Har du noen gang reagert på ordbruken til barn? Har du noen gang tenkt over hvordan ordbruken har utviklet seg til grusomme kalde navn og grusomme ord som blir brukt mot andre barn? Som mor har jeg flere ganger blitt helt sjokkert av hvordan århundre vi lever i har forandret seg. Hvordan det har utviklet seg til mer hat og grusomheter bare på 15-20 år.
Sosiale medier, mobiler, apper, videoer osv, alt rundt preger barna og det har kommet mer å mer av det nå enn hva det var før. Det er ikke ofte enn ser barn ikke gå rundt med en mobil i handen, men heller springer å hopper i vann dammer, klatrer i trær, går på dørene til andre barn for å leke osv. Nå er det å være sosial blitt at enn sitter på mobilen og spiller og snakker over tlf samtidig som enn spiller enn å springe ute og leke. Dette med sosiale medier og hva barn seg i de sosiale mediene er noe som faktisk preger dem og kan utløse masse grusomme ting i en hver person. Og det er nettopp det jeg ønsker å ta opp i dag. Jeg ønsker å gjøre dere litt mer bevist om at ordbruken til barn har blitt helt brutal! Og de som kan gjøre noe med det, jo det er oss foreldre.
Den ene dagen kom min datter hjem å fortalte meg at hun hadde blitt kalt for en kuk unge. Hun var helt sjokkert og var litt tilbake holden med å si ordet, siden hun forsto at det ikke var et fint ord og et ord som ikke er noe enn skal kalle andre. Jeg ble helt satt ut da hun sa dette, og viste egentlig ikke helt hva jeg skulle si. Det eneste jeg klarte å få ut samtidig som jeg ble så satt ut, var at det ikke var noe fint å si til andre og ikke noe min datter skulle si til noen andre, og at det ikke var noe greit å høre at hun hadde blitt kalt dette. Hun var fult klar over det å sa med en gang at dette ikke var noe hun skulle si og forsto ikke hvordan noen andre kunne si slikt.
Jeg prøver å lære mine barn at det skarpeste våpnene som vi alle har er munnen vår. Den kan komme med de kvasseste ordenene som er enormt sårende. De ordenene som kan komme ut ifra Munden vår er ord som kan sette dype spor og såre i andre mennesker. Noe jeg er utrolig bevist på å lære mine barn at de ikke skal gjøre mot andre. Men hva hjelper det om ikke vi alle foreldre blir mer bevist på dette å tar tak i dette problemet?
Vi ønsker hele tiden at barna skal klare å fikse opp i problematikk seg i mellom og at ting skal være fint og greit mellom barn, ungdom og voksne. Men det vi bør starte med først er å alltid prøve å være beviste med hva vi sier å lære våre barn dette. Det kan komme vanskelige hendelser og alle kan ha vansker for å ikke bare blåse ut, men vi må starte ifra da de er små og være beviste på lærdommen ved blant annet ordbruk.
Ordbruk som er sårende er så mangt og alle barn og ungdommer er forskjellige, noen er mer sårbare enn andre og noen tåler mer enn andre. Men det betyr ikke at vi skal få styre fritt med å behandle noen med større utrykk av upassende ordbruk enn andre igjen, og at vi skal hive ut mot enn annen etter hva de tåler å høre. Vi må lære vår neste generasjon at det å si ord som vi selv ikke hadde likt å høre selv ikke skal sies. At det ikke er hyggelig å få høre annenhver dag at noen vil være venner med den å den personen for så neste dag ikke ønske å være venner allikevel. Dette skaper jo usikkerhet! Det er uskyldige ord men i lengden sårende ord. Vi må være ops over for våre barn at det å kalle noen for en dritt unge ikke er noe som er hyggelig å høre, ord som kuk unge heller ikke er noe hyggelig. Det å kommentere klær, hår, sminke, osv på en nedverdigende måte er ikke noe kjekt for den andre parten. Det er ikke vits at noen skal kommentere noe ovenfor andre hvis det ikke er noe fint de har å si. Da kan enn heller bare være stille. Hvorfor skal enn kommentere andre sin genser, andre sin nye hårfrisyre, de nye skoene, den nye bamsen, den nye pennen, osv hvis det ikke er noe fint enn ønsker å dele? Skal vi ikke lære våre barn og ungdommer at alt ikke trenger å bli sakt? Det er jo bedre å spre positivitet enn negativitet.
Uenigheter er det uansett blant alle iblant, men det har noe med det å ikke være stygg mot andre gjentatte ganger for å såre dem. Om det er bevist eller ubevist såring ved ordbruk så er det ikke greit uansett. For å få en stopper på dette problemet som er blant barn og ungdom i denne tiden de vokser opp i, så er det vi foreldre som må gå foran som et godt eksempel å veilede dem etter å være snille både i oppførsel og i munnen.
Ta deg 5 min i uken eller pr.dag se hva ditt barn trenger – for det kan utgjøre en stor forskjell hvis du bare starter en plass for å veilede ditt barn i riktig retning ved å minne dem på hvordan ting kjennes ut om vi sier ufine ord til andre og at det ikke er greit. For gjør vi alle det, kan det utgjøre en stor forskjell.
