VALG UT AV DE UTALTE ORD!

Valg er noe alle må ta! Store deler, eller nesten hele livet består av valg. Valg om hvordan enn ønsker, hva enn vil, om enn vil, osv. Valg som angår deg selv og livet ditt. Noen valg er større og noen valg er mindre.

Som 15 åring fikk jeg bak over sveis da jeg trodde jeg møtte mitt livs største valg ?Hvilken linje vil jeg velge på videregående? Ja, hva vil jeg egentlig basere livet mitt relatert til jobb yrke mitt, for resten av mitt liv??

Som 15 åring skulle jeg vite hva jeg ønsket å basere livet mitt på, yrke mitt og mitt kommende jobb yrke innen. Det som da skulle avgjøre hele min økonomiske karriere i senere anledning. Ja, dette trodde jeg var et stort valg, og jeg skal ikke si det ikke var et stort valg for meg der og da.

Hadde jeg bare vist hva jeg hadde i vente, hvilke valg jeg hadde i vente og hvordan mitt liv om 6-7 år frem i tid kom til å være, hadde jeg nesten blitt redd for de kommende valgene jeg hadde i vente.

Valget er ikke basert på deg, men det livet du nå holder i dine hender.
Du taler de utalte ordene, for det livet som ikke enda kan utale de ordene som det har.

Som foreldre er det mange valg som enn må ta, ikke har enn alltid det største valget for det står og handler om sitt eget barn. Som enslig mamma, er det mange valg jeg må ta. Holde mitt kan ikke ta pause, det må være klart og tenke klart hele tiden. Jeg må sette meg selv til side, for det er mitt barn som nå gjelder. Det er flere hundre valg som skal tas, og som allerede har blitt tatt. Valg som ikke er basert på mine tanker og følelser, men som er basert på mitt barn sitt liv, mitt barn sin tilværelse, mitt barns omstendigheter og trygghet. Valg som omhandler mitt barn sin hverdag og liv. Skremmende skal jeg låve dere at det er, for det finnes ingen fasit! Det finnes bare et levende barn, med noen talende øyner og en personlighet som taler på sitt beste. Det er ut ifra de utalte ordene, en magefølelse og det indre samholdet der ingen ord finnes, som enn skal klare å finne de rette valgene.

Hva som er rett og galt, finnes ikke lengre. Det er ut ifra situasjonene og barnet som jeg selv har, som viser meg hva som er rett og hva som er galt. Skummelt er det, og det er ikke få ganger når kvelden kommer at jeg sitter med tårer i øynene, hendene til hode mitt, ved siden av min sovende datter og snakker lavt ?Hva skal jeg gjøre, hva er det rette valget for deg. Om du bare kunne sakt hva du selv ønsker, hadde det vert så mye lettere?.

Min datter snakker, hun snakker på sin egen måte. Men samtidig så taler hun på sin spesielle måte etter hva som hun har behov for og hva som er rett for henne ut ifra den hun er. Et barn skjenner elt er noe av det mest ærlige menneskene på denne gjorden. Uten at de kan tale og holde en samtale på lik linje som oss eldre, taler de på sin egen måte ut ifra kropps språket sitt.

Det er mange valg jeg tar for min datter, som er for omstendighetene hennes. Det er noen valg som er tøffere enn andre, og blant annet den siste tiden har jeg stått oppi et valg som jeg selv har valgt å ta for min datter sin del. Det er et valg som jeg har brukt lengre tid på å klare og ta, som er et valg som preger hun på en litt større måte. Jeg har brukt lengre tid på å se på helheten, min datter og alt egentlig. Det er så vanskelig og hvite om jeg tar et rett valg for hun, men samtidig vet jeg innerst inne at det er det rette valget for hun. Ut ifra hennes kropps språk, ut ifra hennes påvirkning på væremåte og alt. Jeg har endelig etter flere kvelder, flere uker og mangfoldige timer med tenking frem og tilbake klart og finne ut svaret på bare et valg. Det er helt utrolig hvor lang tid enn kan bruke på å ta bare så mye som et valg.