Jeg har gått så mange runder med meg selv før jeg skriver dette. Men jeg er så lei. Jeg er så lei av å tie å holde ting inne, så nokk er nokk. I flere år har vi slitt med det sosiale for min eldste datter, det å ha venner, få være sosial etter barnehage og skole tid. Det har vert en ren kamp. Vell trodde jeg det skulle bli bedre da vi flyttet, men det er noe med det de sier “graset er ikke grønnere på den andre siden”, for det er det virkelig ikke. Det kan være like mye ugrass og måse på begge sider av graset.
Vi har kjempet flere kamper og sannelig stopper det ikke. Jeg har skrevet tidligere også litt om det men det tok kaken etter sist jeg skrev. Jeg har ikke skrevet noe der jeg har gått til person angrep eller noe hengt noen ut, for det er aldri min intensjon for å dele. Mitt mål om å dele er for det trengs en stemme for de barna som går igjennom mobbing, utpressing, vanskeligheter osv. Det trengs en stemme der foreldre som sitter å kjempe for sine barn i stillhet ikke skal føle seg alene. For det har meg og min mann kjent veldig på. Vi har savnet at noen har snakket høyt om vanskene og kampene som flere foreldre tar for dine barn i både skole og barnehage stadier, både på fritid og i skole eller barnehage sammenheng. Jeg har aldri delt noe offentlig som jeg ikke kan stå for å jeg verner om mine barn og tenker alltid igjennom av hva jeg deler med tanke på personvern og fremtiden deres.
Jeg har alltid delt mine tanker, mine følelser, hva jeg ser at mine barn opplever, og det kan ikke noen påstå er feil. Ingen kan si at mine følelser og tanker er feil, for de er like reelle som alle andre sine og det er ingen fasit til dem.
Men å oppleve at det blir så dårlig tatt imot at jeg deler følelser og tanker som andre tar seg nedlatende av uten at jeg går direkte mot noen eller skriver direkte ang noen men på generelt basis er leit. At jeg får beskjeder om at barnevernet er blitt kontaktet grunnet at jeg deler mine tanker og følelser, hva er logikken i det?! Barnevernet skal være en hjelp for foreldre og barn. De skal ikke bli involvert i saker der foreldre deler sine følelser og tanker. Skal jeg liksom kontakte barnevernet bare fordi jeg så noen få noe på maten sin som jeg ikke likte? Det er lavmål! Det er vas av bruk av dyrebar tid som blir tatt opp av en viktig hjelpe instans som kunne brukt tiden sin på noe som virkelig er nødvendig. Jeg synes faktisk det blir respektløst av å utnytte tiden til en slik viktig instans ved å kontakte dem på slike svake grunnlag.
Jeg synes vi foreldre som kjemper en kamp for våre barn, som tørr å si hva vi mener og dele våre følelser offentlig burde få litt mer respekt enn barn nedlatende ord. For en ting kan jeg si, det er enormt mange som skriver til meg og takker for at jeg deler, som takker for at det endelig er noen som snakker ut om problemene og som tar tak i dem. Som viser at de ikke er redde for å si det ut enn å tie, som lar andre foreldre høre at de ikke er alene. Som faktisk hjelper andre ved å dele.
Så dere som ikke klarer å høre mine tanker, mine meninger, mine følelser, og som håndterer at jeg snakker dem utad og gir alt en stemme i det offentlige – dere blir ikke tvunget til å følge det videre. Dere er bare et klikk unna av å slippe å følge reisen videre ved å lese. For en ting er tydelig, jeg er ferdig med å tie alt ihjel og jeg deler ikke for å henge ut men jeg deler for å nå ut.
