For en lettelse og samtidig stor glede! Dagene flyr og julaften nærmer seg med store skritt. Julekjolen til Mina Adeline har vert planlagt og bestemt en god stund, men min julekjole har vert et stort spr tegn. Jeg har sett mange kjoler som jeg har likt, men når jeg stiller litt høye krav til den, blir det straks litt vanskeligere. Jeg var innom tanken om jeg skulle sy min egen julekjole eller om jeg skulle kjøpe en. Etter mye frem og tilbake og sikling på mange flotte kjoler som jeg har vurdert, kan jeg endelig si “Julekjolen er i hus!”.
I går ankom pakke ifra nelly.no, som inneholdt selvfølgelig kjoler. Jeg hadde bestilt 3 kjoler, men det var bare to av dem som passet meg, og dermed fikk min mamma den som ikke passet. Plutselig var hoftenen og brystene mine for store, og derfor bydde på utfordringer med å få den siste kjolen til å passe. Men når jeg så hvor flott min mamma var i den, og at hun likte den. Ja da ble jeg glad for at hun kunne ha den, og glad for at jeg slapp og returnere noe. Det er så kjedelig synes jeg!
Men disse to kjolene som passer ble jeg helt forelsket i med en gang jeg fikk dem på meg. Jeg var ikke i tvil om hvilken av de to som ente opp som min julekjole! Den ene er en svart vakker kjole med lange armer, og utringning. Den passet kjempe fint og jeg falt helt for den. Den andre kjolen er en hvit kjole, med flotte detaljer. Den har ikke lange armer, men er en litt lengre kjole enn den svarte. Den hvite har bling bling detaljer rundt halsen, og er gjennomsiktig stopp ved brystkassen og rundt magen. Begge kjolene passer kjempe fint til Mina Adeline sin julekjole, men valget mitt på min egen julekjole ble den hvite. Den hadde de litt ekstra pyntende detaljene, som jeg ønsket å ha på julekjolen min. Den hadde en flott lengde og samtidig trenger jeg ikke å bekymre meg for å måtte passe på at brystene holder seg inni kjolen. Den er ikke utringet på den måten som den svarte, men samtidig er den helt perfekt for meg.
Jeg er så fornøyd med begge kjolene og stoffet er helt himmelsk! Det er mykt og har mye stretch. Det er behagelige kjoler å ha på. Virkelig et tipp topp kjøp!
Det var raskt levering og kjoler av god kvalitet, til en grei pris. Det var virkelig vanskelig å klare å plukke ut bare 3 kjoler, ettersom de har så utrolig mange flotte kjoler å klær. Men nå er heldigvis julekjolen i hus, og jeg er strålende fornøyd! Får en lettelse å glede.
Anbefaler dere alle å ta en tur innom på nelly.no å ta en titt på de flotte og store utvalget av både kjoler å klær. Direktelink –> Nelly.no
kjære Synne! Du skal vite at det er normalt å føle på forskjellige følelser, men å ta det ut på andre er mindre vanlig. Du herjer å styrer verre enn de fleste. Med ekstreme nedbørs mengder, som skaper problemer for mange. Du fyller en vannstand som er i kanten av overflod og som ikke sprer glede for alle. Du fyller vann inn i hus, vann over jorder, vann over veier å sperrer inne mennesker i sine trygge hjem. Samt også mye mer.. Du sender en vind, som er i kategori storm! Det skaper mindre glede, samt også trøbbel for mange. Er det virkelig slik du skal la din PMS påvirke alle?
Du har fått blitt lagt merke til, du har fått dine PR stønt nå.. Er det mulig for det å klare å være fornøyd med det å roe seg nå? Tenk om vi alle hadde hatt så store påvirkninger på værgudene og latt våres følelser gå ut over så mange mennesker. Det hadde vert i det drøyeste laget. Du vandrer over større deler av landet, og vi er mange som merker deg. Du har blant annet sperret oss på småbruket som vi bor på, samt også naboer av oss inne med høye vannmengder som går over veien våres. Ikke nokk med det, men du har latt det komme så store nedbørsmengder at det går ikke bare på en liten del av veien, men store deler og ut over våres tomt. Det skaper vanskeligheter for å kunne benytte oss av ute områdene for våres dyr. Det er jo ingen kjekk sakt at faktisk dyr også må stå inne under frivillig tvang, bare på grunn av dine spetakkel og oppstyr.
La oss hvert fall få beholde strømmen i huset, slik at varmen ikke forsvinner. Jeg har en liten datter som ikke er glad i mørke, og uten strøm blir det mørkt. Det er jo koselig å tenne lys, samt at det også gir varme over tid. Men jeg ønsker ikke å ta kampen om å venne min datter til en dag uten strøm og lys. En ting er ekstremt dårlig vær, men la oss hvert fall få beholde strømmen så det ikke blir enda flere ting på en gang. Det er ikke lett for en liten jente på 2 år og forstå at mørket ikke er farlig. Det er skremmende for hun når plutselig alt blir mørkt.
Hadde det vert sommer og varmt, kunne dette været vert mer kjekt. Men sannheten er den! Vi føler med deg å dine PMS utslipp av negative følelser. PMS kan være en kjedelig ting før den kjente uken kommer.. Men kan du være så snill å prøve å puste med magen og ikke lage så dårlig vær. Vi kvinnfolk vet hva det er du plages med kjære Synne. Men jeg tror det er på tide og sette seg ned, puste dypt og rolig.
// Bildene er ifra en tidligere oversvømmelse som jeg opplevde årlig, når jeg bodde i mitt barndomshjem! //
Det er tydeligvis et kjent fenomen at det er priskrig blant kjedebutikker, men samtidig er det ikke noe som vi alle får med oss. I går var da jeg først oppdaget dette, og det er takket være facebook. Vell er facebook den plassen vi får med oss ting raskere enn ved å lese avisen. Siste nytt, sladder og alt ifra A til Å kommer som regel ut der. Nå her jeg sitter er jeg evig glad for at faktisk vi alle har muligheten til å benytte oss av facebook, for noen ganger kommer det faktisk nyttig informasjon også opp der.
Jeg er nokk ikke den eneste som ikke hadde fått med de elleville prisene som flyr rundt og gleder mange av norges befolkning, samt også er det nokk enda flere som sitter der ute og ikke enda har fått med seg dette! Det har seg slik at faktisk i disse dager (usikkert om hvor lenge det varerer) kan få bestemte matvarer til godt under 10 kr! Bedre sakt alt ifra 1 kr, 2 kr, 3 kr og 4 kr, slik fortsetter det opp igjennom. Lavpris kjedene har dumpet prisene så ekstremt på utvalgte varer og julevarer at det er jo rene gledes dansen når enn skal betale for maten disse dagene.
Så raskt jeg oppdaget dette i går, var det bare å hive seg rundt etter å få barnevakt og komme seg på butikken. Jeg valset rundt på rema 1000 i en evighet, og kom med et stort smil ut der ifra bærende på 3 fulle påser med mat. Gliset var ikke fordi jeg hadde fått handlet, men det store smilet rundt munnen min var av stor glede for å få komme ut med så mye mat til rett over 300 kr! Den gleden av å få benytte seg av slike kupp og spare så mye penger, det kan jo faktisk delta på å rette julen til mange mennesker der ute. Økonomi er jo et kjent fenomen for alle og penger vokser ikke på trær, tvert imot.. Det koster å leve i denne verden! Penger kan ikke kjøpe lykke og glede, men penger må enn ha for å overleve i det århundre vi lever i. Derfor blir det vanskelig for mange siden det er så forandringer ved økonomi, inntekter, osv. Det er faktisk hardt og leve, men fy søren vi blir sterke og får masse erfaring av det!
Nå har jeg selv fått handlet inn det vi trenger og jeg må si det svei ikke i lumeboken! Langt der ifra.. Med en fullstappet bil med hele 10 matvare påser kunne jeg kjøre hjem og være i ekstase. Jeg hadde fillen meg fått hele 10 påser stappet med matvarer og til å med 3 julestjerner (blomster) til rett over 1000 kr. Jepp, du hørte rett! rett over 1000 kr! 1000 kr er mye penger, men til å være fornuftig handling av billige varer som en trenger i juletidene og i hverdagen er det plutselig ikke så mye penger når enn får hele 10 poser fulle av mat. Jeg tørr nesten ikke tenke på hvor mye alt hadde blitt hvis det ikke hadde vert priskamp.
Jeg vet det er mange der ute som kanskje har det litt stramt økonomisk, og at juletidene kan være utfordrende tid for mange. For juletidene er en tid der vi automatisk bruker mye penger. Det er mange som faktisk ikke har muligheten til å klare å få en jul slik de ønsker at den skal være, pga økonomien. Og der igjen synes jeg det er skammelig at vårt eget folk skal sitte og slite økonomisk pga resursene og hjelpen går til noe annet. Så norge! Hva med vårt eget folk? Heldigvis er det priskamp og den kan glede mange hjem i landet vårt. Den kan redde dagen og julen for mange. For bare med 10 kr kan enn få kjøpt fornuftig mat som enn trenger. Tenk det, bare 10 kr! Ikke mer enn det skal til.
Jeg håper det er mange der ute som får muligheten å benytte seg av priskampen og får handlet inn det de trenger til en billig penge. Det gjør så godt og det gleder mange hjem, familier og studenter ved at kjedebutikkene faktisk gjør noe så dramatisk og setter ned prisene så mye og har en priskamp. Det er nokk også mange som ikke har lagt merke til denne priskampen når de har vert på f.eks kiwi, coop og rema 1000, og dette fordi jeg la selv merke til at det er ikke synelig med alle varene som er satt ned. Det er en hel tur med leting og sjekk av alle prisene rundt i butikkene for å legge merke til alle disse priskuttene som er blitt gjort disse dagene. Selv hadde jeg aldri lagt merke til det hvis det ikke var på facebook.
Håper dere alle får muligheten av å handle til en billig peng. Her får dere hvertfall se hva jeg har fått handlet inn på coop extra og rema 1000. Alt på bildet under har jeg fått kjøpt til rett over 1000 kr!
// DEL GJERNE DETTE INNLEGGET VIDERE, SLIK AT FLERE KAN FÅ BENYTTE SEG AV PRISKAMPEN! //
Det er nå lengre tid siden jeg hadde spørsmåls runde sist, og tenker derfor at det kanskje kan være på tide å kjøre igang en ny spørsmålsrunde. Jeg har skrevet å delt mye over lengre tid her på bloggen, men samtidig er det nokk noen av dere som har noen spørsmål som dere ikke har fått svar på igjennom å lese alt jeg har skrevet. Jeg ønsker derfor å nå gi dere muligheten igjen ved en ny spørsmålsrunde til å stille deres spørsmål, og samtidig få svar på dem i eget innlegg.
Jeg kommer til å svare på spørsmålsrunden når det har kommet inn litt spørsmål. Spørsmålene skriver dere lett bare nedenfor som kommentar på bloggen, eller dere kan velge å stille spørsmålene også på facebook siden til bloggen, under der jeg har lagt ut dette blogginnlegget. Dere velger å skriver deres spørsmål der det blir lettest for dere.
Motgang skal gjøre enn sterkere! Men hva om motgang ikke alltid klarer å gjøre enn sterkere.. Det finnes så mye forskjellig motgang, å jeg har møtt den motgangen jeg ikke klarer å få til å gjøre meg sterkere.
Hvor mye motgang skal enn klare å håndtere på en gang? Hvor mye motgang skal en menneske kropp klare å ta imot å bearbeide på kort tid? Det skal tydeligvis være mye til tider.. Urettferdig er en følelse jeg kjenner mye på nå disse dagene og over en lengre periode. Det har vert et år som har preget vår hverdag med flere dødsfall av våre dyr. Noe som er helt absurd og ikke skulle vært reelt i det hele tatt. Det startet med å miste noen av kattene våre, de ble ikke påkjørt men to av dem var kattunger og ble født som prematur. De ble flasket og vi gjorde en stor jobb med å prøve å få de to små kattungene til å klare seg, men uheldigvis var de for svake. Etter tapet av noen av våre herlige katter, valgte vi å åpne opp vårt hjem for dyrebeskyttelsen og ta imot kaniner. Kaniner er noe min mamma har stor interesse for og jeg har selv vokst opp med kaniner, samt hatt det mange ganger ifra når jeg var liten. Kaniner er blitt noe vi alltid har hatt, og noen herlige dyr.
Kaniner er små dyr men samtidig med en så stor personlighet som faktisk finnes i alle dyr! Jeg har selv fått aha opplevelser i den senere tid ang kaniner, fordi det er ikke dyr som skal stå i de små burene som faktisk blir solgt som kanin bur. Det er alt for liten plass for dem, fordi de trenger plass å springe på, plass å hoppe å leke, plass til å kunne vise gledes hopp når de har det bra. Samtidig er det også så mange som ikke klarer å se kaninene for det flotte og spennende dyret som det er. Det å forstå de klare signalene og tegnene som kaniner viser med sitt kropps språk er noe mange ikke har kjennskap til, og dermed ikke klarer å se sin egne kanin skikkelig med deres måte å vise oss ting med.
Her i hus har vi kjøpt den store kanin boken. Den er virkelig en bok som taler kaninen sitt språk. Den har vert helt fantastisk å ha her i hus, den korte tiden boken faktisk har vert her. Over lengre tid har kaninene våres fått hatt store kanin garder. De har stor plass både ute og inne, og får være ute så mye som mulig når været tilsier at det er mulig. De har varmelampe, kasse med teppe å gå inni, de har rett for som de får, for faktisk det er mange som gir kaninen sin feil for, fordi de har ikke lest nokk om hva kaniner kan ha og ikke kan ha. F.eks var du klar over at kaniner ikke skal ha mye gullerot? de skal ikke ha en halv en gang. Å slik er det mange aha opplevelser med ang hva de kan ha og ikke kan ha, mengden de kan ha av forskjellig mat osv.
I sommer var vi så heldige og fikk to belgiske kjemper her på gården. Det var to fantastiske kaniner med stor personlighet som ankom oss. Det var noen vi hadde vert så heldige og fått adoptere ifra dyrebeskyttelsen et stykke unna her. Og med å få adoptere kaniner som har blitt reddet og få gi dem et godt liv resten av sitt liv, det er fantastisk! Vi ble raskt glad i dem og de tok hjerte våres med storm.
I den senere tiden har vi hatt to kaniner inne ifra dyrebeskyttelsen her som vi bor, vi har fått delta på å prøve å redde livet til dem og gjort så godt vi har kunnet for de to herlige kaninene som har kommet. Det har uheldigvis vist seg å vært to kaniner som har hatt store skader og vi har ikke klart å redde dem. Men det skal virkelig skrives under på at det har blitt gitt en skikkelig sjangse til de begge to. Dyrebeskyttelsen har vert fantastiske og har virkelig vist at både små og store dyr har like mye rett på å få hjelp, og få all den hjelpen som skal til for å prøve å redde dem. Jeg er virkelig stolte over at vi har en så god dyrebeskyttelse her i området som vi har, og veldig glad for at det faktisk finnes dyrebeskyttelse mange plasser i norge. De gjør en super jobb og det fortjener de all skrøyt for også!
Etter å ha måttet ta farvell til de to herlige kaninene som vi fikk ta del i å gjøre så godt vi kunne for, har det blitt en trist periode. Men samtidig har det føltes godt å kunne delta på å hjelpe. Det hele toppet seg i går! Min vakre og helt fantastiske belgisk kjempe, gullet, ble syk. Det kom helt plutselig over oss, og uten noen forvarsel. Det ble haste besøk til dyrlegen som til å med ikke hadde vakt i går, men hun tok oss inn og hjalp så godt hun kunne. Gullet fikk all den hjelpen hun kunne få, men det eneste vi kunne gjøre videre i natt var å være sammen med hun og håpe på det beste. Etter noen timer på sofaen, der både jeg å gullet sovnet, måtte jeg til slutt ta kvelden. Gullet skulle få være inne i natt, siden hun hadde feber og var syk. Hun var allerede kald og vi prøvde å få varmen i hun. Men tiden stoppet kort tid etter jeg måtte ta kvelden. Min mamma sov på sofaen å passet på gullet, men dessverre gikk det ikke som det skulle.
Hjerte mitt gråter blod i sorg over gullet som døde i natt. Hjerte hennes stoppet, men heldigvis hadde hun ikke vondt. Vi hadde gjort så godt vi kunne, men sorgen er like stor uansett. Det å miste to kaniner på en dag, er vondt. Den ene ifra dyrebeskyttelsen som vi prøvde å redde men som viste seg å ha for store skader, og den andre som var våres gull.
Det har vert en tårevåt natt og morgen, og jeg kjenner det har blitt mye sorg i det siste, samt også begravelser. Det er med et trist hjerte at jeg måtte ta farvell med min herlige kanin. Men jeg er glad vi gjorde så godt vi kunne med å få redde hun. Det kom som et sjokk over oss, for det var ingen forvarsel med tegn eller noe. Nå må denne grufulle sorg sirkelen ta slutt!
Jeg er fult klar over at vi gjorde så godt vi kunne, og at hun hadde det godt, samt også alle dyrene våre som vi både har og har mistet har hatt og har det godt. Dyrene er for oss alle 3 uendelig viktige for oss, og vi er like glad i dem som vi er glad i mennesker som betyr mye for oss! Dyr er så unike og gode, for de svikter aldri, dømmer aldri eller noe som helst negativt, de viser kjærlighet, takknemlighet og en hel masse positivitet.
I dag er dagen! Dagen jeg over flere år ikke har sett frem til, den dagen som kommer men som jeg prøver å la vandre forbi, men som kommer uansett. Jepp i dag er min bursdag! Happy Birthday to me.. Hele 24 år! WOW, jeg føler meg virkelig ikke som 24 år.. Jeg føler alderen stiger, men at jeg selv ikke er i 24 år i hode mitt. Til neste år er jeg fillen meg halvveis til 50, noe jeg synes selv er skremmende. Men på de 24 årene har jeg oppnådd mye, mye mer enn jeg hadde trodd. Jeg har et liv som jeg er stolt over! Jeg har oppnådd ting som jeg er stolt over, å ja jeg er rett å slett fornøyd.
Allerede i dag har det haglet inn med gratulasjoner. Telefonen gløder og facebook tikker som en bombe! Jeg må si jeg er virkelig takknemlig for alle gratulasjonene jeg har fått, og det gleder meg stort! Mange har ønsket meg en god dag, en strålende dag, osv. Det fikk meg til å tenke! Det er vanligvis noe som mange skriver fordi det er en “klassiker” under gratulasjons opplegget, men samtidig noe som mange faktisk mener. Noen skriver det som tomme ord, mens andre skriver det fordi di mener det, det er slik vi mennesker er. På bursdager viser vi som regel positivitet over for både folk som står oss nært, og bekjente og mindre bekjente. Det er slik hele opplegget har blitt, under teknologien som nå er i år 2015.
Som nevnt på facebook siden til bloggen på facebook, beskriver jeg min bursdags feiring i går som uforglemmelig, spesiel og fantastisk. Og det var den virkelig, samtidig som jeg er så glad for at feiringen ble som den ble. Jeg er takk nemlig for at de tårene som dessverre kom opp under besøket i går, faktisk oppsto.. Fordi det førte til noe positivt og godt.
// Se filmen under, for å høre mer ang bursdags feiringen i går og bursdags planene for dagen i dag //
Nå står middagen i ovnen, Mina Adeline ligger å sover sin dags lur, og jeg ligger godt plantet på sofaen. Tankene har kommer å godt, men samtidig er gleden størst! Jeg er så glad for at bursdags feiringen i går ble så spesiell, uforglemmelig og samtidig så fantastisk. Det er ingenting som kan gjøre dagen min i dag eller som kunne klare å ødelegge dagen min i går ved feiringen! I dag blir en koselig og avslappende dag, med koselig besøk og herlig middag!
En sekk av bly bæres på mine skuldre! En sekk som er full av både positive og negative opplevelser. Opplevelser jeg aldri ville vert for uten, ettersom jeg aldri hadde vert den jeg er i dag hvis det ikke hadde vert for mine opplevelser.
Jeg har ikke levd noe langt liv, faktisk snart bare 24 år. Men en ting er sikkert! Jeg har en livshistorie som ikke en jente på 24 år vanligvis har. Jeg bærer på mange opplevelser som har gjort meg til en rik person. Ikke rik i form av penger, men av erfaringer. Det har formet meg til den jeg er i dag, samt også formet meg til å være en sterkere jente enn hva jeg hadde vert uten dem.
Mine livs opplevelser som jeg har er jeg sikker på kunne faktisk reddet liv, om jeg hadde delt alt. Men samtidig har jeg holdt igjen mye av det. Grunnlaget er enkelt. Noen vil automatisk føle seg støtt av mine utalelser av følelsene å meningene mine. Andre vil automatisk føle seg støtt av hva jeg bærer på av opplevelser. Men lysten på å være stolt av det som de har gitt meg av styrke, har jeg fått stor lyst til å dele. Jeg har over lengre tid gått minst tusen runder med meg selv, for jeg setter meg selv opp i en setting der jeg gir meg selv et vanskelig valg. Stå for mine følelser, meninger å opplevelser, ego dele dem med det offentlige i håp om å hjelpe andre og også ha muligheten til å redde liv, eller ikke risikere å såre andre.
Valget høres lett ut. Selvfølgelig ønsker jeg å redde liv, men jeg ønsker heller ikke å såre andre, men samtidig må jeg spørre meg selv. Hvordan kan jeg passe på hele tiden at ingen blir såret av at jeg faktisk er meg, av at jeg står frem for mine tanker, meninger å følelser. Norge er et fritt land, og vi er alle hvert individ på denne jorden. Vi har alle våre opplevelser, erfaringer og hendelser som vi bærer på. Det betyr ikke at noen skal bli dømt til å være syk, for hvordan kan enn være syk av å faktisk ha en fortid? Da hadde jo alle på denne jorden vert syk. Alle der ute har opplevd noe som har preget dem, for vi blir alltid preget både av våre foreldre og samfunnet som vi beveger oss i. Det er automatisk slik. Selv er jeg en mamma og jeg har en stor oppgave, nemlig å oppdra min datter. Jeg gjør et grunnarbeid som har mye å si for fremtiden, men når min datter blir eldre vil også samfunnet som vi automatisk går oppi, også være med på å prege hun. Alle foreldre ønsker å skåne barna sine og gjøre det beste for dem, men samtidig er det begrenset med hvordan vi kan skåne våre barn for negativitet i samfunnet. Det går dessverre ikke! Vi må alle ut i den store verden, ut i et samfunn som hele tiden er under forandring men som også bærer både negativitet og positivitet. Derfor er det viktig å ha et grunnleggende oppdragelse med seg, slik at enn kan være sterk og se hva enn ønsker å ta med seg i sitt eget liv, og hva enn ikke ønsker å ta med seg. Vi har hele tiden et valg.
Noen opplever vanskeligere ting og har en større bagasje med seg, og der kommer jeg inn. Jeg har hatt et langt men samtidig ikke så langt liv. Men jeg har på de snart 24 årene mine, fått mange erfaringer og opplevelser som ikke alle jenter eller gutter på min alder har. Det er mange der ute som også opplever noe av det samme som jeg har opplevd, og mange kan ofte føle seg alene. Faktisk er det også noen av de som opplever noe av det samme som ikke blir trodd på, det har jeg opplevd selv også. Noen ser bare ting som et A4 ark, og ikke kan tenke på at er ark har en bakside også. En bakside som er full av ting som ikke alle andre kan se eller har lagt merke til. Og det er da enn ofte blir rakket ned på, dømt og får slengt negativitet imot seg. Jeg forstår ikke selv hvordan mennesker kan lavere å legge merke til at et ark har en bakside også, men det blir dessverre glemt bort.
Jeg har allerede valgt å dele en del her på bloggen, personlige hendelser som har gjort godt for min del å få sette ord på. Ord som har kommet med å sitte å skrive, men som ikke har kommet eller klart å blitt satt ord på før jeg har begynt å skrive. Skrivingen for meg har gjort godt, og fått meg til å klare å legge hendelser å opplevelser bak meg som min fortid og ikke nå tid. Jeg har fått slengt mye negativitet imot meg, og samtidig blitt dømt av andre mennesker, men hvorfor skal jeg bli dømt for å dele mine tanker å følelser? Vi har alle tanker å følelser, noe som ikke andre kan bestemme over. Vi er skapt slik at vi har det, det er bare ikke alle som velger å ha en offentlig dagbok og dele ting offentlig. Jeg har som nevnt valgt å ha en offentlig dagbok, som jeg ser på bloggen min som. Jeg har valgt å dele private hendelser, i håp om at det kan hjelpe andre på en eller annen måte. Jeg vet med meg selv etter tilbakemeldinger at faktisk det har hjulpet noen der ute, og da har jeg fått oppnådd det jeg ønsket. Nemlig at mine opplevelser, erfaringer, tanker og følelser, var til hjelp for noen. Det er jo selvfølgelig ikke til å legge skul på at jeg har fått mange negative tilbakemeldinger av andre også, samt også blitt dømt og såret mennesker. Men det er bedre å bli såret av sannheten enn av en løgn! Samtidig som jeg synes det er trist at andre skal ta seg nær av det jeg skriver og bli såret av MINE tanker å følelser, og at det skal gi andre rett til å dømme meg, å sette meg under at jeg er syk og trenger hjelp. Jeg trenger ikke hjelp på noen som helst måte, jeg er frisk! Eller nesten, jeg sitter nå her med en forkjølelse og snufser i det uendelige, men det er heldigvis ikke verre enn det. Hvis det finnes noen der ute som kan få bort min forkjølelse så tar jeg gjerne imot hjelp for det.
Med mitt liv har jeg tatt et valg, et valg som jeg er stolt over. Jeg ønsker å hjelpe andre mennesker med å dele mine opplevelser å hendelser i livet. Jeg ønsker å stå frem og vise alle der ute at det er viktig å stå for hva enn selv mener, tenker og føler. Det er viktig å kunne være seg selv, stå for den enn er å samtidig være stolt av det. Det skal ikke være slik at vi skal måtte skule vår egen indre identitet! Det er ikke slik et liv skal være. Jeg vet at det er ikke siste gangen jeg kommer til å få noe negativitet imot meg eller å bli dømt, men hvis det får andre der ute til å føle seg bedre er det nokk de som trenger å sette seg ned å tenke igjennom deres valg i livet. Skal ikke rett være rett å at alle skal få stå stolt frem med hvem de er å deres liv som de har hatt og har? Ingen, faktisk INGEN har rett til å legge sin dom over andre mennesker, for igjennom en blogg kan enn lett tro at enn kjenner personen bak bloggen, kjenner hele livs historien, osv. Men sannheten til de som tror det om blant annet meg, så må jeg skuffe dere! Dere vet ikke en brøkdel en gang. Men en ting er sikkert, jeg vil stå for den jeg er, jeg vil stå for livet jeg har hatt, Jeg vil hjelpe andre mennesker! Det vet jeg at jeg kan klare å gjøre ved å dele mitt liv offentlig, samt også dele hvordan jeg har bearbeidet ting og gjort det om til å bli en styrke i meg.
Vi må alle stå for våre handlinger, og hvis du som sitter å leser har levd et liv du er stolt over og ikke har noe du føler en grøss over at andre skal få frem i lyset. Da har du gjort noe rett. Men hvis du som sitter å leser kjenner at det kommer en klump i magen, en nervøsitet og en grøss over dette, så har du kanskje noe du bør få ordnet opp i.
Mange episoder hende da jeg gikk på barneskolen å hver dag var jeg livrett for hva som kom til å skje, eller om jeg var heldig og slapp unna den dagen.
// 1 av 3 personlige mobbe hendelser, som jeg ønsker å dele //
Hver dag måtte min mamma kjøre meg til skolen og hente meg på skolen, for jeg kunne ikke gå til skolen alene for da ente det opp med å bli mobbet på vei til skolen også. Det var perioder der jeg prøvde å sykle til skolen, men det var ikke alltid like lett, og dermed ente det som regel opp igjen med at min mamma måtte fortsette å kjøre meg. Noen ganger kjørte vi tur med hesten min til skolen med kjerren som jeg hadde til han. Det var utrolig kjekt å få bruke tid sammen med hesten min før skolen startet, for hesten min var min fri plass. Hesten min var min beste venn og det som var det viktigste for meg. Han var det som lyste opp min grå og tunge hverdag.
Under mobbingen som pågikk på barneskolen, så var det ikke bare psykisk mobbing, det ble også fysisk. Jeg husker ikke så mye av hendelsen men jeg husker veldig godt slaget og at jeg var ikke langt borte ifra inngangen til toalettet som jeg pleide å hjemme meg på. Jeg sto alene og ble plutselig ropt på. Det neste som hente var jeg ble slått til i nesen min med knyttneve. Det var et slag helt uten noen forvarsel, uten noe grunn. Det kom ut av ingenting.
Liten som jeg var, brukte jeg allerede briller da. Så jeg husker den første tanken min var redselen for om brillene mine nå var ødelagt, men utrolig nokk klarte de seg igjennom det. Hva mer som skjedde etter slaget husker jeg ikke.
Vold, ja det å bli slott var noe som ikke var et engangstilfelle. Det var noe som fortsatte. Jeg slått til både på skolen og fritiden. Alle gangene ble jeg slått i ansiktet mitt. Jeg husker spesielt godt en hendelse som skjedde da jeg hadde begynt på ungdomsskolen. Det var på kvelden på fritiden min, da det var helg.
Mørket var kommet og kvelden var det som nå sto for tur. Ukedagene var over og endelig var det helg. Det var en fredags kveld og jeg var ute med to venninner av meg. Rundt på den lille Sokndal sentrum var vi å spaserte og pratet. Det var alltid litt små skummelt å være ute men jeg prøvde og ha et normalt liv og være med de få vennene mine som jeg hadde.
I Sokndal sentrum er det flere eldre huser som ligger langs veien i sentrum. Noen er gule andre er røde, så flerfarget sentrum er vell det rette å si at Sokndal sentrum er. Meg og mine to venninner gikk på et lite fortau og spaserte opp over mot parken for å komme oss opp til en uteplass for ungdommer, der vi kunne spille bord tennis og være sosiale. Det var ikke alltid jeg turte og gå inn der, men det å sitte på utsiden eller i gangen var like kjekt syntes jeg.
Da vi var på vei opp over og gikk på dette lille fortauet var det tre jenter som kom gående på andre siden imot oss. Plutselig kommer den ene jenten over veien og sier navnet mitt. Ikke hadde jeg noen ide om hva hun ville, men blåøyd som jeg er sier jeg ja å stopper opp. Ingenting mer ble sakt, men det som kom var et slag. Helt uten noe! Slaget smalt rett i ansiktet på meg. Alt stoppet opp for meg, og de to venninnene mine ble stående og stille av sjokk. Jenta som slo meg snudde bare ryggen til og gikk tilbake til de to andre venninnene sine og flirende gikk de videre.
Aldri slo jeg tilbake de gangen jeg ble slått til. Aldri hadde jeg gjort noe på forkant som forårsaket at noen skulle slå til meg. Og hva som lå til grunn for at jeg ble slått til den helge kvelden har jeg i senere tid fått hvite.
De tre jentene som kom gående på andre siden av veien hadde snakket og plutselig hadde de oppfordret hun ene av dem til å gå å slå til meg. Det var bare en oppfordring og en måte som ble sakt på at de andre trodde ikke at hun kom til å ture og gjøre det. Og den utvalgte var meg.
Det skal sies at i senere tid har den jenta kommet og beklaget seg til meg, men noen år trengte hun før hun var klar for å beklage seg. Jeg synes det er bra hun har klart og kommet frem til at hendelsen og grunnlaget bak hendelsen med å slå, var feil. Jeg godtok selvfølgelig beklagelsen ifra hun, men ukomfortabelt og en grusom hendelse er noe det alltid vil være.
Alle gangene jeg har blitt slått til, har det vert uten noe forvarsel. Det har bare skjedd helt uten videre i en situasjon som plutselig har blitt laget til med en start som har vert et slag. Jeg har aldri slått noen av dem som har slått meg tilbake. Jeg har blitt sjokkert og rast sammen i tårer hver gang. Jeg har ønsket og hjemme meg og komme meg lagt bort ifra hendelsen, de gangene jeg har blitt slått til.
Det å slå noen er såpass respekt løst og får den andre parten som blir slått til å føle seg så liten og så lite verdt at det er virkelig en vond følelse og hendelse og komme opp i. Jeg synes selv at vold løser ingenting og det til å slå noen er aldri noe som det kommer noe bra ut av.
// Stor takk til min god venninne Siri, som har tatt disse flotte og gode bildene for meg! //
? Nå må jeg sminke meg, Jeg kan ikke gå uten sminke, Jeg må alltid ha et smil fremme, Øynene mine må jeg alltid få til så det ser ut som de lyser av glede, klærne må passe sammen, jeg må passe på vekten min, jeg må aldri reagere på noe og alltid ta alt med et smil.. ? Disse tankene er noen av tankene som preget min hverdag hver dag før. Det var prentet inn akkurat som om du var programmert som en robot. Det gikk ikke en dag uten at de setningene var i hode mitt etter mitt liv som mobbe offer i 10 år. Redselen for å ikke kunne klare å oppfylle disse setningene/ordene var utrolig store, ettersom jeg ikke var sterk nokk til å håndtere en eventuell reaksjon av andre folk rundt.
Reaksjoner ble det, hendelser og negative ord kom det daglig, uansett hva jeg enn prøvde og hvor lang tid jeg brukte på å gjøre meg klar før skolen startet. Klærne plukket jeg ut kvelden før hver skoledag. Min mamma måtte alltid se klærne mine på å se at alt så bra ut, før jeg turte å gå ut av huset. 2-3 timer før skolen startet, var jeg oppe og holdt på å sminke meg og fikse meg på håret. Alt måtte være perfekt, i håp om at den ene dagen kunne komme der jeg kunne få være i fred uten å bli mobbet. Fortvilede forsøk ble det gang på gang, men uansett hvor mye jeg gjorde fant de alltid noe nytt og si til meg og noe nytt å gjøre imot meg.
Årene som et mobbeoffer i hele 10 år preget meg sterkt og satte dype spor i meg. Det formet mitt liv og der formet meg. Det preget og satte spor som for alltid vil være en del av meg og som for alltid vil prege min hverdag. Men det betyr ikke at alle hendelser og de 10 årene som mobbe offer skal prege og forme meg til en negativ og bitter person. Det handler ikke om at jeg skal være nag over for den mobbe gjengen som forandret mitt liv eller noe. Det betyr ikke at jeg skal føle hat over for de og ønske de alt dårlig i deres liv. Langt der ifra!
Uansett hva vi opplever i hverdagen og livet våres, så har vi alltid et valg. Et valg om vi ønsker og basere våres liv på hendelser og tøffe situasjoner om til det negative eller om vi ønsker å snu det om til noe som kan være positivt. Du som leser, tenker nokk ?hvordan kan det være noe positivt i mobbing?. Det er ingenting positivt i mobbing og det er ingenting positivt i å påføre andre smerte. Men når uheldigvis mange der ute opplever mobbing og blir preget av det på de utenkelige og mest grusomme måtene, må vi huske på at vi alle har et valg. Vi har et valg om hvordan vi selv ønsker å la det prege oss, ettersom det er noe som preger oss og som forandrer våres liv uansett hvor mye vi prøver å ikke bli preget av det.
Som mobbeoffer i så mange år, måtte jeg ta et valg. Jeg kunne velge å hate de for resten av mitt liv, jeg kunne velge og være nag over for den gjengen og de menneskene for resten av mitt liv. Jeg kunne velge og bare se på de årene som masse negativt, men sannheten er den. Det kommer aldri noe positivt og bra ut av å være negativ!
Når jeg nå har blitt eldre og hatt flere år til å komme meg og jobbe med meg selv etter all den mobbingen jeg gikk igjennom, måtte jeg ta et valg. Et valg over mitt liv og hvordan jeg ønsket å se på de 10 årene som mobbeoffer.
Et stort og utfordrende valg var det som jeg bar på mine skuldre. En tung ryggsekk med ensomhet og kamp, var det jeg måtte ta overhånd på. Jeg snudde om de harde og utfordrende årene om til noe positivt! Jeg snudde mobbingen om til det positive. Ingenting er det i mobbing og mobbing er noe som aldri burde finne sted over for noen rundt oss.
Samtidig når jeg ser tilbake på alt som skjedde er det selvfølgelig vont men samtidig så er jeg takknemlig. Jeg er takknemlig for at jeg nå har lært meg å se at det var ikke jeg som var den som hadde det verst, det var de andre. Det var de som mobbet som hadde de verst fordi de måtte trykke ned andre for å føle seg bedre å mer aksepterte selv. De klarte ikke å akseptere seg selv for den de var å sin livs situasjon.
Oppi alt gjord de meg en uendelig stor tjeneste som jeg ikke tror de er klar over den dag i dag, de gjord meg til en sterkere person. De fikk meg til å se nå i senere tid, at jeg kom meg igjennom det. jeg klarte å overleve å bli så mobbet at jeg følte jeg ikke hadde mer å leve for til å se tilbake på det nå å se at jeg overlevde det. Jeg klarte å holde meg sterk og oppe uansett hvor lavt nede jeg var, uansett hvor vondt jeg hadde det så klarte jeg det. Hadde det ikke vert for alt det, så hadde jeg aldri vert den personen jeg er i dag. Jeg setter stor pris på små ting i livet å mennesker rundt meg. Jeg har mine livs erfaringer å jeg har lært meg at jeg er god nokk for akkurat den jeg er. Ingen andre er som meg å jeg vet med meg selv at jeg er god nokk. Jeg har det jeg trenger i livet mitt å jeg har til å med fått gaven med å få bli mamma til den vakreste prinsessa så fins. Jeg har fått meg en utdannelse å fulført skolen osv. Jeg har alt jeg ønsker meg her i livet å jeg føler selv at jeg nå har et fantastisk liv.
Jeg kommer til å dele noen av mine historier ifra når jeg ble mobbet, fordi jeg håper at mine historier å opplevelser kan være med på å hjelpe andre som dessverre opplever å bli mobbet (Det kommer i egne blogg innlegger, så følg med om du ønsker å lese dem!). Jeg håper at mobbing en dag kan ta slutt å med at jeg velger å stå åpent ut ang mine opplevelser å hvordan jeg har snudd rundt å bearbeidet mitt liv som mobbeoffer, kan være med på å redde liv å hjelpe andre.
DEL GJERNE DETTE INNLEGGET VIDERE I HÅP OM AT DET KAN HJELPE ANDRE!
Mange der ute setter seg mål å ønsker som de vil klare å fullføre. Det kan varierer ifra både små og store mål å ønsker, men en felles ting har de alle å det er til å klare å nå målet og ønske sitt.
For litt over 2 uker satte jeg meg et mål, et mål om jeg tenkte kunne bli vanskelig å klare å gjennomføre. Samtidig så var ønske så stort. Det er jo kjent at jeg har tatt flere operasjoner det siste 1,5 året. Blant annet har jeg tatt full bukplastikk to ganger. Den andre gangen var korrigerings operasjon av den første, ettersom det ikke gikk helt som det skulle. Men glede og trivsel kan ikke kjøpes, det må jobbes for. Jeg fikk fikset magen min og fikk bort de store plagene som den ga meg, men samtidig var det andre deler på kroppen som jeg ikke trivdes like mye med. Jeg ønsket derfor å ta av meg! Jeg ønsket å kunne trives bedre i kroppen min, samt også klare å akseptere den på en bedre måte. Etter endel tenking frem og tilbake satte jeg meg et mål. Et mål som jeg var usikker på om jeg kom til å klare å gjorde derfor saken litt større.
Målet jeg satte meg var å forandre kostholdet mitt, klare å gå ned 5 cm rundt magen å lårene mine frem til nyttår. Bare for å presse meg selv litt ekstra, ga jeg min mamma beskjed om at hvis jeg ikke klarte å nå målet mitt skulle hun få 500 kr av meg. Hun var som vanlig fult klar over at det nyttet ikke å si noe imot meg når jeg hadde satt meg et mål, og måtte bare godta det. Det var et mål jeg selv hadde satt meg, uten å høre med min mamma om hva hun syntes og tenkte rundt det. Det var et valg jeg selv tok og et mål jeg selv ønsket å klare.
Kostholdet ble forandret og jeg valgte å gå over på lavkarbo. Det er et kosthold som har vert mye i lyset tidligere, samt også vert mye negativt omtalt. Jeg har selv erfaringer med det kostholdet ifra tidligere, og for meg har det hjulpet. Når jeg gikk på det kostholdet tidligere fikk jeg bort på mange plager, og fikk rett å slett et mye bedre hverdag. Jeg kunne plutselig spise uten å reagere på mat, uten å få magesmerter, osv. Samtidig så var det et kosthold der jeg tok av meg flere kg og ble i en vekt som jeg følte passet kroppen min bedre. Målet for min del med dette kostholdet er ikke bare å gå ned i vekt, men det største med dette kostholdet for min del er å få en bedre hverdag uten magesmerter, uten å reagere på mat, osv.
Mange av dere tenker nokk negativt nå, og at det ikke er rette kostholdet ettersom jeg har Mina Adeline. Men der har jeg tenkt nøye igjennom! Mina Adeline har flere matprodukter som hun må holde seg borte ifra pga blant annet refluks. Derfor har jeg undersøkt og sett at lavkarbo kostholdet ikke er en dårlig ide, men jeg har også valgt at Mina Adeline får vanlig kosthold i tillegg. Jeg styrer kostholdet for hennes del etter det som er best for hun med tanke på at hun har blant annet refluks.
Men tilbake til måle mitt! For dette er mitt mål og noe som angår meg og ikke påvirker Mina Adeline på noen måter. For å si det lett, det kan sammenlignes med de som er allergiske mot forskjellig mat typer, og må legge om kostholdet etter det. For kroppen min reagerer på noe mat, men samtidig har jeg ikke klart å finne ut av hva det er kroppen min reagerer på av eksakt mat. Men har sett at lavkarbo kostholdet er det kostholdet der kroppen min ikke reagerer på noe mat.
Det er nå litt over 2 uker siden jeg begynte på å klare måle mitt. Etter Mina Adeline var i seng tok jeg mål av kroppen min, og skrev ned i en bok som er lagt bort for alle andre. Jeg valgte å ta mål i cm og ikke bruke vekt, siden det ikke finnes vekt i dette huset. Det er også bevist på at vi ikke har noe vekt i huset, fordi enn kan lett bli for opphengt i tallene som vekten viser, og det er ikke noe jeg ønsker! Det er bedre sakt en ond sirkel som ikke skal få skje her i hus.
For at jeg skal ha mulighetene for å se en forandring selv, har jeg valgt å ta bilde for hver uke. Jeg er samtidig i aktivitet siden jeg er alene mamma og bor på et småbruk. Etter 2 uker var godt å jeg så gode forandringer på bildene, valgte jeg å ta nye mål. Jeg ble totalt lamslått da jeg så de tidligere målene sammen med de nye målene! Jeg har vert målrettet mot å klare å nå måle jeg satte meg, med å få bort 5 cm ifra magen å lårene mine. Etter bare 14 dager hadde jeg klart det! 14 dager på lavkarbo, hadde gjort at jeg allerede hadde klart å få bort hele 5 cm rundt magen å lårene. Ikke nokk med det, men jeg hadde sprengt måle mitt, jeg hadde fått av mer enn hele 5 cm! Jeg var så glad og jeg jublet inni meg. Da jeg startet var jeg usikker på om jeg kom til å klare det, men det viste seg nokk en gang at med å være mål bevist å ha en indre styrke ved å klare å nå målet som en selv setter, lønner seg!
Vi er ikke i Desember enda, og jeg har allerede nådd måle mitt, men det stopper ikke der! Nå er jeg veldig spent på å se hvor mange cm som har forsvunnet når nyttår kommer. Jeg er glad for at jeg valgte å forandre kost holde mitt, samt har jeg også fått en bedre hverdag uten å få magesmerter, reagere på mat, osv!
Her ser dere før og etter bilder etter bare 14 dagers mellomrom. De 3 bildene øverst er tatt for litt over 14 dager siden, og de 3 nederste er tatt når det hadde godt 14 dager siden jeg startet på lavkarbo.
Det er ingen en 1-2-3 løsning på å gå ned i vekt, det tar tid. Men her er det tydelig bevis på å forandre kosthold kan gjøre store forandringer på kort tid. Larkarbo har hjulpet meg med å gå ned i vekt på en enkel måte, samt også gitt meg en bedre hverdag! Det som er det merkeligste av alt med selve lavkarbo kostholdet er at enn spiser så lite så mulig med karbohydrater, men der imot spiser så mye fett som mulig. Det høres helt absurd ut at det skal gi så store forandringer på kroppen på så kort tid, men sant er det!
Om det er flere der ute som vurderer å starte med lavkarbo kostholdet, vil jeg anbefale at dere lager en plan ang mat. At dere setter dere ned å lager en ukes plan for hva enn skal spise og hva enn skal ha. På den måten slipper enn å gå i butikken å klø seg i hode og ikke hvite hva enn kan spise, samt også føle at det ikke er noe enn kan spise. For det er så mange gode mat oppskrifter å finne på nett, som er lavkarbo mat. Det er så mye enn kan spise, enn må bare lage ting ifra bunnen av. Så før enn starter på lavkarbo så les om det, finn ut forskjellig type mat som enn vil prøve ut og lage. Bedre sakt, ha en plan. På den måten gjør du det lettere for deg selv.
Jeg ønsker å oppfordre alle der ute som har et mål eller et ønske, om å stå på for å nå det! Det er bare deg selv som kan stoppe det i å nå målene og ønskene dine. Du er din egen sjef, men du er også din egen hindring. Så være mål bevist og finn frem styrken i deg selv, så klarer du akkurat hva du enn vil, du må bare ha tro på deg selv og det viktigste av alt, tenk positivt!
