som tar tid. Men stolte nybakte mødre skal ikke måtte hjemme seg i et vandrende telt for å slippe slike spørsmål. Det er faktisk litt sårende også, om noen lurte!
13. ?Så utskjemt barnet ditt er?
Utskjemt? Hem, hvor, hva? Mitt barn er ikke utskjemt, det går faktisk ikke ann å bli utskjemt på kjærlighet!
14. ?Sover barnet i din seng, da har du gjort det store no,no!? Hva så om barnet sover i sengen min de første månedene. Det å faktisk ha barnet nært seg og få sjekke at alt er bra med det, at det puster og ja at alt er som det skal til en hver tid, det er faktisk en omsorg full ting som er bra. Det er ikke en fasit på at det er helt feil for noen barn og sove i sengen sammen med sin mor eller sine foreldre i starten av. Det er opp til hver enkelt å bedømme selv, så den pekefingeren mot meg kan du stappe opp en annen plass istedenfor å peke den mot meg! Du kjenner ikke mitt barn bedre enn jeg som mor gjør..
Flere punkter kunne jeg virkelig skrevet. Det er så mye enn opplever selv, hører og får med seg ifra andre mødre som gjør at reaksjoner kommer og rett å galt bli egentlig helt diffust og individuelt for hver enkelt om sitt barn. Det at andre skal kunne bedømme rett å galt for hvert enkelt barn eller tar flere barn under et er noe som virkelig kan skape reaksjoner ut ifra foreldre og mødre. For husk, ingen kjenner ditt barn bedre enn hva du selv gjør. Det som er rett for deg å barne ditt, er kanskje ikke rett for nabo familien, men det betyr ikke at det er feil uansett.
Noen bilder sier mer enn 1000 ord kan, og noen morsomme og typiske bilder som kan beskrive noen av hverdags hendelser som oppstår i min mamma hverdag har jeg klart å fått bilder av. Her kan dere se selv, for første gang deler jeg noen av de her på bloggen.
// Når mamma lager middag, leker jeg i skuffen! Mamma kaller det roting eller å rydde ut, men jeg kaller det en god gjerning //
// Jeg har sett at alle ser bak på filmene, ikke skjønner jeg hvorfor men tydeligvis er det slik det skal gjøres //
En koselig dag med mange intrykk og masse herlige minner er det vi har hatt i dag. En fantastisk søndag, er vel det rette ordet og bruke. Ettersom dyrskue har vert denne helgen i Lyngdal, fant vi ut at vi ikke kunne la dette morsomme arangemanget gå ifra oss. Med en datter som elsker dyr og med meg og hennes momma som også elsker dyr, var dyrskue det rette å tilbringe tiden på denne søndagen. Vi har hatt en fantastsik dag og utrolig mange minner har vi skapt. Det er en dag jeg kommer til å leve lenge på!
Helgen skjennerelt har vert en fantastisk helg. Vi har hatt koselig besøk ifra familien våres, og hatt det helt topp. God mat, minner, glede, latter og noen uskyldige tårer er det som har fylt helgen våres. Ingenting vondt på noen måter har fått kommet inn og sløst bort vår energi denne helgen, men masse glede og bare vellstand er det tiden våres har blitt brukt på. Positivitet er vell det rette ordet, og det jeg vil si er den rette bruken av engeri, noe hele helgen våres har vert fult opp med. Så tusen takk til dere alle som har bidratt til at denne helgen har blitt helt TOPP!
I dag når vi har vert på dyrskue har min datter ikke sover mye! Hun har vert fult opptatt med og se og ta på de flotte dyrene som har vert der. Bena henens har fått rakett fart og spankulert rundt sammen med en pekende finger og et herlig ord som “Se” er det vi har hørt mye i dag med den myntre barnestemmen til min datter. Smilene til oss alle har nesten gått rundt og stillesittende tid er noe vi virkelig ikke har hatt noe kjennskap til i dag. Om jeg har brent av noen kalurier på denne dagen hadde ikke sjokert meg. Ettersom det bare er 6 dager siden jeg den siste operasjonen min, er det begrenset med hvor mye jeg kunne gjøre selv. Derfor hadde jeg flott og god hjelp av to herlige jenter og min kjære mamma. De har hjulpet meg til å bære på Mina Adeline og de har hjulpet og trille vognen osv. Det har vert en fantastisk hjelp, siden dagene mine enda er fult med endel smerter.
På dyrskue var det selvfølgelig mange flotte og spennende dyr, men ikke var det bare dyr. Det var mange flotte og spennede boder, tivoli og ja alt enn nesten kan tenke seg. Det var ikke en tilstelning som bare var for de som elsker dyr, men egnetlig for alle. Både store og små, gutter og jenter, ja alle. Det er en flott tilstelning som ifra nå av blir en fast plass og arangemang vi skal på, HVERT år!
Da vi var rundt og så på de flotte bodene kom vi ikke tomhente hjem. Jeg fant noen flotte klær og småting til barnehage starten som var for ikke lenge siden, en flott sekk til å ha i barnehagen og noen andre søte småting. Min datter vant også bamse som hun selv kjempet hardt for å få. Hun dro kraftig i et tau og trullet frem en bamse som hjemte seg i enden av det kraftige tauet som hun trakk i med de små søte hendene hennes. Men trøtt som hun var, var det ingen lett oppgave og vise den største gleden bak den flotte bamsen. I bunn og grunn trakk hun opp en svart bamse, men dette var ikke noe som falt helt i smak for hun. Den snille damen som sto i boden på tivoliet fant derfor frem to søte rosa bamser som min datter kunne velge i, slik at hun kunne bli fornøyd med sin flotte premie. Jeg er virkelig takknemlig og glad for den flotte innsatsen hun gjor for å gi min datter en flott bamse som hun virkelig kunne like.
Etter flere timer på dyrskuet, var Mina Adeline virkelig trøtt og sliten. klokken tikket raskt og det nermet seg legge tid, for hun og tiden nermet seg også for at vi måtte reise hjem igjen. Vognen var full av en halv sovende prinsesse og masse flotte klær og ting som vi hadde kjøpt der + en mobil som virkelig var full av bilder og film. Ettersom YouTube ikke er helt på godfoten med meg i dag, og bruker evigheter på å laste opp filmene mine, så får jeg desverre ikke lagt ved noe film nå ifra denne flotte dagen. Men mange flotte bilder har dere fått sett, ikke at bildene er av den beste kvaliteten ettersom det bare er mobil bilder, men det for gå denne gangen.
Jeg kjenner jeg gleder meg utrolig mye til neste år, når vi skal på dyrskue igjen. Håper dere alle har hatt en flott helg og en nydelig søndag. Må starten på den nye uken bli fantastisk for dere alle.
Lite har blitt oppdatert og skrevet her på en liten stund. Dette har en så enkel grunn som at vi alle har ligge syke over en lengre periode. Ikke har jeg hatt overskudd og tid til å klare å samle hode og få ordene ned. Jeg har hatt en så enkel hverdag som å passe på min datter og deretter når hun sov har jeg ligger på sofaen å sovet eller ligget i sengen min og sovet for å komme meg. Jeg har virkelig tatt det rolig den siste tiden ettersom jeg ble syk selv også, fordi jeg skulle ha min siste operasjon.
Som mange av dere vet har min herlige datter nå begynt i barnehagen og jeg har skrevet på facebook siden til bloggen at jeg skulle oppdatere der på hvordan det gikk. Dette har virkelig dratt ut siden sykdom meldte sin ankomst i huset og rammet oss alle. Men bedre sent enn aldri.
Spenningen steg, og den store dagen var endelig kommet. Nervøsiteten hadde inntruffet meg for noen dager siden og jeg følte meg virkelig som den verste mammaen i hele Norge, som skulle sende min lille datter i barnehagen allerede. Jeg viste det var bra for hun og at hun var klar, men bare den påkjennelsen med å gå ifra å ha hun rundt meg 24/7 til å plutselig ha hun noen timer i uken i barnehagen, var virkelig en hard overgang for meg.
Jeg passet godt på at min datter ikke skulle bli rammet av min nervøsitet og snakket bare positivt og var glad rundt hun ang barnehagen. Jeg hadde jo vert så bestemt på at mitt barn skulle begynne i barnehagen når hun var 1 år lenge før jeg faktisk ble gravid. Selvfølgelig ser enn det jo ann med sitt barn og ser at det er klar for å begynne, før enn sender de i barnehage men for min datter var dette det rette. De har det jo så godt å kjekt i barnehage og lærer så mye, ikke nokk med det men de får utvikle den sosiale tingen blant andre barn og mennesker, noe som ikke kan bli gjort på samme måte hvis de bare er hjemme tenker hvert fall jeg. Men delte meninger er det rundt alt!
Morgenen startet tidlig og mye skulle gjøres klart før vi begge var klar for å gå bort til barnehagen. Solen skinte og humøret var på det beste! Barnehage sekken var pakket og morgen rutinene var det som stod for tur.
Da alt var gjort og vi begge var klar til å ta en koselig gå tur til barnehagen, måtte vi selvfølgelig ta noen bilder først. Det var en stor dag for oss begge, og nervøsiteten var der hos meg, men samtidig ble den gjemt litt fordi det var så mye som skulle gjøres og jeg var såpass opptatt med min datter, at jeg glemte jo helt bort å være nervøs når alt kom til alt.
Etter en herlig spaser tur til barnehagen, med flere nye inntrykk for min datter. Ettersom vi selvfølgelig så noen dyr langs den koselige veien som vi gikk ( Min datter elsker dyr, så hun var helt i hundre ), kom vi frem til barnehagen. Det var en ny oppbygget barnehage som jeg var super fornøyd med at min søte datter hadde fått plass i, ettersom det var den barnehagen jeg virkelig hadde størst ønske om at hun skulle få gå i. Da vi kom å fikk se barnehagen for første gang, var jeg enda mer fornøyd. Det var en lys og liten men kjempe koselig barnehage. Den var i mine øyner helt perfekt å kjempe bra til å bli bygget opp på såpass kort tid, og til å være helt ny. Ingenting savnet jeg da jeg kom der. Barnehagen er en brakke barnehagen nå, men måten den er bygget på så er den kjempe fin! Barna har det helt fantastisk der!
Det skal sies at jeg er ikke den som er mest opptatt av om alt er helt på stell og klart, men det jeg er mest opptatt av er menneskene som er der og som skal passe på mitt barn. Og de menneskene som jeg traff der, var virkelig fantastiske.
Da vi kom inn i barnehagen ble vi tatt godt imot og fikk hilse på de smilende og glade menneskene som tok oss imot. Mina Adeline fikk oppmerksomheten ifra første stund og mer glad kunne ikke jeg bli for det. Mina Adeline var litt sjenert i starten av, men da vi fikk tatt av oss yttertøyet kviknet hun relativt fort til. Etter kort tid da vi kom inn på avdelingen begynte hun å gå mer å mer bort ifra meg for å leke mer med alle de kjekke lekene som var der. Hun hilste litt på de andre barna og viste tydelig at hun allerede kunne trivest godt i den nye barnehagen hennes.
Jeg var der sammen med hun den første dagen og det var utrolig koselig. Mina Adeline sov ingenting mens hun var i barnehagen, ettersom det var så mange nye inntrykk. Hun var helt i hundre hele tiden når vi var der og nervøsiteten min forsvant helt. Stoltheten min tok over å jeg var så lykkelig og glad for at både jeg og min datter hadde fått en så god opplevelse med den første dagen i barnehagen.
Da vi skulle spasere hjem, tok det ikke lang tid før Mina Adeline sovnet. Vell å merke sovnet hun sittende i vognen. Hun var helt utslitt etter å ha kost og lekt så mye i barnehagen som hun hadde og smilet gikk rundt på meg. Den første dagen i barnehagen kunne virkelig ikke bli bedre!
Nå har hun vert i barnehagen over noen ganger, og det går virkelig kjempe bra! Hun stortrives og har det helt topp. Hun har hatt en rolig og mild overgang med å begynne i barnehagen og ut ifra hva jeg ser på min datter kan jeg trykt si at vi begge to er strålende fornøyde. De som jobber i barnehagen er helt fantastiske mennesker og de har virkelig gitt meg en god trygghet på at de kan ta godt vare på min datter de timene hun er i barnehagen, og jeg ser at de også er fantastiske mennesker som min datter også liker utrolig godt. Jeg tror nesten alle mødre hadde vert strålende fornøyd med et så godt resultat etter en så stor overgang med å ha sitt barn rundt seg 24/7 til å plutselig ha barnet sitt i noen timer i uken i barnehage.
Jeg blir litt oppgitt av noen mennesker som reagerer på alt og ingenting! Jeg vet jeg er ikke den eneste som opplever dette, men samtidig synes jeg det er horibelt at andre mødre også skal oppleve dette. Det å få høre at det tydeligvis skal være galt å farlig og hoppe i sofaen med min datter, tulle, danse rundt og ha det kjekt sammen med hun som barn flest burde få oppleve gjør meg litt oppgitt. At noen reagerer fordi det kanskje ikke er normalt for alle der ute i den store verden å være barnslig selv og ha et høyt aktivitets nivå, men hærregud hvorfor skal enn uansett reagere på slike små ting. Tror virkelig ikke mennesker at hver enkelt mor kjenner sitt barn best og tenker på sikkerheten og alt det der?
La barn være barn! La barn få bruke kroppen sin, oppleve ting og være i aktivitet! Noen klager på at barn nå for tiden er så late, og at de sitter inne og spiller spill på pc eller sitter klistret forann en stor flatskjerm og ser på tv hele dagen, men så plutselig klager de også på at de får oppleve kjekke ting og får være i aktivitet. Det er for søren meg hardt og hoppe i sofa, men fillen så kjekt! Har du som sitter bak tastaturet egentlig prøvd det før du klaget?! Det tviler jeg faktisk på. Når min datter ler og storkoser seg fordi jeg er i aktivitet sammen med hun og f.eks hopper i sofaen, så tenker jeg jo på sikkerheten. Jeg hopper ikke vilt rundt som en kenguru uten å passe på at jeg faktisk har balansen. For når andre mennesker klager over slike ting som og hoppe i sofaen med barne mitt, danse rundt og ha det kjekt, er det plutselig bedre å bra for barn å heller sitter forran den store stygge flatsjerm boksen som snakker og viser filmer på tven? NEI!
Det å la barn få være barn som innebærer at de kan få bruke kroppen sin og hoppe i sofaen, i sengen, på gulvet, danse rundt, springe og leke osv, ja at barn kan få være i aktivitet det er det som er bra for barn. Ikke å sitte inne hele dagen og bare glo på en boks eller å spille tv spill, pc spill osv. Først å fremst så sover barn da dårlig, maten som de får i seg får de ikke brukt på den måten som de burde og dermed blir maten tatt opp og brukt annerledes i kroppen enn hva som faktisk er bra for de små og de store barnekorppene og voksen kroppene. Det er faktisk viktig med aktivitet osv for oss alle!
Kjære mennesker der ute i den store verden, FACE IT! noen mødre tørr og være barnslig og la barna få være barn og ha det KJEKT med AKTIVITET i livet og hverdagen. Noen mødre tørr og stå for å la barn få bruke kroppen sin og engasjerer seg sammen med de, helt ifra når de er små. For når et barn er ene barn, skal det bare sitte på gulvet og leke stille med seg selv. Ikke få springe rundt og le og leke, men sitte på gulvet med noen leker å leke stille, nei! Et barn som er ene barn og de som er flere gjør ikke det. kanskje de gjør det en kort tid iløpet av en hel dag, men her i hus er det sjeldent min datter sitter på gulvet og leker stille. Her legger jeg meg ned på alle fire å kryper etter hun og later som jeg skal ta hun, hjemmer oss for hverandre, osv. Vi leker og hører musikk, håpper over alt, danser over alt, synger, ler og har det super kjekt. Vi går turer i hele huset, både opp å ned trapper og over alt, til å med om det er ute eller inne (Uansett vær!). Jeg tørr og være barnslig sammen med min datter, jeg tørr og sitte og synge høyt slik at naboene hørrer det om de ønsker, med den falskeste stemmen som til tider kommer. Jeg driter vell i om jeg ikke har den vakreste sangstemmen som har vunnet idol og x faktor. Jeg har det kjekt og synger med min datter. Jeg hopper i sofaen og i sengen sammen med min datter, jeg hopper på gulvet og over alt om jeg vil sammen med hun, fordi min datter har det kjekt og hun liker det. Å høre den herlige latteren hennes le og se det ekte og fantastiske smilet hennes gjør meg glad, og hvorfor skal jeg da stoppe å gjøre slike ting når det ikke er farlig. Jeg har kontråll! Jeg er faktisk mamma jeg også! Hvorfor skal ikke jeg kunne springe rundt i huset og ute rundt huset med min datter, når vi liker det og har det kjekt? Hvorfor skal ikke hun få gå i trapper allerede når hun ønsker å få utvikle seg og øve på dette? Hvorfor skal ikke min datter få være et skikkelig barn, slik barn bør få være. Hvorfor skal plutselig ikke mitt mamma instikt være godt nokk, der andre skal bedømme om det jeg gjør er rett eller galt, når det faktisk ikke er en fasitt og bruksanvisning med hver enkelt barn? Det er hver enkelt mor som kjenner sitt barn best og vet hva deres barn liker gjøre.
Jeg er en mamma som har ADHD, jeg har aktivitets nivå til 1000 å storkoser meg med å faktisk ha denne fantastiske muligheten til å få ha ADHD og dette aktivitets nivået og få bruke det sammen med min datter. Kunne aktivisere meg på mye sammen med hun og gjør hennes dager kjekke. Tenk så kjedelig det hadde vert for hun om jeg ikke aktiviserte meg med hun og bare satt opp å ned i sofaen å var sur og bestemt. Nei fy så kjedelig. Tenk vis hun ikke skulle få låv til ting som hun syntes er kjekt, fordi enn hele tiden tenkte “tenkt vis det skjer”, enn kan ikke tenke slikt. For tenker enn slikt hele tiden, må enn nesten bare stoppe å leve. Alt er jo plutselig farlig da. Tenk når den dagen kommer der min datter skal få klatre i trær? hva da?! Skal jeg bli dømt som den dårligste mammaen som fins i norges befolkning? Nei! Andre mennesker har ikke noe grunnlag for å dømme andre mødre og meg på den måten der. De har ingenting med å si at barn må ikke få klatre i trær, ikke få hoppe i sofaen, ikke få springe rundt og danse og høre på musikk osv. La barn få være barn. La barn få være ute og bruke kroppen sin og få en god natt søvn fordi de har brukt kroppen sin og fått ut endel av det høye aktivitets nivået som barn flest har. La barn få være barn, og ha tro på at mødre faktisk gjør det som er best for sitt barn.
Så du bak sjermen så leser dette, før du prøver å bedømme min mamma egenskap, så tenk over ditt eget liv og dine handlinger. Tenk over om du har barn og hvet hva du snakker om, tenk over om du kjenner mitt barn og vet hva hun liker og ikke liker og hva som får latteren og smilet frem på mitt barn, før du prøver å bedømme om jeg gjør noe galt eller er en dårlig mamma over for mitt barn. For du har ingen rett til å være tøff bak tastaturet eller noe når det kommer til dette, for jeg kjenner mitt barn best. Jeg har et mamma instinkt som er det sterkeste enn noen gang kan ha og kjenne. Jeg gjør alt det beste for mitt barn! Jeg er å forblir en god mamma, jeg lar mitt barn få være barn og får vær i aktivitet og jeg engasjerer meg sammen med hun.
