Kulden har virkelig kommet, og det med skikkelig kalde minus grader. I går hadde vi en koselig dag på Knaben! Tiden fløy avsted og vi ønsket virkelig å bare kunne sette klokken i pause modus, slik at vi kunne vert der enda lengre. Det var en fred og harmoni, som var helt annerledes enn hjemme og i bygda. Det å komme så høyt opp på fjellet å være så langt bore ifra en større flokk med mennesker var fantastisk! Naturen og historie var det som omringet oss. Uansett om det er historie som preger plassen som er grusom å forferdelig, har plassen i seg selv beholdt en enorm fred og harmoni.
Når vi var på vei opp til knaben kunne vi ikke forstå hvorfor andre mennesker kjørte i det uendelige bare for å komme opp på fjellet, til kaldere strøk nå om vinteren og til en så avsides plass. Det var helt til vi kom opp dit! Forståelsen kom som et slag i ansiktet, og vi ble selv fanget av ønsket om å få tilbringe tid der oppe. Det var som enn fikk ladet seg opp, at den freden og harmonien ga oss overskudd. Det var som kroppen fikk hentet seg inn i sammen med naturen, for plutselig sto vi der i et med naturen. Vi ble omringet av natur og historie automatisk når vi var der. Etter historie ifra andre verdenskrig og andre historier som preger Knaben, skulle enn raskt tro at det ikke kunne finnes noe ro og harmoni der, og lett tro at det var fult av negativitet og vonde følelser, men det var så langt ifra negativt som en kunne komme. Det var rett å slett fantastisk! Naturen var rene paradiset og det var rett å slett nydelig! Selv har jeg vert på knaben før, men det er såpass mange år siden at jeg var ikke i stand til å kjenne på den roen og harmonien som jeg nå er i stand til å kjenne på.
Mina Adeline storkoste seg hele dag, og aldri har hun vert så snill å ha med på besøk før. Hun var rett å slett helt fantastisk! Jeg tror hun også merket den godheten som var rundt der og at det var godt for hun å komme så langt opp på fjellet og kjenne på hvordan enn ble i et med naturen og det fantastiske huset som vår gode venn har der. Det var et nydelig hus med en flott fortid som nå er en vakker historie. Aldri har jeg noen gang hørt om et menneske med så stort hjerte som det den personen som bodde i huset før hadde. Det var ubeskrivelig, og virkelig noe til ettertanke til alle mennesker. Jeg ønsker ikke å fortelle historien siden jeg ikke har spurt om lov til det. Men om jeg en dag får lov til å fortelle den, vil jeg gjøre det. For det er virkelig et så stort og vakkert hjerte vi mennesker burde søke imot å ha. Da hadde mye av det vonde rundt om i verden forsvunnet. Det er jeg sikker på.
Vi hadde en uforglemmelig flott dag i går på besøk. Det var et besøk og en dag jeg aldri kommer til å glemme. Vi koste oss til tusen og var ute og gikk tur, der Mina Adeline fikk oppleve snø igjen. Jeg merket på hun at det er 1 år siden hun opplevde det sist, for det var som om hun opplevde det på ny. Det var som om det å kjenne den kulden i luften å den kalde snøen, var noe som måtte oppleves på ny. Hukommelsen ifra i fjord når hun var 1 år, er jo ikke noe som hun husker så godt nå som hun er 2. Hukommelsen utvikler seg jo og det er begrenset om hvor mye de klarer å huske ifra lenge tid tilbake, men jeg merker at hun har en sterk og god hukommelse nå med ting som skjer. Noe hun har hatt over lengre tid. Men vinteren i går, blir nokk for hun som å oppleve en vinter helt på ny. Heldigvis har jeg bilder og mange minner som jeg husker ifra i fjord som jeg kan vise og fortelle til hun.
Jeg håper vi får tatt flere turer opp til knaben, for det var en flott og herlig plass! Nå som snøen kommer der oppe er det jo rene vinter palasset for alle, og virkelig kjekt for Mina Adeline også å få renne på akebrett der. Jeg håper også vi får reist opp til Knaben når sommeren også kommer, for jeg velger å tro at det er like vakkert om sommeren så om vinteren. Det er virkelig noe spesielt å få være så tett oppi naturen som det er en når enn trekker opp i fjellene. Det tror jeg de fleste kan skrive under på gjør godt!
Søvn, ja i natt fikk vi mere søvn. Mina Adeline sov lengre før hun fikk hoste annfallene igjen og vi hadde bare en våken stund i natt. Det var helt fantastisk å få så mye søvn! Samt også var det veldig koselig å våkne med hun i sengen min i dag. Da klokken ringte hørte jeg en liten stemme sa “mamma, mobilen ringe, sku av” og så fort den var skrudd av, la hun seg opp på brystkassen min å sov videre. Jeg måtte flire i det stille, for det er virkelig “som mor, som datter” som trer frem her i hus. Vi er begge kjempe glad i å sove. Det er helt utrolig å se en så liten kropp være så bevist på hva hun vil og mener. Det er virkelig fasinerende!
Kulden har virkelig slått inn nå, og i dag tikket temperaturen over på minus siden. Vinteren viser at den har kommet. Det er litt koselig, men samtidig er jeg en person som er glad i varme.
I dag blir en spennende dag, en dag vi alle har gledet oss til. Vi står snart på trippende ben og skal ut på kjøretur opp til en plass som heter knaben. Det er en plass litt utenfor kvinesdal, som er opp i fjellende. Jeg som liker varme trekker plutselig opp i fjellende, der det er enda kallere.. Men fy søren så kjekt det blir! Der skal vi på koselig besøk til en kjempe god venn av oss. Vi skal få se mer på historien rundt denne plassen, for det er en plass som bærer mye historie! Jeg som elsker historie og spesielt ifra andre verdenskrig, er veldig spent. Men om det ikke blir så mye opplevelse rundt å få sett på all historien som plassen har får jeg bare ta som det kommer. Det kommer jo helt ann på hva Mina Adeline vil. Men en kjekk dag blir det uansett! Og det blir super kjekt å tilbringe god tid sammen med vår gode venn. Han er en person som betyr veldig mye for oss og som har en spesiel plass for alle oss.
Men må tikker klokken avsted og vi må springe videre å gjøre oss klar til avgang. Ha en strålende dag alle sammen! For det skal virkelig vi ha
Nå som vinteren har kommet å mørket kommer tidlig, er det ingenting som er kjekkere enn å friske opp garderoben med noen nye klær som har lyse og herlige farger. Når mørket sniker seg innpå tidligere og tidligere, å dagene blir kortere, er det mange som kjenner at de kan bli litt nedfor. Så da tenker jeg at hvorfor ikke gjøre det beste ut av det, og piffe opp hverdagen med noen lyse og flotte farger i garderoben?
Jeg har merket meg mer å mer at det blir mindre å mindre klær mitt ny malt walkingcloset. Det gjorde så godt å få male det hvitt og gjøre rommet i seg selv lysere. Bare det merket jeg hjalp godt nå som dagene blir korte og mørket sniker på tidlig om ettermiddagen. Jeg synes det er så kjekt med litt farger på klærne og spesielt er jeg blitt glad i pastell farger. Nå som det minker på klær, ettersom jeg kunne få ned i str på klærne etter siste operasjon, hadde det virkelig gjort godt med noe nytt å fulle det med.
Vinter tiden er jo en kald årstid, men det betyr ikke at enn må pakke seg inn i de tykkeste klærne. Jeg merker selv at jeg er dårlig til å kle meg godt, men med god strømpebukse kan jeg lett bruke skjørt og kjoler, noe jeg er veldig glad i. Tynne genere går også fint an å bruke så lenge jeg har en god jakke. Så vinteren stopper ikke meg i å kle meg slik jeg ønsker!
Jeg merker at det er ikke bare min garderobe jeg ønsker å fulle opp med nye klær, men Mina Adeline sin også. Det er så sjeldent at jeg kjøper klær til meg selv, og hvis jeg kjøper noen klær til meg må jeg alltid fylle på med noen klær til Mina Adeline. Nå merker jeg faktisk at hun trenger nye klær, ettersom hun er på vei over i en ny str. det er jo kjempe kjekt å endelig kunne ha en god grunn til å måtte fulle opp hennes walkingcloset. Så ser ut som det snart blir klær på vei hjem i posten.
Jeg liker jo best å shoppe på nett! Og derfor tenkte jeg at jeg skulle dele noen av klærne jeg har drømt meg litt bort om til meg selv.
Det er jo ikke til å legge skul på at Motehus.no er en nettbutikk som har masse flotte klær også! Så jeg har funnet noen klær som virkelig bare skriker etter å komme hjem til meg! Eller det er vell jeg som skriker etter å ønske å bare klikke dem hjem til postkassen min.
Men det kjekkeste av alt! klær for som jeg virkelig bare elsker å som hadde vert helt perfekte å fulle opp garderoben til Mina Adeline, er det mye av! Jeg kan se i det uendelige uten stopp. Det er så mye flotte klær til barn, og spesielt mye og stort utvalg på blant annet Miinto.no! Det er også mange andre nettbutikker som har utrolig mye fint. Barneklær synes jeg er så mye kjekkere å kjøpe, siden jeg vet at det passer uansett til Mina Adeline. Det er verre med mine klær, som det alltid er spennende å se om passer eller ikke. Jeg ønsker å vise dere noen av klærne som jeg har bare skriker etter å fylle opp garderoben til Mina Adeline. Det er mye mer enn dette som jeg viser her, men det er bedre å vise litt enn ingenting.
Nå håper jeg snart at jeg kan klare å sile ut, slik at korte mitt kan spille på lag med ønskene mine, og at jeg snart kan klare å få være litt hard mot meg selv og ønskene til fornye og fylle på garderoben til både meg og Mina Adeline! En ting er hvert fall sikkert, ull må hjem i posten til Mina Adeline sin garderobe. Ull er gull og et must!
Hva synes dere om klærne? Var det noen av klærne som dere likte? Er dere på utkikk etter påfyll til deres garderobe?
Jeg kryper stille og rolig under dynen. Jeg synker i sammen, og tillater meg selv å kjenne på hvor sliten jeg er. Mina Adeline er i barnehagen og morrer seg, og jeg ligger i sengen å samler tilbake kreftene etter en hektisk uke. Tårene strømmer på, ikke i tristhet men i glede over hva jeg har klart å prestere denne uken. Legebesøk etter legebesøk, sykehus besøk og et hav av telefoner, samt også våkne netter og opphakket med søvn. Hele døgnet har vert snudd på hode!
Fortvilelsen tar meg og jeg gir meg selv lov til å være bare Xtine Michelle for noen få timer. Kjenne på mine følelser, redsel og fortvilelse over for at Mina Adeline uheldigvis opplever å ha disse plagene som påvirker hennes hverdag. Det påvirker hennes hverdag nå, siden det er en dårligere periode som vi går igjennom nå med plagene av astma og allergi anfallene.
Vi var på sykehuset i går, og fikk tatt bilder av lungene. De små søte lungene til min vakre og fantastiske datter, som uheldigvis har veldig mye slim i seg. Jeg må virkelig si at jeg var så stolt mamma da vi var og tok rønken bildene, for Mina Adeline oppførste seg eksemplarisk. Det var over alle forventninger og mer til. Tårene trillet ned over kinne hennes, men hun sto som en prinsesse og lot dem få ta de bildene de skulle. Det sies at fra gråt til latter er kort, og det stemmer! Da bildene var tatt og vi hadde sett etter mange hester over alt i det romme, fikk hun velge ut en premie. Smilet kom frem og gleden ble stor, og tårene.. ja de forsvant helt. Hun gikk så fint ut ifra rommet med et smil rundt munnen, og stoltheten min boblet over.
Dessverre er vente tiden lengre enn jeg hadde håpet på, og det kan ta opp til så mye som nesten 14 dager, før svaret kommer. Selv synes jeg at det er helt horribelt at små barn ikke kan få en større og raskere prioritering. De er små barn som ikke kan forklare alt i ord, de opplever og gå med plager som de ikke selv forstår, og som påvirker hverdagen deres. Som mamma er det grusomt å se på, samt også føle seg så hjelpes løs. Ved tanken på at det kan gå opp til hele 14 dager før vi får svar, og før hun kan få mulighet til å få enda bedre hjelp, er forferdelig.
Når vi var ferdig på sykehuset, måtte vi rett ned til legen. Dette fordi hver kveld byr på utfordringer og ødelegger den viktige søvnen for Mina Adeline. Hoste på hoste, slim, røde små øyner, rennende snue, osv, er bare litt av det som skjer spesielt når kvelden kommer. Det skjer også på dagen, men det er skremmende å når kvelden kommer og hun blir tett. Jeg følte vi fikk litt flere svar da vi var hos legen igjen, ettersom flere opplevelser hadde skjedd si lege besøket i starten av uken. CRP en hadde steget litt, men samtidig er hun ikke syk. Det ga oss et litt mer svar, og legen forklarte meg hva jeg skulle gjøre hvis forskjellige hendelser skjedde igjen. Det ble mer fastslått at astma og allergi er noe som Mina Adeline har. Det er jo ikke ukjent siden hun har måttet få slike medisiner for det over lengre tid. Men endelig ble det mer bekreftet. Falsk krupp kom også frem i lyset, ved at det nokk er slike anfall som skjer når kvelden kommer og hun skal sove. Det er jo noe som er nytt for meg, så der kan jeg ikke det meste. Men natt til i går var det ingen tvil, ettersom hun ble tett men samtidig løsnet det mer når vi fikk tatt Mina Adeline med ut i kald og frisk luft.
Å være en mamma å gå igjennom og måtte oppleve sitt barn slite med sånne plager er hjerte skjærende, det er skremmende men samtidig må jeg ikke la meg skremme når jeg står oppi det. Jeg må være sterk og holde roen hele tiden, slik at det ikke skal bli fanget opp av Mina Adeline. Det å ha et barn som uheldigvis opplever slike anfall og har de plagene, er blitt vår hverdag. Jeg vet ikke hva det vil si å ha et barn uten disse plagene og disse hendelsene som skjer. Jeg har stått på og kjempet om å få skikkelig hjelp, utredninger, osv helt siden Mina Adeline var rundt ca et halvt år. Jeg har en rutine ved å sjekke at hun puster hele tiden, og har hatt den rutinene helt tilbake til hun var rundt et halvt år.
Jeg er glad for at jeg har stått på, kjempet og stått på mitt. Jeg har hele tiden sett at det er noe som ikke er slik det skal være. At det er noe som ligger til grunn for det. Og heldigvis fikk vi svar og hjelp hos spesialist i fjord. Jeg kjempet mot den tidligere fast legen i nesten et halvt år, før jeg fikk igjennom at hun måtte til spesialist. Og en lettelse var det når vi endelig fikk komme til spesialisten i fjord og fikk svar, samt også hjelp og medisiner. Vi har helt siden da fått god oppfølging, og det er dit vi skal igjen i slutten av november. Jeg er også så glad for at jeg har byttet fast lege for litt siden, og har fått en kjempe flink fast lege som ser Mina Adeline og meg. Han forstår, og han hjelper oss. Jeg kunne ikke vert mer heldig ang de legene og spesialistene som vi har rundt oss nå, og som hjelper oss til å komme til bunns i dette.
Noen ganger sånn så i dag når Mina Adeline er i barnehagen, tillater jeg meg selv til å slappe av litt. Gir meg selv lov til å bare være meg litt og synke i sammen under dynen. Det gjør godt, for det hjelper å få mine følelser ut og la mine tårer trille litt. For styrken kommer enda bedre frem igjen når jeg får ut mine bekymringer og følelser.
Jeg er mamma på fulltid, og nå når det er dårligere perioder krever det enda mer enn når det er bedre perioder. Men samtidig er det så godt å kjenne på alt jeg klarer å gjøre. Jeg er bare 23 år, men jeg kjemper for min datter og hennes helse. Jeg kjemper for å komme til bunns i hva som er grunnlaget for det, og jeg er heldig som klarer å stå på slikt. Jeg er heldig for at vi har så gode leger og spesialist rundt oss som gir Mina Adeline den hjelpen hun trenger. Jeg er stolt over de kreftene og den styrken som jeg har, for før jeg ble mamma hadde jeg ikke den. Det er noe helt magisk som skjer inni kroppen og med selg selv når enn får et barn.
Det er tøft og utfordrende når det er dårligere perioder, men slik er livet. Det er som en berg og dalbane, men samtidig lærer vi alltid så mye av det. Slik som nå, meg og Mina Adeline blir sterke av dette og vi får virkelig vist våres kamp vilje og styrke. Jeg er så uendelig stolt over min datter som er så sterk og flink. Og jeg gleder meg til den dagen kommer der vi har alle kortene på bordet og at alle grunnlagene for plagene som Mina Adeline har, får en stopper. Det blir fantastisk!
En mamma ønsker alltid barne sitt det beste, det er de kjæreste og det mest verdifulle enn har i livet. Det å se barne sitt sykt eller å ha noen plager som enn ikke kan fikse på null komma niks er forferdelig. Enn ønsker hele tiden å kunne ta over smerter å plager som barne sitt har, over til seg selv. Enn ønsker alltid barne sitt det beste!
Refluks, astma eller allergi er ikke ukjente navn i vår hverdag! Jeg vet ikke om jeg skal kalle det sykdommer eller hvilket ord jeg skal bruke på det, men det får gå under definisjonen plager. For det er en pest å en plage for min datter! Samt også det er hjerte skjærende for meg som mamma å høre og se hvor mye det plager min datter, og hvor mye det påvirker hennes hverdag! Dagene går i bølger, og noen dager er bedre enn andre. Bedre å dårligere perioder! Når periodene og dagene er bedre, er det ikke så mye annet enn medisinen som gjør at vi husker på disse sykdommene/plagene. MEN! Når periodene og dagene er verre og det blir en allergisk reaksjon og det jeg vil si et anfall, er det rene marerittet i levende tilværelse!
Det er ikke rosenrødt og flott alle dagene, perioder er vanskeligere, byr på utfordringer og ikke alle dager er like. Det er jo ikke et ukjent fakta for noen. Jeg har tidligere skrevet om plagene som Mina Adeline har, samt også skrevet litt mer utfyllende ang refluks. Vi kjempet over lengre periode før vi klarte å få et svar på alt som vi opplevde, men vi er virkelig takknemlige for at svarene en dag kom og vi endelig fikk hjelp. Som jeg også har skrevet tidligere er puste stoppene som Mina Adeline hadde når hun var mindre. Det var mitt verste mareritt, og det verste jeg noen gang har opplevd. Jeg har aldri vert så redd noen gang før! Det å sitte langt oppi skogen på et småbruk, nesten uten dekning på mobilen, ingen fast telefon, osv, og plutselig oppleve sitt eget barn stoppe å puste flere ganger, da handler enn raskt og redselen kommer! Da jeg opplevde dette var Mina Adeline veldig liten, og hun kunne ikke snakke og fortelle, men hun kjente mine følelser og alt! Jeg klarte og holde meg så rolig som enn kan i en slik situasjon, og heldigvis var jeg ikke alene når det skjedde. Jeg bodde da også sammen med min mamma, og er uendelig glad for at jeg ikke bodde alene når dette skjedde.
Meg og Mina Adeline måtte være over en natt på sykehuset da dette skjedde, men ente opp med utskrivelse uten noen svar. Det bygget seg opp en frykt og redsel inni meg, og etter det har jeg sovet på nåler. Jeg sjekker at hun puster flere ganger om kvelden og natten, og det har blitt en fast rutine for å være på den sikre siden. Nå i år fikk vi endelig svar, og det viste seg at det er refluks som ligger til grunn for den hendelsen. Det er refluks som har plaget hun over lengre tid, samt også at hun enten har astma eller allergi. Det er enda under arbeid for å komme til bunn ang det, men noe er det!
Som nevnt ovenfor er det opp å nedturer med disse plagene eller om jeg skal kalle det sykdommene. Og det er ikke til å legge skjul på at vi er i en verre periode nå. På tirsdag var vi en tur hos legen, ettersom Mina Adeline hoster uten stopp. Øynene er små og røde, renner ifra nesen, feber varme kommer av å på, hoster i det uendelige og til tider hoster til hun kaster opp slim. Vell er det bra slimet kommer opp, men at mitt barn skal måtte oppleve slike perioder er grusomme! Mamma hjerte mitt blør og blir revet i tusen biter. Små røde prikker/ut slett kommer, men heldigvis klør de ikke. Vell venter jeg på vannkoppene, men samtidig er det godt de ikke har kommet enda når hun er i denne perioden som er verre.
I slike verre perioder er det vanskelig, det er grusomt. Jeg ønsker så mye heller å ta over for Mina Adeline, slik at hun kan slippe å plages med det. Jeg ønsker aldri å se min datter være syk eller ha plager, jeg vil heller ta det for hun, men dessverre er ikke realiteten så lett. Mange telefoner er tatt, legebesøk er tatt, og sykehus besøk står for tur i morgen for å ta bilde av lungene hennes. Det å se Mina Adeline måtte gjøre så mye å hvor mange tårer som blir felt under disse undersøkelsene er hjerteskjærende for min del. Jeg prøver å trøste og gjøre så godt jeg kan for hun, og det hjelper for hun men det hjelper ikke mitt mamma hjerte. Jeg tror ikke det hadde hjulpet noen andre sitt mamma hjerte i en slik situasjon, jeg tror alle mødre der ute hadde hatt det like grusomt i sitt hjerte under slike omstendigheter og perioder. Jeg prøver hele tiden å holde fast på at det er lys i enden av tunnelen, og en dag vil de dårlige periodene bli visnet ut og de gode periodene er de som vil forbli. Jeg vet at vi må igjennom dette sammen, og det er en selvfølge! Og jeg vet at det vil bli bedre. Vi har heldigvis en fantastisk lege som ser å forstår oss, en super flink spesialist som gjør en fantastisk jobb og forstår Mina Adeline og hennes plager. Samt også får vi gode undersøkelser for å komme til bunns i dette, for å at hun skal få best mulig hjelp for å bli bedre.
November ble en måned som det har skjedd og skjer mye i, lege besøk på legebesøk, sykehus besøk for undersøkelse av lungene, spesialist besøk, osv. Det er virkelig en måned som har bydd på en dårligere periode for de plagene Mina Adeline har, men heldigvis er det lys i enden av tunellen og det vil heldigvis bli bedre snart. Jeg kjenner at det kommer glede inni meg ved tanke på den gode hjelpen Mina Adeline får og jeg kjenner glede inni meg ved tanke på hun snart skal forhåpentligvis slippe disse dårlige periodene og få den gode søvnene og alt tilbake. Kveldene den siste uken har blitt lange og vert preget med lite søvn, men som mamma er det ingen problem med perioder med lite søvn, men det er grusomt å se sitt eget barn ha slike plager som påvirker hennes hverdag.
Det er skremmende når det blir slike perioder, det er skremmende og grusomt å se barne sitt hoste til det kommer opp oppkast/slim, men samtidig vet jeg at det må opp for at det skal bli bedre. Men at det skal måtte bli slike perioder og allergiske reaksjoner osv, det er grusomt å se mitt eget barn oppleve. Samt også er det veldig skremmende og vondt å høre den grusomme hosten som holer på i nesten det uendelige.
Det er dessverre ikke det mest positive og gode følelser som jeg deler med dere i dag, men ikke alle dager er topp, og da går det ikke ann å bare dele gode ting. Slik er det å leve.
Nå ser jeg bare frem til i morgen når vi skal på sykehuset og få sjekket lungene hennes, ettersom legen hørte det var veldig mye slim i dem. Jeg ser frem til å få flere svar, så Mina Adeline kan få det bedre uten å bli så preget i slike perioder med sine sykdommer/plager. Det er godt å ha gode og flinke mennesker rundt som hjelper, men jeg skulle ønske det fantes en bryter der jeg kunne skrue av plagene for hun, slik at hun hadde sluppet det.
Tanker om at Mina Adeline ble født som prematur har også kommet, jeg har kjent på følelsen over at det er min feil at hun ble født prematur og at det er min feil at hun har disse plagene. Men jeg tror alle mødre har lett til å legge på seg slike ting, uansett om realiteten er noe annet. Jeg vet at det er ikke min feil. Jeg vet at det er ingenting jeg kunne gjort for at Mina Adeline ikke skulle bli født som prematur. Jeg kunne ikke styre at jeg ikke skulle bli alvorlig syk og ende opp på fødestuen i uke 35. Jeg gjorde så godt jeg bare kunne, og gjør så godt jeg bare kan hver eneste dag. Slik som alle mødre og foreldre gjør for sine barn. Enn kan ikke styre hva som skjer, det eneste enn kan gjøre er å prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg vet ikke om grunnen for at Mina Adeline har Refluks, astma/ allergi er pga hun ble født prematur og for tidlig, men jeg vet at jeg kan ikke tillate meg selv og falle tilbake i slike tanker og legge en skyld over på meg selv som ikke er min skyld. Jeg kan ikke se tilbake på fortid som jeg ikke kan gjøre noe med, jeg må se frem over å gjøre det beste jeg kan, slik som jeg gjør. For sammen er vi sterke!
En dag kan vekke så mange minner! En dag kan få mange tanker til å gå ut til mange mennesker, både kjente å ukjente. En felles opplevelse!
17.November, er en dag som for mange kan vekke store minner. Vell er det mange andre anledninger som også vekker samme minner, men noen ganger er det på et annet plan. Det er kanskje mange rundt om i Norge og i verden som ikke vet om hvilken spesiell dag denne dagen er for mange. 17.November er Verdens Prematurdag!
På verdens basis er ett av ti barn født for tidlig, og tanken bak å være en av de som sitter i den situasjonen ved å føde og bli foreldre til et for tidlig født barn er ikke alltid så lett å forstå. Det er faktisk ikke alltid så lett for de som står oppi den situasjonen heller og forstå hva som blir lagt under ordene at det er risikabelt, det er mye ekstra arbeid, osv. For mange som opplever det vet ikke hva som ligger i de ordene, fordi de har kanskje ikke opplevd en slik situasjon før. Det å føde et prematur barn og være foreldre til et prematur barn kan by på mange følelser og utfordringer. Når et barn blir beregnet som et prematur barn, er når det blir født før svangerskap uke 37. Det å få et barn for tidlig og det å få et prematur barn, kan være veldig forskjellig ifra opplevelse og situasjon. Alt kommer jo selvfølgelig an på hvor mye barnet er utviklet seg og hvor nærme den fullgåtte svangerskaps uken en er. Men her er det ikke direkte fakta, men opplevelse ifra person til person som alt går på. Ingen kan sette frem pekefingeren og si at slik å slik er det, det er ingen direkte fasit på hvordan foreldre opplever det og hvor tøft det er for barnet. For barnets vekt og utvikling kan variere, for ingen er like men vi alle er kommet til jorden på samme måte.
Selv opplevde jeg å få prematur barn, som førstegangs fødende. Jeg merker at denne dagen går tankene virkelig tilbake på sykehus tiden og opplevelsen ved å få et prematur barn, redselen og alt som følte med. Det var ikke noe jubel dans, fordi barne mitt ble trillet raskt bort ifra meg. Jeg vet mange der ute har opplevd slike hendelser på forskjellige plan og alle har hver sin fødsel historie og historie om starten på sitt barns liv. Men sammen har vi alle en felles opplevelse, det å få et for tidlig født barn og et prematur barn.
Det er underlig hvordan en helt tilfeldig dag med en spesiell dato kan få så mange tanker og følelser i sving. Hvordan mange tanker og følelser går ut til alle de som har samme opplevelse, nemlig de som har fått for tidlig født og prematur barn. Jeg kjenner jeg føler så med alle å en hver i dag å synes alle fortjener en stor klapp på skulderen for at vi har klart å få et sterkt barn som har klart kampen om å utvikle seg ferdig utenfor sin mors mage. Der vi foreldre har stått ved siden og helst foran barnet for å beskytte og hjelpe barnet på best mulig måte. Vi foreldre føler oss lett hjelpes løse i en slik situasjon, og føler at plutselig er hjerte våres på utsiden og trenger profesjonell hjelp å hjelpemidler for å klare kampen. Barnet klarer ikke alltid kampen alene, og trenger den gode hjelpen som de flinke sykepleierne som jobber på prematur avdelingene gjør. De redder faktisk liv med den fantastiske jobben som de har!
Jeg husker og kommer nokk alltid til å føle at fødselen og den siste sykehus tiden før fødselen var i går. Jeg kommer aldri til å glemme den store og samtidig skremmende dagen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var lettet over at dagen endelig var der over at jeg skulle få treffe min datter, holde hun i mine armer og beskytte hun som gull. Plutselig skulle jeg få holde mitt hjerte i armene mine, samtidig som jeg var klar over at det var usikkert om hvordan hele situasjonen kom til å bli når min datter var født. Men jeg hadde hele tiden håpet om å få hun opp på brystkassen min når hun var født. Få kjenne min datters godhet og få gi hun min kjærlighet og beskyttelse med en gang hun hadde kommet til verden.
Sliten og alvorlig syk lå jeg på fødestuen i bare 6 timer og 45 min, med 3 press så var hun ute. Men å ligge på fødestuen med feber, alvorlig syk (uten å hvite hva som feilte meg, og som gjorde at jeg var så syk og måtte få behandling som om det var blod forgiftning, osv), sliten og mangel på søvn, osv, var en stor prøvelse på styrken som jeg hadde i meg uten å være klar over det. Hele tiden var det under vurdering om det måtte bli keisersnitt eller ikke, men heldigvis slapp jeg det! Jeg hadde fått så mye smertestillende der jeg lå, men epiduralen fungerte uheldigvis ikke slik den skulle. Jeg var så sliten og utmattet, og hadde flere dager uten søvn og store smerter bak meg. Jeg hadde hatt falsk rie uten stopp dagen to dager før fødselen, som varte i 1 time. Kroppen var på spare pluss med uventede krefter.
Da tiden endelig var inne og min datter kom til verden var det et helt team som stormet inn. Med bena i været og åpen inngang med et barn på vei ut, lå jeg der og viste meg til en hel flokk. Det merkeligste av alt var at jeg brydde meg ikke! Jeg var så i min egen boble og samtidig var jeg fult klar over at disse menneskene var der for å hjelpe å for å støtte opp med den hjelpen som Mina Adeline trengte. Da tiden var inne og Mina Adeline ikke lengre var en mage boer, men en verdens boer var jeg så glad for at jeg fikk hun opp på brystkassen min. Jeg fikk endelig hilse på det kjæreste jeg har, jeg fikk endelig holde hun i armene mine og passe på hun. Kortvarig ble det, for som vanlig skal alltid vekt og lengde måles. Jeg håpte jo på å få hun tilbake igjen etterpå, men som sakt kortvarig ble det. Så fort lengde og vekt var tatt, stormet de ut med Mina Adeline, bort ifra fødestuen og inn på nyfødt intensiv avdeling. Uten min datter, liggende å skreve med bena i været for å bli sydd, lå jeg der. Uvitende om hva som skjedde med min datter, uten å få være tilstede og passe på hun, beskytte hun, osv. I hele 2 timer satt jeg uvitende på fødestuen, trippende med bena. Jeg hadde vert oppe å gått kort tid etter fødselen for å prøve å overbevise de som jobbet der at jeg var i god stang og for å kunne få mulighet til å få lov til å gå ifra fødestuen bort til min datter.
Tiden hadde aldri godt så sent før! Det føltes som de timene under fødselen gikk raskere enn ventetiden på å få komme meg bort til min datter. Etter ca 1,5 time klarte jeg å få lov til å komme meg bort til min datter. Det merkeligste av alt var at jeg følte meg så teit der jeg lå i sengen, ble trillet over gangen og over til nyfødt intensiv avdeling for premature barn. Jeg følte selv jeg var i god stand til å gå bort der selv, men måtte ligge der og bli trillet. Nå i senere tid forstår jeg hvorfor jeg måtte ligge og ikke anstrenge kroppen for mye, men der å da følte jeg det var veldig teit og kleint.. Men hvor rart er det ikke at jeg følte det var kleint å bli liggende i en seng for å bli trillet, samtidig som jeg hadde klærne på meg, men ikke følte noe upassende når en flokk med mennesker stormet inn når Mina Adeline ble født. Logikk, hvor er du?!
Det å gå ifra å holde barne sitt på brystkassen og se det som et friskt lite barn (men vell å merke stort å presse ut), til å nå se hun liggende der i sengen med masse pledd, varme element, lue, og slanger, var en skremmende opplevelse. Det var så sårt og vondt å se sitt eget barn ligge der å være helt hjelpesløs. Være så liten og legge sitt liv i andre sine hender, det er skremmende og vondt for en mor å se. En mamma ønsker alltid barne sitt det beste og ønsker å beskytte det for alt. Men plutselig var både min datter og jeg i en sårbar situasjon der vi var av hengi av de andre sin kompetanse til å hjelpe mitt barn. Jeg husker enda hvor redd jeg var når jeg fikk holde hun. Jeg var redd for å gjøre noe galt der noen av maskinene ikke skulle få fungere slik det skulle, jeg var redd for at hun ikke skulle få nokk varme, at jeg skulle holde hun galt sien hun var så liten (må bare merke meg igjen, hun var liten men å få ut ifra den private kvinne plassen var hun stor! Noe jeg tror alle kvinner sier). Jeg var førstegangs mamma, førstegangs fødende, alene mamma, og alvorlig syk selv. Det var ikke en slik fødsel og start på mamma livet og start på livet for min datter skulle bli, men noen ting har vi bare ikke kontroll over.
Heldigvis gikk alt etter forventingene og bedre enn det. Mina Adeline sine lunger kolapset ikke, noe de bekymret for da hun ble født. Hun klarte på kort tid å puste selv. Hun var ikke tilkoblet ledninger lenge, men klarte ikke å spise selv i starten av. Hun trengte ekstra hjelp og hadde ikke suge refleksen utviklet skikkelig. Derfor fikk hun mat i sonde og etterhvert i kopp. Jeg der imot pumpet meg veldig ofte, og prøvde hele tiden å amme hun. Etter uendelig mye arbeid med dette klarte hun til slutt å drikke selv og jeg kunne få amme hun skikkelig. Det å jobbe så mye for å klare å få sitt eget barn til å klare å drikke selv og bli ammet, var en lettelse og en føltes som en stor seier som vi hadde klart sammen. Det var så uendelig god følelse. Det dukket opp noen andre ting som bydde på utfordringer underveis men etter en stund på sykehuset og litt frem og tilbake, gikk alt bra. Hun var og er den dag i dag en sterk jente, med en viljestyrke til tusen. Og nå kan jeg klare å forstå de ordene som ble sakt med det ekstra arbeidet og den redselen som fylte oss igjennom starten på mamma livet og starten på Mina Adeline sitt liv. Det var uendelig med tanker, følelser og opplevelser som vi opplevde sammen der, men det viktigste av alt sammen ble vi sterke og klarte det!
Jeg synes det er flott at det er en dag som er spesielt til de premature barna og foreldrene som opplever å få premature barn. Så dagen i dag vil jeg bruke på å kose meg sammen med min dyrebare skatt, Mina Adeline. Samt også jeg ønsker å sende alle gode tanker og medfølelse til alle de andre som har opplevd en slik tøff og utfordrende start på det nye livet og en stor hyllest til dem alle!
Samtidig vil jeg også oppfordre alle der ute som er kreative med strikking! Jeg tror alle sykehus setter stor pris på strikk til premature, og tepper. Det er ikke alle som kan gi støtte ved penger, men vi må huske på at det er ikke bare penger som må til for å redde liv! Strikking gir varme og samtidig er det strikket med kjærlighet for små barn som får en tidligere start på livet enn hva det var forventet. Den varmen er like viktig som maskinene, for å redde liv!
Vi har nokk alle noen i familien eller som vi kjenner, som vi føler “har alt”. Det er jo et kjent fenomen at gavekjøp til dem kan by på sine utfordringer, og bli som regel utsatt til siste stund. Nå som julen nærmer seg med stormskritt, og vi allerede er godt ut i november som er den måneden som har den første søndag i advent. Merker vi alle julestemningen tidlig. Mange har allerede begynt på julegave shoppingen, mens noen enda sitter litt fast og vet ikke hva de skal kjøpe til de forskjellige. Noen sitter kanskje fast i shoppingen til julegaver pga det som er hindringen, er de som vi føler har alt.
Selv har vi også noen av dem i familien, men i år har jeg klart å knekke koden! Og med det, vil jeg dele noen av mine gavetips som ikke koster skorta til de som “har alt”. Gaver har fått et litt trist synspunkt de senere årene, og det er et stort penge press som ofte skuler seg i det stille. Men det vi må huske på er at det er ikke pengene som skaper glede, men at andre har brukt tid på å finne den gaven de føler er rett for hver enkelt. det er tanken så teller ikke pengene!
Det er jo ikke til å legge skul på at jeg er veldig glad i å shoppe på nette. Det gjør alt så mye lettere siden jeg er alenemamma. En av de nettbutikkene jeg liker veldig godt og som har det meste enn trenger er Ellos.no! De har alt av klær til barn, damer & herrer. Ikke nokk med det, men de har også ting til hjemmet, ergo interiør! Det gjør det samtidig mye lettere og kunne handle det meste på en plass, og dermed slipper enn å stresse med å bestille ifra mange forskjellige plasser, og fylle opp porto etter porto.
Men tilbake til mine gavetips som jeg ønsker å dele med dere! La oss starte!
GAVETIPS TIL DE SOM HAR ALT!
Det er ikke til å legge skul på at en hver dame elsker å piffe opp soverommet med nytt sengetøy. Det gir en stor glede å se forandringene som bare et sengetøy kan gjøre. Samtidig som det å legge seg i nytt herlig sengetøy gjør at enn får en mye bedre søvn og sover tungt å godt. Ego, du får enn happy dame dagen etter, som er glad og uthvilt.
Dette er også et supert gavetips til de som skal kjøpe til noen familier, fordi det gir mye glede for alle å få skifte på sengen, se den forandringen, sove godt og være opplagt og glad dagen etter. Samtidig som du gir en stor glede for de i familien som går oppi hverandre, når de våkner dagen etter uthvilt og glade. Det gir en masse positivitet. Og plutselig har du ikke bare gitt dem en glede med gaven, men du har gitt dem glede i flere dager, pga de er uthvilt og lykkelig.
Det er et kjent fenomen at ingen kvinnfolk eller familier får nokk av pynte puter. Det er alltid moro med forandring, og alle og en hver har godt av en forandring iblant. Ellos.no har et stort utvalg med pynteputer til alle sin smak og stil. samt også til de mannfolkene som bor alene og venter på den rette dama skal dukke opp, her er det til å med pynteputer for dem også. Så pynteputer, er et sikkert gavetips til de som har alt!
Lamper! Ingen får noen nokk lys i hjemmet, så en lampe kan glede både små og store. Enn ser jo alltid hvilken type stil andre i familien eller venner og bekjente har i hjemmet, og deretter kan enn lett finne en superflott lampe som passer til dem. Ellos.no har masse flotte lamper i alle forskjellige stiler. Så et nyttig tips til de som har alt!
Små ting av mange typer kan være supert for de som har alt. Ingen får nokk av håndklær, kjøkken håndklær. Bake glade mennesker trenger alltid å bytte ut slitte bake førklær, piffe opp hjemmet med litt nye pyntegjenstander, eller skifte ut duker som har ligget i det uendelige på samme bordet. Så ting, kan gi stor glede, selv for de som har alt!
Men et kjent fenomen som flere foreldre får høre ang barna sine når gavekjøp står for tur. “barne ditt har jo alt”, ja vell det kan virke som et barn har mye, men det er stadig under utvikling. Ergo, det trengs alltid nye ting. det er ikke alltid at alt må handle om leker, for leker ligger det alltid skult i noen pakker under treet. Mange foreldre setter stor pris på de gavene som også er fornuftige. Barna kan noen ganger synes at de er litt mer kjedelig men samtidig kan barn også sette pris på de mer fornuftige gavene. Alle barn liker jo f.eks å ha hylleplass til bøkene sine, opphengs plass til stas klærne, oppbevarings bokser til leken (så dem slipper å snuble i leke sølet som hver dag blir strødd ut over gulvet), osv. Så fornuftige gaver kan også være kjekke gaver, og som sakt gleder foreldrene stort og gleden kommer alltid hos barna også ved det.
Men om enn ønsker til slutt å hive med noen leker under juletreet, er det nokk av utvalg hos ellos.no. så her kan enn få unna det meste enn trenger for å krysse av gave listen, samt også legge ved noen gledelige gaver til seg selv. For det meste enn trenger til både damer, menn, barn & hus og hjem, ja det finner vi hos ellos.no!
Jeg håper mine julegave tips som passer til alle, har vert til hjelp for dere flotte lesere og at det har hjulpet dere med de kommende julegave shoppingen. For hva er vell bedre enn å sitte avslappet i sofaen, med colaen i glasset og pc en på fanget, samtidig som enn klikker hjem julegaver som det koster etter? Ingenting julekaos, og samtidig ingen penge overraskelser, for her holder shopping kassen oss oppdatert med det kommende slutt beløpet. Det er jo faktisk bare rett å slett fantastisk!
Regnet pisker ned som en vannkran uten stopp! Det er så langt ifra flott hvit belagt uteområde som det går an å komme. Bløtt, gjørme, vått gras er det som møtes synet våres når vi titter ut igjennom vinduet. Akebrettene skulle gjerne vert fremme, men de ligger godt nedstøvet i hjørne i garasjen og venter på å få bli tatt i bruk. Det er grusomt at vi snart er i desember og det ikke finnes tegn til snø her vi bor. Snart kan vi vell ta frem akebrettene og ikke renne på snø men det blir rene gjørme akingen.. Julestemningen utendørs er ikke akkurat kommet enda.
Når julestemningen er så dårlig utendørs, men så flott i butikkene fant jeg ut at jeg kunne slutte å vente på snøen til julebildene. Julekortene måtte bestilles og bildene måtte bli tatt. Siden vi er så heldige å bor på et lite koselig småbruk, var det jo perfekt å benytte oss av høyet til hestene, når disse bildene skulle bli tatt. Har vi ikke snø, så får vi finne andre bakgrunns motiver å bruke til julebildene. Som dere leste i går, var det et lite solglimt som tittet frem etter grå fulle regnværs dager. Det benyttet vi oss godt av og tok julebildene i går.
Det å bruke høy som bakgrunn på julebildene ble slett ikke dumt. Vi liker jo å tenke på at nisser liker seg på loven å er i høyet, så på en merkelig måte har høy blitt brukt i mange samen heng til julebilder. Så da tok vi en klassiker siden snøen ikke hadde valgt å komme. Jeg ble selv kjempe fornøyd med bildene, om jeg gi meg lov til å skryte litt. Lyset ble overraskende fint og det var veldig kjekt å se hvordan jeg kunne leke meg med bildene og bakgrunnen på samme plass. Jeg brukte ikke studio lysene mine på disse bildene, og benyttet meg bare av dags lyset. Så jeg ble positivt overrasket over at resultatet ble så bra som det ble. Murveggen som vi har rundt der høyet til hestene er, ble en nydelig kontrast og skapte litt mer retro stil synes jeg. Samtidig som det gjorde at jeg kunne leke meg litt med å få bakgrunnen helt mørk om jeg ønsket. Enkelt sakt, super kjekt siden jeg elsker å ta bilder!
Min herlige Mina Adeline, var som dere også har lest tidligere i topp humør. Smilet gikk nesten rundt på hun og enda mer stas var det når også hadde med Kiwi på noen bilder. For de som ikke har lest innlegget ifra i går, så er Kiwi samojed hunden til min mamma (Mina Adeline sin Mormor/Momma).
Men nokk prat på meg, her er julebildene ifra i går!
– Hva synes du om bildene? – Har du tatt julebilder? – Liker du å ta bilder?
Det er som regel alltid lys i enden av tunellen! Ved flere dager med grå vær, regn og ufyselig vær, klarte solen skimte igjennom i dag. Det var helt fantastisk å endelig se solen sine små stråler komme frem og gi en litt lysere og flott dag i dag.
Som de fleste nokk allerede har fått med seg, er jeg godt igang med alt av juleforberedelser og har allerede kunnet stryke ut mange av gjøremålene før julaften. Desember er jo den kjente julemåneden der mange pleier å sende julekort med koselig hilsen og det viktigste av alt, bilder! Det er jo ikke til å legge skul på at når enn har barn, er det barna som er i fokus på julekortene, og vi voksne skuler oss bak kamera. Bildene blir alltid så flotte med barna, men når vi selv er med setter vi så mye høyere krav over at vi skal også klare å se noe lunne normale ut på bildet. I år har jeg gjort julebildene enkle, samtidig som de er veldig koselige. Jeg har som mange andre der ute skult meg bak kamera, og tatt bildene selv. Og modellen på julekortene er min store stolthet, nemlig min datter. For å gjøre fotograferingen litt kjekkere for Mina Adeline, lånte jeg den vakre hunden av min mamma (Mina Adeline sin Mormor/Momma). Det er en nydelig samojed som er bestevenn med Mina Adeline.
Klærne for julebildene ble valgt ut av selveste Mina Adeline. Selv hadde jeg funnet frem noe jeg ønsket hun skulle ha på seg, men den gang ei.. Nå som hun er bukket over 2 år, merker jeg at hun vet godt hva hun vil og hva hun vil ha på seg. Dermed måtte jeg fint legge bort mitt ønske for klær til bildene, og gi etter på hennes ønske. Julebilder i olaf stil, here we come!
Hukommelse er noe Mina Adeline har, så til de grader også! Noen ganger er det nesten litt skremmende og se hvor mye hun husker, for når selv min hukommelse svikter og hun husker bedre enn meg, da er det på tide med hukommelse arbeid på høyt nivå for å friske opp min egen! Så min lille solstråle hadde godt i minne at hun hadde en Olaf kjole, og ønsket å ha denne på seg, samt også Frozen buksen sin. Så jepp, julebildene i år ble ikke røde med masse nisser å styr. Her ble de Frozen jul med Olaf! Selv skal jeg krype til kors å si at det ble et kjempe koselig antrekk som hun plukket ut. Bildene ble vakre og alt passet veldig greit i sammen. Så klaging skal ikke finne sted hos meg, for halo! Mina Adeline var i supert humør og smilet gikk nesten rundt under hele fotograferingen.
Jeg kjenner selv jeg er lettet over at julebildene er tatt, og positivt overrasket over hvor lett og bra det gikk. Det var jo bare en stor glede! Nå er det igang med å lage til kortene og få dem bestilt hjem. Kjenner jeg gleder meg allerede til å få de hjem!
Et bilde som en liten smakebit. Flere julebilder kommer i eget innlegg.
Ha en strålende dag alle sammen!
– Har du tatt julebildene? – Hva liker du best å ha bilde av på dine julekort?
Det er ikke til å legge skul på at jeg kan av å til være min verste fiende når det kommer til å finne rette antrekket til anledninger jeg skal på. Jeg kan prøve klær i det uendelige og som oftes, ser det ut som en bombe har smelt av når jeg er ferdig. Jeg tviler sterkt på at jeg er den neste som har det slik!
Nå som julen sniker seg tettere å tettere på oss, er det mye som skal gjøres klart til selveste julaften og de andre høytidene som er i desember. Noen tar det veldig med ro, mens andre stresser. Jeg har som tidligere nevnt på bloggen min, vert veldig flink til å alltid gjøre klart alt i siste liten. Det har vert et uendelig kaos, som aldri er noe som helst kjekt. I år har jeg klart å være tidlig ute, og lettet er jeg for det!
Julegavene er i boks, planene for julaften er lagt, antrekket til Mina Adeline er bestemt, osv.. Men! jeg har ikke klart å finne antrekk til meg selv enda. Det å finne klær til meg selv etter jeg ble mamma har blitt det verste jeg gjør. Det er så kjedelig å handle til meg selv, og det er så kjedelig og gå i butikker å prøve klær. Det tar så lang tid føler jeg, og den tiden ønsker jeg mye mer å bruke til kjekke ting sammen med Mina Adeline. Så i snart 2,5 år har shopping blitt bund i bøtta, dønn kjedelig så lenge det ikke er shopping tur som er basert på ting til Mina Adeline og som går raskt. I juletidene er det umulig og klare å handle uten å bli rammet av stressnivået som inntar kjøpesentrene, så derfor er det egentlig ganske greit å finne ut av julekjole valget allerede.
Nå har kalenderen rullet godt inn i november måned, måneden før julemåneden og samtidig den måneden som har første søndag i advent. Så da er det på tide å klare å sette seg ned i ro og fred å kikke på kjoler til julehøytidene! Internett shopping har blitt min nye venn. Det er ro og fred, ingen stress, og jeg trenger ikke prøve klærne. Jeg kan måle meg og se hvilken str jeg trenger ved å bruke str guide, og samtidig har jeg retur muligheter om det plutselig ikke skulle passe. Så for min del som alene mamma, er det helt supert å shoppe på nettet!
// Ovenfor er det direkte linker til kjolene som er på kollasjen //
Som dere ser ovenfor så har jeg laget en kollasj med kjoler som jeg synes var flotte julekjoler til høytiden. Kjolene jeg har sett på er ifra Zalando.no og de har virkelig et sykt utvalg av kjoler og klær! Nå som jeg er blitt mamma har jeg litt flere krav til en kjole, noe jeg ikke hadde på disse måtene før. Jeg trenger en kjole som jeg kan føle meg komfortabel i. En kjole som ikke er for kort men heller ikke for lang. Jeg må ha mulighetene til å klare å få uten å måtte holde på kjolen, siden jeg må kunne ha mulighet til å bære Mina Adeline, om det skulle være behov. Jeg trenger en kjole som jeg kan sitte godt med, og ikke måtte sitte som den jålete damen, men som jeg kan være avslappet i (det er jo tross alt mange timer denne kjolen skal være på!). Når vi er avsted også på slike feiringer er det jo ikke stellebord å skifte bleie på, derfor trenger jeg en kjole som jeg kan kunne sitte på gulvet med eller i sofaen med å kunne skifte bleie på hun uten at jeg viser mine private deler til alle. Ikke nokk med det, men jeg ønsker ikke en kjole som jeg må gå å passe på at brystene mine ikke faller ut ifra kjolen. Jeg må jo kunne leke med Mina Adeline og kunne bevege meg fritt rundt i kjolen, uten å måtte både passe på barne mitt og at kjolen holder seg på plass.
Som dere ser, jeg har litt av noen krav til en kjole nå enn hva jeg hadde før. Før var det mer at kjolene kunne godt være utringet, korte og måtte ikke ha de behovene for å kunne sitte på gulvet for å skifte bleier osv. Litt morsomt å se hvor mye ting forandrer seg i tankegangen når enn får et barn. Hvilke behover og krav en stiller til f.eks blant annet klærne som enn skal gå med.
Kjolene jeg har laget kollasj av er kjoler som virkelig er varierte, både i farge og utseende. Det er kjoler som jeg syntes var kjempe flotte og som jeg føler kanskje holder til mine store krav. Noen av kjolene er jo tettsittende nede ved bena, å da kan det være delvis vanskelig å skifte bleier med å ha den på, men samtidig så kan det være greit å ha de tettsittende nede ved bena, fordi er det vinn ute, ja da blåser jo andre kjoler opp som ikke er tettsittende. Ikke har jeg enda klart å bestemme meg for eksakt hvilken julekjole jeg kommer til å ende opp med, men disse kjolene er kjoler jeg vurderer sterkt!
Jeg tenkte derfor det var greit å tipse dere om noen av kjolene, hvis det er flere der ute som er usikker på sin kommende julekjole eller om jeg skal kalle det desember kjole. Det er jo ikke bare julaften som folk samles på i desember, så en kjole kan jo godt passe til de andre høytidene som er i desember. Utseende på kjolene er veldig varierende, ifra “enkle” kjoler til mer “fest” kjoler. Det er jo kjekt å pynte seg opp å gjøre noe litt ekstra på slike feiringer!
