Familie forøkelse

For en liten stund siden fikk vi en gledelig overraskelse. Ja faktisk var vi nære på å få det den 1.april men vi valgte å vente til 2. april med å ta graviditets testen. Om den hadde blitt tatt 1.april, så hadde ingen i familien uansett trodd på oss. Vi hadde vell hatt et snev av latter rundt det hele også her i hus om vi ikke hadde ventet til dagen etterpå. Vi hadde vell trodd at graviditets testen bare spilte oss en april snar, etter mange måneder med prøving på å kunne bli gravide. Så på den store dagen om 2 år fram, nemlig 2.april fant vi ut at vi ventet smått til familien.

Gleden var uendelig stor hos både meg og mannen min! Det å gå den beskjeden på den store dagen som er om 2 år frem var også helt spesielt. Det viser seg at den datoen skal bære mye glede frem igjennom å blir på forhånd en dato som blir husket. Ikke bare ved bryllupet om 2 år, men også husket som den dagen der vi fant ut at vi skal få familie forøkelse.

Nå har det gått en stund siden vi fant ut av det og sannelig føler jeg tiden har gått utrolig sent. Det har vert store omveltninger for kroppen og jeg merker at svangerskapet denne gangen ikke er likt som sist gang. Det er lettere men samtidig vanskelig også. Det er så mye nytt rundt meg enn hva det var sist, og derfor presser jeg meg mye mer enn jeg gjorde i første svangerskap. Kroppen er ikke på topp og både kvalme og oppkast har kommet. Og allerede der snakker vi om nye ting i svangerskapet enn sist svangerskap! Det første svangerskapet var jeg kvalm, men kastet ikke opp, nå der imot. Jeg brekker meg for hver minste ting, kvalm av å på å ikke bare om morgenen, oppkast av å på iløpet av dagene og masse andre typiske graviditets opplevelser i kroppen som nokk de fleste gravide har kjent på.

Magen kom tidlig denne gangen også, og liv ifra mageboeren er også dukket frem. Så selv om det er utfordrende svangerskap til tider så er det helt fantastisk også.

Det at et liv blir skapt og vokser inni magen er bare helt utrolig. Selv om jeg egentlig føler meg som en alien, så vet jeg at det er magisk det jeg er heldig å får oppleve for andre gangen, og denne gangen sammen med en fantastisk mann. En mann som elsker min datter over alt (eller nå blir det mer riktig å si vår datter!) og som elsker mageboeren også over alt. En mann som virkelig stiller opp å er en fantastisk pappa for barna å ikke minst også en fantastisk kjæreste, forlover, samboer og kommende ektemann. Vi kunne aldri fått det beste å M.A kunne aldri fått en bedre pappa enn hun har nå, og jeg viste ikke at det lengre fantes en så fantastisk mann der ute som ble min mann for evig og alltid.

Jeg merker også endringen ifra å være uten barn ved første svangerskap å allerede nå i det andre svangerskapet der det er barn. Enn må være på å ha overskudd til å delta på ting, selv om enn er sliten. Enn kan ikke legge seg ned å skrike ut “jeg melder meg ut av dagen i dag med umiddelbar virkning! pga jeg er kvalm/dårlig”, det kan enn ikke gjøre. Det vil først og fremst påvirke barne eller barna rundt oss her i hus, så jeg må bare bite tennene i sammen å stå i det å holde ut. Jeg ser også frem til det kommer tydelige spark for da kan endelig barna i hus få kjenne at det virkelig er noe som bor i magen i 9 mnd enn å bare høre snakk om det. En ting er å vise UL bilde, men det blir noe helt annet når de selv kan kjenne å merke at det faktisk er en baby som lever inni magen.

Jeg er i lykkerus og super takknemlig og glad for alt, men jeg kjenner det er mange nye ting som jeg og vi skal igjennom nå, og det blir en spennende tid i vente og en spennende tid vi allerede er inni nå.

Mamma, Stemamma, Kjæreste – Uansett navn, jeg hang på slep!

𝕄𝕒𝕞𝕞𝕒, 𝕤𝕥𝕖𝕞𝕒𝕞𝕞𝕒, 𝕜𝕛æ𝕣𝕖𝕤𝕥𝕖 – 𝕦𝕒𝕟𝕤𝕖𝕥𝕥 𝕙𝕧𝕚𝕝𝕜𝕖𝕥 𝕟𝕒𝕧𝕟… 𝕁𝕖𝕘 𝕙𝕒𝕟𝕘 𝕡å 𝕤𝕝𝕖𝕡!
sᴇ ᴅᴇɴɴᴇ ʟʏᴋᴋᴇʟɪɢᴇ å sᴘʀᴇᴋᴇ ғᴀᴍɪʟɪᴇɴ sᴏᴍ ᴇʀ ᴘå ᴛᴜʀ.
Var overskriften på facebook for noen dager siden. Det er nokk det folk lett vil tenke å tro når de så bilde av oss. Ja fy faen vi er spreke, to turer to dager på rad! Skyt meg, sier nå jeg! neida… Vi koste oss enormt, men jeg har ikke tall på hvor mye jeg peste å bannet å skrek inni meg under begge turene. Med et påklistret smil som strålte ut “jeg er sprek som faen” gikk jeg der. Ufine voksen gloser fikk en ny vokal form, la meg gi dere noen eksempler:
rotten fris, stinkende myglede brø med fise lukt, salmiakk bakker, store stygge makk lort, osv osv. Jeg prøvde hele tiden å ha det påklistrede smilet selv om tungen min hang en halvmeter ut av munnen, og jeg kunne kjenne hybel kaniner av støv gro inni munnen av å være så ufattelig tørr i den. Komplimanger strømmet på ifra munnen min til de andre, for å dekke over min pysting å pesing av utslitthet og null kondis. Kanskje de ikke la merke til det vis jeg bare strømmet på med positive tilbakemeldinger til hvor flinke de andre var. det så ut til å funke en stund, helt til mannen ble litt for høy i hatten og Barna sprang løs som maraton løpere. De ble nokk så foret på min positive utstråling av fine oppbyggende ord til dem at de helt glemte bort hvordan jeg hang på slep.

Plutselig ble som nevnt mannen min litt vell høy i hatten å styrtet avsted på tur stien, og presterte å si at han nå trente til å bli den nye 71°nord deltakeren… Jada fint for han å fint for barna som ble maraton løpere over natten, jeg ga de en god latter når jeg ga respons og sa at jeg trente til å se han på programmet hjemme i sofaen.

Det skal jo sies at vi hadde en herlig tur til tross for min ikke eksisterende tur kropp, null kondisjon og alle de nye ordene som traff dagens lys. Barna var glade som fy på tur på dag nr to. Minste jenta var super glad første tur, når vi til slutt bare kom oss ut etter et “klærne er bare noe dritt øyeblikk” som varte i en evighet med sinne til tusen og at tur bare var dritt kjedelig. Når dette evigvarende øyeblikket å sinne hadde rast forbi og vi til slutt kom oss ut av døren, da var alt helt supert. Hun elsket tur å det skulle ikke finne sted at noe ble nevnt om “Klærne er bare noe dritt øyeblikket” og at hun var totalt ferdig gått tur for resten av sitt liv. Det var gjemt og glemt. Mannen var i ekstase å storkoste seg gløgg i hel på turene å var uforskammet sprek! Jeg der imot koste meg i min egen boble langt bak alle de andre å prøvde holde fylle, bare prøvde å late som jeg ikke hang på slep da jeg tvi holt på kamera mitt for å late som jeg var opptatt med å ta bilder av alt å ingenting. Ja jeg var jo opptatt av det å koste meg – så spoler vi bare forbi alt det andre… Sa jeg gjemt og glemt? Den gjør vi igjen der.

Vi fikk mange koselige bilder og herlig tid i sammen, utenfor de 4 husveggene. Eller om det er 4 eller 8 vegger kommer jo litt ann på hvordan rom enn er i, men det er jo som de fleste pleier å si selv om de ikke grubler mer over det – husets 4 vegger, så vi forholder oss til det. Så to herlige dager med mange gode å fine øyeblikk med mye latter å morsomheter. Og barna ble ikke traumatisk skadet med noen voksen gloser heller, så vi kom hele å glade ut av dette påfunnet også. Vi må jo prøve å finne på noe i denne tiden, for både små å store springer snart ikke bare i veggen men igjennom den også. Så alt i alt, familien strongman 2020 har storkost seg på tur og kommer til å gjøre det flere ganger!

Vi flytter

Vi flytter, kan dere hjelpe?!
Var ordene som plutselig kom ifra to barn som pustet å peste seg halt i hel, mens de dro på madrassen. Ifra det ene rommet til det andre jobbet de på. De var i full sving og styrte på og satte rommene totalt på hode. Planene var store, og glede svev det slik at taket nesten lettet. De hadde planlagt at i dag skulle de ha overnatting på soverommet til eldste jenta i hus.

Det er rart hvor store de har blitt, hvordan de er mer selv hjulpen å klarer egentlig det meste selv. Ja okei, uten om å vaske klær, lage middag og betal regninger – så vi voksne er enda til nytte for dem (husk galgen humor nå folkens).

Nå er madrassene ifra minste jenta dratt over til det andre soverommet, sengen til overnattingen har de feiret til (sist jeg så sto den ene madrassen på hode med to stolte å glade jenter på rommet. Og klær, ja klær har minste jenta pakket over på det andre rommet slik at hun har skifte til i morgen. Alt de kommer på, det er jo bare herlig å høre på.

De siste dagene har vert herlige, okei minus leksene da. De har vert et helvete! Så vi skipper mer om hjemme skolen nå å glemmer den bort – det er jo helg! Så det får komme i eget innlegg heller. Så tilbake til de siste herlige dagene i denne isolasjons tiden, der vi blir skremt nesten av å se folk når vi til nøden må på butikken. Solen har skint og vi har fått grillet, kost oss ute å gjort hage arbeid. Husket har heller ikke sett ut som et bombet horehus når vi har kommet inn, for plenen ute har heller tatt over den rollen. Minste jenta har fått lære seg å spikke pølse pinne for første gang med egen Emil i lønneberge kniv. vi har fått spist opp et tonn av pølser, grillet opp en hau av ved, og sotet nabolaget med røyk ifra både bål pannen og bålplassen som har fyrt bort dårlig grovfor – beklager naboer, vi skulle bare teste om det gikk ann å røyklegge hele vanse.

I dag venter prøvingen av å lage hjemmelaget kjøttboller, slim eksperiment, pysjamas party (som har blitt en tradisjon i hjemmet på lørdager når barna er hjemme), og sikkert enda mer sprell. Det har hvertfall blitt stille i huset nå i skrivende stund, så jeg tror flyttingen hos barna er over eller ferdig. Så nå skal jeg nyte roen i huset før det tar av igjen.

Håper dere får en flott dag å koser dere masse, til tross for at enn ikke kan besøke gud å hver mann i disse tider.

Vekket til et sjokk!

Solen skinte å jeg var overlykkelig for at jeg hadde fått noen timer ekstra på øynene. Det å være en foreldre om det er mamma eller pappa eller begge deler, det tar på! Hvert fall i denne pandemien som styrer hele hverdagen vår på hode. Ingenting er som før å vi alle blir mer isolert enn vanlig. Men det var ikke det jeg verken tenkte på eller hadde planer om å fortelle om i dag.

Det hadde seg slik at før øynene mine rakk å legge merke til klokken, legge merke til solen som skinte, ble heller øre mitt snakket inn i på et såpass lydnivå at jeg våknet. Ordene som vekket meg vekket meg totalt! Jeg våknet i rent sjokk. Jeg våknet til en liten barnestemme ifra M.A på 6 år som sa til meg “mamma jeg går ut til hesten min” – hva sa du?! kan hun virkelig gå ut alene uten oss til stede?! Kan hun virkelig gjøre noe utenfor på tunet uten at vi må være med som en hale på slep som puster å peser for å klare å henge med? men sannelig stemte det.

I ren sjokk tilstand var det heldigvis noen ord som går under okei listen, jeg klarte å få respondere ved “ja så fantastisk, spring ut å kos deg”… 2 sekund etterpå smalt hode mitt tilbake på puten å jeg lå der. sjokk tilstand. ikke klarte jeg å sove noe mer for jeg var i totalt sjokk. Men sannelig skulle jeg bare ligge her i sengen å nyte stillheten, reflektere over sjokket med at det er stille i huset og barne vårt er ute hos sin egen ponni ALENE! Hun er UTE ALENE! wtf skjedde nå…

ops! til dere mamma politi, ro dere ned. Hun gikk ikke over gjære til ponnien sin, og hun vet det er strøm på gjæret. Hun var rett utenfor så jeg kunne se hun på kamera utenfor å jeg kunne høre hun ifra vinduet mitt. Hun ble passet på selv om hun var ute alene. Så der slapp dere det sjokket å muligheten for å arrestere meg som mamma. – vell bekomme.

men tilbake til meg som lå på puten i sjokk.
Det var en ny åpenbaring da M.A faktisk på sine 6 år endelig kunne komme å si “mamma jeg går ut” og faktisk legge til at hun også går alene til ponnien sin. At hun endelig kunne løsrive seg på det stadiet å være et barn som kan gå ut alene å kose seg enn å hele tiden måtte mase om å dra oss foreldre med over alt. Både på unødvendige ting som å klatre opp en liten fjell knaus til å måtte være med hun som en hale for å hente jakken sin.

Jeg var så overlykkelig da sjokket roet seg, endelig kan hun springe ut på uteplassen vår og leke å kose seg ALENE! Endelig kan det bli stillhet i huset i 5 minutt, og er du heldig kanskje hele 10 minutter. woow, jeg kjenner sjokket kommer snikende her jeg sitter å skriver. Det er helt uvirkelig. tenk at noe så lite kan være så stort. Jeg er helt i ekstase og må ta megselv i å roe meg ned å lande på bakken igjen med begge bena.

da hun kom inn igjen var det en glad og fornøyd jente. Hun var så uendelig stolt over at hun hadde vert ute, men var jo super flink som di fleste barn å bare late som at alt som er sjokk tilstand for oss foreldre er helt normalt å har skjedd ti tusen ganger, men så har det faktisk nettopp skjedd. Hun kom stolt å viste meg hva hun faktisk hadde gjort ute. Hun hadde laget et herlig tiktok film, noe hun elsker å gjøre (og ja, under kontrulerte omgivelser der jeg passer på og kontoen er min og er lukket). Det var så glad og lykkelig film, der hun bruker fantasien og koser seg.

Det var en magisk start på dagen, sjokk men glede for både store og små.
for en dag.

WC kosten som ble full av dritt

noen ganger tror jeg at jeg har opplevd det meste av hva enn kan oppleve av rare påfunn ifra barna. vell å merke, kun noen ganger. Hvis vi spoler tiden tilbake noen kvelder, så skal dere få høre om da jeg møtte ropene ifra min datter ang do kosten som hadde fått en uønsket farge. Sa jeg virkelig at jeg turte å tenke tanken på at jeg trodde jeg hadde opplevd alle de mest rareste påfunnene som barna her i hus finner på?! jeg trekker det tilbake.

Kvelden hadde senket seg og en sliten mamma telte ned minuttene til det var senge tid. Ja vi mødre gjør slik på dager som både har vert gode og dårlige. Jeg vil tro de fleste foreldre om det er mamma eller pappaer der ute, teller ned minuttene en eller en annen gang til det er leggetid. Eller er du en av mamma mafiaen der ute som lever det rosenrøde livet og kan med hånden på hjerte si at du aldri har hatt nedtelling til det er leggetid av små krapylene som springer rundt?

Jeg skal hvert fall med handen på hjerte si, jeg telte ned minuttene. Dagen hadde vert super, men jeg var sliten. Arrester meg, døm meg, gjør hva dere vil – det er realiteten. Alle blir slitne iblant og det er lov.

Da mini ble sendt på badet og skulle gjøre unna tann pussen og do besøket, tenkte jeg hurra nå har jeg noen minutter stillhet. Så fort jubelen inni meg hadde funnet sted kom det rop ifra badet. et rop etter det andre. De fleste ropene å spørsmålene var ren oppmerksomhet påfunn, men ikke noe å måtte sprette opp av sofaen for. Men plutselig kom det! det ropet som ikke fikk meg til å slappe av lengre på sofaen.

“MAMMA, Do kosten er full av drit!”

WTF tenkte jeg, hva i alle dager er det nå hun tuller med. Dette var jo ikke en morsom spøk engang. Dette var jo direkte ekkelt. Aldri har do kosten vert full av drit, men den er jo full av bakterier siden det er en do kost. Mens jeg gikk ut mot badet tenkte jeg “Det er nokk bare et av flere påfunn av hun ang disse bakteriene som de lærer så mye om på skolen nå”. Jeg tenkte med meg selv at hun bare hadde latt bakteriene få en farge i hode hennes og at dette bare var et av mange andre merkelige påfunn som et barn kan ha.

Synet som møtte meg var til å spy av. Ja til å med vi voksne foreldre kan møte syn som ikke bare er koselige, hyggelige, imøtekommende og delikate… Da øynene mine traff inn på baderommet så jeg mini sto der med do kosten i do, papir i doen, rester etter drit smørt på do kosten og en do som ikke var trekt ned. Selv viste jeg med en gang at hun har hatt et rart øyeblikk der hun tenkte at hun skulle stappe den stakkarslige do kosten som er full av bakterier ned i en do med drit. Hvordan kan enn komme på slikt. Jeg spurte hun rett ut om hun hadde tatt do kosten ned i do før hun trakk ned. Men dette ville hun ikke innrømme. Hun hadde selvfølgelig dratt ned i do. Men etter å forklare hun at jeg ser jo at det enda ligger do papir og drit i doen.. Da kom sannheten frem. Mini me hadde hatt et øyeblikk jeg ikke finner ord for, hun hadde tatt do kosten å skulle vaske doen etter do besøket sitt uten at hun hadde dratt ned i do først.

da jeg forklarte hun at enn ikke skal gjøre det (ja noe jeg har gjort sikkert 10000 ganger før) var det som himmelen datt i hode på hun. Hun sto der sjokkert over at enn ikke skulle bruke do kosten før etter det var dratt ned. Men jeg var fult klar over at dette var noe hun viste ifra før, men bare var ute etter å finne på noen spøkefulle ramp for å få oppmerksomhet i de få minuttene jeg tok meg en pause.

Heldigvis fikk jeg reddet denne stakkarslige do kosten, den ble ren og jeg fikk til slutt kveld. Jeg lærte hvert fall det at når enn tror enn har opplevd det meste av påfunn som barna kan finne på, må enn virkelig tro om igjen. For du vet ikke hva det neste påfunnet som inntreffer deg er.

Søsken magien

Søsken forhold er noe mange opplever samt noen ikke opplever. Jeg var en av mange som aldri fikk søsken, om det var ste søsken, halv søsken eller hel søsken. Jeg vokste opp som enebarn og jeg må ærlig innrømme at det å ha søsken var noe jeg savnet dypt. Ikke at jeg viste hva det ville si å ha søsken men jeg følte meg ofte så alene. Jeg har en halv bror men dessverre kjenner jeg han ikke, å det er også noe jeg har kjent på. Det å vite at jeg har en halv bror men aldri få et bekjenskap til han, har vert noe som har gnaget mye på meg. Men slik er det bare og jeg kan ikke gjøre så mye med det.

Jeg har alltid ønsket at mitt barn skulle ha søsken. Men i flere år var jeg alene mor og Mina Adeline vokste opp de første årene uten å ha noe søsken. Da jeg var heldig og fant mannen i mitt liv, ente det med at Mina Adeline fikk en ste søster. Dette har bringt så mye glede å jeg har måttet ta megselv i å tenke at de er heldige som får vokse opp som ste søstre.

I min familie er det mange ste søsken og halv søsken, osv. Det om det ikke er hel søsken eller søsken i kjøtt og blod, har aldri vert noe som har spilt noe rolle. Alle er like velkommen og like mye familie uansett. Det handler om den kjærligheten og omstendighetene, ikke kjøtt å blod og gener.

Jeg har fått flere aha opplevelser den siste tiden og jeg må bare si, det å kunne ha søsken er magisk. Jeg ser at barna her i hus og andre barn får et spesielt bånd med sine søsken. De bygger vennskap på et dypere plan og de knytter seg sammen på en helt unik måte. Her i hus er barna blitt veldig knyttet til hverandre. De skiller få år og leker så flott sammen. De søker til hverandre i tyngre hendelser og de støtter seg på hverandre. De har hele tiden hverandre til å støtte opp om hverandre. De forstår hverandre på en unik måte som få venner klarer å forstå hverandre på.

Jeg merker at det å ha hverandre gir en trygghet og også en utfordring i den positive retningen om å utvikle seg mer og også å bli mer selvstendig. De ser opp til hverandre og bygger hverandre opp og når det er nye situasjoner der enn bygger opp motorikken og den delen ved å lære å bli mer selvstendig, så sammarbeider de og bygger hverandre opp til å klare å mestre det. De hjelper hverandre og er veldig sammen sveiset. Jeg personlig synes det er veldig flott å se hvordan søsken uansett kjøtt å blod kan knytte seg sammen å bygge hverandre opp. Jeg synes ofte enn hører om søsken som ikke er positive til hverandre og mye klaging med å ha søsken, men når enn ser mer skjennerelt å videre ut over så til syvende og sist så kommer alltid søsken flokken til slutt mer sammen. De søker til hverandre på en unik måte.

selvfølgelig så er det en dans på roser å ha søsken, for enn har sine uenigheter som jeg liker å se på som veien de går på rose stilken og uenighetene er tornene på stilken. Men når alt kommer til alt er det magisk når de kommer frem til enden av stilken og den vakre blomsten er der. Familie i mine øyner skal alltid være dere for hverandre og enn skal være takknemlig for den familien enn har eller har fått. Alt må ikke hele tiden være a4 med genetisk, det er så mye mer enn bare genetisk og enn kan bygge lige gode relasjoner og bånd uansett.

Vi har flyttet!

Sannelig er det mye som har skjedd den siste tiden! Vi har kjøpt hus, mannen har fridd og vi skal gifte oss, vi har flyttet inn i det nye huset, flyttet ut av Småbruket, flyttet ut av huset vi leide, hjulpet min mor med å flytte inn i leilighet – osv osv. Det har vert noen travle måneder med mye kaos.

Nå begynner ting å roe seg, men sannelig banker kaos hele tiden på døren.

I flere uker har vi jobbet med å få flytte ut av eskene å komme oss mer inn i huset, men jeg føler det vil ingen ende ta. Vi har kastet enorme mengder men enda skulle jeg ønske jeg kunne bare kastet alt. Jeg er direkte møkk lei av å pakke ut å få på plass ting. Ikke vet jeg hvor jeg ønsker å ha alt å ikke har jeg nokk kommoder og hyller til alt heller.

Det å pakke ut av esker å komme deg skikkelig inn i det nye huset med barn i hus er et kapittel for segselv. Jeg rydder ut og får ting på plass ifra eske til eske, men da jeg er ferdig med et rom å går over til neste rom der barna blir igjen og leker – ja da er det som en atombombe har gått av når jeg kommer tilbake. Det er helt vilt hvordan rydding ingen ende vil ta. Bare av å se en eske får meg direkte kvalm nå for jeg er så lei. Barna har heller ingen interesse for å få tingene sine på plass eller å rydde ut av eskene, så det er jo direkte nytteløst. Jeg tror faktisk ikke de hadde merket så mye til om jeg bare hadde satt deres esker med leker opp på loftet, for de har så lite lyst å pakke ut sitt eget. Haha, skulle trodd de hadde en hel stor del av samme følelse som meg til eskene nå.

Men heldigvis er vi godt påvei, men jeg føler virkelig det er et prosjekt som ingen ende vil ta. Samtidig som jeg også på passe på helsen å ikke klarer for mye på en gang. Men en dag vil det vell ta en ende med den utpakkingen av esker, og en dag er vi nokk plutselig ferdig innflyttet i huset. Det er vertfall lov å håpe.

Ferien i nye baner – velkommen tilbake til norge

Velkommen tilbake til Norge familien Broberg Johansen!

Nå har vi vert tilbake til Norge siden fredags kveld. Vi tilbringe en natt på hotell, noe som kroppen virkelig trengte. Tror alle sine kropper hadde veldig godt av en natt på hotell. Selvfølgelig ente jeg opp med kraftig ME anfall, som nokk egentlig ikke var så overraskende. Men samtidig hadde jeg ikke tid til det. Jeg kjenner enda at kroppen er langt ifra god men heldigvis klarer jeg å ha smilet fremme.

I går kjørte vi opp til Bø og skal være her i noen dager. Vi har fått leie en bobil som vi sover i på en vakker plass! Barna elsker plassen å det er fredfullt og godt.

Nå er vi på vei til lekeland, så nå blir det masse lek å morro for barna å forhåpentligvis avslapning så godt som vi klarer vi voksne.
Kjekt blir det hvertfall uansett.

BB: Følg oss videre i Sverige – Astrid Lindgrens verden

Lørdag er kommet å vi har kommet oss lengre på ferien vår. Men la oss gå tilbake til torsdag.

Varmen har det ikke står noe galt på! Den har tatt nye høyder å vert oppe i mellom 30-40 grader. Vi har bodd i sommerklær og varmen har virkelig tatt oss alle, men fy fillen jeg er stolt av jentene våre!

På torsdag tok vi nemlig å hoppet i bilen å kjørte til Vimmerby. Der brukte vi hele dagen til å storkose oss i Astrid Lindgrens Verden, med Blant annet Pippi, Emil, ronja røverdatter, osv. Stakker Marvin fikk rett å slett 3 barn å holde styr på, for å dra der har vert min drøm LENGE! Så jeg gikk like baserk som jentene. Jeg sto å ropte på Pippi like mye som barna å var helt i hundre. Hun som var Pippi var bare helt fantastisk. For en tolmodighet hun hadde! Hun hoppet å danset å tok med seg barna på alt hun kunne. Smilet var på hele tiden å skulle ikke trodd det var 30-40 grader i luften slik som hun var i hundre selv.

Det var en så fantastisk park og ikke minst hele parken var barne vanlig og alt var virkelig lagt vekt på at barna var 100% i fokus, slik som Astrid Lindgren selv var opptatt av. Neste gang kjenner jeg at jeg vil der igjen å jeg vil også på museumet hennes. Det var minne for livet!

Familien Broberg Johansen på ferie

Tenk endelig var det vår tur å reise på ferie! Og sannelig har vi masse spennende i vente! Vi kom i går frem til Sverige og ble positivt overrasket av hytta vi sover i. Det er en koselig hytte lengre ut på landet med harmoni og ro.

I dag tok vi turen til skara sommerland, som jeg sitter i nå i skrivende stund. Barna har badet i flere timer i et reint bade palass. Etter flere timer i baseng, sklier, osv har vi nå noen minutter med ro mens den leker på en gigantisk lekeplass som er rene lekeplass slottet! Snart skal vi videre å skjekke ut tivoliet. For en magisk dag så langt! Og enda mer spennende har vi i vente i morgen å resten av ferien som varer til tirsdag i neste uke.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top