Kategori: Operasjon

Nå er det godt 5 uker siden jeg opererte, og ukene etter operasjonen har bydd på sine utfordringer. Jeg er utrolig glad for at jeg valgte å ta operasjonen og at den er gjennomført. Sårene ville ikke lukke seg med en gang, og åpnet seg igjen. Sånn har det pågått i disse ukene, men endelig har de lukket seg! Jeg er fult klar over at jeg har nokk mest sansynlig meg selv å takke siden operasjons sårene ikke ville lukke seg med en gang, siden jeg har vert dårlig til tider i disse ukene til å passe på min egen begrensning med å løfte over 5 kg. Det å være alene mamma og mamma skjennerelt når enn har en begrensning på hva enn kan løfte å barne sitt veier mer enn 5 kg, så blir det utrolig tøft til tider å prøve å lavere å løfte barne sitt. Jeg har derfor ikke klart å hele tiden lavere å løfte Mina Adeline, uansett om jeg har hatt kjempe god hjelp så har jeg ikke klart å lavere. Jeg har løftet hun mye mindre enn hva jeg pleier men savnet etter å holde barnet i armene sine og det å klare de hverdags tingene selv, har jeg kjent et stort savn etter.

Vanligvis er jeg en person som liker å klare seg selv, men disse ukene så har jeg virkelig vert avhengi av andre rundt meg som har kunnet stille opp å hjelpe meg. Jeg har fått fantastisk hjelp ifra min kjære mamma, En herlig nabo familie og min gode beste vennine. Jeg hvet virkelig ikke hva jeg skulle ha gjort hvis det ikke var for hjelpen jeg har fått av de. Jeg tror faktisk jeg da hadde måttet utsette operasjonen. 

Jeg har valgt å være åpen om operasjonen min, dele bilder og fortalt litt om den til dere lesere. Men noe jeg har holdt tilbake med å dele er bildene før operasjonen, som viser den store forandringen som det faktisk er. Jeg står for de bildene jeg har lagt ut, og jeg ser ikke noe galt i de bildene. Selv har jeg forandret hele synspunkte mitt på bryster etter jeg fikk barn. Mange ser på bryster som noe som er opphissende eller seksuelt for noen, men realiteten med bryster er jo faktisk noe helt annet! Det er faktisk ene å alene matfatet til små barn. Hadde det ikke vert for brystene og amming ifra langt tid tilbake så hadde ikke små barn overlevd. Nå i det år hundre som vi nå er i, finnes det så mye erstatninger å forskellige rarieteter sånn at de som ønsker å slippe å amme kan det også. Delte meninger er det rundt det, så det legger jeg meg ikke opp i. Hver sine meninger har vi alle. 

Selv har jeg ammet, og det var da jeg gikk gravid de store forandringene kom på brystene mine. De mistet hele formen og alt. Det ble som to slappe vannballonger! Det var det jeg kalte dem helle tiden fra da jeg ble gravid. Jeg fikk sår og store plager, som ga meg smerter under brystene. Dette gikk jeg med i over 1,5 år. Noen kjenner nokk til litt av historien med hvorfor jeg valgte å ta brystløft operasjonen, å for de som ikke kjenner til den så står den på bloggen så de som ønsker kan lese. 

Bryster forandrer jeg somregel etter enn har valgt å amme og for meg ble det store forandringer allerede ifra graviditeten og videre når jeg ammet. Men skaden på brystene var allerede kommet da jeg gikk gravid. Det er heldigvis ikke alle som oplever så stor forandring og plager på brystene, men jeg har valgt å være åpen om dette her. Først fordi bloggen er min “fri plass” og min dagbok, forde om den er offentlig så er det min plass og jeg skriver å legger ut det jeg føler behov for å skrive om. Det å få satt ord på ting, situasjoner, tanker og følelser gjør veldig godt for meg. Den andre grunnen for at jeg har valgt å være åpen om dette er fordi, det er flere enn bare meg som opplever store forandringer på brystene og som får slike plager, og noen vurderer en slik operasjon. Derfor tenker jeg at selv at det kanskje kan være greit for de som vurderer det eller ønsker selv en slik operasjon å se forandringen som jeg har hatt og høre hvordan det har vert for meg. 

Jeg har tatt bilde før operasjonen og ukene etter operasjonen. Jeg tenkte derfor å nå dele disse bildene med dere, så dere kan få se den store forskjellen som det har gjort for meg å ta denne operasjonen. Det har hjulpet meg utrolig mye allerede og jeg er allerede kjempe fornøyd. Jeg angrer ingenting på valget med å ta en slik operasjon! Jeg hadde egnetlig tatt før bildene og etter bildene for jeg ønsket å se forskjellen selv, og hadde ikke tenkt å legge de ut her. Men etter å se en så stor forskjell så kom jeg frem til at jeg ønsket å legge de ut å vise andre som kanskje vurderer en slik operasjon, eller som er i samme situasjon som jeg var i. 

// Dette bildet er tatt FØR brystløft operasjonen //

// Dette bilde er tatt ETTER brystløft operasjonen //

// Dette bilde er også tatt ETTER brystløft operasjonen //

// Dette bilde er tatt FØR brystløft operasjonen //

// Dette bilde er tatt ETTER brystløft operasjonen //

Som dere kan se har det blitt en stor forskjell på brystene mine. Jeg slipper nå de store plagene med sår, ubehag og smerter under brystene. Jeg har fått brystene plasert der de en gang sto, og det føles helt fantastisk og endelig ha brystene på “rett” plass igjen. Slik de var før operasjonen fikk meg til å føle meg som en 60 år gammel dame (der brystene hadde hatt et hardt liv). Nå føler jeg meg virkelig som en 22 år gammel jente igjen, som har bryster som passer til alderen min og alt. Endelig kan jeg føle meg mer komfortabel med kroppen min! Det er for meg helt fantastisk! 

En brystløft operasjon koster litt, men for de som føler et stort behov for dette så tenker de ikke på pengene på den måten som vi alle vanligvis gjør. Når det kommer til kroppen våres så trenger vi alle å føle oss komfortable og vell med oss selv. Jeg skriver ikke dette og legger ut bilder for å oppfordre til en slik operasjon! Jeg ønsker heller at dette kan hjelpe de som virkelig vurderer slik operasjon fordi de trenger det pga store krops forandringer som gir de plager i hverdagen. Jeg har også skrevet tidligere at jeg kommer ikke til å oppfordre min datter til en slik operasjon, jeg kommer til å være åpen med hun om operasjonenen jeg har tatt og støtter hun heller om hun en dag skulle føle et behov for en slik operasjon selv, hvis hennes kropp en dag får store forandringer som gir hun hverdags plager eller sår. Jeg står solt frem og skjemmest ikke fordi jeg har tatt operasjon og har noen planer til som skal snart gjennomføres. For meg har dette vert det rette å ta en slik operasjon og jeg er super fornøyd med resultatet så langt. 

Håper dere alle får en flott dag!

Tiden har gått å det er nå over 4 uker siden jeg hadde min første operasjon, bustløft. Det var en operasjon jeg har skrevet å valgt å være åpen om her på bloggen, ettersom jeg vet at det er flere enn vi tror som tenker på å gå igjennom en sånn operasjon, har tatt en sånn operasjon. Noen har større behov enn andre, men uansett så er det opp til hver enkelt.

Jeg har som sakt valgt å ta denne operasjonen, og det er en 2-3 operasjoner. Grunnen for at jeg valgte det har jeg skrevet om tidligere på bloggen ( Kan lese det à HER! & à HER! ). For de som ikke kjenner til grunnlaget, så er det kort sakt pga jeg fikk store forandringer på kroppen min etter graviditeten og mens jeg gikk gravid forandret brystene mine seg såpass mye at jeg fikk sår (åpne sår også) under brystene. Jeg har nå gått med det i ca 1,5 år og prøvde alt som kunne prøves men uten noe bra resultat.

Ettersom det var noe som ga meg store plager, smerter og stort ubehag tok jeg den beslutningen og valgte å legge meg under kniven å få plassert brystene på plass igjen til det stadiet som de hører hjemme. Mer eksakt rundt dette grunnlaget kan dere som sakt lese på eget blogginnlegg som er linket til lengre ovenfor.

 

Nå har det gått over 3 uker siden min første operasjon, og tiden etter operasjonen har vert utfordrende, ubehag, og litt smerter men som IKKE er på samme måte som vanlige smerter som alle kjenner til. 

Før jeg begynte å skrive dette innlegget så la jeg ut spørsmåls runde som dere lesere kunne spørre om det dere ønsket å vite noe om ang operasjonen. Og de kommer jeg til å ta med i dette innlegget!

5.Mai.2014 Med nål å tråd!
Operasjons dagen startet tidlig. Fastet måtte jeg gjøre 6 timer før operasjonen (kanskje forskjellig ifra plass til plass). Jeg hadde dusjet med en såpe jeg hadde hentet ut ifra apoteket både kvelden før og dusjet med denne også på morgenen før det var inn til Theres for å gjennomføre operasjonen. Noen tabletter skulle også tas før operasjonen men så klønete som jeg er så glemte jeg jo dette! 

Da vi kom bort til Kristiansand, (som Theres avdelingen holdet til som jeg var på) var det lite venting før det var inn og bli klargjort for operasjon. Mye følelser var det på en gang og redselen kom pga narkosen. Noen jeg vil si er en normal ting for alle. Det å legge si eget liv over i andre sine hender, er en prøvelse i seg selv for min del. Flinke er de så jeg viste jeg var i trygge hender hele tiden.

Klargjøring til operasjon!
Før jeg skulle inn på operasjons bordet var det forberedning som skulle gjøres. Jeg måtte stå oppreist der det ble strekt opp på brystene mine som ga kirurgen en forklaring på hva han hadde tenkt å gjøre for å få brystene mine tilbake til normalt. Ettersom den første operasjonen som jeg skulle ha var brystløft var det både å få brystene plassert på rett plass, gjøre de like i str og til å plassere brystvorten også på rett plass igjen ettersom det blir forandring på hele brystet og alt når enn får en såpass stor forandring på brystet som jeg fikk under graviditeten.

Før bildet ble tatt og dokumentert og jeg var klar for operasjon.

Våken inn på operasjons bordet.
Jeg gikk våken inn på operasjons bordet, og i rommet der jeg skulle opereres var det to andre kvinner som skulle gjøre alt klart og legge meg i narkose før operasjonen var i gang. Noen får lokal bedøvelse mens andre ligger i full narkose. Jeg lå som sakt i full narkose.

Det å gå inn på operasjons bordet selv, var for meg en prøvelse i seg selv. Ikke tenkte jeg så mye på hvordan det kom til å være etter operasjonen, men jeg hang meg opp i alt jeg så før jeg var under operasjonen.

Da jeg kom inn på rommet der jeg skulle opereres og la meg på operasjons bordet, var jeg ikke engstelig og redd fordi jeg så rommet og alt rundt. Jeg var avslappet men samtidig nervøs. Jeg var glad jeg gikk inn selv og så hvordan det så ut og traff de herlige menneskene som skulle være med under operasjonen. De passet godt på meg og kirurgen ga en trygghet i seg selv og var en kjempe flink kirurg!

Siden jeg hadde glemt å ta de tablettene som jeg skulle ta før operasjonen ga de meg det før jeg ble lagt i narkose. Og når de var i gang og skulle legge meg i narkose gikk det raskt.

 

Hvordan følte du deg rett etter operasjonen? 
Etter operasjonen da jeg våknet, kjente jeg ikke mye. Smerter var det ikke men et ubehag var det. Jeg var veldig trøtt og sov litt etter jeg hadde våknet men uten om at jeg var trøtt var det ikke noe som var utfordrende.

 

Jeg våknet og hadde både en spesiell BH (som du skal ha på deg i 5 uker i strekk), topp og genseren på meg siden jeg hadde måttet tatt av meg oventil. Brystene hadde de lagt en type bandasje rundt så de sto fastere enn de noen gang hadde gjort. Ikke nokk med det men de var plassert på rett plass. 

 

Jeg kunne bevege meg som normalt men kjente som sakt et ubehag også var det sårt men ikke smerter. I seg selv er det en enkel operasjon som gir lite smerter.

 

Hjemreise og 5 Kg!
Etter kort tid fikk jeg reise hjem. Jeg sov mye den dagen men beveget meg greit. Jeg var positivt overrasket over hvordan tiden rett etter operasjonen var.

 

Etter du har tatt en sånn operasjon kan du ikke løfte mer enn 5 kg, og derfor kunne og kan jeg ikke enda løfte min datter. Jeg har derfor vert heldig og fått hjem av min kjære mamma og noen herlige naboer nå i disse ukene som har vert. Jeg har enda litt under 2 uker igjen før jeg kan løfte hun normalt. Jeg har selvfølgelig løftet hun litt, men kjenner mine begrensninger etter litt tid. Noen ganger litt for sent, men en mammas hjerte tar over og enn klarer bare ikke å lavere og holde barnet sitt inntil seg og være der på det på den måten som du er når du har det i armene dine. 

Hvordan har du følte deg generelt i tiden etter operasjonen?
Tiden etter operasjonen har det gått overaskende bra. Men det har vert litt utfordringer. Det ene såret har ikke vilt lukket seg helt og derfor har jeg måttet skifte på det hver dag og i sist uke åpnet det seg også litt på det andre brystet. Derfor må jeg skifte på to av de små sårene som er åpne hver dag. Det har vert ubehag, ømt og sårt, smerter av å til men ikke som vanlige smerter. Det er smerter som er annerledes enn vanlige smerter som vi mennesker er vant til. Men det er ikke ekstreme smerter.

 

Jeg har teip på resten av operasjons sårene og må skifte det en gang i uken i 3 måneder. Men operasjonen var overraskende lett og har gått veldig greit i ettertid. Jeg har fått hjelp til å skifte på sårene ettersom jeg blir små dårlig av det selv. Og har vert inne på sjekker for å se at alt er som det skal og for å sjekke de to sårene som har åpnet seg. De har ikke enda lukket seg helt, men det går hvert fall frem over i rett retning.

 

Det som har vert utfordrende har vert å ikke kunne løfte min egen datter, jeg har luft meg til å løfte hun litt men kjenner begrensningene mine også.

 

Hvordan reagerte du på narkosen?
Jeg har vert veldig trøtt å har mindre energi etter narkosen og operasjonen. Jeg har trengt tid til å komme meg på å har nå begynt å kommer litt mer tilbake til sånn som jeg er. Jeg klarer å være mer aktiv gjøre meg osv. Jeg sov mer på både dagtid og natten etter narkosen men kroppen fikk slappe av da og komme seg. 

Så jeg føler det har gått veldig greit etter narkosen men ser frem til å få energi nivået mitt tilbake til normalt.

Brystløft eller innleggelse av silikon?
Denne operasjonen som jeg nå har hatt var brystløft. Jeg har tenkt å legge inn silikon også, men jeg ble rådet om å ta det over to operasjoner for å få best resultat. Det meg at jeg skal legge inn silikon er fordi jeg ønsker å få brystene mine tilbake til normal størrelse igjen, siden jeg føler jeg mistet en del av størrelsen på de etter det ble så store forandringer.

 

Er det oppfølging operasjon eller annen form for operasjon du skal igjennom?
Jeg skal igjennom en oppfølgings operasjon der jeg skal legge inn silikon, for å få tilbake den størrelsen på brystene som jeg hadde. Jeg skal også snart igjennom en annen operasjon men det er ikke en oppfølgings operasjon i for holt til brystene. Den neste operasjonen jeg skal igjennom kommer jeg til å skrive om på bloggen om kort tid.

 

Min opplevelse og tanker til andre.
Jeg er ikke ute etter å oppfordre andre til å operere men om du har et sterkt behov for det selv eller har store plager i hverdagen pga f.eks brystene så har det for min del hjulpet meg utrolig mye. Det koster å ta sånne operasjoner så det er ikke noe enn bare bestemmer seg over kort tid om. For meg har jeg vurdert å tenkt på dette lenge å etter 1,5 år med smerter, ubehag, åpne sår osv så var det dette som var rett for meg.

 

Jeg gjorde dette for min egen del og de andre operasjonen jeg skal igjennom er for min egen del. Jeg lever ikke etter å være okei i andre sine øyner men jeg lever etter å føle meg komfortabel i min egen kropp og slippe å ha smerter og ubehag daglig.

 

Jeg håper dette har hvert til hjelp for dere som vurderer en sånn operasjon og at dere føler dere har fått svar på det som dere lurte på. Om noen av dere har flere spørsmål så er det bare til å spørre så kommer jeg til å svar så godt jeg klarer på det. 

Ha en flott dag alle sammen.

 

 

Som jeg har vert åpen om til dere lesere ifra tidligere av, har jeg nylig vert igjennom operasjon. Det er den første operasjonen av noen flere som jeg skal igjennom. Jeg har valgt å ikke enda si så mye om de andre jeg skal igjennom, så det kommer om kort tid ut til dere. Nå med den første operasjonen jeg har valgt å ta, har jeg skrevet grunnen til tidligere, men for dere som er nye inne på bloggen min så er grunnen for den første operasjonen at jeg hadde store plager med brystene mine etter en utfordrende og tøff graviditet. 

Jeg fikk såpass store forandringer med kroppen min å der iblant brystene mine at det ga et resultat med at jeg fikk åpne sår under bystene. Dette gikk jeg med godt over 1 år, før tiden endelig var inne for at forandringen ble en realitet. kirurgene skulle ikke få være bekymret over å bli arbeids ledige med det første. Så dermed var det min tur å få fikset på brystene og til å få endre på den store forandringen på brystene mine som ga denne store plagen. Dermed valgte jeg å operere brystene mine. 

Jeg har ikke enda skrevet innlegget ang operasjonen, med hvordan den var for meg osv. Jeg tenkte derfor at før jeg skrivet det innlegget, er det veldig greit å høre om dere lesere har noen spørsmål til meg ang operasjonen som jeg nå har vert igjennom. Hvis noen av dere har noen spørsmål så kom gjerne med dine spørsmål i kommentar feltet, og jeg kommer til å besvare de i eget innlegg på bloggen. Det er allerede noen som lurer på noe ang operasjonen min, så derfor synes jeg det er veldig greit å høre om flere har spørsmål de ønsker jeg skal svare på. 

Det er vell egnetlig ikke så mye mer å si enn kom gjerne med dine spørsmål! 

Håper dere alle har hatt en strålende fredag og en god start på helgen.

3 dager er godt siden det var mandag og operasjonen sto for tur. Det var en dag jeg hadde både gledet og gruet meg til. Mye følelser sto i kø på en gang og ingen av følelsene hadde tålmodighet til å vente på sin tur. Hode sto på spreng og prøvde å velge ut en å en tanke og følelse men lite lykke ble det i den jobben. Alt kom på en gang og hode ble ikke samarbeids villig til å klare å få noe ned på papir eller bedre sakt på bloggen.

Dagene før operasjonen ble til å bare bruke sammen med min datter, mamma og til å slappe av og sy. Vell var det mye i hode på en gang men med disse tingene som jeg brukte tiden min på forsvant en del av følelsene og tankene. De ble skuttet litt til side og kom mer frem da jeg ikke gjorde noe av disse tingene.

Da mandagen sto for tur, var det tidlig opp og gjøre seg klar til den store dagen. Vann ballongene skulle endelig bort å jeg skulle få normale bryster! Mange vil nokk ha sine delte meninger rundt dette og operasjonen jeg nå har gjort. Men valget var å er mitt, å det står jeg for. Var det noe jeg trengte så var det nemlig denne operasjonen! Sår å helvete i over 1 år, er endelig borte og 5. Mai var dagen, som forandret alt for meg!

Jeg kan prøve å skrive et innlegg der jeg går mer innpå selve operasjonen å hvordan det har vert for meg ferm til nå, etter hvert. Men skriver litt å litt når jeg føler at jeg klarer det.

Tiden startet hal 10 på mandag den 5. Mai og hjemturen med ny opererte bryster ble da klokken nærmet seg 2 tiden.

Smerter var ikke på samme nivå å heller ikke på samme måte som vanlige smerter. Ubehag og ømhet var egentlig det som beskriver det på best mulig måte! Bandasje var det rundt hele brystene mine og jeg følte meg som en plastret lego klosse. Ikke kunne jeg bevege meg som normalt eller noe, men en god trygghet i at alt sto som det skulle var jeg uendelig glad for. Brystene satt fast akkurat som de skulle vert limt på. Haha, bedre sakt de var jo sydd på plass igjen!

I 3 dager skulle jeg ha på bandasjen og jeg hadde ingen anelse om hvordan det så ut under bandasjen. Reaksjon på teipen som holdt bandasjen på plass fikk jeg, men bedre det enn at jeg skulle gå rundt uten noe støtte i en bandasje som holdt at på plass. Bedre sakt jeg trodde bandasjen holdt alt på plass, noe jeg fikk oppleve at det ikke gjorde da bandasjen skulle bort.

I dag har det godt 3 dager og dagene frem til i dag har godt i å sove, spise, ligge på sofaen og til å leke med min datter. Ikke har jeg vert på pc en på over 3 dager, ikke har jeg vert sosial på noen slags måten nesten uten om de som er rett rundt meg. Noen herlige naboer har stilt opp å passet min datter siden siden mandag, der hun er hos de noen timer på ettermiddagen. Det har vert uendelig stor hjelp ettersom jeg ikke kan løfte hun nå etter operasjonen. Min mamma har også hjulpet uendelig godt til. Jeg er evig takknemlig for både de herlige naboen våres og min mamma som hjelper meg hver dage med min datter og med hverdags ting for meg.

Dagen for å ta av bandasjen har kommet og i dag var den store dagen. Vell trodde jeg bandasjen holdt mye på plass, men som jeg har skrevet tidligere. De er ikke bar limt å plass, men de e bedre sakt sydd på plass. Nå står de akkurat der brystene skal stå på kroppen. Ikke er det som to slappe vann ballonger lengre men nå er de som sto erter som står rett plassert på kroppen.

Bandasjen holdt de ikke mer på plass, som jeg trodde. Den var bedre sakt bare en god støtte og beskyttelse. Sårene kan jeg ikke se mye til, ettersom det er hudfarget teip rundt over alt ettersom det bare et sydd innvendig og teipet utenfor. Jeg er så langt veldig fornøyd med resultatet og er veldig spent på å se videre. Det ferdige resultatet kommer jo ikke enda. Det tar hele 3 mnd før jeg kan se det ferdige resultatet. Brystene mine har jeg fått tilbake, størrelsen er mindre men det går det alltids ann å fikse på. Bare de nå er plasert rett å kommet seg tilbake i høyden til normale bryst er det som er viktigst for meg. Så får jeg se når videre prosess er gjort, med hvordan helheten blir.

Videre planer har jeg, men mer om det røper jeg senere. Det er flere operasjoner i vente, men kommer tilbake til det etter hvert. Det har vert planen over en lengre stund at det er noen flere operasjoner som jeg skal igjennom, så det er ikke en bølge som har kommet nå etter første operasjon. 

 

Beklager at det kanskje ble litt rotete skrevet, men er ganske trøtt å sliten nå. Men noen få ord ble i alle fall skrevet å håper dere klarer å henge med på helheten på det som jeg har prøvd å få frem i noen få ord.

Håper dere alle har hatt en flott uke så langt.