I dag har vert en ubeskrivelig dag, rett å slett en dag som jeg aldri kommer til å glemme. En stor dag som ente opp i gledes tårer, ut av et kort men stort øyeblikk. For i dag var dagen min vakre datter lo for første gang! Det var et helt magisk øyeblikk som varmet hjerte mitt med den største varmen å gleden jeg har kjent. Det å høre en latter for første gang trodde jeg virkelig ikke skulle være så stort, før jeg opplevde det selv. Gleden det gir å hvordan det gleder hjerte mitt å kunne høre Mina Adeline le for første gang var helt ubeskrivelig. Tårene mine presset på av glede å deretter trillet de rolig å fint ned over kinnet på meg, i en overveldene glede av å få høre latteren til min datter for første gang.
Min kjære mamma alså Mina Adeline sin momma var også til stede å derfor var jeg heldig å fikk det store øyeblikket som et evig minne. Ikke bare som minne i mine tanker å hjerte men som minne også på film. Min mamma var så snill å rask til å komme på at dette måtte vi jo filme, så derfor var vi heldige å fikk det på film. Hun ledde å smile å storkoste seg. Det var så stort å kjekt å se å kjenne den store gleden det ga. Min mamma ble også helt i 100 av å høre dette, å ble vel nesten like glad som jeg ble egentlig. Hun fikk være så heldig å høre sitt første barnebarn le for første gang akuratt den dagen hun lo for første gang. Dette var et stort å gledelig øyeblikk som aldri blir glemt.
Om dere ønsker å se filmen som min kjære mamma fikk filmet da min fantastiske datter lo for første gang, så kan dere se den her:
Jeg synes hun har den mest fantastiske latteren jeg noen gang har hørt. En så glad å sprudlende latter som smelter mitt hjerte helt og prer en uendelig stor glede! 🙂 Jeg kjenner hvordan jeg gleder meg te å høre henne le flere ganger. Jeg kommer aldri til å bli lei av å hørre hun le å hennes fantastiske latter. Hun er helt fantastiske å jeg elsker hun mer enn noe annet.
Hvordan var det for dere første gang dere hørte barnet deres le for første gang? Fikk dere det på film første gang barnet deres lo?
Det er viktig å gjøre det beste ut av det uansett om det er kipt å være syk.
I dag har det vert en rolig dag og avslappende dag for meg å Mina Adeline ettersom vi begge har ent opp syke. Vi har store deler av dagen slappet av, der vi har lekt med lekene av Mina Adeline å hørt på musikk. Ikke minst har vi også sovet litt for at kroppene våres skal få bli friske igjen så vi slipper å være syke. Mina Adeline å jeg har hatt en veldig koselig dag forde om vi har blitt syke. Da vi hørte på musikk så filmet jeg Mina Adeline litt for hun stor kosete seg med å høre litt musikk. Jeg synes det var så utrolig kjekt å se hvordan hun kosete seg å danset på sin måte å sang. Jeg spilte også en sang for hun som jeg hørte mye på da jeg gikk gravid, å det var akuratt som hun kjente igjen sangen. Hun smilte med en gang hun hørte den å begynte å små synge å danse på sin måte etter sangen (dere ser det på den siste filmen av de 3 som jeg legger ut). Dette fikk jeg også litt på film så dere kan få se.
Her er 3 filmer som jeg filmet når Mina Adeline hørte musikk.
Som dere ser har vi virkelig koset oss. Ingen dager er kjedelige eller noe her 🙂 Alle dager er fult med glede, smil å latter. Hvordan har deres dag vert? Liker barnet deres å høre litt musikk? Har noen av dere blitt syke nå som vinteren har kommet?
Snøen har da begynt å lure seg frem å jeg merker at jule stemningen begynner å komme snikende. Jeg kjenner hvordan det klør i hendene til å begynne å pynte til jul, så i dag har jeg funnet ut at meg, Adeline og hennes momma skal punte til jul. Jeg har også tenkt å fortsette med pakke kalenderen som jeg lager til min søte datter og begynne på de julegavene som jeg å Adeline skal lage i sammen. Endel vil nokk si at jeg starter veldig tidlig med å pynte til jul, men bedre å være tidlig ute å kunne nyte jule stemningen litt lengre synes jeg 🙂 jule ting er jo ikke noe som er framme så lenge iløpet av et år å det er jo så nydelig men også litt dyrt å kjøpe men heldigvis er det noe punt som en sparer på å ikke kjøper hvert år.
Det er utrolig spennende denne julen her for meg. Det er nemlig Adeline sin første jul. For faktisk 1 år siden var hun inni magen min å jeg da hadde den siste julen som bare Michelle. Jeg var jo egentlig ikke bare Michelle siden jeg var gravid å hadde min herlige datter i magen, så det var en spennende å uforglemmelig jul i fjord også som gravid med verdens herligste datter.
Nå denne julen bor vi også på en ny plass, rett å slett på vår drømme plass. Vi bor ikke lengre i byggefelt men på et fantastisk småbruk. Vi bor litt avsidis men samtidig veldig nært til sentrum av bygda vi bor i. Det er en herlig plass der vi endelig fikk ha hestene hjemme igjen enn på en felles stall. Vi kan ha hundene å hestene løse ite på gårdsplassen ettersom vi har en bum som vi kan ta ned så ikke andre kan kjøre inn uten å ha nøkkel til den. Den bumen har vi alltid nede når hestene er løse så de ikke kan gå utenfor gårds plassen. Det er bare helt fantastisk. Men jeg kan skrive mer om plassen vi bor på i et eget blogg innlegg. Det blir iallfall utrolig kjekt å spennende å punte til jul i dag å se hvordan det blir her med jule pynten. Å det blir utrolig spennende å kjekt å se hvordan Adeline liker det og ikke minst få feire den første av mange jul sammen med hun. Jeg synes det er utrolig kjekt å gleder meg noe helt sykt 🙂 det er jo også første jul som mamma også 🙂
Til nå har jeg holt på med pakke kalender til Adeline. Den skal bli fylt opp med masse små gaver som kan være kjekt for hun allerede nå som baby. De gavene som blir litt for store til å legge oppi pakke kalenderen skal jeg pakke inn å legge ved siden av og ha tall på så den hører til den liken for den dagen. Jeg hvet hun er liten men ønsker å lage tradisjon for hun allerede nå så vi kan ha hver jul.
Som dere ser på bilde er den ikke ferdig enda men holder på å male den nå så legger ut mer bilder av pakke kalenderen etterhvert 🙂
Er du veldig glad i jul? Skal du snart pynte til jul? Eller har du allerede startet? Hvilke jule kalender har du til barne ditt?
Tiden flyr å vi er allerde igang med noe helt nytt for både meg å Mina Adeline.
Stoltheten av mamma har allerede blitt 4 mnd nå. Det er jo helt sykt hvor fort tiden går! Hun vokser så fort (synes jeg) å hun utvikler seg hele tiden. Det er en stor glede å se så flink hun er med å utvikle seg for det er så stort for meg alle tingene så skjer. Det er jo mitt første barn så for meg er alt helt nytt, men for en enorm glede å stolthet har jeg aldri kjent på før jeg fikk Mina Adeline. Hun er helt fantastisk å jeg har aldri vert så stolt før som det jeg er etter at jeg fikk hun. Hun jør meg stolt av hun hver dag.
Nå når hun har blitt rett over 4 mnd så har hun blitt gammel nokk til å begynne med grøt. Jeg synes det er helt sprøtt at hun allerde er så gammel at hun kan begynne med det. Samtidig som hun nå har begynt med grøt så ammer jeg hun også å det kommer jeg til å gjøre så lenge jeg kan. Siden Mina Adeline er alergisk mot q melk proteiner så kan hun ikke ha vanlig grøt. Derfor ble jeg utrolig glad når jeg så på butikken at de hadde en grøt som Mina Adeline kunne ha.
Det er Nestle Sinlac sin spesialgrøt som er uten q melk proteiner, gluten og laktose. Det er en spesialgrøt som er utviklet for barn som har kumelkproteinallergi. Det er også en grøt som barn som har laktoseintoleranse og/eller cøliaki kan ha.
Jeg var utrolig spent men også litt nervøs første gang jeg ga hun grøt siden dette var helt nytt for både hun å meg. Jeg fant raskt ut at jeg ikke trengte å være nervøs for grøten for det var noe som falt kjempe godt i smak for Mina Adeline. Hun smiler og stor koser seg når hun får grøt å er godt fornøyd. Hun får også sviskemos nå når hun får grøt sånn at jeg får hålt avføringen vedlike. Mina Adeline storkoser seg også når hun får sviskemos. Jeg ble veldig overrasket at det var noe som virkelig skulle komme så godt i smak for hun, men er også veldig glad for det.
Stoltheten av mamma har virkelig spist grøt med hele ansiktet å er super fornøyd med den nye sminke trenden som hun nå prøver å sette i baby verdenen 🙂
Min søte prinsesse smiler å er stor fornøyd med å få sviskemos etter grøten for så å bli ammet. Hun synes det er utrolig kjekt å spise med hele ansiktet her også å prøver seg på en ny type sminke metode for å se hvilken metode som faller best i smak i babyverdenen 🙂
Når hun er ferdig med å spise er jeg raskt ute med å vaske bort hennes type sminke metode, fordi jeg ønsker at hun skal være ren. Mina Adeline er ikke helt eni med meg i det, men hun aksepterer det bra å benytter sjangsen til å tynte seg rundt munnen igjen på neste måltid. Hun har ikke reagert noe på denne maten som er uten q melk proteiner å det er jeg utrolig glad for. Er så godt å finne noe som er i salg på vanlige matvare butikker som hun kan ha forde om jeg også ammer hun.
Hva tid begynte dere med grøt? Har dere prøvd ut denne grøten? Likte barnet deres grøt å sviskemos?
Min herlige datter ble født 5 uker for tidlig og ble født som prematur. Jeg fikk beskjed av legene at når et barn ble født som prematur ble det mer arbeid enn hva det ville vert om hun ikke ble født for tidlig, men ettersom det var en såpass alvorlig grunn for at de måtte sette i gang fødselen så ble det sånn. Jeg var ikke klar over hva legen mente ville være mer arbeid med et barn som var prematur enn et barn som ikke var prematur, men da jeg fikk oppleve det forsto jeg mer. Jeg vil ikke si at det var mer arbeid med at min datter ble født som prematur som en negativ ting. Det var heller litt utfordrende å hardt med ting jeg selv så å opplevde på sykehuset. Det var vondt og skremmende å se min datter bli trillet bort ifra fødestuen kort tid etter fødselen på grunn at de var redde for at lungene hennes skulle kollapse. Å deretter måtte ligge 2 timer på fødestuen uten å ha min nyfødte datter der. Jeg var redd for hun å ville bare være rundt henne men jeg fikk ikke lov før det hadde gått 2 timer, dette på grunn av jeg nettopp hadde vert i fødsel. Da jeg endelig fikk se hun igjen hadde hun slange i nesen. Hun lå også på nyfødt intensiv for prematur på overvåking å var tilkoblet en maskin som hele tiden passet på hvordan hjerte slo, pusten hennes osv. Jeg fikk ikke ha hun inne på romme mitt på sykehuset i starten av det som ble et lengre sykehus opphold.
Siden Mina Adeline var født for tidlig og var født som prematur var ikke de indre organene hennes ferdig utviklet og hun hadde heller ikke suge evnen sin helt klar til å at jeg kunne amme hun ifra starten av. Hun kunne heller ikke kjenne sult følelsen på den måten som et fullbårent barn kan. Så jeg var rask med å begynne å pumpe meg så hun kunne få morsmelk. Jeg la hun også til hele tiden for å prøve å få hun til å forstå ammingen men hun brukte lang tid på å klare å drikke ifra meg så hun fikk mat i sonde i lengre tid på sykehuset. Dette er tydeligvis veldig vanlig for barn som er prematur.
Ifra fødselen og hele tiden under sykehus oppholdet og etter sykehus oppholdet har det vert veldig viktig og holde hun varm. For premature barn har lett for å bli kalde og derfor er det viktig og hjelpe med å holde kråps temperaturen deres oppe. De hadde på flere tepper, dyne, lue og noe annet som var veldig varmt mellom teppe å dynen. De hadde på varme over stellebordet når hun var der og det ble hele tiden hvordan temperaturen hennes var.
Videre under det lengre sykehus oppholdet fikk Adeline gulsott å måtte ligge under ultrafiolett lys 3 ganger, der hun lå i et halvt døgn og et døgn om gangen. Jeg ble også informert om at det var ikke unormalt at dette kunne skje, men det var langt ifra noe kjekt når ting som skulle skje sto i kø å kom frem i køen litt etter litt.
Sykehus oppholdet ble på hele 3 uker før vi fikk reise hjem å starte på det virkelige livet uten for sykehuset, men vi var mye frem og tilbake i lenge tid etter Adeline var utskreven ifra sykehuset. Det var fram å tilbake 2 ganger i uken å ta prøver å se hvordan bilirubinen var å om den hadde gått tilbake til normalt. Dette pågikk i flere uker før Adeline var fri for gulsot.
Jeg var utrolig fornøyd med hvordan de var hjelpsomme å informerte meg om hele tiden å jeg følte jeg lærte mye under sykehus oppholdet. De passet godt på at jeg skulle få kjenne på at det var jeg som var mammaen å at det var mitt barn. De var der for å hjelpe Adeline å for at jeg skulle føle meg trygg med at adeline hadde det bra hele tiden med tanke på ting som skjedde for at hun skulle få bli klar til å klare seg selv uten hjelp ifra sonde osv.
Videre etter sykehus oppholdet blir jeg jo påminnet om at hun er født som prematur og enda er prematur. Det kan enn se med hvor liten hun er å utviklingen ifra andre barn på hennes alder, men det er ikke noe så plager meg. Jeg er stolt over min datter. Jeg er stolt over hvor flink å sterk hun er og ikke minst er jeg rett å slett stolt over alt med min fantastiske datter. Hun utvikler seg kjempe bra å jeg ser fremgang for egentlig hver dag med hvordan hun bruker kroppen sin og styrken hun har i seg osv.
Jeg merker det også med str på klærne hennes men samtidig føler jeg ikke at hun ligger så mye bak andre barn, for ingen barn er like å for meg er Adeline perfekt. Jeg vet også at Adeline vil ikke alltid ligge litt bak andre barn på hennes alder, hun vil ta de mer igjen etter hvert å da vil enn ikke lengre merke på de måtene at hun er født prematur.
Jeg er stolt over hvordan prinsessa mi er å jeg er glad for at det finnes så fantastiske folk som jobber på sykehuset å hjelper premature barn og ikke minst lærer foreldrene ting så de trenger å lære med å ha et prematur barn. For en må passe litt ekstra på osv. Men samtidig så synes jeg ikke at det er ekstra arbeid, men nå har jeg ingen barn ifra før av så jeg har ikke noen andre opplevelser med hvordan det er å ikke ha et barn som er født prematur.
Det er litt av mine opplevelser med hvordan jeg har opplevd det til nå med å ha et barn som er født prematur, men jeg ser ikke på det som noe negativt. Jeg er virkelig så ufattelig stolt mamma til min fantastiske datter å det vil jeg alltid være.
Mange har nok delte meninger ang premature barn men dette er litt av mine opplevelser. Å for meg er det sterke opplevelser med det jeg har opplevd til nå med litt av det jeg nå har fortalt til dere. Det handler ikke om hvor mye prematur de er å hvem som har hatt sterkest opplevelse med å ha et barn som er prematur for alle mødre er like med sin store kjærlighet for sitt barn. Ingen mødre liker f.eks å se sitt barn bli trillet bort ifra fødestuen, ligge tilkoblet en maskin på overvåkning, være tilkoblet slange, ligge under lys, få mat igjennom nesen i sonde, osv. Alle mødre ønsker å beskytte sitt barn og vil ha de rundt seg hele tiden å passe på barnet sitt hele tiden.
fødsel på 6 timer og 45 min, 3 press rier, 8 minutter. Raskt ute men raskt tillet bort.
En dame sin finger var borti hode mitt og deretter kom fingeren inn igjen og la ifra seg noen spor. En tablett som smuldret opp var det som ble liggende. Dette var noe som falt dårlig i smak hos meg men jeg hadde bestemt meg for å være trykt inni magen til mamma litt ti, jeg la meg bare litt lengre ned i magen til mamma imot retningen som var Exit utgangen. Etter flere timer ble jeg forstyrret igjen! Denne dama sin finger kom inn i mitt territorium og plaget meg igjen med enda en ny tablett som ble liggende som spor etter dama sin finger. Dette skjedde hele 3 ganger å jeg begynte å bli lei av dette. De hadde plaget meg med uventede besøk av finger som pirket meg i hode og tabletter å noe som klemte litt på magen til mamma som jeg prøvde å lure meg bort ifra så det ikke skulle klemme på meg. Men ingenting fungerte. Så etter 12 timer med besøk av 3 tabletter trodde jeg at nå skulle jeg få fred, men nei da.. Jeg tror de syntes det var kjekt å komme på uventete besøker å plage meg i min deilige nattesøvn ettersom det var natt hele tiden inni den gode å varme magen til mamma.
Etter noen timer uten å bli plaget var det på igjen med besøk. Fingeren kom som vanlig på besøk og jeg hadde fått med meg at de sa de målte åpningen til exit utgangen. De om det, jeg var fult klar over at exit utgangen ikke enda skulle tas i bruk så jeg lå i fe og ro og slappet godt av å tok livet med ro. Jeg hadde fått med meg når de snakket utenfor magen til mamma at de hadde snakket noe om at de skulle ta vannet på mamma kl 14.30 å at klokken nå var 14.30. Dette forsto jeg lite av å trodde at mamma skulle få noe vann å drikke men at de deretter skulle ta det ifra hun, men jeg fikk raskt oppleve hva det egentlig var. For som dere vet lå jeg inni magen til mamma i en fin liten boble som jeg fikk god mat ifra mamma inn i magen min, jeg lå inni her å svevet i vann som var rundt meg å jeg koste meg rett å slett. Jeg hadde det godt å varmt å alt var topp. Det de skulle gjøre 14.30 var definitivt ikke å gi mamma noe vann å deretter ta det bort fra hun så hun ikke fikk det, neida! Det var faktisk at de skulle ta ifra meg vannet mitt. Det kom en lang tynn ting inn og stakk hull på boblen min å vannet mitt fosset ut ifra boblen min.. Tenk noe så frekt de tok ifra meg mitt vann. Dette likte jeg ikke å begynte å tenke litt på exit utgangen men den lyste ikke 100 % enda.
Etter vannet mitt var borte kom den fingeren av dama igjen! Jeg kunne ikke forstå hva mer de nå skulle plage meg med, kunne jeg ikke bare få være i fred her inne så jeg har fått vert i flere måneder. Det fingeren nå skulle var å tulle med hode mitt. De stakk meg i hode med noe som satt fast der etterpå. Å det var en lang tråd ut og igjennom exit utgangen. Det var virkelig frekt å komme inn her å tulle med hode mitt på den måten å deretter å legge igjen en ledetråd til exit utgangen, akkurat som jeg ikke kunne veien selv men at de måtte gjøre veien åpenlyst så jeg liksom skulle finne den. Huff..
Jeg lå videre inni magen med denne rare tingen på hode med tråd ut exit utgangen. Jeg hørte mamma hadde det svært smertefullt og at hun hadde fått noe som de kalte epidural, som jeg hørte og merket på mamma så hjalp den litt men det var ikke så lenge om gangen før mamma måtte få mer av det som epidural gjord så mamma ikke skulle ha så store smerter.
Jeg viste at mamma var sliten og var syk, hun hadde nemlig vert på sykehuset noen dager der de hadde vurdert om de skulle begynne å plage meg eller om de skulle vente siden jeg egentlig skulle få være 5 uker å 2 dager til i magen til mamma. Men ut ifra det jeg hadde hørt innenfra magen til mamma om de de snakket om ut forbi magen var at mamma hadde en alvorlig infeksjon og derfor valgte de å måtte plage meg såpass før de egentlig skulle plage meg i den deilige og varme boblen min inni magen til mamma. Jeg merket ikke noe til at mamma var syk og hadde en alvorlig infeksjon i kroppen sin så det hadde ikke gjort meg noe om jeg måtte vert litt lengre uten om at jeg da hadde satt pris på å fått litt bedre plass inni magen, for det begynte å bli litt trangt for å si det greit.
Etter flere timer der mamma hadde hatt store smerter og fingeren hadde vert på en del overraskelse besøk begynte exit utgangen å lyse mer. Faktisk så lyste den helt 100%, og det var da jeg bestemte meg for å begynne å vise hun dama som hadde lagt trå igjen som en trå ut mot exit utgangen at jeg kunne finne veien selv. Jeg ble plutselig presset ned mot exit utgangen som lyste så fint, det var mamma som tydeligvis var lei av å vente på at jeg skulle ligge inni magen nå.
Plutselig stoppet mamma å presse, men det varte ikke lenge så presset hun igjen. Jeg kjente hvordan det ble små kalt på hode mitt og noen hender holt i hode mitt. Jeg hørte plutselig mamma si ?Seriøst det er noe galt der nede!? hvordan mamma kunne si sånn når det bare var lille meg som var på vei ut kan jeg ikke forstå. Damen som holt litt i hode mitt svarte mamma at ut ifra det hun så, så alt bra ut. Mamma er virkelig rar, tihi. Etterpå presset hun igjen og å så hører jeg bare den merkelige mammaen min si ?Jeg må ha det ut nå!?.. Men halo, tålmodighet må hun da få seg.. jeg var jo på vei ut men exit utgangen var jo ikke så stor som boblen jeg lå i. Mamma presset 3 ganger og plutselig ble det kalt, de fingrene som hadde besøkt meg flere ganger holt rundt meg, jeg var i hender og vips der var mamma! Jeg kjente mamma sin lukt og hjerte hennes. Jeg lå på mamma sitt bryst. Jeg var klar over at mamma å de andre damene ønsket at jeg skulle lage en lyd å såkalt som det var på utsiden av magen ga jeg lyd ifra meg. Jeg storkoste meg med å endelig få være inntil mamma men måtte bare gjøre meg til kjenne uansett om at nå er det sjefen som skriker å befaler!
Her er meg, en sliten men stolt mamma, stolt momma og stolt oldemor.
Jeg roet meg fort ned å hørte stemmen av mamma som snakket til meg. Og de første jeg så som var der var mamma, momma og oldemor. Det var også 2 tanter av meg som var der. De tok en del bilder å jeg hørte de snakket om at meg, mamma, momma & oldemor var 4 generasjoner. Dette var veldig spesielt og kjekt. Men folksomt var det. Det var flere ukjente damer der som jobbet på sykehuset.
Da jeg lå på mamma sitt bryst var det momma som klippet bort mat snoren som jeg og mamma hadde hatt som hun ga meg matt igjennom. De kalte det navlestreng men jeg liker å kalle det mat snor.
Etter jeg hadde fått vert på mamma sitt bryst bare en kort stund var det to damer som jobbet på sykehuset som tok meg bort på en benk og begynte å plage meg med å veie meg og måle meg.. De målte lengden å hode mitt. Deretter fikk jeg ikke komme bort til mamma igjen! De la meg i en seng og kjørte meg bort. På veien bort ifra mamma stoppet de kort opp i gangen så moffar og oldefar kunne få se hvor søt jeg var og så var det bort ifra de også. Jeg ble trillet bort ifra alle og inn på en ny avdeling. På den nye avdelingen koblet de til noen ledninger på meg så de kunne passe på meg og se at alt var bra med meg på noen skjermer. Jeg fikk med meg at grunnen for at de kjørte meg bort ifra mamma var at de måtte koble meg til disse slangene siden de var redde for at lungene mine skulle kollapse. Så pakket de meg også godt inn i tepper å tok på meg noe så var litt merkelig, nemlig en bleie. Dette var vist noe av det nye jeg skulle bli vant til å ha på meg. Her lå jeg i 2 timer før mamma fikk låv å komme inn til meg.
Jeg ble utrolig glad da mamma endelig fikk komme inn til meg igjen. De andre i familien fikk også komme inn to å to sammen med mamma. De tok bilder av meg å jeg fikk endelig ligge inntil mamma igjen å da var alt helt perfekt! Livet utenfor magen er virkelig topp.
Endelig har jeg fått satt meg ned å lage en liten film trailer på en film ifra sykehuset når jeg skulle endelig få møte min nydelige datter og frem til nå. Filmen er av meg å min fantastiske datter, Mina Adeline. Det er en film som viser stolte øyeblikk, glede, og livets gave som en har fått ved å få muligheten til å få bli mamma.
Jeg har valgt å kalle filmen for guds gave ettersom jeg har valgt å se på det å få muligheten til å få Mina Adeline inn i mitt liv er en gave som gud har gitt meg. Jeg har en kristen tro, noe som kanskje mange ikke hadde trodd. Men jeg har nokk et videre syn på religionen enn endel andre har. Jeg trenger å ha en tro å jeg trenger å ha den tryggheten som det gir meg. Mange vil nokk si at det at jeg har fått barn uten for ekteskap å nå er alene mamma er en synd, men det er opp til hver enkelt om hva de vil tenke å tro om det. Jeg ser på det som noe som ikke er en synd og alle barn er en gave. Ingen barn har bedd om å komme til verden i forskellige situasjoner som de kommer til verden i å alle barn er like høyt elsket! *Jeg kan opplyse at jeg kommer ikke til å publisere hvis det kommer noen upassende kommentarer ang dette, så det er isåfall sløs av tid om noen kommentere det. Blogginnlegget handler somsakt om filmen jeg har laget og ikke om troen og valgene som har blitt tatt ut ifra forskellige situasjoner.*
Det er ingen bilder i denne filmen det er bare film snutter, men på den lengre filmen jeg skal lage kommer det til å være bilder ifra før jeg fødte datteren min, før og etter bilde av magen før jeg fikk henne og etter, Det er bilder av hun dagen etter hun ble født osv. Den kommer til å vise tiden våres ifra sykehus tiden som varte noen uker siden hun ble fortidlig født og trengte litt hjelp på nyfødt intensiv avdelingen på sørlandets sykehus i kristiansand.
Jeg ønsker å vise dere en liten film trailer av den kommende filmen som jeg skal lage som kommer til å handle om livet frem til nå sammen med min nydelige datter. Håper dere liker film traileren jeg har laget.
Hva synes dere om filmen? Har dere laget film av deg å barnet deres? Liker dere å filme og ha minner av barnet deres?
Tiden flyr avgårde å i dag er det allerede 2 måneder siden jeg lå på fødestuen og skulle endelig få treffe min nydelige datter.Tenk jeg hadde gått å ventet å forberett meg i 7 måneder og 3 uker på den store dagen, å nå er det allerede 2 måneder siden livet mitt ble helt forandret. Jeg trodde aldri det gikk ann å bli evi glad for en liten rap etter mat, en bleie med avføring og en bløt bleie. Jeg trodde aldri at det å fortelle å være opptatt av gulping, avførings fargen, hvor bløt en bleie er, hvor kjekt det skulle være å vaske klær osv, skulle være så kjekk. Men det er langt ifrå bare det! Det er så mye mer.
Da jeg var mindre å trodde jeg hadde hele vettet å viste så utrolig godt hva kjærlighet er, hadde jeg virkelig ikke peiling! Jeg hadde faktisk ingen anelse om hva kjærlighet var å hva det ville si at en mors kjærlighet til sitt barn var. Det kan jo virkelig ikke sammenlignes med en kjærlighet til en gutt/mann! Kjærligheten til en gutt/mann er jo bare 0 nada iforholt til den store å evige kjærligheten en mor har til sitt barn. Å tenk denne kjærligheten har jeg vert så heldig å fått oppleve, ja ikke nokk med det! Jeg får leve i det hver dag resten av mitt liv. Jeg har vert så heldig å fått den største gaven i mitt liv å fått en så fantastisk datter. Jeg kunne aldri vert mer heldig enn det! Jeg er så utrolig glad og føler virkelig at jeg kommer til å leve i en evig lykkerus med det fantastiske livet det er å få være mamma.
Min kjære datter lyser opp dagen og nettene mine. Det er ikke tid til å kjede seg eller noe, Hun fyller opp hele tiden og er den beste sjefen noen gang. Til å med en arbeidsgiver kunne ikke vert en så god sjef, for denne sjefen er en født sjef uten å trenge noe utdanning den har bare en uendelig kjærlighet og glede, ja rett å slett alt! Er det ikke bare helt sykt? Det er jo bare super fantastisk! <3
Men som dere alle nokk har forstått så har min søte og fantastiske lille solstråle 2 måneders dag i dag. Hun ble født 5 uker fortidlig men fy søren hvor sterk og flink hun er. Hun vokser i rekord fart og er allerede oppi 3990 gr og er allerede 54,6 cm lang! Å tro meg, jeg er så stolt jeg vet ikke hvilken fot jeg skal stå på. Jeg bare svever for jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken fot jeg skal stå på av denne stoltheten over for hun. Hun er en glad jente uten stopp. Hun smiler og koser ser uansett om hun stakkar har kolikk. Hun er blitt utrolig sterk med å bruke hode og bena. Hun har utviklet seg kjempe bra og jeg elsker å se utviklingen som skjer å så fort som det skjer. Jeg er sjokert! Nå er jo jeg første gangs mamma så hvor fort eller sent det egenglig skal skje vet jeg ikke, men jeg er stolt uansett.
I dag siden hun er 2 måneder allerde så benyttet jeg denne anledningen til å ta på hun noen av de nydelige kjolene hun har og tok noen bilder. Så her er noen av 2 måneders bildene av min nydelige prinsesse.
Hva synes dere om bildene? Føler dere tiden går for fort sammen med barnet deres? Tok dere 2 måneders bilder av barnet deres?
Denne uka har det som vanlig vert mye kles skifte, siden hun gulper endel. Dette er jo somsakt helt vanlig for små barn. Det er også vanlig at det går flere antrekk til dagen pga gulp osv, så vaskemaskinen er virkelig ikke arbeids ledig her i hus. Men er jo godt den også får vert i arbeid. Oppi alle anrekkene som min nydelige datter har hatt på seg iløpet av denne uka, er det et antrekk som har passet henne super bra. Hun er jo en liten jente som liker å tulle litt. Hun er ofte kledd i rosa, eller har noe som det kan skimte litt rosa oppi i anrekket. Til en forandring denne uka så har hun hatt litt andre farger også på seg. Hun har blant annet blitt kledd i litt mer lilla, noe jeg synes hun passer veldig godt. Så denne ukas antrekk ble rett å slett en lilla boddy som det står tullejente på og en hvit bukse.
Her er bilde av ukas antrekk:
Boddy – røff og tøff (Kristiansand) // Bukse – H&M – Smurfe sett med flere deler i et
Jeg kommer nokk til å prøve å bruke litt forskellige farger på hun frem igjennom, så blir spennende å se om jeg klarer det. Jeg merker jeg liker utrolig godt både rosa å lilla fargene på hun nå for tiden, men alt kan jo forandre seg. Rosa fargen er å forblir hele tiden favuritt fargen min, så det vil nokk gå endel igjen i klærne hennes nå som hun er så liten. Så utrolig men sant hun har ikke noe rosa på seg på ukens antrekk, men jeg liker det kjempe godt uansett. Fint med litt forandring å også ha litt hvitt sammen med farge. Synes det lyser opp antrekket litt og hvit ser jeg på som en ren og lys farge som får meg i humør (noen mener at hvit ikke er en farge, men vet ikke helt hva annet jeg skal kalle det).
Hva synes dere om antrekket? Har dere noen av de samme klærne? Har dere en farvuritt farge som går igjenn i det dere kler barnet deres i?
Min vakre datter Mina Adeline, har nå vert så heldig og fått sitt alle første armbånd. Det er i skinnende sølv og det har inngravert det ene av navnet hennes som vi bruker mest til hun. Dette nydelige armbåndet har hun fått i gave av sin super snille momma. Adeline liker kjempe godt dette nydelige armbåndet og hun vil ha det på hele tiden. Hun viser tydelig at hun ønsker det når jeg prøver å ta det av siden det enda er litt stort til hun. Men blir kjekt når adeline har våkst litt mer så det passer litt bedre, siden armene hennes er litt små å tynne nå.
Både meg å Adeline ble super glad da hun fikk dette i gave av sin fantastiske momma og jeg synes det er så kjekt at Mina Adeline endelig har fått sitt første og så nydelig armbånd. Det er bare helt perfekt til min kjære datter.
Har dere armbånd til barnet deres? Har dere armbånd med navnet til barnet deres? Liker barnet deres å ha armbånd på?
