HAR DU RETT TIL Å DØMME?

En sekk av bly bæres på mine skuldre! En sekk som er full av både positive og negative opplevelser. Opplevelser jeg aldri ville vert for uten, ettersom jeg aldri hadde vert den jeg er i dag hvis det ikke hadde vert for mine opplevelser.

Jeg har ikke levd noe langt liv, faktisk snart bare 24 år. Men en ting er sikkert! Jeg har en livshistorie som ikke en jente på 24 år vanligvis har. Jeg bærer på mange opplevelser som har gjort meg til en rik person. Ikke rik i form av penger, men av erfaringer. Det har formet meg til den jeg er i dag, samt også formet meg til å være en sterkere jente enn hva jeg hadde vert uten dem.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Mine livs opplevelser som jeg har er jeg sikker på kunne faktisk reddet liv, om jeg hadde delt alt. Men samtidig har jeg holdt igjen mye av det. Grunnlaget er enkelt. Noen vil automatisk føle seg støtt av mine utalelser av følelsene å meningene mine. Andre vil automatisk føle seg støtt av hva jeg bærer på av opplevelser. Men lysten på å være stolt av det som de har gitt meg av styrke, har jeg fått stor lyst til å dele. Jeg har over lengre tid gått minst tusen runder med meg selv, for jeg setter meg selv opp i en setting der jeg gir meg selv et vanskelig valg. Stå for mine følelser, meninger å opplevelser, ego dele dem med det offentlige i håp om å hjelpe andre og også ha muligheten til å redde liv, eller ikke risikere å såre andre.

Valget høres lett ut. Selvfølgelig ønsker jeg å redde liv, men jeg ønsker heller ikke å såre andre, men samtidig må jeg spørre meg selv. Hvordan kan jeg passe på hele tiden at ingen blir såret av at jeg faktisk er meg, av at jeg står frem for mine tanker, meninger å følelser. Norge er et fritt land, og vi er alle hvert individ på denne jorden. Vi har alle våre opplevelser, erfaringer og hendelser som vi bærer på. Det betyr ikke at noen skal bli dømt til å være syk, for hvordan kan enn være syk av å faktisk ha en fortid? Da hadde jo alle på denne jorden vert syk. Alle der ute har opplevd noe som har preget dem, for vi blir alltid preget både av våre foreldre og samfunnet som vi beveger oss i. Det er automatisk slik. Selv er jeg en mamma og jeg har en stor oppgave, nemlig å oppdra min datter. Jeg gjør et grunnarbeid som har mye å si for fremtiden, men når min datter blir eldre vil også samfunnet som vi automatisk går oppi, også være med på å prege hun. Alle foreldre ønsker å skåne barna sine og gjøre det beste for dem, men samtidig er det begrenset med hvordan vi kan skåne våre barn for negativitet i samfunnet. Det går dessverre ikke! Vi må alle ut i den store verden, ut i et samfunn som hele tiden er under forandring men som også bærer både negativitet og positivitet. Derfor er det viktig å ha et grunnleggende oppdragelse med seg, slik at enn kan være sterk og se hva enn ønsker å ta med seg i sitt eget liv, og hva enn ikke ønsker å ta med seg. Vi har hele tiden et valg. 

Noen opplever vanskeligere ting og har en større bagasje med seg, og der kommer jeg inn. Jeg har hatt et langt men samtidig ikke så langt liv. Men jeg har på de snart 24 årene mine, fått mange erfaringer og opplevelser som ikke alle jenter eller gutter på min alder har. Det er mange der ute som også opplever noe av det samme som jeg har opplevd, og mange kan ofte føle seg alene. Faktisk er det også noen av de som opplever noe av det samme som ikke blir trodd på, det har jeg opplevd selv også. Noen ser bare ting som et A4 ark, og ikke kan tenke på at er ark har en bakside også. En bakside som er full av ting som ikke alle andre kan se eller har lagt merke til. Og det er da enn ofte blir rakket ned på, dømt og får slengt negativitet imot seg. Jeg forstår ikke selv hvordan mennesker kan lavere å legge merke til at et ark har en bakside også, men det blir dessverre glemt bort. 

Jeg har allerede valgt å dele en del her på bloggen, personlige hendelser som har gjort godt for min del å få sette ord på. Ord som har kommet med å sitte å skrive, men som ikke har kommet eller klart å blitt satt ord på før jeg har begynt å skrive. Skrivingen for meg har gjort godt, og fått meg til å klare å legge hendelser å opplevelser bak meg som min fortid og ikke nå tid. Jeg har fått slengt mye negativitet imot meg, og samtidig blitt dømt av andre mennesker, men hvorfor skal jeg bli dømt for å dele mine tanker å følelser? Vi har alle tanker å følelser, noe som ikke andre kan bestemme over. Vi er skapt slik at vi har det, det er bare ikke alle som velger å ha en offentlig dagbok og dele ting offentlig. Jeg har som nevnt valgt å ha en offentlig dagbok, som jeg ser på bloggen min som. Jeg har valgt å dele private hendelser, i håp om at det kan hjelpe andre på en eller annen måte. Jeg vet med meg selv etter tilbakemeldinger at faktisk det har hjulpet noen der ute, og da har jeg fått oppnådd det jeg ønsket. Nemlig at mine opplevelser, erfaringer, tanker og følelser, var til hjelp for noen. Det er jo selvfølgelig ikke til å legge skul på at jeg har fått mange negative tilbakemeldinger av andre også, samt også blitt dømt og såret mennesker. Men det er bedre å bli såret av sannheten enn av en løgn! Samtidig som jeg synes det er trist at andre skal ta seg nær av det jeg skriver og bli såret av MINE tanker å følelser, og at det skal gi andre rett til å dømme meg, å sette meg under at jeg er syk og trenger hjelp. Jeg trenger ikke hjelp på noen som helst måte, jeg er frisk! Eller nesten, jeg sitter nå her med en forkjølelse og snufser i det uendelige, men det er heldigvis ikke verre enn det. Hvis det finnes noen der ute som kan få bort min forkjølelse så tar jeg gjerne imot hjelp for det. 

Med mitt liv har jeg tatt et valg, et valg som jeg er stolt over. Jeg ønsker å hjelpe andre mennesker med å dele mine opplevelser å hendelser i livet. Jeg ønsker å stå frem og vise alle der ute at det er viktig å stå for hva enn selv mener, tenker og føler. Det er viktig å kunne være seg selv, stå for den enn er å samtidig være stolt av det. Det skal ikke være slik at vi skal måtte skule vår egen indre identitet! Det er ikke slik et liv skal være. Jeg vet at det er ikke siste gangen jeg kommer til å få noe negativitet imot meg eller å bli dømt, men hvis det får andre der ute til å føle seg bedre er det nokk de som trenger å sette seg ned å tenke igjennom deres valg i livet. Skal ikke rett være rett å at alle skal få stå stolt frem med hvem de er å deres liv som de har hatt og har? Ingen, faktisk INGEN har rett til å legge sin dom over andre mennesker, for igjennom en blogg kan enn lett tro at enn kjenner personen bak bloggen, kjenner hele livs historien, osv. Men sannheten til de som tror det om blant annet meg, så må jeg skuffe dere! Dere vet ikke en brøkdel en gang. Men en ting er sikkert, jeg vil stå for den jeg er, jeg vil stå for livet jeg har hatt, Jeg vil hjelpe andre mennesker! Det vet jeg at jeg kan klare å gjøre ved å dele mitt liv offentlig, samt også dele hvordan jeg har bearbeidet ting og gjort det om til å bli en styrke i meg. 

Vi må alle stå for våre handlinger, og hvis du som sitter å leser har levd et liv du er stolt over og ikke har noe du føler en grøss over at andre skal få frem i lyset. Da har du gjort noe rett. Men hvis du som sitter å leser kjenner at det kommer en klump i magen, en nervøsitet og en grøss over dette, så har du kanskje noe du bør få ordnet opp i.