MammaTilAdeline

I sist uke var den store dagen god jenta vår har ventet lenge på! Det var førskole/bli kjent dag på skolen for Mina Adeline. med et stort smil rundt munnen, sin nye og første ransel på ryggen, mange sommerfugler i magen gikk Mina Adeline sammen med meg og hennes goe pappa Marvin til skolen.

Klokken var stilt og spenningen var stor. Da klokken ringte spratt vi opp alle sammen som raketter som aldri hadde vert i dvale. Vi hadde god tid før vi skulle være på skolen og vi koste oss sammen og gjorde oss klar uten å stresse.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det var ikke en solskins dag, og skyene hadde dekket hele himmelen. Men hva trenger vi sol til når vi kan være vår egen sol i hverdagen? Det var en såpass spennende dag fult med masse følelser så ikke brydde vi oss noe om været.

Det var en stor dag som god jenta vår hadde ventet lenge på! Nedtelling hadde hun også hatt. Tenk det var endelig førskole/bli kjent dag på skolen for Mina Adeline. Det var med et stort smil rundt munnen, sin nye førskole ransel på ryggen, mange sommerfugler i magen gikk Mina Adeline med meg og hennes gode pappa Marvin til skolen.

Hun tvi holt i handa der vi gikk, og hun søkte trygghet hos oss begge. samtidig som hun svevde av spenning der vi gikk. Jeg som vanlig måtte jo dokumentere alt og masse bilder ble tatt der vi gikk til skolen for første gang.

Jeg kjente det var så godt å være to. det å kunne være to med denne store overgangen var noe jeg aldri trodde skulle skje men som jeg er over takknemlig over å kunne være. Det er så mye bedre å endelig ha mannen i mitt liv i min hverdag og det å kunne slippe å være alene i hverdagen og ved ting som skal gjøres og som enn skal igjennom. Så jeg er så takknemlig for den endringen i livet vårt der vi er blitt to og jeg ikke lengre er alene mor. Ingenting er bedre enn å være to foreldre enn å være to foreldre i en menneske kropp.

det er helt utrolig men sant, tenk den lille jenta vår er nå blitt så stor å er skolejente etter sommeren! tiden flyr avsted å panikken tar meg snart – jeg vil bare sitte å tvi holde på hun. et nytt og stort steg er i vente og på denne dagen fikk vi en smakebit på det. Tror det nesten var like mye sommerfugler, spenning og nervøsitet hos alle på denne dagen. men mest av alt glede å spenning. Mina Adeline klarte seg super bra og mamma å pappa er super stolt av deg god jenta vår. stoltheten bobler over!

God Lørdag alle sammen! For en flott dag! Solen skinner og varmen har virkelig kommet. I dag har vi kjekke planer for dagen. Vi skal storkose oss med barna og vi skal på familie besøk. Virkelig super kjekke planer så langt! Før vi starter på dagen vil jeg vise dere noen herlige bilder som min mamma tok av Mina Adeline nå i uken. De hadde en Rosa russ foto shoot, og bildene ble aldeles nydelige.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Har dere sett noe så vakkert?! Er så stolt av hun og så uendelig kjekt å ha slike flotte bilder som minner ifra russe tiden hennes.

Flere spør, «hvordan går det med kjærligheten?» mange tenker nokk at det kanskje er turbulent og utfordringer. Mange tenker nokk at noen figther har vi hatt å vertfall siden vi har tatt ting i en litt annen rekkefølge enn hva som kanskje er «normalen».

Sannheten er den vi datet nesten ikke. Eller vi var faktisk ikke ute på noe date. Vi hadde film kvelder å kost oss i sammen på kvelds tid. Barna ble ikke involvert før det hadde godt litt tid. Vi brukte tid på å bli kjent og lære å kjenne hverandre, og vi ønsket å være sikre på at dette var noe som ville vare. Vi ville være sikre på at dette var ment to be å noe vi begge ønsket å gå all inn for. Så når vi begge merket å var sikre – da lot vi barna bli involvert. Vi tok det rolig for barna å bare var me hverandre sammen med dem som om vi var venner. Vi satt i hver vår ende av sofaen og var ikke i nærheten av hverandre på noen som helst annen måte enn vennskap.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi var veldig opptatt av å se hvordan barna var over for hverandre og også over for hver av oss. For det viktigste for oss begge er barna.

Jeg glemmer ikke når barna fikk vite at meg og Marvin var kjærester. Det var full jubel og glede ifra begge to. De var overlykkelige! Det har prentet seg inn i hode mitt for evig og alltid, for det var en enorm glede!

Nå som det har gått noen måneder og flere har nokk merket forandringen i livene våre. Men dette er ikke for at vi vil bure oss inne, men vi er blitt en familie. Vi har barnefri iblant og da er vi å se mer ute på kvelds iblant.

Vi har blitt så sammensveiset å en god familie! Meg og Marvin er så enormt sammensveiset og like ved egentlig det meste. Vertfall det vi trenger å være like på. Oppdragelsen er vi som håbe i hanske, og det har faktisk ikke vert noen uenigheter. Vi er så samkjørt og enige, noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle oppleve.

Mange tenker nokk at vi har tatt litt andre veier enn hva enn pleier, å ja det har vi. Men når vi er i den alderen vi er i og det er barn involvert. Da blir det ikke dating på samme måte som ellers. Det blir ikke den restaurant middagen og kino kveld i helger, osv. Vi tok heller noe god mat hjemme å fyrte film. Vi tok det den retningen og den veien vi følte passet oss best og som var riktig for oss. Og nei vi har faktisk ikke enda vert på kino eller restaurant. Men vi har gjort mye annet kjekt, som har gitt oss allerede mange gode minner som vi kan se tilbake på med glede.

Krangling har faktisk ikke funnet sted! Er vi litt uenige om noe, ja da snakker vi sammen. Vi finner balanse gang og kommer til enighet, det vi begge lytter til hverandre. Det er ikke slik at det skal gå mer den ene sin vei enn den andre sin, det skal være balansegang mellom begge sine ønsker. Noe vi klarer uten problemer.

Enn kan også lett tenke at med min sykdom kan det by på utfordringer for Marvin. Men jeg kunne aldri funnet en bedre mann! Han tar utfordringen med både rullestol bruk, smertene som kommer, søvnen min som kikker inn i tider å utvider, han tar alle utfordringer både ME og ADHD kan by på. Han snur det om til positivt og sprer så med glede! Må jeg sitte i rollestolen en dag, ja da triller han meg å prøver å gjøre det best mulig for at jeg skal få til de hverdags tingene som enn pleier å gjøre. Jeg kan remse opp i det uendelige, men dere forstår poenget.

Kjærligheten går strålende, det kunne aldri vert bedre! Jeg har virkelig funnet mannen i mitt liv, og noe vi er og forblir er å være et. Verken jeg eller Marvin skal noe andre plass enn å være sammen, og det med barna også. Vi er å forblir familie!

Solen skinte å dagen var kommet. Dagen der vår lille jente skulle få bli døypt til en ekte rosa russ. Tenk nå var dagen der det skulle markeres at hun virkelig er en rosa russ. Med russekort påvei i posten, var det bare russe dåp som manglet nå. Russe knuter er hun igang med å ta også.

Dåpen arangerte meg og Marvin, der vi var flere også som var med for å glede seg sammen med Mina Adeline som nå skulle bli døypt. Vi valgte å ha dåpen ute, og fulte en bøtte med vann. Så Marvin tok Mina Adeline i bena, duppet håret ned i vannet og vips – Mina Adeline er en ekte rosa russ! Russe dåps atesten var skrevet og den fikk hun stolt over levert. Hadde hun ikke hatt ørere, hadde smilet gått rundt. Hun oste av stolthet å var godt fornøyd også med russe navnet sitt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå er det bare mange russe knuter som venter på å bli tatt, noe jeg vet hun kommer til å gjøre med storm. Hun har allerede tatt 3 knuter, og flere blir det.

Søndag var en fantastisk dag, og en perfekt slutt på en herlig helg. Vi fikk koselig besøk av min mamma, og storkoste oss sammen med hundene og hele familien. Solen skinte og varmen har virkelig begynt å komme.

Vi hadde planer om å komme oss ut på en søndags tur, så vi pakket sekken og hadde med oss noe mat, drikk, osv. og sannelig kom vi oss avsted. Hundene var helt i hundre og storkoste seg, noe vi andre på to ben også gjorde. Mina Adeline var så flink å gå, hun klagte ikke noe på hele turen!

Så vi tok det rolig og smått ferm igjennom, og tilpasset tempoet til alle. Vi tok også bilder underveis, samt hadde små stopper.

Det var en herlig tur, og vi alle storkoste oss! Vi avsluttet dagen på standen der hundene fikk kjøle seg ned litt i varmen. Det var virkelig en stor mestrings følelse å klare denne turen, å bare det å komme seg ut å starte på turen i seg selv var en stor mestring. Selv om jeg virkelig ble dårlig av ME en senere på dagen og dagen etter.

Men jeg klarte det og vi alle sammen klarte det. Ikke hadde jeg klart det uten de herlige hundene og den gode familien jeg har! Tusen takk til dere alle, dere er unike hele gjengen!

Her er et bilde dryss ifra turen vi hadde.

Som tiden flyr avsted!

Allerede er året kommet der Mina Adeline skal over i 1. klasse. Siste året i barnehagen har kommet, og pga personlig grunnlag har hun blitt tatt ut ifra barnehagen. Det at hun ble tatt ut ifra barnehagen allerede nå er ikke noe som hun skal bli “straffet” for. Så siden hun har ønsket å være rosa russ over lengre tid og gledet seg enormt til det, var det uten tvil en selvfølge at hun skulle få være det selv om hun ikke lengre går i barnehage. Vi har derfor valgt å lage til eget opplegg hjemme for hun ang rosa russ. Så nå har klærne kommet og hun venter bare på russe kortene sine.

Hun er så stolt å jeg merker hvor mye det betyr for hun å få lov til å være rosa russ, å at vi legger såpass mye i det ved russe knuter, russe dåp, osv. Så nå til uken blir det russe dåp og flere knuter som skal bli tatt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg vil derfor stolt vise dere vår herlige rosa russ jente som snart er skole klar!

Det var en stor dag. Det var så enormt mye følelser hos alle. Vi turet inn til sola flere timer før vi egentlig måtte, men dette bare fordi vi gledet oss så enormt å vi ønsket å være ute i god tid. Vi fikk slippe noe stress å vi fikk også besøkt min onkel og hans familie. Da klokken nærmet seg 7, ankom vi sola og gleden boblet over. Tenk hunden vår skulle lande med flyet snart å vi skulle endelig få treffe han.

Aldri har jeg vert så fortvilet i mitt liv, kjent på så mange følelser på en gang. Samtidig stresset med å finne frem. Hvor i alle dager var hunden vår? Vi gikk ifra den ene plassen til den andre, og til slutt fant vi endelig frem.

Da vi kom inn på riktig plass, så vi den nydelige hvite prinsen stå der å få kos av en som jobbet på fly plassen. han var så lykkelig og glad. Mina Adeline braste ut i tårer og vi sto å prøvde å holde oss så normale og ordentlige som mulig. Men gleden boblet over. Papirene ble fult ut og endelig var tiden inne. Endelig skulle vi få møte Leo.

porten gikk opp å en vakker stemme ifra buret var det som vi hørte. En nydelig samojed kom trillende ut og vi alle boblet over av glede. Leo var kommet! Endelig fikk vi møte han, endelig fikk vi han hjem. Det var som bursdag og julaften på samme tid. vi stormet bort til buret og snakket i kor med han. Så fort vi kom litt bortenfor fikk vi sluppet han ut og hilst skikkelig på han. Han hoppet av glede. Han strålte. Vi alle strålte og det var uten tvil kjærlighet ved første blikk.

Nå har det godt 2 dager og vi er enda i en enorm lykkerus. Leo har virkelig funnet seg til rette og er blitt en stor del av familien. Han har kommet hjem å skal for alltid være her sammen med oss. Vi gleder oss enormt til alle de herlige årene vi har i vente sammen med han, og alle de herlige minnene vi skal skape sammen med han. Det blir en spennende tid.

Jeg trodde aldri jeg skulle sitter her å glede meg så enormt til denne dagen. I morgen er dagen jeg aldri trodde skulle komme. Etter ca 9 år uten å være inne i miljøet blir jeg plutselig dratt tilbake i miljøet jeg vokste opp i. Jeg trodde ikke jeg av alle skulle si dette, men herregud for en stor glede!

Jeg sa hele tiden at jeg skulle ha en liten hund, og ja det har jeg hatt. Men det er vell noe i det di sier at enn daller ofte tilbake til det enn har vokst opp med som var godt. Jeg vokste opp innen hende miljøet og det har fult meg hele livet mitt. Men jeg vokste også opp ved å være med å drive kennel aquasam. Der vi hadde oppdrett av samojeder. Vi dro på hende utstillinger og vant ofte rent bord.
Det var så stort å så kjekt, men samtidig som liten ble jeg også lei. men når vi hadde valper satt jeg ofte ved valpe kassen å koste meg. Jeg leste også hele teori boken for bil flere ganger for valpene. noe som gjorde at jeg faktisk klarte teorien på første forsøk. Ja vell å merke etter mye press ifra mine foreldre ved at jeg skulle ta å prøve meg på teorien. Noe jeg aldri følte jeg var klar for. Men sannelig var jeg klar, bare jeg innså det ikke selv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå er dagen kommet, eller i morgen er dagen. Dagen der vi får familie forøkelse. Vi får oss nemlig hund, og det er en samojed. Min store kjærlighet er å forblir hos samojeden. Det er noe unikt og fantastisk med den rasen og de hundene. Denne herligheten av en prins heter Leo og har tidligere linjer ifra oss i sine linjer. Det er så spesielt å fantastisk. Jeg gleder meg som en liten unge til dette. Kan ikke bare tiden fly og timene suse avsted så morgen dagen kan komme å vi kan få hente han.

Det er helt sykt! Men sannelig helt sant også.

Det er så mye tanker og gleder at jeg klarer ikke å sortere dem. Jeg bare jubler inni meg. Så i morgen skal jeg ha med kamera og få tatt noen bilder så dere kan få se han. Når vi kommer hjem blir nokk sent så jeg prøver å oppdatere så fort jeg klarer.

ååå, bare la tiden fly – jeg gleder meg så!