Kulden har virkelig kommet, og det med skikkelig kalde minus grader. I går hadde vi en koselig dag på Knaben! Tiden fløy avsted og vi ønsket virkelig å bare kunne sette klokken i pause modus, slik at vi kunne vert der enda lengre. Det var en fred og harmoni, som var helt annerledes enn hjemme og i bygda. Det å komme så høyt opp på fjellet å være så langt bore ifra en større flokk med mennesker var fantastisk! Naturen og historie var det som omringet oss. Uansett om det er historie som preger plassen som er grusom å forferdelig, har plassen i seg selv beholdt en enorm fred og harmoni.
Når vi var på vei opp til knaben kunne vi ikke forstå hvorfor andre mennesker kjørte i det uendelige bare for å komme opp på fjellet, til kaldere strøk nå om vinteren og til en så avsides plass. Det var helt til vi kom opp dit! Forståelsen kom som et slag i ansiktet, og vi ble selv fanget av ønsket om å få tilbringe tid der oppe. Det var som enn fikk ladet seg opp, at den freden og harmonien ga oss overskudd. Det var som kroppen fikk hentet seg inn i sammen med naturen, for plutselig sto vi der i et med naturen. Vi ble omringet av natur og historie automatisk når vi var der. Etter historie ifra andre verdenskrig og andre historier som preger Knaben, skulle enn raskt tro at det ikke kunne finnes noe ro og harmoni der, og lett tro at det var fult av negativitet og vonde følelser, men det var så langt ifra negativt som en kunne komme. Det var rett å slett fantastisk! Naturen var rene paradiset og det var rett å slett nydelig! Selv har jeg vert på knaben før, men det er såpass mange år siden at jeg var ikke i stand til å kjenne på den roen og harmonien som jeg nå er i stand til å kjenne på.
Mina Adeline storkoste seg hele dag, og aldri har hun vert så snill å ha med på besøk før. Hun var rett å slett helt fantastisk! Jeg tror hun også merket den godheten som var rundt der og at det var godt for hun å komme så langt opp på fjellet og kjenne på hvordan enn ble i et med naturen og det fantastiske huset som vår gode venn har der. Det var et nydelig hus med en flott fortid som nå er en vakker historie. Aldri har jeg noen gang hørt om et menneske med så stort hjerte som det den personen som bodde i huset før hadde. Det var ubeskrivelig, og virkelig noe til ettertanke til alle mennesker. Jeg ønsker ikke å fortelle historien siden jeg ikke har spurt om lov til det. Men om jeg en dag får lov til å fortelle den, vil jeg gjøre det. For det er virkelig et så stort og vakkert hjerte vi mennesker burde søke imot å ha. Da hadde mye av det vonde rundt om i verden forsvunnet. Det er jeg sikker på.
Vi hadde en uforglemmelig flott dag i går på besøk. Det var et besøk og en dag jeg aldri kommer til å glemme. Vi koste oss til tusen og var ute og gikk tur, der Mina Adeline fikk oppleve snø igjen. Jeg merket på hun at det er 1 år siden hun opplevde det sist, for det var som om hun opplevde det på ny. Det var som om det å kjenne den kulden i luften å den kalde snøen, var noe som måtte oppleves på ny. Hukommelsen ifra i fjord når hun var 1 år, er jo ikke noe som hun husker så godt nå som hun er 2. Hukommelsen utvikler seg jo og det er begrenset om hvor mye de klarer å huske ifra lenge tid tilbake, men jeg merker at hun har en sterk og god hukommelse nå med ting som skjer. Noe hun har hatt over lengre tid. Men vinteren i går, blir nokk for hun som å oppleve en vinter helt på ny. Heldigvis har jeg bilder og mange minner som jeg husker ifra i fjord som jeg kan vise og fortelle til hun.
Jeg håper vi får tatt flere turer opp til knaben, for det var en flott og herlig plass! Nå som snøen kommer der oppe er det jo rene vinter palasset for alle, og virkelig kjekt for Mina Adeline også å få renne på akebrett der. Jeg håper også vi får reist opp til Knaben når sommeren også kommer, for jeg velger å tro at det er like vakkert om sommeren så om vinteren. Det er virkelig noe spesielt å få være så tett oppi naturen som det er en når enn trekker opp i fjellene. Det tror jeg de fleste kan skrive under på gjør godt!
