5 Måneder, 3 Operasjoner også deprimert!


Jeg er bare en 22 år gammel jente. De siste 5 månedene har dere fått følge meg igjennom 2 operasjoner som jeg nå har hatt. Ikke nokk med det, men jeg har nå hatt 3 operasjoner! Jeg hadde for 2 dager siden den siste operasjonen som jeg hadde planlagt at jeg skulle ha (et konkret blogginnlegg om den siste operasjonen kommer).

På bare 5 måneder har jeg gått igjennom hele 3 operasjoner, kroppen min har vert igjennom store smerter, 3 narkoser og 3 penselinkurer, og mye mer. Mange vil si at jeg har meg selv og takke, og jeg skal ikke benekte det. Operasjonene har jeg fult og helt valgt selv! Men tanken slo meg aldri at det kom til å bli tøft for kroppen min å gå igjennom alt dette.

Tanken slo meg aldri med å gå igjennom 3 narkoser, 3 forskjellige operasjoner, og i tillegg risikere å få komplikasjoner, skulle være utfordrende å ta på for kroppen min. Jeg trodde aldri jeg skulle være den som nå etter siste operasjonen og skulle sitte å felle tårer pga jeg ser nedfor og deprimert. Men jo, jeg er den personen!



Jeg er ikke deprimert eller nedfor pga selve operasjonen og resultatet, nei langt der ifra! Jeg er så strålende fornøyd med resultatene og at jeg har klart å gå igjennom disse operasjonene som jeg selv har valgt. At jeg har klart alle de smertene som spesielt de to siste operasjonene har medført rett etter jeg var ny operert. Jeg vil faktisk si at jeg er stolt av meg selv og min kropp som har klart all den påkjenningen som det faktisk er med å gå igjennom slike operasjoner. Uansett om vi mennesker velger slike operasjoner selv, så vet vi aldri hvordan kroppen våres reagerer på narkose osv.

De siste 5 månedene har det blitt gjort mye! Det har vert hektiske måneder for meg og ikke minst for kroppen min. Jeg har gått igjennom 3 operasjoner, brust løft, full buk plastikk og tatt silikon. Samtidig har jeg valgt å ta restylane og vippe extensions, ja jeg har fått oppfølgt mine store ønsker om utseende mitt. Ikke har jeg gjort det for andre sin del eller for at jeg skal prøve å være ?perfekt? i andre sine øyner, men jeg har gjort det for min egne del! Jeg ønsker å føle meg vell og komfortabel i min egen kropp.

Samtidig som jeg har gått igjennom alle disse operasjonene har jeg også stått oppi flytting, og bare kort tid etter den andre operasjonen var det i gang med flytting.

Hardt? Ja, helt ærlig så var det sin sykt hardt! Jeg er så takknemlig for at en uendelig god kompis av meg, stilte opp å hjalp oss når vi virkelig trengte hjelp igjennom flytte perioden. Uten den store og fantastiske hjelpen han ga oss da, vet jeg faktisk ikke hvordan vi skulle klart det. Han er fult klar over at jeg er han evig takknemlig for den hjelpen han ga oss da og har gitt meg i ettertid!

Men alt har ikke bare vert tøft di siste 5 månedene, mye fantastisk og helt magiske ting har skjedd i løpet av denne tiden også. Men når enn sitter ny operert for 2 dager siden, med store smerter og en kropp som er sliten og trenger å komme seg etter 3. Operasjonen, har enn lov å kjenne at enn faktisk er nedfor og deprimert. Det er ikke at det er noe galt med meg, men kroppen min har gått igjennom store forandringer og mye smerter på relativt kort tid. Jeg har meg selv og takke, men jeg tenkte aldri så langt at det kom til å ta slik på.

Smilet mitt kommer på om dagen, og min datter muntrer meg opp. Får latteren min frem og gjør dagen lys og fin, men når kvelden kommer å hun sover, da presser tårene på og små ting blir plutselig store, ute av ingenting. Det blir som min kropp og smerter blir min verste fiende og en stor kamp. Sier noen ?Bø? til meg da, ja da blir det også plutselig galt. Tårene kan trille ut av ingenting og tidlig kveld har det blitt etter siste operasjon, om jeg ikke får sove med en gang så er det å bare hvile og slappe av godt nokk i seg selv.

Alle har sine dager og små tider der de har gått igjennom en del og noen dager er tøffere og enn kan være litt nedfor å deprimert, men snart er jeg tilbake på toppen og snart er hverdagen og alt tilbake slik som før. Ingenting blir mer fantastisk enn det. Og endelig kan jeg si med et stort smil rundt munnen og stor fornøyd med resultatene: jeg er ferdig med de 3 planlagte operasjonene som jeg skulle ha, jeg er ferdig operert!

 

 

FULL BUKPLASTIKK – Fra belte til maskin


En uendelig stor glede for å slippe magebeltet, men å ende opp med en maskin på magen istedenfor, er jeg ikke helt sikker på om var noe kjekkere og bedre. Fri ifra alt tull på magen min, og bare få ha den nye magen alene er vell egentlig det jeg ønsker mest!

Tiden har gått og det begynner å bli en liten stund siden jeg tok operasjon nr to, full bukplastikk. Magebeltet er jeg endelig kvitt, og en stor lettelse var det virkelig! Det å slippe magebeltet var som sakt en stor lettelse, men samtidig følte jeg virkelig ikke det var min mage jeg hadde lengre. Mindre følelse rundt på magen og det meste føltes bare rart ut. Men samtidig ble jeg fort vant til å kunne slippe beltet!

 

Gleden for å slippe magebeltet ble kort kuttet litt, fordi jeg var ikke mer fri, jeg ente opp med en ny venn på magen min. Jo en liten maskin som skal være på magen min 24/7. Det er en maskin som laget vakum på magen min, der operasjons såret er.

 

Ledning, maskin og et gigantisk plaster var det som skulle stå på listen for den neste uken som kom. Ja en overgang var det, men samtidig en behandling som virkelig fungerer!

 

Etter en uke med denne maskinen nå har jeg fått sett hvordan såret nå har blitt. Det var utrolig stykt og grusomt i starten av, men det har nå blitt kjempe fint! På de siste ukene har såret blitt et fint sår og det har bare på den siste uken blitt helt fantastisk. Nå håper jeg det er kort tid til såret har lukket seg helt og at jeg er fri for alt dette ekstra arbeidet som det har vert den siste tiden etter det ble komplikasjon med operasjons såret.


// Et av bildene av når såret var noe lunne på den veste tiden //       // Bilde av hvordan såret nå ser ut! //

Såret har virkelig kommet seg og jeg ser somsakt frem til det har lukket seg helt. 


 

 

 

FULL BUKPLASTIKK – Lys i enden av tunnelen

Det er nå over en måned siden jeg hadde min andre operasjon, full bukplastikk. Det var en operasjon jeg så veldig frem til, men samtidig var jeg nervøs. Hvem er ikke nervøs når enn skal operere, uansett om det er en operasjon enn har valgt selv eller om det er en operasjon som enn ikke har valgt selv. I det enn skal operere spiller det ingen rolle for min del hvertfall om jeg har valgt det selv eller ikke. Disse operasjonene som jeg nå har hatt har jeg valgt selv! Men like nervøs var jeg uansett. 

Operasjonen som jeg hadde sist, full bukplastikk gikk ikke helt som planlagt. Dette har jeg holdt dere oppdatert på tidligere å har nå ikke fått samlet hode til å skrive noe mer om den før nå. Tiden har gått å jeg har hatt en utfordrende tid frem til nå etter operasjonen. Jeg ente opp med å få et stort sår på magen, ettersom operasjonen kom oppi en hektisk tid, nemlig flytting. Det å holde seg i ro hele tiden når enn er oppi flytting er ikke det letteste og jeg løftet derfor min datter mer enn jeg hadde gjort før. Det å ligge å slappe av var ikke det store alternativet i flyttetiden. Dette fikk jeg virkelig igjen for med å få et stort operasjons sår på magen, som gikk inn i magen på meg. Dypt var det og det var langt ifra fint. 

Tiden til å komme seg etter operasjonen har å enda tar lenger tid enn planlagt. Såret har nå kommet seg veldig, og jeg ser stor fremgang ifra starten av når det begynte å gå den galne veien i forholt til nå når det går den rette veien. Jeg har hatt en tøff tid etter operasjonen med hele 3 penselin kurer nesten på rad! Siste penselin kuren var hele to kurer på en gang. Men endelig var det et godt resultat som kom etter den siste kuren. Såret er ikke lengre betent og det har begynt å gro veldig fint. Mindre har det også blitt, og jeg synes nå at såret begynner å se mye finere ut enn hva det så ut i starten av, bedre sakt det så virkelig ikke ut i starten av når det ble galt. 

Jeg har igjennom denne prosessen og ferm igjennom tar jeg bilder av såret for å kunne se fremgangen og for å vise dere hvordan det har vert for meg. Det er en operasjon jeg ikke angrer noe på, men jeg skulle ønske jeg virkelig ikke hadde vert oppi flytting på nesten samme tidspunkt som operasjonen ble. Ikke viste jeg hva jeg hadde i vente med denne operasjonen, så lite kunne jeg ha gjort annerledes. Gjort er gjort, og på bedringens vei er jeg med operasjons såret. 

Jeg har hatt og har enda god oppfølging etter operasjonen og operasjons såret får en god behandling. Det er en dyr behandling, men slik må gjøres av å til når det blir slik som det ble. 

Når det sto på som verst var det veldig mye arbeid med såret! Det var dusjing hver dag og av å til opp til flere ganger til dagen, skifting av plaster og det som var forran såret, rensing av det opp til flere ganger på en dag, fordi det vesket igjennom. Klær og alt måttes vasket i ett, fordi såret vesket igjennom og over på beltet som jeg har på magen og over på klærne. Første gangen dette startet, vesket det så mye at det bare rant igjennom klærne mine og når jeg åpnet åpp belte rundt magen for å sjekke såret, var det som en tynn vann stråle som rant ned ifra magen min i ett. Det var da det startet og alt var igang. Heldigvis har jeg en fantastisk kirurg som vi kan kontakte hva tid som helst og han hjalp oss igjennom hendelsen og hva vi skulle gjøre. 

Nå er det somsakt gått over en måned siden operasjonen, og såret har kommet seg veldig! Jeg har tatt bilde igjennom dette og frem til nå, slik at dere kan få se hvordan det har kommet seg og for min egen del for å se fremgangen. 

Det første bilde øverst til venstre er i starten av når det begynte å bli veldig galt med såret. Det svarte som er på såret er hud som er dødt. Videre på høyresiden øverst, er når den døde huden ble fjernet og hvordan såret så ut da. Det er veldig betent men samtidig er det på bedringens vei og penselin kur nr 2 var jeg på da. Nederst til venstre ser dere bilde av såret etter jeg hadde begynt på den dyre behandlingen om den siste penselin kuren. Som dere ser har det allerede kommer seg veldig da, det er mindre betent og det er mindre. Det siste bildet til høyre er det siste bildet som jeg nylig har tatt. Slik ser såret ut nå! Det er igjen mye mindre og det er friskt og fint, eller så fint som det kan være iforholt til hva det var tidligere. Det er ikke så dypt lengre og har begynt å gro veldig fint. Jeg er enda på den dyre behandlingen men er ferdig med penselin kurene. 

Nå er det bare å smøre seg med tolmodighet og ta det rolig med tanke på hva jeg kan gjøre og hva jeg burde passe på å gjøre, slik at såret kan få komme seg helt. 

Uansett om jeg har opplevd at det ble slik etter operasjonen, så angrer jeg ikke på operasjonen. Det høres nokk veldig merkelig ut, men dette var en operasjon jeg virkelig følte behov for å det er derfor jeg ikke angrer noe på den. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde sluppet og oppleve slik operasjons såre etter operasjonen og at jeg hadde sluppet og vert oppi flytting kort tid etter operasjonen. Men slik var det og nå går det bare en vei, den gode veien! 

Håper dere alle har hatt en flott helg, og at dere får en flott søndag. 

 

MY BOOBS ARE OK!

3 måneder er snart godt siden jeg tok min første operasjon. Det var en brust løft operasjon ettersom brustene mine hadde fått en enorm forandring etter graviditeten. Jeg fikk sår under brustene mine som ga meg smerter. Jeg har skrevet om begrunnelsen for operasjonen i eget innlegg tidligere så dere kan lese, om dere ønsker det.
Tiden etter operasjonen har gått veldig bra. Starten ønsket ikke alle sårene å lukke seg helt, men etter litt tid så lukket de seg. Jeg har gått og går enda me teip på arrene, men snart er tiden inne for at det ikke lengre er et stort behov for at jeg må gå med det. Har fått flere råd om å vente med å stoppe opp med teip over arrene, så jeg får vente det Ann å se om jeg fortsetter det litt til eller hva jeg velger å gjøre.
Denne brust operasjonen har vert noe som har hjulet meg utrolig mye. Vell merker jeg at jeg savner størrelsen som jeg hadde før jeg ble gravid, ettersom brystene mistet sin form og størrelse. Under brust løftet så gikk det bare ut på å plassere de opp igjen, der de skal stå. Brust løft er ikke en reduksjon eller noe!
Jeg har et ønske om å få den størrelsen som jeg hadde på brystene før og kommer til å gjøre det etterhvert.
Operasjonene som jeg har tatt og eventuelt den siste operasjonen som jeg har planer om er ikke pga andre mennesker. Det er ene og alene for meg selv og for å slippe å gå med smerter som brystene ga meg pga sårene som var under brustene før.
Mange er utrolig negative for slike operasjoner som jeg og mange andre har hatt, men hva som er problemet i andre sine øyner ang slike operasjoner er det delte meninger om. Alle har sine meninger ang alt og ingenting men heldigvis er det ingen fasittsvar. Glad er jeg for at vi alle er forskjellige og har forskjellige meninger.
Siden det nå har gått såpass lang tid siden sist operasjon, så ønsker jeg å vise dere hvordan arrene nå ser ut. Brustene har et naturlig utseende og står der de skal, og ikke lengre henger som to slappe vannballonger. Jeg er utrolig fornøyd med denne operasjonen å det er helt fantastisk å slippe de smertene som var pga sårende under som jeg hadde over lengre tid før operasjonen. Vell prøvde jeg ut alt jeg kunne før jeg valgte å operere, og som det sies av seg selv så var det ikke noe som fungerte siden jeg valgte å operere meg.

// det er ikke forskjell på brystene! Det ser bare slik ut pga vinkelen på bildet //

// slik arret ser ut nå er ikke slutt resultatet av hvordan det vil se ut om f.eks 1 år. Det kommer til å bli lysere med tiden 🙂 Så er spent på å se hvordan det blir med tiden. Arrene plager meg ikke! arr viste jeg at jeg fikk og det gjør meg ikke noe. Jeg er så fornøyd med resultatet, og det er det som er viktigst for meg. //
Jeg er utrolig fornøyd med resultatet så langt og hva andre synes om det gjør meg ikke noe. Det er ikke for andre jeg har tatt denne operasjonen, det er ene og alene for meg og bare meg selv. Ingen ønsker å gå med konstante sår som gir smerter, så derfor fikset jeg det med operasjon. Og jeg angrer ingenting!
Hvis noen av dere har noen spørsmål ang en slik operasjon, så er det bare til å spørre så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.
Ha en flott dag videre alle sammen.

}

FULL BULPLASTIKK – Stå på!

Mennesker snakker men
Befalingen er det som kommer
Et sår på en mage trenger kvile nå
Men det den får en ingen kvile nå

En betenelse lurer seg nå på
Mennesker ubevisst kjører på
“Du må stå nå på”
Og en betennelse ble glad nå

En sår mage er resultate av
En uvitende jente som hørte på
Menneskers befaling
Men angger er det menneske har igjen nå med et sår på si mage med en betenelse som nå står på.

Skrevet av: Xtine Michelle

// såret begynner å komme seg nå. Det ser ikke noe fint ut enda, men det går rette veien uansett 🙂 må at det roli i 5-6 uker ekstra nå, slik at såret får komme seg å hullene får lukket seg. Tøff operasjon? Ja den ble tøffere enn jeg hadde trodd. Men resultatet blir bra til slutt! //

FULL BUKPLASTIKK – Husk deg selv!

2 uker er godt siden jeg hadde full bukplastikk. Vell har ukene gått fort, og vell har det vert mye å gjøre. Pakking og flytting har fylt dagene og aktivitet har det vert mer av enn avslapning.

Jeg har vert dårlig til å prioritere meg selv å til å høre etter på kroppen min. Jeg har tenkt på andre å prioritert andre foran hva jeg har trengt selv, nemlig å ligge på sofaen å ta det helt med ro.

Slappe av å hvile kroppen min gjor jeg i 3 dager etter operasjonen, mens jeg hadde dren. Etter drene var tatt ut var det lite avslapning for kroppen min. Flytting sto for tur å jeg følte sterkt for å hjelpe andre enn å se på at andre skulle pakke å styre. Jeg hadde ikke samvittighet til å bare ligge på sofaen å se på. Jeg holdt meg på bena fra morgen til kveld nesten å pakket å gjor ting som jeg følte hjalp de andre rundt meg. Jeg gjor alt med min datter, uten om å klare å løfte hun like mye som vanlig å skifte bleier like mye. Jeg skal være erlig å innrømme at jeg prøvde å skifte bleier på min datter men, så aktiv som hun er så var bena over alt og traff blant annet magen min. Smerter ble det men min herlige datter gjor det aldri med vilje, så smilet og mynter stemme var det hos meg hele tiden uansett. Små barn gjor aldri noe med vilje, de vet ikke slike ting og det hjelper aldri å bli i dårlig humør av slikt. Enn må heller bare smile å forklare til dem at det var vondt å forklare hvorfor, for de skjønner mye men de trenger å lære alt.

I går var jeg inne på sjekk med såret mitt på magen, som ikke har vilt lukket seg enda. Det resulterte ikke i det mest positive. En for høy CRP som tyder på infeksjon i kroppen og en betenelse i operasjons såret. Et sår som ikke er det fineste såret i mine øyner, men sår har jeg aldri likt å se på. Bedre sakt jeg blir lett dårlig av sår, så komisk er det men dårlig blir jeg ofte av å se såret på min egen mage. Og da kan enn tenke seg hvilken utfordring det er hver dag når jeg dusjer. Må nesten flire av meg selv ettersom jeg ofte blir stående med håndkle rundt meg med litt klær på meg og en ren fortvilelse i mens jeg roper på min mamma fordi jeg trenger hjelp til å tørke meg på bena og hjelp til å få sokker, legge på det som skal over såret igjen, osv. Virkelig er jeg glad jeg har min mamma rundt meg, for utfordrende er det virkelig.

Jeg har nå blitt satt på en sterkere penselin kur og har inntatt plassen på sofaen. En har lærdom har jeg fått! Jeg skal begynne å prioritere meg selv og lytte til kroppen min. Vell skal jeg ta vare på andre rundt meg men nå er det på tide å passe på kroppen min å ta meg tid til å bare passe på meg selv og komme meg etter operasjonen. Jeg er også utrolig heldig og får hjelp med løftene å bleieskift og det jeg trenger hjelp med som jeg ikke kan gjøre på noen uker. De som Bl.a hjelper meg er min mamma og min beste venninne. Jeg er utrolig takknemlig for all hjelpen jeg får! De er helt fantastiske å hjelper meg.

De siste dagene har også operasjons såret begynt å veske endel. Og hvis jeg løfter litt, om det er lett eller hva så vesker det igjennom klærne mine og alt. De to siste dagene når dette startet så rant det uten stopp ut ifra det større plastere som jeg hadde over operasjons såret. Fortvilet ble jeg å noen tårer rant ifra mine øyner. Jeg viste ikke hva som skjedde første gang men nå vet jeg hva det er. Jeg er mer lei av at dette skjer til tider men det er bedre det kommer ut enn at det bare er inni magen min og fyller den.

Jeg har ingen bilder som viser det når det vesker igjennom å renner slikt, men jeg har bildet av operasjons såret som ikke ser så strålende flott ut akkurat nå.

Noen negative kommentarer trenger jeg ingenting av sjenerelt og heller ikke på dette bilde. Jeg er klar over at det ikke er det fineste såret og at det ser mindre greit ut, men det er på bedringens vei og under kontroll. Jeg velger å vise det til dere slik at dere som kanskje vurderer slik operasjon kan være ops på at det er viktig og passe på seg selv og la kroppen få den vilen som den trenger etter operasjon, og vise hvordan det kan bli hvis ikke. Det er også kanskje noen som har opplevd det samme og da synes jeg det er greit å vise at de ikke er alene om å oppleve det.

En ting har jeg nå lært! Husk alltid deg selv også uansett om du prioriterer andre så prioriter deg selv også og hør etter på din egen kropp. Ikke tross grensene hele tiden, det har vertfall jeg lært på en litt hardere måte nå.

Ha en flott dag alle sammen 🙂

FØR OG ETTER BILDER – Full bukplastikk


// Ser du stor forskjell? // 

Hoven, blåmerker og smerter er det som følger hverdagen min nå etter operasjonen. Drenet er fjernet og formen kommer seg, veldig. Slapp, trøtt, smerter er det selvfølgelig enda, men rette veien går det hvertfall. I dag fikk jeg se magen min for første gang, og det var fantastisk. Aldri hadde jeg trodd at det å se sin egen mage skulle gjøre enn så glad, men lykkelig ble jeg. Resultatet var sjokerende, og jeg strålte! Endelig har jeg fått den magen jeg alltid har ønsket meg. De som påstår at det er en skam å operere for å få det ønskede resultatet av kroppen sin, må bare påstå det. Men for de som har gjort det samme, tenker på det samme, eller har et større synpunkt på det, forstår helheten i det. 

Det er ingen skam, å det er ingen skam å være fornøyd med resultatet som enn har kjøpt og betalt for å få. Det er ikke alle har en kropp og en form som tilsvarer at enn klarer å trene bort det som enn ikke ønsker å ha på kroppen sin. Det er flere som faktisk har prøvd å trene bort blant annet et slikt resultat som jeg hadde før operasjonen, uten å lykkes. Tårere, svette og alt enn kan tenke seg har stått for tur for de som har prøvd, men et resultat som har lykkes har de ikke klart å få. Jeg har selv prøvd å trene bort den magen jeg hadde, uten å lykkes. Jeg har slitt å kavet noe veldig! Passet på hva spist, prøvd ut forskellige dietter osv, men magen har ikke ønsket å sammarbeide om å få den ønskede formen. Jeg valgte derfor etter lengre tid å operere magen, og noe jeg iallefall ikke gjør er å angre! ALDRI har jeg vert så fornøyd som det jeg er nå. Aldri har jeg hatt en så flott mage, som det jeg allerede påstår å utale meg om å si at jeg selv føler at jeg har. Håven, blåmerker osv, er det på den. Den er langt ifra slik den kommer til å bli, men allerede er den perfekt for meg og mine ønsker. Jeg påstår ikke at jeg har den perfekte kroppen uansett, for det har jeg ikke! Men jeg har en kropp som jeg virkelig trives med nå, en kropp jeg klarer å leve med å som jeg er fornøyd med.

Jeg tok igjen før og etter bilder før operasjonen, slik at jeg kan se tilbake på og se forskjellen som er nå og som kommer frem igjennom. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle bare holde bildene for meg selv i starten av, men etter å ha gått flere runder med meg selv så fant jeg ut at jeg ønsker å dele disse bildene. Jeg delte bildene ifra brystløft operasjonen, og etter såpass god og fin respons som jeg fikk av det valget. Og siden det er flere som har kontaktet meg og spørt om ting ifra den oprasjonen, pga de har eller vurdere å ta en slik operasjon selv, så valgte jeg å gjøre det samme nå. Jeg legger ikke ut noen av bildene for å oppfordre noen til å ta slik operasjon, jeg legger det ut slik at de som tenker, vurderer eller skal ta en slik operasjon, kan få se hvordan det har vert for meg. At de kan få muligheten til å få svarene de kanskje ønsker og de hvilken forskjell det har gjort for meg. Jeg sier ikke at det er det rette for alle å ta operasjon for å få det ønskede resultatet, for det er virkelig noe som koster. Men jeg sier at om enn har et større behov for å gjøre det, for at hverdagen og selvbildet skal bli bedre osv, så er det opp til hver enkelt om de ønsker å ta en slik operasjon. 

For meg var det de rette og ta en slik operasjon og jeg står for den og de operasjonene som jeg nå har hatt. Det har vert det som var det rette for meg, og som er det rette for meg ut ifra mine situasjoner. Jeg kommer til å prøve når jeg har kommet meg enda mer å skrive meg om selve operasjonen og hvordan det har vert for meg. Men dette har tatt litt på for meg, og jeg har vert veldig dårlig. Så beklager hvis skrivingen er litt merkelig, men det har den forklaringen at det er endel smerter i kroppen min enda. Det er nå bare 3 dager etter operasjonen og det er første dagen der drenet ble fjernet. Det var virkelig en lettelse å få det bort, og det gjort veldig mye godt for meg å få det bort. Jeg er mer oppbegående uansett om smertene er der. Jeg kan bevege meg bedre, uansett om jeg ser ut som en gammel dame når jeg beveger meg, osv. Men alt i alt, det går frem over å blir bedre å bedre nå. Jeg er lettet og glad for at jeg merker fremgang, uansett om den er liten så er den stor når det er små fremskritt. Det er små fremskritt så tels nå, og jeg ser frem over å gleder meg til å se hvordan resultatet blir når magen har fått litt mere tid på seg til å komme seg på. 

Jeg har somsakt tatt før og etter bilder. Jeg har gått flere runder med meg selv, før jeg fant ut at jeg ønsket å dele disse bildene. Det har vert litt vanskelig, ettersom magen har vert min verste fiende over lengre tid. Men ønsker å legge fortiden bak meg, skadene etter 10 år som mobbe offer og det tøffe svangerskapet som jeg hadde. Jeg ønsker å se på det som et kapittel i mitt liv, som har formet livet mitt med endel erfaringer som jeg har blitt rikere på. Hadde det ikke vert for de erfaringenen hadde jeg ikke vert den som jeg er den dag i dag. Noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg gikk ifra å være 7-8 år og hålt inne magen min, til bake noen dager siden. Det ble en vane for meg å gå å holde inne magen min, som der igjen påførte skader på min mage som gjor at jeg ikke klarte å få magen min flat. Det er nokk ikke noe som alle andre ser, men for meg så jeg det hver dag, men skaden var allerede gjort. Nå er dette fortid og jeg ser nå ferm over. Forandringen er stor, og gleden er størst. 

Når den dagen kommer igjen at jeg eventuelt blir gravid igjen, så bekymrer jeg meg ikke noe for hvordan magen min da kommer til å bli. At jeg hadde et tøft og utfordrende svangerskap sist, betyr ikke at jeg kommer til å få det igjen. Svangerksap kan være så forskjellige. Derfor bekymrer jeg meg ikke for hvordan det eventuelt vil bli når den dagen kommer at jeg skal få den store gleden av å bære frem et barn til, der jeg skal få bli mamma igjen og Mina Adeline skal få bli store søster. Jeg valgte å ta denne operasjonen nå fordi jeg er såpass ung. Jeg ønsker å ha en kropp jeg kan trivest i og føle meg vell i. En kropp jeg kan få i bikini i om sommeren, og en kropp som tilsier at jeg kan kle meg i vanlige klær uten å pakke meg inn. Det å kunne komme oppi vanlige bukser igjen, blir en stor glede for meg, siden jeg ikke har kunnet det over lengre tid. Nå skal jeg endelig få komme oppi vanlige bokser igjen, vanlige størrelser som passer til både livet og lårene mine, uten å måtte gå opp en størrelse fordi magen er i veien å gjør at boksene ikke vil passe. Nå er jeg ferdig meg kampen om jeg har hatt i flere år med magen min, nå er jeg fri!


Trykk på den blå LIKER knappen under, hvis du ser forskjell på før og etter bildet (Som er øverst i innlegget)! 

 

2 DAGER ETTER OPERASJON – FULL BUKPLASTIKK

God morgen alle sammen.

2 dager er nå gått siden operasjonen.  Det har vert noen utfordrende dager med mye smerter. Det å være 22 år, men å føle seg som 60 år pga enn går krokbøyd, er virkelig noe for seg selv. Jeg var forberett på at dette kom til å være smertefult, men første dagen (operasjons dagen) ble jeg positivt overrasket over. Det var utrolig lite smerter da jeg våknet etter operasjonen og samme dagen var det lite smerter. Eller bedre sakt,  lite smerter til jeg sovnet kl 8 å våknet hal 1 om natten. Som jeg har sakt tidligere ente det opp med ubeskrivelig mye smerter da. Tårene mine silrant ut ifra øynene mine da jeg måtte komme meg på do og blant annet måtte ut av sengen og ned trappen. Det kom seg litt ut over kvelden/natten da jeg hadde fått i meg smerte stillendr igjen, men da det sto på var det direkte grusomt. 

Dagen i går var også fylt med mye smerter å enn skulle virkelig tro at jeg hadde lært når det kom til å sovne tidlig på kvelden å våkne etter flere timer. Men nei! Jeg har klart det samme igjen.. bare denne gangen med flere timer søvn! 

I går sovnet jeg allerede i 9 tiden. En herlig kvelds stund sammen med min datter da hun ikke ville legge seg når hun skulle. Derfor ble det til at jeg la meg i sengen min med hendene mine bak hode så jeg rakk Adeline sine hender. Hun holdt nemlig på å skulle låne meg smokken hennes hele tiden ettersom hun så at jeg hadde store smerter. Hun var så utrolig herlig! Tenk å bare være 11 måneder å plutselig finne ut at hennes mamma trengte smokken hennes pga smokken hjelper jo mot alt! 

Jeg ble så rørt over at min datter gjor dette å hele tiden skulle låne meg den. Hun sto i sengen sin med et stort smil rundt munnen å ga meg smokken hennes hele tiden.  Tenk at så små barn merker ting så godt å er så god hjertet som det. En smokk for små barn er jo noe som de ønsker å ha selv, men i går skulle hun bare låne deg til meg. Verdens beste og herligste datter, i mine øyner! 🙂

Jeg klarte som nevnt ovenfor å sovne igjen uten å våkne når jeg skulle. Denne gangen sovnet jeg i 9 tiden å voknet ikke før halv 6! Hurra for så flink som jeg er, NOTT! Igjen våknet jeg flere timer senere uten noe smerte stillende i kroppen å full av smerter. Hele huset sov, og jeg kavet meg opp igjen med flere pauser å tårene presset på igjen i øynene pga smerter. Smerter er noe vi alle kjenner til, men disse smertene er store! Hele magen min er ute av funksjon å jeg går som en gammel dame..

 

Jeg håper virkelig jeg har klart å lære nå, slik at jeg slipper å oppleve dette igjen.. 

Det er nokk flere som har gått igjennom en slik operasjon,  å smerter har det nokk vert for de alle som har hatt denne operasjonen. Men samtidig tror jeg at det kommet også litt ann på hvor mye enn har måttet gjort med magen sin med hvor store smerter som enn har i ettertid, når kroppen skal få komme seg igjen. Jeg har selv måttet gjort utrolig mye med magen min. Det var en større operasjon og en litt vanskelig operasjon.  

Jeg måtte ha en time ekstra på operasjons bordet pga fettsuging, ikke fordi jeg var overvektig på noe måte. Men fordi det var så store forandringer på kroppen min nå etter jeg var så stor som gravid (magen min ble utrolig stor da jeg gikk gravid, og dette gjor at det ble utfordrene for å få magen til tilbake til normalt. Noe jeg har jobbet med i 11 måneder uten å klare). Kg har gått ned å jeg er under den vekten som jeg hadde da jeg ble gravid men magen min slet jeg utrolig mye med. Det er den jeg ikke har klart å få tilbake til normalt ijen. Derfor valgte jeg denne operasjonen.  

Operasjonen tok over 3 timer å da jeg våknet var jeg 2 kg mindre og 1100 ml med fett var borte! 🙂 det var helt fantastisk å jeg er utrolig fornøyd. Store forandringer å mye er blitt gjort med magen, men det var og er virkelig vert det! Mye smerter har det vert og er enda, men etter å ha nå fått bort skadene som var på magen etter 10 år med mobbing og et tøft svangerskap,  er virkelig all smerten og alt vert det.  Jeg angrer ingenting, men ser frem til smertene og det verste er over.

Nå kan ting bare gå frem over å for hver dag som går vill det bli mindre smerter, og den flotte nye magen min vil jeg snart få se 🙂 allerede er det stor forskjell men ser frem til å få se magen min uten den støtten eller hva jeg skal kalle det som er rundt. 

Håper dere alle får en flott dag. Bilder av fremgangen og magen (når jeg får se den), kommer etterhvert. 

 

OPERASJON – Full bukplastikk

Hei, og god ettermiddag alle sammen!

Nå er operasjon nr 2 gjennomført. Det var operasjons dag i går, men var ikke i stand til å klare å skrive noe her på bloggen i går. Derfor ble det en oppdatering på facebook sitedenfor. 

I går tok operasjonen over 3 timer, og det var en omfattende og større operasjon. For å si det enkelt, så sov jeg i over 3 timer på operasjons bordet, og da jeg våknet var jeg 2 kg mine og var kvitt 1100 ml med fett. Fantastisk eller hva? Jeg fikk inn et dren i magen (eller hvordan det skrives?). Dette skal jeg ha til ferdag. Kanskje jeg skal ha det lengre, det hvet jeg ikke før ferdag er kommet, og jeg har vert på kontroll. Jeg har utrolig store smerter akuratt nå og har hatt det i hele dag. Natten var rett å slett et helvete! Tårene silrant og jeg gikk som en gammel dame da jeg våknet etter å ha sover ifra kl var 8 – 00.30.. Da var smertene godt igang med å herje over kroppen min. Smertestillende var ute av kroppen og smertene hadde virkelig fest og koste seg godt inni meg. 

Jeg fikk etter lenger tid sovnet igjen, og det var og er herlig når jeg får til å sove så mye som jeg gjør nå. Jeg ønsker egentlig bare å sove, å ikke være våken. For når jeg sover kjenner jeg ingenting til smertene, som sier seg selv. 

I dag morres ønsket jeg virkelig ikke å stå opp, jeg hadde utrolig vondt og ville bare ligge i sengen min og sove. Men blæren min var full og det var det som fikk meg opp i dag. Jeg har utrolig godt hjelp av min mamma som hjelper meg med Adeline. Det er kjempe godt å ha så godt hjelp av min mamma nå som jeg har så store smerter og ikke kan gjøre så mye selv. Hun tar seg både av Adeline og hun hjelper meg. Hun er bare helt fantastisk. 

Jeg klarer ikke å skrive så utrolig mye, å merker at hode mitt er virkelig ikke med i dag! Men jeg følte et sterkt behov for å skrive noen ord. 

Som jeg har skrevet på facebook så synes jeg kirurger er noen fantastiske folk. Den jobben de gjør og den utdannelsen de har valgt, beundrer jeg! Det å fikse på andre mennesker og hjelpe de med å få den kroppen de virkelig ønsker. Få legge bort fortiden som vises på kroppen og får en ny start i den hverdagen vi mennesker har. Jeg har nå fått fikset magen min, jeg har fått bort de skadene som var på min mage etter 10 år med mobbing, og jeg har fått bort de skadene som var på magen min etter et tøft og utfordende svangerskap. Jeg har fått en ny begynnelse og en kropp som jeg virkelig kan føle meg vell med. Jeg er så uendelig glad og ikke minst glad for at denne operasjoenn er over. Jeg er så glad for at det finnes så fantstiske mennesker som har valgt å utdanne seg som kirurger å ønsker å bruke jobb urket sitt til å hjelpe andre. Det står det virkelig respekt av! 

Operasjonen gikk kjempe bra i går, og jeg har fått tatt et bilde som dere kan få se nå.

Mere kommer etterhvert, nå trenger jeg å sove igjen å komme meg mer. Og for de som lurer, ja dette er virkelig smertefult, men det er absolutt vert det! 🙂

Ha en flott dag alle sammen.


 

GRAVID


En graviditet er gjennomgått, men så i gang med enda en graviditet?
Mangen har sin form og sin størrelse, den har tydeligvis ikke noen planer om å bli mindre.

Etter et utfordrende svangerskap tidligere som ga sine preg på kroppen min. Kroppen min er ikke den samme som den var før, og ung er jeg. En ting er at jeg har strekk merker, men etter å bli så stor igjennom et svangerskap så har det blitt veldig tøft å få magen til å bli den samme igjen. 

Jeg har passet på hva jeg har spist, mål tiden jeg har, jeg har trent og vert aktiv. Kroppen har kommet seg veldig og vekten peker i underkant av hva jeg veiet før jeg ble gravid med Mina Adeline. Men det eneste som ikke kommer seg er magen min. Jeg var fikk en stor mage da jeg var gravid, og enda ser magen min ut som jeg er i starten av en ny graviditet. Noen jeg ikke er. Jeg er ikke gravid igjen! Men jeg har en fasong på magen og fett som har lagt seg rundt magen og ikke har noen planer om å forsvinne bort. Dietter har jeg prøvd og trening har jeg holdt på med over lengre tid.

Siden mange lager såpass store plager for meg, og min hverdag med å føle seg vell med min egen kropp og selvbilde har jeg tatt et valg. Et valg en del nokk kommer til å reagere på men som jeg står for. Jeg skal ta operasjon av magen. Jeg skal ta full bukplastikk med fettsuging. Det blir en større og omfattende operasjon, men valget er tatt og valget står jeg for.

 

Jeg er rett å slett utrolig oppgitt og lei av å føle jeg må pakke meg inn i større klær for å tørre og gå ut blant mennesker. Jeg er lei og har fått nokk av at shopping skal bli en trist opplevelse med å måtte gå opp en størrelse ekstra rundt livet for å få buksene på meg, men at de da er for store rundt lårene mine. Jeg klarer ikke å gå i bikini og jeg tørr ikke å gå i topper som sitter inntil magen min når jeg er rundt andre mennesker. Slik ønsker jeg ikke å ha det i hverdagen og livet mitt, jeg ønsker å føle meg vell og ønsker å ha et godt selvbilde og være mer komfortabel med meg selv. Jeg ønsker å kunne kjøpe bukser som kan passe til meg enn å passe på en plass men ikke på resten. Jeg ønsker å kunne legge bort de store klærne som jeg skjuler meg inn under, og gå i noe som faktisk er penere og som jeg kan føle meg komfortabel i og se mer normal ut.

 

Jeg er 22 år, jeg skal ut ifra min mening ikke gå rundt og gjemme meg i store klær for å tørre og gå ut blant mennesker. Jeg skal ut ifra min oppfatning og meninger kunne klare å gå i bikini om sommeren, sole meg osv uansett om det er andre rundt. Derfor har jeg tatt det valget og skal nå igjennom operasjon nr 2. Dette var planlagt allerede ifra da jeg bestemte meg for å ta den første operasjonen ?brystløft?, så det er ikke noe med at jeg er bitt av operasjons basillen og er totalt kropps fiksert og skal kjøpe med ?perfekt?. Jeg kjøper kroppen min etter slik jeg ønsker å ha den, men jeg gjør å står for det som har vert mine planer ifra starten av.

 

Operasjons dagen er bestilt og operasjonen skal gjennomføres allerde på førstkommende tirsdag (17.06.14). Kort tid er det etter den første operasjonen men jeg ønsker å få gjennomført dette nå mens jeg har muligheten og jeg ønsker å bli klar med dette før jeg skal ut i jobb igjen. Det å ta seg fri ifra jobben pga operasjon ønsker jeg å slippe.

 

Jeg er utrolig takknemlig for at min mamma og andre flotte mennesker har hjulpet meg igjennom den første operasjonen og nå skal hjelpe meg igjennom den andre som jeg skal igjennom allerede nå til uken. Jeg er spent på hvordan denne operasjonen blir og hvordan resultatet blir.

 

Jeg har valgt å være åpen her på bloggen med bilder og skriv om operasjonen mine som jeg tar. Jeg har også tidligere skrevet at jeg kommer til å være åpen til min datter også om dette, men jeg kommer aldri til å oppfordre hun til å ta slike operasjoner uten at det er noe hun virkelig ønsker å føler et stort behov for i så fall når hun er blitt 18 år. Jeg kommer aldri til å utgi noe som helst oppfordring eller noe over for noen, men jeg støtter de som velger å ta operasjoner når det er noe de virkelig føler behov for. Det er så mye bedre å være ærlig enn å skjule seg bak noe, derfor har jeg valgt å både være ærlig og åpen om det her og til min datter når hun blir større. 

Har du hatt slike operasjoner før eller har planer om å ha det?

Håper dere alle får en fin dag. 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top