MammaTilAdeline

Nervøsiteten tok meg! Tankene strømmet på. Jeg prøvde å rive dem bort, jeg prøvde å ikke frykte. Dette er så nytt, selv om jeg vet at dagen en dag kom. Men nå?!

Solen skinte og sommerfølelsen var virkelig kommet. Ute dager og ute kos, med masse moro. Smilene sto på løpende bånd med små trass på lur. Med en 3,5 åring (ja snart 4 år om jeg skal tåre å si det høyt) er det virkelig små trass med en dose ekstra trass på lur iblant. Kanskje ikke helt ukjent for andre mødre med barn i den alderen?

Lenge har vi trent å sykling har vert høydepunktet i hverdagen når vi har vert ute. Balanse sykkel er virkelig tingen! Selv viste jeg ikke i starten hvor smart det var, men i senere tid har jeg virkelig fått merke hvor geniale de syklene der er. I en susende fart har hun fløyet rundt på balanse sykkelen, både knall å fall med tårer å snue ? men opp igjen på bena i en himlende fart videre på balanse sykkelen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For snart 1 år siden kjøpte vi hennes første store sykkel. Det var støttehjul på den, men de forsvant av like fort som den kom hjem. Balansen har hun hatt i boks i over lengre tid, men det å være klar psykisk er vert noe annet. De trøene har virket skumle å redselen for å ta det neste steget har holt hun tilbake. Selv begynte jeg å stresse litt å tenkte at kanskje det var helt på gjorde å ta av støttehjulene å skipe dem. Etter litt tid begynte den store sykkelen å vekke oppmerksomhet, men hun var bare ikke klar for å ta det neste steget og jeg ? ja jeg begynte å slappe mer av med sykkel prosessen å lot hun styre mer selv om hvilken sykkel hun ønsket å bruke.

Men i går, ja i går av alle dager! Da skjedde det store. Vi skulle i parken å leke og plutselig var det store at hun skulle ha med den store sykkelen sin. Den med trøer! Hun prøvde seg litt på den utenfor her hjemme, og inn i bilen med den og av sted til parken. Selv tenkte jeg at den nokk bare ble med for pynt, men før vi nesten fikk stoppet bilen var hun i full gang med at hun skulle ut å sykle! Tanken tok meg om dette var dagen og sjokkert som jeg var over at sykkelen skulle ut av bilen, måtte jeg bare ta meg sammen å ta den ut og muntre opp. Jeg hadde en anelse om at dette var dagen, tiden var inne ? men samtidig klarte jeg ikke å tro at det skulle være mulig.

Så fort sykkelen var ute av bilen hoppet lille turbo opp på sykkelen og jeg støttet hun av sted. Plutselig hører jeg ?Alene? ? og hærregud! Jeg slapp!

Jeg ga slipp, jeg ga etter ? jeg slapp! Nervøsiteten tok meg! Tankene strømmet på. Jeg prøvde å rive dem bort, jeg prøvde å ikke frykte. Dette er så nytt, selv om jeg vet at dagen en dag kom. Men nå?! Tenk jeg slapp nå. Hun syklet av sted som en prinsesse som så ut til å aldri hadde gjort noe annet enn å sykle på en stor sykkel. Jeg frøs i øyeblikket, synet av hun sykle stemplet seg i hode mitt ? og jeg kunne ikke forstå at dette var dagen.

Da jeg slapp sykkelen bak på sete, følte jeg virkelig at jeg ga slipp å lot hun gå over til et større steg. At jeg lot hun gå ifra å være barn til stor jente. Hærregud jeg som har støttet hun og hjulpet hun, motivert og støttet for all trening med sykling ? plutselig sto på sidelinjen å så hun sykle av sted ALENE!… Redselen tok meg, plutselig ble hun enda mer selv stendig. Plutselig klarte hun enda mer selv og trengte hjelp av meg til en mindre ting. Det var virkelig noe av det skumleste jeg har vert med på. Sende mitt barn av sted på en sykkel alene på bare to hjul.

Etter alle tankene og alt hadde strømmet på, skuttet jeg alt bort. HALO, barne mitt sykler ALENE for første gang! Jeg jublet, hoppet, danset og jublet enda mer. Jeg var så stolt at jeg ikke viste hvilken fot jeg skulle stå på å derfor bare ble stående å hoppe rundt. Folkene rundt sto å så merkelig på meg, for den fule dansen min med en høylytt jubel var nokk et merkelig syn. Nesten som jeg er glad jeg ikke så meg selv stå der å hoppe å juble så høylytt. Tror jeg hadde gravd meg ned hadde jeg sett det merkelige synet av meg selv der ? men hva gjør enn da ikke i full jubel over at sitt kjære barn har tatt et stort skitt frem over i nye epoker som er krysset av på sjekk listen og gjennomført? Jeg som aldri har lært noen å sykle klart for fillen å lære mitt barn å sykle. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har prøvd å overtale til å ta den jobben å gjøre den skumle delen der ? men jeg klarte det sammen med min datter og sammen klarte vi det alene.

Den stoltheten jeg så hos hun, den gleden å den iveren over hva hun klarte og at jeg var så lykkelig og glad sammen med hun ? kan ikke beskrive med ord. Det må oppleves for å forstå, for det er virkelig helt magisk!

Og du, hvis du enda lurer ? det ble ikke mye lek i parken med enormt mye sykling av en liten men nå stor jente som syklet alene rundt der med en hoppende, dansende, jublende, rørt og super stolt mamma.

Følg oss gjerne på Instagram (HER )   //   Følg oss gjerne på Facebook (HER)

Øynene sklir igjen men… plutselig hører jeg en liten barne stemme si “Skal bare legge en plan først”. Øynene mine spretter opp tankene flyr, er hun våken! Hva skal hun legge en plan for, hva er det nå hun tenker å gjøre. Ikke mer rampestreker – plis! Det er jo natt nå..

Mørket har senket seg. Den uvanlige stillheten i huset har kommet, der enn kan høre en nål falle i bakken. Uten tvil har kvelden kommet. Månen er oppe på himmelen med tusenvis av vakre stjerner rundt seg. Nattens timer flyr forbi og jeg vet i mitt stille sinn at jeg må krype under dynene å la den neste dagen trippe inn. Sofaen blir for god, øynene blir små tunge men samtidig ikke helt klare til å finne sengen. Det er som månen lyser sterkere for å nå mine øyner å få meg til å inne at nå er det kveld.

Når jeg endelig klarer å ta bena fatt føler de som bly der jeg skal stabbe meg opp trappen, tanken slår meg at jeg skulle nokk lagt meg for en stund siden. Jeg ble fanget i stilheten, i roen og i en tv boks som fanget min oppmerksomhet litt for godt. Nattens mørke ble i den dypeste mørkhet der månen lyse så vakkert og sterkt opp. Det var som den dyttet meg opp av sofaen, som er grunnen for at jeg nå står på bena mine som er tunge som bly. Rolig valser jeg meg opp trappen og et vakkert syn av en liten jente som sover så flott i min seng er det som møter meg. Det er morsomt hvordan hun synes min seng er mye mer stas å sove i nå enn sin egen, men det er nokk bare en liten forbigående fase som snart går over. Vell nyter jeg tiden der hun sover i sengen min og jeg må ta meg i å stoppe opp å tenke på hvordan hun ligger der som en engel med glorie over hode. Stopper opp da tankene om hvor snill og englebarn jeg har som aldri gjør noe galt. Underbevisstheten min ler av meg. Hva er det jeg står å tenker nå, hun som nylig lekte kunstner på veggen min, som står på hode å nekter å kle seg når klokken tikker i en susende fart på tider der jeg vil stoppe den, når trassen kikker inn å alt bare er galt, når mamma sine ord er tomme ord for hun vil heller gjøre mer hva hun vil og ikke hva mamma sier. Ja så forstår jeg at underbevisstheten min har rett, ikke har jeg et englebarn som aldri gjør noe galt, men hun lå der så vakkert å uskyldig og sov ? det er jo ikke rart tankene mine fløy over i de tankene der. Men jeg viste i mitt stille sinn at jeg har en utrolig snill datter med et stort hjerte, som er godheten selv og at alle barn i den alderen har sine fantestreker som de tester ut. De er jo i en fase der ting skal prøves å læres, grenser skal bli testet og forstått. Det er en fase i livet der de skal lære å forstå å kjenne seg selv bedre, en fase der enn lærer uendelig mye. En viktig fase som for foreldre kan være en prøvelse men som ender fantastisk.

jeg når sengen, prøver å få litt plass der lille M.A ligger på tvers å vet å ta ¾ av sengen. Vell å merke en stor dobbel seng klare hun å ta så stop plass i, jeg stopper opp igjen klør meg i hode å klarer ikke forstå hvordan en jente på 3 år klarer å ta så stor klass ? når hun er så liten. Det skal jo være fysisk umulig, men realiteten slår jo mine øyner med at det er virkelig mulig. Jeg prøver å flytte litt på hun, og klarer å få kanten på sengen til å krølle meg sammen å legge meg på. Jeg puster lettet ut og er glad for at jeg hvert fall har egen dyne og pute! Jeg smiler å små ler for meg selv, barnet mitt bruker mer plass enn meg selv i den store dobbel sengen min. Ikke rart hun liker sengen min så godt for tiden, hun kan jo ligge i de rareste vinklene og måtene uten å falle på gulvet. Eller jo faktisk hun har jo klart å falle ned på gulvet da hun sov for noen dager siden. Jeg ler mer å må holde for munnen min så jeg ikke skal vekke lille M.A. Jeg kjemper mot tankene mine som mimrer å tenker på hvor heldig jeg er som har en så fantastisk datter å prøver og tvinge dem til å innse at det er natt og at jeg nå må sove.

Øynene sklir igjen men.. plutselig hører jeg en liten barne stemme si “Skal bare legge en plan først”. Øynene mine spretter opp tankene flyr, er hun våken! Hva skal hun legge en plan for, hva er det nå hun tenker å gjøre. Ikke mer rampestreker – plis! Det er jo natt nå.. Jeg snur meg å sjekker, hun sover!

Tankene flyr og jeg spør meg selv plan for hva? Hva i alle dager er det hun drømmer om, ettersom hun sier dette i søvne. Jeg flirer for meg selv, hun har vist begynt å legge planer for skøyerstreker når hun sover også nå. Jeg tørr nesten ikke tenke på hva som venter meg i morgen! Øynene mine sklir til slutt igjen da den tanken farer i hode mitt..

God søndag alle dere flotte mennesker. 
Jeg har sittet å mimret litt tilbake til halloween dagen og vil ta dere med tilbake og mimre litt! 

Forberedelsene startet noen dager før den store dagen, der barna får kle seg ut – gå på dører og smiske fint etter litt snop. Her i gaten er det ikke mange barn og derfor valgte vi en litt annerledes halloween kveld enn nokk de fleste andre. Men i år tok vi halloween feiringen til et nytt nivå! 

Gresskar dekor med fantasien i sving så jeg mange forslag på da jeg rullet ned over den kjente fjes boken som er mer populær enn selve avisen. Avisen er nå blitt nedgradert, og facebook gir oss faktisk informasjon som både er og ikke er i avisen – ja vi trenger jo ikke å spørre andre lengre nesten om hva som er siste nytt.. Bare ta en tur på fjes bokas nyeste oppdateringer og du er oppdatert! 

Med masse motivasjon og inspirasjon ble denne halloween tatt til et nytt nivå. Vi måtte selvfølgelig ha nytt kostyme i hus, og ikke nokk med det men også gresskar. Om du tror det bare ble ett gresskar må du dessverre tro om igjen, det ble flere enn bare en. Vi ble så sykt bitt av basillen av gresskar dekor, spindel vev og det hele. Fantasien tok bare ikke stopp her i hus. både store og små storkoste seg og halloween ble plutselig super kjekt! Men hvorfor skal det bare vare i en dag og over igjen dagen etter, det er jo så mye spenning og glede som enn ser i de små barna sine øyner og de store forventningene som senker seg over dem da kvelden kommer å de får kostyme på. Det er jo helt fantastisk å se og virkelig en koselig dag. Selv er jeg utrolig redd for klovner å de skumle kostymene, så sannelig er jeg glad nå når hun er liten og ikke har startet med det utrolig skumle som jeg selv er redd for. Haha, tenkt deg når den tiden kommer – jeg kommer til å bli liv redd men samtidig må jeg være den tøffe og voksne som ikke blir redd (OMG hvordan skal dette gå, noen som vet om kurs for redde foreldre når halloween i en eldre alder kommer?! tror virkelig jeg kan trenge det). 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Gresskar skjæringen så utrolig lett ut! Folk skapte de flotteste motivene jeg noen gang har sett på gresskar og troen på at vi skulle klare det samme var stor. Høstværet slo til ute den helgen og vi benyttet anledningen til å kose oss inne med forberedelser til halloween. Jeg tok meg av skjæringen og M.A tok seg av tegningen på gresskaret. Men fy fillen så paff jeg ble da jeg innså selv hvor vanskelig det faktisk var å skjære ut de ansiktene på en god måte. Heldigvis har jeg ikke en kravstor jente i hus, og stoltheten å gleden ble stor da hun så resultatet. Hallo, vi fikk det jo faktisk til! Små ting ble virkelig stor glede for oss.. 

Da selve dagen sto for tur var både huset dekorert og hadde et preg av halloween, M.A kom tidlig hjem ifra barnehagen og vi storkoste oss til å lage enda flere gresskar. Finnes det en “bitt av gresskar basill?” isåfall ble vi virkelig tatt av den. Kvelden kom som vanlig på de koselige høst dagene raskere enn forventet, og kostymet var klart for å komme på å knask eller knep sto for tur. tusen kroner spørsmålet dukket opp da vi skulle planlegge hvor vi skulle gå, siden vi bor i en gate med få barn i, derfor tok vi en helomvending å en ny vri. Vi gikk på det herlige hundesenteret som er her i kvinesdal på øyesletta og tilbringte halloween kvelden der. M.A fikk gå knask eller knep der og her hjemme, og hadde en pose full av masse snop (Det var faktisk veldig mye snop til å bare ha vert to plasser). Vi hadde en himmelsk flott kveld og både store og små, firbente og tobente storkoste seg. Det å kunne tilbringe tid sammen med flotte og herlige venner er det beste som finnes. Og samtidig få tilbringe tid sammen med de beste vennene enn kan også ha, nemlig de helt bedårende flotte og herlige firbente som de har. Tiden fløy og klokken tikket over på sene tikk i kveldens mørke, og uheldigvis gikk tiden alt for raskt. Jeg skulle ønske vi kunne stoppe tiden når vi er der, for det er så uendelig kjekt og koselig. Alle her i hus elsker å få tilbringe tid sammen med dem og på hunde senteret – kunne vi valgt hadde vi nokk skrevet oss inn som besøkende der selv bare for å få være i deres herlige selskap uten å måtte tenke på klokken. 

Halloween er nå over for i år, men sannelig nærmer julen seg mer å mer – det er helt vilt vi skal snart inn i enda et nytt år. Dette året har fløyet! 

Hvordan var deres halloween? 
Dekorerte dere noe til halloween? 

Hærrepitter som tiden flyr, og så lenge siden jeg har oppdatert dere og skrevet! Føles som en evighet noe som faktisk stemmer. Ja mange lurer nokk på hvor jeg har blitt henn, og vell jeg er her enda og jeg forsvinner ikke. Dere blir ikke så lett kvitt meg.

Samtidig som tiden har flytt av sted har utrolig mye skjedd! Faktisk skremmende mye når jeg tenker tilbake. M.A har hatt bursdag (OMG, jeg har fillen meg 3 åring i hus ? jeg låver dere sprell er det enormt mye av), jeg har startet som distributør for et selskap som heter It works, vi har pusset opp huset enda mer, vi har vert på ferier, vert i bilulykke og står pr.dags dato uten bil, osv. Ja det er så uendelig mye som har skjedd som jeg ikke en gang kommer på i farten. Men en ting som jeg ønsker å dele med dere er noe av all sprellet som preger dagene våres med en 3 åring i hus. Det er latter på latter, morsomheter, tårer og til tider stopper hjerte mitt litt også og redselen tar litt over. Ja til å med jeg kan bli redd iblant av påfunnene som lille M.A kommer på. Men mest av alt, jeg ler så jeg griner og må ta meg selv i å slutte å undervurdere lille M.A som faktisk er stor jente nå. Jeg må komme meg videre å slutte å være så hønemor som jeg begynner å innse at jeg er.

Som de fleste med barn kjenner til så starter morgenen iblant tidlig. Etter flere dager nå med en morgen som har startet kl 06.00, ja faktisk før hanen galer og fuglene kvitrer, har vi vert i gang med dagen. Nå som helgen kom, jublet jeg og smisket stort med den lille sjef i huset om at nå er det helg og nå skal vi virkelig vri oss i sengen og kose oss med å sove LENGE! Haha, ja vell var jeg godtruende om det og en ting skal jeg virkelig ha, jeg hadde virkelig troen på at dette skulle gå i boks. Den gang ei, uten alarm, dypt i drømmeland våknet jeg brått til en glad solstråle som påsto at morgenen startet før hanen hadde rukket å gale og før fuglene hadde rukket å tenke på å synge en vakker morgen sang. Mørket var enda senket over kvinesdal og de fleste i vakre norge lå å sov. Ja da skulle vi plutselig starte dagen, og ikke nokk med det men på en lørdag ? helg.. Hvor ble helgen av? Helgen der vi kan sove lenge, vri oss i senga å la klokken tikke over til 8 eller 9, før enn står opp. Neida ikke her i hus.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Som en zoombie dratt brått ut av drømmeland klistret på meg en lysende smil og en glad stemme som virkelig prøvde å smiske om at vi virkelig kunne sove litt til. Jeg gikk i foreldre fellen og ga hun tlf en min og smisket på det sterkeste om at youtube kunne være kjekt å se litt på med alle de morsomme barnefilmene som er der, som vekker hennes oppmerksomhet for en kort stund. Ja godtruende var jeg, og sannelig der fikk jeg noen minutter til. Ja noen ? faktisk hele 15 minutter om jeg skal være eksakt.. woho, 15 min på øynene ekstra ? fy fillen jeg følte virkelig jeg hadde vunnet i lotto. Og ikke nokk at tanken slo meg om gevinsten om 15 minutter ekstra på øyet, satt jeg i sengen som en zoombie som jeg følte meg å kledde på meg. Den myntre stemmen hadde allerede startet morgen leken med barbie lek i det supre barbie slottet som hun har fått seg. Hurra, jeg fikk kle meg i ferd og kunne få gå ned på badet å stelle meg for morgenen. Haha, ja stemme meg var vell å ta godt i. Men uansett jeg fikk noen minutter før turboen var kommet ned i stuen. Igjen gikk jeg i foreldre felle som trøtte foreldre iblant går i (hvis jeg kan kalle det de). Jeg trykket på den reddende tv boksen med de geniale barnekanalene som har barne-tv for de små som oppholder de litt så foreldre kan få noen minutter på øynene på de tidlige morgentimene. De minuttene trodde jeg ikke var så lenge og vell hørte jeg alt på tven og var ikke langt borte i drømmeland, men sannelig var øynene mine litt for mye lukket til å se det som faktisk skjedde i huset.

Enn bør faktisk ikke lukke øynene så mange minutter med en turbo jente i hus på 3 år. En jente som er kreativ som fy og synes at de fleste arkene som en tegner på er alt for små. En jente som har sett mamma pusse opp å male rommene i huset, tappensere, osv. Ja en jente som fikk en super ide om å hjelpe mamma litt å glede hun litt ekstra på morgen kvisten. Når mamma faktisk ikke ser skjer de mest utrolige tingene som enn skulle trodd faktisk ikke skulle gå ann å skje. Da øynene mine først åpnet seg etter kort tid som ble litt lengre tid, satt lille M.A så flott i sofaen med glorien over hode som skinte som gull. Det så ikke ut som hun hadde vert ute av sofaen, men sannheten viste seg å snart å slå realiteten rett i øynene mine. Da 3 generasjoner til slutt var våkne kom den søte lille stemmen frem og fortalte store ting som hun hadde gjort til hennes momma. Ja merk dere ikke til meg, men til hennes momma. Det som hun er usikker om er okei, blir somregel ikke sakt til meg med det første men med det andre. Ørene mine ble lange og jeg hørte snakk om at hun hadde lekt kunstner på romme mitt. Det var som himmelen åpnet seg og redselen tok meg. Kunstner med hva, hvor? Joda den lysende glade stemmen fortalte hun hadde bare tegnet litt fint på speile til noen tusen på soverommet til mamma, døren og den hvitmalte veggen på soverommet mitt var også dekorert litt med knall rød tusj.

Hva jeg hørte kunne jeg ikke tro, dette måtte være tull. Dette kunne ikke stemme. Aldri i de 3 årene hadde lille M.A gjort slike ting. Jeg håpet opp av sofaen å gikk så raskt bena kunne ta meg å synet som møtte meg da jeg kom inn på soverommet mitt var baksiden av døren som var dekorert på over halve døren, veggen bak døren som også var tydelig preget av 3 årings barnekunst, samt også speile mitt som jeg er livredd for å som jeg liker super godt. Rød tusj med dekor av en liten jente som prøvde å glede mamma. Først tok sinne meg, frustrasjonen og alt meg. Men etterpå da jeg kom ned og så min solstråle sitte der med tårer i øynene og en stemme som forklarte ? jeg ville bare glede deg mamma? klarte jeg ikke være sint. Den lille turboen min med et hjerte så stort hadde bare gjort det for å glede meg å pynte på romme mitt. Ikke var speilet mitt ødelagt, ikke var en gjenstand av stor betydning. For halo! Det kan enn kjøpe nytt om det så er så ille.. Men somregel kan alle slike ting fikses.

Jeg satte meg ned å forklarte at tanken var fin, og at når hun først gjorde dette var det bra det var på mitt soverom enn andre plasser i huset. Jeg forsto at hun bare mente det fint og jeg sa at det var flott tegnet men at jeg bare ble litt redd med en gang. Så etter små minutter var smilet og latteren fremme hos oss begge to.

tanken på hvordan jeg skulle fjerne dette tok jeg meg ikke i å tenke så dypt igjennom enda, jeg lot det ligge å begynte å se litt mer humor og glede i det. En 3 åring er en 3 åring. Fanteri og småting finner de på. Ikke sto det mellom livet eller noe. Det var faktisk bare litt tusj som var på veggen, døren og en gjenstand. Det var jo ikke verdens undergang på noen måter. Så vi fortsatte dagen med et stort smil å storkoste oss så godt vi bare kunne på en kald og små regns dag her i kvinesdal. Vi gikk en super koselig formiddags tur der hun var helt amazing på balanse sykkelen sin. Hun er virkelig en reser på den sykkelen. Det er helt rått å se på! Og sannelig fløy dagen og kvelden kom raskere enn jeg hadde tenkt at den skulle. Lørdags kos som vi har begynt å ha hver lørdag hadde vi også i dag. M.A var super snill og super flink til å hjelpe med maten, snopet og på dekking på bordet og valg av film. Det var så utrolig koselig at jeg merker jeg gleder meg til neste lørdags kos, og sannelig kommer vi nokk til å snike til oss en liten søndags kos også.
 

Men mange ville nokk trodd at når kvelden kom og M.A var i seng, var alt ro i huset. Men nei! En liten turbo hadde ikke planer om å legge seg og jeg husker selv da jeg var liten hvor spennende det var å lure mamma å pappa til å tro at jeg sov mens jeg lekte å hadde det super kjekt. Så vell hørte jeg de små søte bena hennes labbe rundt i overetasjen i huset, men jeg valgte å la hun få kose seg litt. Etter faktisk 1,5 time uten at det ble ro oppe gikk jeg opp å skulle si og natt igjen å at nå var det kveld. Men da jeg kom opp la jeg merke til en våt vakse klut, vått papir og en jente som hadde litt rø tusj på handa si. Jeg spurte hun fint hvor tusjene var og fikk fjernet dem. Da jeg hadde sakt god natt å skulle til å gå ned sa en liten barnestemme ?mamma jeg har vasket bort tusjen på døren, veggen og spile ditt?. Jeg sjokkert av å høre de ordene måtte sjekke med en gang, og sannelig hadde hun gjort det. Uten at jeg hadde bedd hun om det, nevnt det eller noe som helst ? hadde hun funnet vaske klut og papir å fuktet det og vasket som bare det. Jeg ble rørt av hva hun hadde gjort og samtidig så utrolig stolt å glad at jeg ga hun en stor klem og takket hun så mye. Jeg forklarte hvor flink hun hadde vert å hvor stolt jeg var av hun. Tenkt det, først tegner hun på alt det også uten at jeg har sakt noe mer om det bestemte hun seg for å fikse det uten at jeg viste om det. Jeg kjente jeg ble så rørt å stolt at etter det har jeg bare sittet å smilt å gleder meg til i morgen da hun skal få en overraskelse for hvor snill å flink hun var. Det er uten tvil noe hun fortjener!

Husets vegger buler ut over, taket letter og hode sprenger. Velkommen til den anerkjente trass alderen!

“Alle tider har sin sjarm” er en setning som er kjent ifra mange foreldre sin munn. Men det som enn sjeldent hører noe om er den anerkjente trass alderen som alle foreldre med barn i hus opplever! Det er ikke en tid som en slipper unna, og det er ikke en tid som er en tid full av solskinn. Det er en tid som virkelig kan få en grå sten til å vri seg av fortvilelse og oppgitt het. Det er en tid der husveggene kan bevege på seg og taket lette noen hakk. Det er en tid som setter tålmodigheten på prøve og som samtidig er en viktig del av læreprosessen. Men det siste, det glemmer vi fort når vi står midt oppi det. 

Det er ikke få ganger jeg har personlig måtte telle til 10-20 eller noen ganger til hundre. Det er ikke få ganger andre mennesker har snudd seg og sett rart på meg, akkurat som et blikk som sier så mye – og et blikk som sier “for et barn du har! har du ikke kontroll på barne ditt!”. Til alle dere ukjente og kjente mennesker der ute som ser på meg og mitt barn til tider på den måten her. Jeg har kontroll på mitt barn! Men jeg har ikke kontroll eller fasit svar på når trassen oppstår, jeg har ikke et barn som flyr etter meg med en skinnende glorie over hode, hvite vinger som aldri får møkk på seg. Jeg har ikke et barn som er som en hund og sitter på plass når jeg sier det. Jeg har et barn som har egne meninger, som er livlig og selvstendig. Jeg har et barn som viser sine følelser, sine tanker og sine meninger. Jeg har et barn som har en viljestyrke av stå og en stahet av betong. Jeg har et barn som virkelig vil stå med ryggen rak og ikke bli knekket av en liten bagatell i dagens samfunn. Jeg har et barn jeg er stolt over, og som jeg vil ta vare på med alle sine gode egenskaper og ikke knekke dem på noen måter. Så neste gang du ser oss på butikken, og kanskje ser en episode med trassen på lur, så husk – jeg er ikke den eneste på en butikk som av å til møter trassen i mitt barn. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg ska ærlig innrømme at til tider vil jeg gjerne rive av meg håret i fortvilelse. sette på meg hørsel vern og faktisk ta trass biten og trekke den ned i do og si til mitt barn – sånn nå er trassen nede i kloakken og borte ifra vår hverdag. Men slik er det ikke – slik er ikke realiteten. Vi må trosse trassen, ta dag for dag, lete etter måter som fungerer for oss med å overvinne trassen som til tider dukker opp på uventede steder og hendelser. Trass alderen er jo ikke barnet, det er en periode i barnets liv som er full av lærdom og viktigheter som enn må igjennom. For å snu det rundt, så er det også uendelig viktig for oss foreldre også. Det er så uendelig mye vi foreldre lærer i denne perioden av livet. Det former og styrker oss sammen. Vi lærer å kjenne og håndtere situasjoner som er vanskelige på en god måte som vi ikke hadde kunnet om vi ikke gikk igjennom trassen. 

Så neste gang du ser meg og mitt barn med trassen på lur, eller noen andre foreldre med barn som også har trassen med seg på lur. vær så vennlig og ikke stå å se på oss som om vi ikke er gode foreldre, som om vi ikke har kontroll på våre barn, vi håndterer situasjonen så godt vi kan – og vi jobber på lag uansett om det ser ut som vi er bitre fiender i en heftig slåsskamp uten kontroll. Vi er bare mennesker, og vi er ingen like – men vi har en ting til felles – vi lærer alle underveis. 

#trassalder