Ikke alle har like morgener som andre, ikke alle er like kative og finner på like påfunn om morgenen. Mange er litt trøtte og trenger litt tid før de starter dagen, men her i hus er det ikke slik! Selv har jeg ADHD og et høyt aktivitets nivå. Aktivitets nivået er på topp hele tiden, det er ikke noe pause eller noe stopp, det er på topp uansett. Nå som formen min har vert litt dårlig de siste dagene har uansett ikke dette vert noe hindrer i aktivitets nivået og de gøyale påfunnene våres, for ADHD tar aldri ferie og heller ikke kjekke påfunn.
I går filmet jeg et godt eksempel på hvordan morgenene til meg og min datter er. Vi har ikke tv en stort på her i hus, og hørrer derfor mye på musikk. Vi hopper i sofaen, danser rundt på en merkelig måte, hopper på gulvet og synger og har det kjempe morro. Det er nesten som en trenings økt bare med kjekke påfunn og dans og morro. Men humøret har aldri en mulighet til å bli dårlig med slike morgener og slike påfunn. Smilet og godt humør er det som fyller det meste av dagene våres og med en slik start på dagen som dere nå skal få se, er det ingen mulighet for å ha noe slags dårlig humør.
Kanskje ikke den mest normale morgenen for andre, men her i hus er det helt normalt. Vi storkoser oss, og humøret er virkelig på topp.
Filmen er ifra i går, og jeg skulle egnetlig legge ut dette innlegget i går, men jeg kom aldri så langt ettersom det ble så mye annet og gjøre. Derfor tenkte jeg at jeg kunne like så greit legge den ut i dag, siden vi har slike morgener.
Håper dere alle får en flott dag!
Hvordan er en normal morgen for deg og ditt barn? Hva synes du om filmen? Har du slike morgener?
Usikkerheten har ikke funnet sted på noen tidspunkt! Hele tiden har jeg vert fast bestemt på at det har vert det rette, men nå.. Ja nå føler jeg meg som et grusomt mamma monster..
Tiden flyr og min søte lille prinsesse er plutselig ikke så liten lengre. Hun har passert 1 år. Sommeren er snart over og den vanlige hverdagen for de fleste begynner igjen. Barn skal i barnehagen, andre skal på skolen, voksne skal på jobb og ja alt blir som den vanlige hverdagen som mange har lengtet etter. Selv har jeg ikke lengtet så mye etter den, og skulle ønsket at sommeren kunne vart litt lengre, bare litt hadde gjort så godt!
Barnehage start, ja barnehage start. Første barnehage dag, osv. Jeg sier bare en ting, GRUSOMT!
Fast bestemt har jeg vert hele tiden på at min herlige datter skulle begynne i barnehage med en gang hun var 1 år. Dette fordi jeg har selv sett hvor bra det er for barn og gå i en barnehage. Jeg har også jobbet litt i barnehage selv og ifra da av har jeg hele tiden sakt at når jeg får et barn, skal mitt barn i barnehage med en gang hun er 1 år. Delte meninger har vi alle rundt dette men for meg har det hele tiden føltes rett. Jeg ønsket at min datter skulle få treffe flere barn, bli kjent med flere, få den gode lærdommen, det sosiale og alt som de har og får i barnehage. Det er så mye som jeg synes er bra og positivt med en barnehage. Derfor brukte jeg lang tid på å lete og finne den barnehagen jeg håpet kunne være den rette barnehagen for min lille prinsesse.
Tiden gikk og barnehage plass fikk hun, og gleden var stor for at jeg nå viste at hun skulle få gå i barnehage. Selv skal jeg også ut i jobb igjen å derfor var det viktig at hun fikk barnehage plass.
Dette var tidligere, men en annen ting er nå tiden! Dette er virkelig grusomt. Jeg føler meg som et vandrende og grusomt mamma monster. Hvordan kan jeg sende min lille engel på jord i barnehage, hvordan kan jeg la hun være uten meg i flere timer. Hvordan kan jeg stole på at andre mennesker som ikke elsker hun like mye som meg, kan passe like godt på hun?! Hvordan kan jeg hvite at hun hele tiden har tørre klær, rene bleier, får nokk mat i seg, og får god behandling av de andre og ikke får kjeft for alt og ingenting? Jeg kan selvfølgelig se det på min datter om noe skulle skje men ingen mødre ønsker å risikere å oppleve noe slikt.
Jeg vet innerst inne at hun får det bra i barnehagen, jeg vet at det er bra for hun og at hun kommer til å lære utrolig mye. Hun får oppleve mye og være rundt andre barn på hennes egen alder. Og selvfølgelig mye mer! Men det er meg, det er meg som mamma som gruer meg! Det er jeg som føler meg grusom oppi alt dette. Noen tenker kanskje at jeg er egoistisk som gruer meg, men for meg kalles det morsinstinkt og alt er av ren kjærlighet. Det er jo ikke naturlig for en mamma og plutselig gå ifra å ha barnet sitt rundt seg 24/7 til å plutselig ikke ha det hos seg hele tiden, men noen timer i uken i barnehagen.
Tenk om jeg går glipp av noe, tenk om hu sier et nytt ord eller gjør noe nytt, og jeg ikke er der til å være en av de første til å se og oppleve det? Tenk om hun slår seg og jeg ikke er der og kan trøste hun, tenk om de andre ikke trøster hun på den måten hun trenger. Ja jeg føler meg virkelig som et vandrende mamma monster, hvordan kan jeg gjøre dette? Hvordan kan jeg gå ifra barnet mitt og stole på at andre mennesker plutselig skal gjøre en god nokk jobb over for mitt barn?
Mange tanker slår meg og kikker inn i hode mitt, mange er helt absurd men andre er realistiske også. Den følelsen av å gå å føle seg forferdelig men samtidig være klar over at jeg gjør der rette er vanskelig. Jeg prøver å legge bort alle bekymringene og tankene som kommer når jeg tenker på barnehage starten, når jeg er rundt min datter. Jeg prøver å tenke positivt å holde fast på at dette går bra. Jeg snakker positivt om barnehagen til min datter, jeg snakker om hvor spennende det blir for hun og hvor mange nye venner hun kommer til å få, osv.
Jeg vet som sakt at dette går bra, men samtidig føler jeg at det er naturlig at en mors bekymringer for noe som er så nytt og en så stor forandring kan bli slikt. Det er tross alt mitt barn, mitt hjerte på utsiden av kroppen min. Jeg prøver å gjøre det som er best for hun, men ingen fasit er det. Enn må bare stole på seg selv og sitt eget mors instinkt, så pleier det å være det som er rett for barnet.
Barnehage start nærmer seg, og dagen den kommer. Jeg kan ikke stoppe tiden, jeg kan bare prøve å finne det positive og stole på at jeg gjør det som er rett for min datter. Jeg vet jeg er ingen mamma monster, jeg vet jeg er en god og flink mamma. Men skummelt er det, med en så stor forandring.
– Hvordan var tiden før barnehage start for deg? – Hvordan var den første dagen i barnehagen for deg og barne ditt?
Endelig tar noe til ved og lar meg prøve ut enda mer nye ting. Mamma er den som er skeptisk, men det er godt det er andre som kan ta over da. Jeg har nemlig fått smaken på noe nytt!
Mamma skriver og skriver, og lite får jeg prøve å ta over mac en og skrive litt. Men nå har jeg endelig fått tatt over den litt og har noe kult å meddele til dere. For kort tid siden var vi avsted og hentet hjem er nytt kjøkken til det flotte småbruket som vi holder på å pusse opp. Mange ord bruker jeg her som jeg virkelig ikke kjenner til men har hørt når mamma snakker, og bruker derfor hennes ord og håper jeg treffer rett ord slik at dere kan forstå. Da vi var på denne litt lengre kjøreturen var min gode bestekompis med og kjørte bilen med hengeren. Jeg skal si dere en hemmelighet og det er, jeg synes det er kjempe kjekt når han er med oss fordi jeg får så mye oppmerksomhet da. Vell får jeg mye oppmerksomhet av mamma å momma også, men ingenting er kjekkere enn når andre også gir meg ekstra mye oppmerksomhet. Han leker med meg hele tiden og alt er bare helt topp når han er med oss.
Da vi hadde kjørt en stund og jeg hadde hatt en liten hvil, hadde vi en liten stopp langs veien og tok turen inn på en bensin stasjon. Jeg storkoste meg å var helt i hundre fordi min gode beste kompis bar meg på armen og vi fikk låv av mamma å gå i butikken å finne noe vi hadde lust på. Jeg tror mamma hadde på seg spander buksene, så dette var topp. Tenk vi kunne finne akuratt det vi ønsket, uten om sjokolade. Mamma var veldig klar på den og selvfølgelig var han også klar på den mot meg. Så sjokoladen så vi ingenting på, og det gjor meg ikke noe. Det var så mye annet gøy å se på og noe fant vi også.
Da mamma kom tilbake til oss, holdt jeg godt på noe som heter Kuli og han kule bestekompisen min hadde også vært så kul og valgt nesten den samme drikken som meg. Han hadde valgt apelsin juice, og den tøffe kulien min var også en type apelsin juice, så da var vi like kule begge to. Smilet sto rundt munnen til oss begge og godt hold jeg fast på kulien min, mamma flirte godt da han fortalte at jeg ikke ville slippe den og ønsket derfor å ha en Kuli. Så snill som mammar var så godtok hun dette, for det var ikke sjokolade og da holdt vi ord som mamma hadde sakt.
Siden vi begge hadde apelsin drikke så valgte jeg å være snill å ikke prøve å ta han sin juice. Han var nemlig så snill å hjalp meg når jeg skulle få drikke min kuli, for første gang. Godt var det og kuli er virkelig tingen! Jeg drakk og drakk, og vi alle storkoste oss. Tenk at noe annet enn vann og melk kunne være så godt! Jeg er så glad for at min tøffe og sterke bestevenn lot meg prøve noe nytt og tro meg, jeg gleder meg til neste gang! Da håper jeg han har noe like godt å kult på lager som jeg kan få smake og teste ut for å se om jeg liker det. Dette er virkelig spennende og kjekt å få smake på alt det som det faktisk finnes der ute i den store verden. Heldig er jeg som har en så god bestevenn som finner så kjekke og spennende ting for meg til å smake på, og som gjør alt så mye kjekkere når det egnetlig ikke er alltid så kjekt å kjøre så langt.
Etter vi alle hadde fått kost oss med de gode drikkene våres og strekt på bena, var det på tide og kjøre videre og jeg oppførte meg kjempe fint og fikk høre musikk. Kan det bli bedre enn det? Nei, det trodde jeg ikke. Men tydeligvis kunne det faktisk det.
Etter vi hadde hentet kjøkkene og hengeren var blitt tung, var det på tide og få i oss noe god mat! Vi alle hadde egentlig hver våres mat som vi skulle spise, men hvordan kunne jeg bare holde meg til min mat når alle de andre også hadde så spennende og godt mat.. Jeg tok derfor på mitt søte smil og sjarmerte de alle, eller bedre sakt jeg lurte de alle sammen! Det funket utrolig bra og jeg klarte å stjele til meg mat ifra alle sammen.
Det var en kjempe kjekk dag og mange nye smaker og intrykk fikk jeg. Mye lek, latter og morro fulte den flotte dagen, og jeg gleder meg til flere slike dager og koselig påfunn med de alle sammen.
En flott helg er nå over, og en ny uke har meldt sin annkomst. Vi hadde en flott helg som var helt fantastisk. Finveret har ikke vert helt på topp, men når vi har trengt det mest iløpet av helgen, så har det virkelig ikke sviktet oss. Vi har hatt koselig besøk av familien og jeg har for første gang på det jeg kan huske, vert ute av huset og vert med mine flotte venner til lengre ut over kvelden. Det var min kjære mamma (Mina Adeline sin Momma eller bestemor som flere sier) som satt barnevakt. Jeg passet godt på at jeg ikke gikk avsted før etter min nydelige datter hadde lagt seg for kvelden. Det var utrolig merkelig å faktisk kunne få muligheten til å gå ut å kose meg med vennene mine i helgen, uansett om det ikke har vert noe slags alkohol og fest så har vi hatt det kjempe morro. Alkohol og festing er ikke det som står først på “to do” listen min, nå etter jeg ble mamma. Bare at jeg fikk endel timer sammen alene med mine flotte venner, betydde uendelig mye og gledet meg stort. Jeg kan ikke huske sist jeg fikk muligheten til det.
Men som alene mamma merkes det på kroppen å være ute til litt lengre ut over natten, før jeg var hjemme igjen. Somsakt så var det veldig merkelig å få muligheten til det, men fy som jeg merket det på kroppen dagen etterpå. Trøtt var jeg, og sove gjor jeg med en gang min lille solstråle hadde sove stundene sine iløpet av dagen. Jeg følte meg som en vandrende sombi som gikk der rundt halv død av trøtthet hele dagen.
Men etter både min fantastiske datter og meg selv hadde sovet litt, var det på tide og gjør noe kjekt og spennende som vi ikke har gjort på en liten stund. Vi krøp derfor inn i kleskapene våres og fant frem noen nye klær som vi ikke enda hadde fått brukt. For vi skulle nemlig ut og ha en liten fotoshoot. Temaet ble plutselig under fotograferingen “Runaway bridemade”, ikke var det et planlagt tema men synes det passet godt til de søte og flotte kjolene våres som vi endelig fikk brukt for første gang. Bildene ble jeg utrolig fornøyd med og ønsket å dele noen av bildene med dere.
Bursdags barnet ligger i sin seng og sover, mamma hjerte fylles med tårer og trishet. Dekurasjon er unnagjort, noe gjensto men ligger nå ensomt på bordet. En tåre treffer mitt kinn, etterfylt av sine søsken som triller ned over mitt kjinn. Øynene gliser ikke lengre av glede, men av tristehet. 32 inviterte over 2 dager, til min datters første bursdags selskap ble til 2. En dag alene unten noen som kommer i bursdagen, og en ny dag i morgen med en realitet av feiring, som ble til 2 som kommer. 2 er bedre enn ingen, men tristhet er det uansett.
Kakene står ulaget, dags deprisjon har nå tatt over dagen. Det som var en stor dag for litt over 1 år, er bare en helt vanlig dag for alle andre. Smerter og alt som fylles med i en fødsel og får å få et barn ut til denne verden, skal husket som en heders dag. Det å feire en bursdag skal gjøres med en stor glede, latter og muntre toner skal fylle dagen og gaver og mennesker skal stille opp på en slik dag.
Et ensomt hus, puntet til fest, får nå støvet over seg. Ingen drikke fylles opp i glasset, ingen kake kommer på alle de talerknene som står dekket og klart til bursdags fest. To bursdags anntrekk for to dager, blir hent fint inn igjen i kleskapet.
Er dette virkelig måten andre respekterer en bursdag på? Er det virkelig slik som er okei for andre å behandle andre sitt barn sin bursdag på?!
Ensom sitter jeg i sengen med tårevåte øyner, klokken tikker og menneskene skulle vert her nå. Et tomt hus, ingen latter, ingen glede, ingen mennesker.Et års feiring til min datter har nå gått så hardt i ?dass? som det kan gå ann. Andre koser seg med det de ønsker å bruke dagen sin på, mens vi ?koser? oss i tåre festen som de andre har påtatt oss. Takk gud for at min datter ikke er eldre og blir preget av denne store tragedien som andre påfører henne med en slik egoisme som jeg vil påstå at det er å ikke ta seg tid til å komme i en bursdag. Fellesferie inn my ass! Det må kunne gå ann å planlegge ting litt, ikke absolutt reise bort på ferie akuratt når et lite barn har bursdag. Over halvparten skulle på ferie og noen var fult klar over at det var denne helgen det skulle være den store feiringen.
Ja skuffet og trist er jeg. Men samtidig er jeg takknemlig, jeg ser nå hvordan familie er. Og hvordan min familie er. Enda mer gleder jeg meg til jeg har en større familie og vi kan feire bursdager uten og måtte invitere så mange som ikke kommer og bli full av skuffelse og tristhet.
Jeg har hvertfall 3 mennesker som er gull vert, som kommer og har vert. Et fantastisk besøk hadde vi på dagen til min datter, når hun hadde 1 års dagen. Mange gaver kom på døren og besøket var der helt til hun la seg og etterpå koste vi oss med å se på film. Kose mat sto på bordet og puntet var huset. Den dagen var hvertfall full av latter og glede og min datter kunne ikke hatt en koseligere dag enn på selveste 1 års dagen sin. Takket være dette fantastiske menneske som tok seg tid til å komme på den store dagen hennes. Et valg som han tok selv og brukte god tid sammen med oss. Han var der helt til hun la seg for kvelden og gave fikk hun også av han. Etter hun hadde lagt seg koste vi oss videre med å se film og spiste mer mat. Selveste 1 års dagen hennes var helt perfekt, men uvitende var jeg om hva vi hadde i vente til bursdags helgen meldte sin annkomst.
I morgen kommer det hvertfall to andre som også er fantastiske mennesker. Det min datter sin fadder og hennes mamma. Det ser vi veldig frem til og skal få en koselig dag. 32 inviterte ble til 2 denne helgen men samtidig hadde vi også en koselig dag på hennes fødsels dag. Takket være 3 mennesker som velger å ta seg tid til en stor feiring som nå blir mindre.
Dere som har tatt og som tar dere tid til den store dagen på fødsels dagen hennes og i morgen, hvet hvem dere er. Tusen takk for at dere er hvem dere er. Det blir satt stor pris på å vi er uendelig glad i dere!
En fantastisk Mandag er nå over å Tirsdagen har nå meldt sin annkomst, som snart også er over. Vi hadde en utrolig kjekk mandag med koselig besøk. Vi var blant annet borte på lekeplassen og koste oss.
Jeg fikk tatt noen bilder da vi var på lekeplassen og det var utrolig kjekt å se hvor mye vi alle 3 koste oss. En lekeplass er virkelig like gøy for både voksne og for barn. Vi koste oss iallfall like mye som Mina Adeline gjor, men hvem kan lavere å kose seg når det er en så herlig og glad jente som Mina Adeline er? Jeg koser meg iallfall hver eneste dag sammen med min datter 🙂
Resten av dagen gikk vi med et stort smil rundt munnen etter en så herlig dag ute i det flotte været med koselig besøk. Tror egentlig vi alle 3 la oss i går med et smil rundt munnen etter en så flott dag.
Håper dere alle har hatt en flott dag og hadde en fin start på uken.
Mange meninger, men ingen fasitt. Erfaringer har mange, men hva er realiteten?
Jeg har over en litt lengre periode hatt veldig lyst til å reise på ferie med min datter. Jeg hadde store planer for sommeren, med sommer ferie og kjekke opplevelser for min datter og meg selv. Da jeg fortalte andre om mine ønsker for sommer ferie med min datter, ble det lite positiv respons. Det ble som en negativ stemning, der det føltes som rene lærepreken som jeg fikk over meg. For tydeligvis er det en uskreven aldersgrense for å reise på ferie med et lite barn/baby!
“Det er ingen hensikt i å reise på ferie å la babyen din få oppleve slike ting! De hysker ikke noe uansett. Vent til det er større. Hvertfall 2 år, om ikke større.”
En ferie skal være kjekk, det skal være noe som en virkelig ønsker. Er det ikke da rett at mann faktisk skal ta hensyn til barne sitt og ønske å finne aktiviteteter, ferier og oppleveler som er relatert til små barn. Noe som virkelig kan være kjekt for dem. Er det virkelig sånn, at det er så viktig at de skal huske alt?! Er det ikke bedre å gjøre barnet sitt vant til å dra på kjekke og spennende ferier, og sitte igjen med minner og bilder som enn kan se tilbake på og vise til sitt barn når det blir større? Eller er det faktisk penger som andre henger seg opp i, ettersom de er så opptatt av at barnet skal huske alt som skjer.
Når barnet er født, begynner det allerede å oppfatte hendelser og epsioder som skjer i livet. Handlinger, opplevelser, situasjoner (positive og negative), ja alt har faktisk en innvirkning på hvordan det vil prege barnet og hvordan det vil ha sine konsekvenser uansett om det er positivt eller negativt. Små barn har en jerne som holder på å utvikle seg hele tiden. De har en underbevist het akkuratt som oss andre. Alt som skjer, lagrer seg i underbevist heten deres og preger dem på hver sin måte. Om de husker det sånn at de kan fortelle det når de blir større er enn annen ting, men de har sine innvirkninger på hvordan barnet kommer til å reagere og utføre handlinger i senere tid. For vi alle må huske på at det er ikke alt som kan settes ord på, forklare, osv, men det har en logikk i seg selv uansett og det har en ubevist forklaring. Mange ønsker å benekte dette fordi de ikke tørr å tenke på det, siden det er noe som ikke kan settes ord på eller ha den forklaringen som andre ønsker. Men i helheten over lengre tid, vil det visest! Unsett om barnet klarer å legge merke til det eller ikke.
Selv er jeg opptatt av rutiner og ønsker å ha faste ting som min datter skal få oppleve opp igjennom årene. Jeg har et ønske om at hun skal få oppleve ting, allerde ifra nå av og frem igjennom. Jeg ønsker at hun skal få oppleve å reise på ferie hvert år, uansett om det er bare turer her i norge eller de nordiske landenne eller om det til utlandet. Jeg ønsker at hun skal få oppleve både små og store ting, som ikke nødvendigvis trenger å alltid koste så mye. det kan være alt ifra å reise på teltur, reise i noen aktivitets parker/familie parker, tivoli, sydenturer, disney world/ disney land, danmarks tur til legoland eller andre parker og kjekke ting som de har der, osv. det handler for meg ikke om penger og at det må være alltid så langt enn må reise, men det handler om at jeg ønsker hun skal få oppleve ting og få en ferie. Mange tenker på en ferie som at de reiser langt bort, men det er hva en velger å gjøre det til selv.
Da jeg hørte om denne uskrevne regelen med aldersgrense på hva tid enn kan reise på ferie med barne eller babyen sin, ble jeg litt provusert. Andre trenger ikke å stå å påstå at det er feil eller unødvendig og reise på ferie med et lite barn. Alle har hver sine meninger og tanker rundt det, og valgene som de tar. Derfor ønsket jeg å gå imot dette, å finne ut av det selv.
Jeg hadde egentlig planer om å reise til litt varmere strøk med min datter, og finne noe som kunne være kjekt for både hun og meg å oppleve i sammen. Der vi hadde planer om å reise med min beste vennine, som også er min datter sin fadder. Planene ble litt endret på og turen blir utsatt til neste år, ettersom jeg har fått kjøpt meg småbruk. Jeg følte det ble litt for mye for min datter og for meg selv, med å reise på ferie til varmere strøk når vi nå står oppi pakking og flytting. Derfor valgte jeg å finne på noe kjekt som ble våres ferie, men på en kortere avstand. Vi dro to dager til Dyreparken og samtidig var vi på tv showet “Sommer i dyreparken”. Jeg var veldig spent på denne lille feiren våres i dyreparken, ettersom jeg hadde hørt hva andre sa om å reise å la små barn få oppleve ting. Jeg tok masse bilder sånn at vi kan se tilbake på de når hun blir eldre og fordi jeg er veldig glad i å ha bilder å spare på minner.
Jeg valgte dyreparken ettersom både jeg og min datter elsker dyr! Jeg tenkte også at dyreparken var en kjekk plass å ta våres første sommer feire, og det er mye å se på og få oppleve der. Hvordan det kom til å gå på tv showet “Sommer i dyreparken”, var jeg veldig usikker på. Jeg valgte å ha en positiv holdning men overrasket ble jeg. Hele turen og opplevelsen i dyreparken ble en stor suksess! Vi koste oss kjempe mye alle sammen. På “Sommer i dyreparken” var min datter helt i hundre hele tiden. Hun hoppet å danset til musikken og sov ikke et sekund under innspillingen av programmet. Hun var i strålende humør og det var ikke en eneste grinelyd eller noe ifra hun. Smilet var på hele tiden, også da vi var rundt i dyreparken og så på dyrene, tok karusell osv.
Den uskrevne regelen med en aldersgrense for å reise på tur med små barn/babyer, er virkelig bare påfunn som ingen burde henge seg opp i. Den store gleden jeg så hos min datter når vi var to dager i dyreparken, var helt fantastisk. Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å ikke høre etter på andre folk som sa at hun var for liten til at det var nødvendig. Jeg sitter igjen med en fantastisk samvitighet etter å ha gitt min datter den opplevelsen, og vi begge sitter igjen med gode minne som vi kan se tilbake på med bilder og film når hun blir eldre. Hvor den neste turen går videre, hvet jeg ikke enda. Men en ting er sikkert. det blir mange kjekke turer frem igjennom, uansett alder! 🙂
I går hadde vi en flott solskinsdag der temperaturen virkelig viste å fingere i norge! Når det er så nydelig vær og temperaturen er så varm og god, var det virkelig på tide å få ut badekaret og kjøle seg ned litt. Det var første gangen min herlige datter fikkbade ute, men dette viste seg å være noe hun virkelig likte. Hun badet over lengre tid. Vi lekte og koste oss til det fulle og farge fikk jeg også der vi satt ute og slikket litt sol. Min datter hadde jeg beskyttet godt med høy solfaktor sånn at hun ikke skulle få noe skade på huden med solbrenthet. Delte meninger er det rundt det å bruke solkrem og det til å btuke UV drakt på barn, men opp til hver enkelt hva de velger å bruke og gjøre.
Da vi var ute og kjølte oss ned litt i vannet, fikk vi tatt noen bilder som jeg tenkte å vise dere. Jeg hadde egentlig tenkt å legge de ut i går, men kvelden kom for raskt og søvnen slo meg ut etter en lang og god dag ute. Lite gjor vi, men en avslapningsdag gjør alltid godt.
Mennesker kan være fantastiske og herlige mennesker å være rundt, men ingen mennesker er like. Situasjoner og hendelser kan forandre mennesker til noen av de verste å være rundt. Det kan også skape situasjoner som virker negativt inn på andre å skape uønskede situasjoner med desperate handlinger som ikke alltid blir tatt like godt i mot hos andre med mennesker, som kanskje andre hadde ønsket.
Grenser! Ja det er noe vi alle mennesker har, men noen tråkker godt over de til tider å noen drar “strikken” litt for langt noen ganger. Handlinger og sitasjoner som andre skaper, er ikke alltid tenkt over like godt som enn skulle ønske og for noen blir det ikke tatt like godt i mot som enn kanskje skulle ønske.
Hele livet mitt har jeg møt på slike mennesker men etter jeg ble mamma og alene mamma, er beskyttelse evnen blir sterkere enn noe annet på denne jorden og i mitt liv. Jeg kan akseptere mye og “glemme”mye, uansett om det ikke er glemt kan jeg late som det er glemt for å gi andre en mulighet i å rett opp det som har blitt “feil” tidligere. At jeg skriver feil i gåsetegn, er fordi ikke alle ser på situasjoner på samme vis og derfor blir det feil for noen men ikke feil for andre. For meg har det mye av situasjonene som har blitt feil for meg og over for min datter. Jeg står foran hun og beskytter hun hele tiden og det er noe jeg kommer til å gjøre resten av mitt liv.
Jeg blir oppgitt av situasjoner og hendelser som skjer og at andre mennesker som virker som å være opp begående og gode mennesker gjør handlinger som blir upassende og som sjokkerer og virker inn på en ubehagelig måte og som gjør situasjoner til uakseptabel hendelse. Jeg har akseptert mye, men merker grensene mine er nådde. Strikken er dratt for langt og det har gått over min grense og mulighet til å akseptere det. Vell er det en ting når det går ut over meg men når det omhandler min datter også og som virker negativt inn på hun, så er det nokk. Vell er hun liten og ikke husker ting på den måten som vi som er eldre gjør, men hun vil alltid bli preget av hendelser og situasjoner. Hun er et levende menneske som skal bli behandlet med respekt og kjærlighet. Jeg kan se situasjoner og hendelser på en annen måte enn hva min datter kan og da er det min plikt til å passe på hun og skåne hun for uønskede situasjoner som påvirker hun negativt.
Mennesker gjør handlinger som virker som inn puls handlinger og lite gjennomtenkte handlinger. Det sjokkerer meg på en måte men det sårer meg mer som en mamma å se at andre kan ta valg og gjøre slike handlinger som påvirker min datter og som påvirker omgivelsene hennes. Jeg blir provosert og har nå kommet til en grense der jeg setter foten min ned å klarer ikke å akseptere at andre mennesker skal få gjøre forskjellige hendelser og lage situasjoner på de måtene som de gjør, når det går ut over min datter nå og eventuelt senere. Nokk er nokk! En mamma passer på sin barn hele tiden og ingen mødre eller opp begående foreldre ønsker å utsette barna sine for handlinger og situasjoner som kan påvirke de på en negativ måte.
Mennesker kan være fantastiske men når noen tråkker over grenser som enn selv har å gjør det som de selv ønsker uten å tenke seg om, er det noe som sier stopp inni hvert fall meg. Det er vell egoisme å desperate handlinger som er det som tar over for andre mennesker til tider, når de velger å gjøre slike handlinger som jeg nå opplever og har opplevd over lengre tid. Det er virkelig trist å fortvilende å være den som sitter å opplever det gjentatte ganger.
Vi lever i år 2014, handlinger burde bli tenkt igjennom. Kontakt måten som vi har i det århundre vi lever i burde bli tenkt igjennom. Valget med hvordan vi ønsker å vise oss frem til andre og påvirke andre sitt synspunkt om oss, burde også tenkes igjennom. Et valg om en ønsker å ta ansvar å være en voksen person eller om en ønsker å leve som en tenåring og ikke ta ansvar og voksne avgjørelser, er et valg flere av oss må ta og vi burde stå for valget vi tar. Det å slutte å være vaklete og stå opp får våres valg er en del av det å være voksen. Det å kunne ta vare på det live vi har og de livene som blir skapt til denne jorden, er noe som er tragisk når andre mennesker ikke forstår alvoret og bare er uberegnelige og ustabile i valgene som de tar. Jeg ønsker aldri å omgås med slike mennesker å aldri om min datter skal bli satt i en situasjon med å omgås slike mennesker. Slike handlager, valg og ustabilitet er aldri noe min datter skal oppleve å bli såret med å omgås rundt.
Tiden flyr og det nermer seg med stormskritt, en stor dag! Det nermer seg 1 års dag, for min vakre prinsesse. Det er helt uvirkelig at hun snart er 1 år og jeg har nå begynt å tenke på forberedelsenne på bursdags feiringen hennes. Jeg har bestemt meg for at bursdags fargene og dekurasjonen blir hvit og rosa. Jeg har vert mye inne på tanken om jeg skal ha Hello Kitty dekurasjon/pynt også men er enda på tenke stadiet der. Hele dette året har det gått i Hello Kitty og Rosa, så det er en del av året som jeg synes blir riktig og bruke i bursdagen også. Greit at hun er liten men det er tråss alt den første bursdagen hennes, og den er virkelig spesiel, hvertfall for meg er den veldig spesiel. Hvert år når hun har bursdag er det en stor dag, men den første er det noe spesielt med.
Jeg har begynt å tenke på om vi skal feire den hjemme eller om vi skal reise til hjemplassen min og feire den der, men er enda litt usikker på hva det blir til. Bursdags gaven ifra meg til Mina Adeline har jeg også begynt å tenke veldig på men det å finne den perfekte gaven bruker iallefall jeg litt tid på. Jeg har det iverfall sånn at når det er min egen datter så er det ikke bare til å gå inn på en lekebutikk eller barnebutikk og kjøpe det første som er greit som gave. Det er for meg en stor dag og feiring og derfor skal jeg finne det som er perfekt for meg å gi til hun på denne dagen. At hun er liten og ikke kommer til å huske det, har ikke noe for meg å si. Det har noe med helheten og gjøre, for meg.
Bursdags kjolen har jeg også begynt å tenke på, og ideene og planene har begynt å falle ned i hode mitt. Jeg har valgt at jeg kommer til å sy kjolen selv til hun, og gleder meg veldig til å begynne. Det er mye som skal planlegges og gjøre klart men dette er noe jeg gleder meg til.
Jeg har begynt å se litt rundt å få litt inspirasjon og ideer, og her er noe av det jeg har sett på.
// Bildene er hentet ifra google.no //
Det er alltid kjekt med litt inspirasjon og jeg er spent på å se hvordan resultatet blir og hvordan jeg bestemmer meg for at det skal være.
Om noen av dere har hatt 1 års bursdag i hus og har skrevet om dette på bloggen og har inspirasjons bilder så tar jeg det imot med en stor glede. Er alltid kjekt å få litt forskellige ideer og inspirasjon som enn kan sette sammen til sitt eget.
Håper dere alle får en flott dag!
– Har du nylig hatt eller snart har 1 åring i hus? – Planla du mye til den første bursdagen til barne ditt? – Hvilke farger hadde du og hvor kjøpte du det du brukte i bursdagen for å klargjøre alt? – Hvilke inspirasjons bilde likte du best?
