Livet med et prematur barn

Min herlige datter ble født 5 uker for tidlig og ble født som prematur. Jeg fikk beskjed av legene at når et barn ble født som prematur ble det mer arbeid enn hva det ville vert om hun ikke ble født for tidlig, men ettersom det var en såpass alvorlig grunn for at de måtte sette i gang fødselen så ble det sånn. Jeg var ikke klar over hva legen mente ville være mer arbeid med et barn som var prematur enn et barn som ikke var prematur, men da jeg fikk oppleve det forsto jeg mer. Jeg vil ikke si at det var mer arbeid med at min datter ble født som prematur som en negativ ting. Det var heller litt utfordrende å hardt med ting jeg selv så å opplevde på sykehuset. Det var vondt og skremmende å se min datter bli trillet bort ifra fødestuen kort tid etter fødselen på grunn at de var redde for at lungene hennes skulle kollapse. Å deretter måtte ligge 2 timer på fødestuen uten å ha min nyfødte datter der. Jeg var redd for hun å ville bare være rundt henne men jeg fikk ikke lov før det hadde gått 2 timer, dette på grunn av jeg nettopp hadde vert i fødsel. Da jeg endelig fikk se hun igjen hadde hun slange i nesen. Hun lå også på nyfødt intensiv for prematur på overvåking å var tilkoblet en maskin som hele tiden passet på hvordan hjerte slo, pusten hennes osv. Jeg fikk ikke ha hun inne på romme mitt på sykehuset i starten av det som ble et lengre sykehus opphold. 

Siden Mina Adeline var født for tidlig og var født som prematur var ikke de indre organene hennes ferdig utviklet og hun hadde heller ikke suge evnen sin helt klar til å at jeg kunne amme hun ifra starten av. Hun kunne heller ikke kjenne sult følelsen på den måten som et fullbårent barn kan. Så jeg var rask med å begynne å pumpe meg så hun kunne få morsmelk. Jeg la hun også til hele tiden for å prøve å få hun til å forstå ammingen men hun brukte lang tid på å klare å drikke ifra meg så hun fikk mat i sonde i lengre tid på sykehuset. Dette er tydeligvis veldig vanlig for barn som er prematur.

Ifra fødselen og hele tiden under sykehus oppholdet og etter sykehus oppholdet har det vert veldig viktig og holde hun varm. For premature barn har lett for å bli kalde og derfor er det viktig og hjelpe med å holde kråps temperaturen deres oppe. De hadde på flere tepper, dyne, lue og noe annet som var veldig varmt mellom teppe å dynen. De hadde på varme over stellebordet når hun var der og det ble hele tiden hvordan temperaturen hennes var.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Videre under det lengre sykehus oppholdet fikk Adeline gulsott å måtte ligge under ultrafiolett lys 3 ganger, der hun lå i et halvt døgn og et døgn om gangen. Jeg ble også informert om at det var ikke unormalt at dette kunne skje, men det var langt ifra noe kjekt når ting som skulle skje sto i kø å kom frem i køen litt etter litt.

Sykehus oppholdet ble på hele 3 uker før vi fikk reise hjem å starte på det virkelige livet uten for sykehuset, men vi var mye frem og tilbake i lenge tid etter Adeline var utskreven ifra sykehuset. Det var fram å tilbake 2 ganger i uken å ta prøver å se hvordan bilirubinen var å om den hadde gått tilbake til normalt. Dette pågikk i flere uker før Adeline var fri for gulsot. 

Jeg var utrolig fornøyd med hvordan de var hjelpsomme å informerte meg om hele tiden å jeg følte jeg lærte mye under sykehus oppholdet. De passet godt på at jeg skulle få kjenne på at det var jeg som var mammaen å at det var mitt barn. De var der for å hjelpe Adeline å for at jeg skulle føle meg trygg med at adeline hadde det bra hele tiden med tanke på ting som skjedde for at hun skulle få bli klar til å klare seg selv uten hjelp ifra sonde osv.

Videre etter sykehus oppholdet blir jeg jo påminnet om at hun er født som prematur og enda er prematur. Det kan enn se med hvor liten hun er å utviklingen ifra andre barn på hennes alder, men det er ikke noe så plager meg. Jeg er stolt over min datter. Jeg er stolt over hvor flink å sterk hun er og ikke minst er jeg rett å slett stolt over alt med min fantastiske datter. Hun utvikler seg kjempe bra å jeg ser fremgang for egentlig hver dag med hvordan hun bruker kroppen sin og styrken hun har i seg osv. 

Jeg merker det også med str på klærne hennes men samtidig føler jeg ikke at hun ligger så mye bak andre barn, for ingen barn er like å for meg er Adeline perfekt. Jeg vet også at Adeline vil ikke alltid ligge litt bak andre barn på hennes alder, hun vil ta de mer igjen etter hvert å da vil enn ikke lengre merke på de måtene at hun er født prematur.

 
Jeg er stolt over hvordan prinsessa mi er å jeg er glad for at det finnes så fantastiske folk som jobber på sykehuset å hjelper premature barn og ikke minst lærer foreldrene ting så de trenger å lære med å ha et prematur barn. For en må passe litt ekstra på osv. Men samtidig så synes jeg ikke at det er ekstra arbeid, men nå har jeg ingen barn ifra før av så jeg har ikke noen andre opplevelser med hvordan det er å ikke ha et barn som er født prematur.

Det er litt av mine opplevelser med hvordan jeg har opplevd det til nå med å ha et barn som er født prematur, men jeg ser ikke på det som noe negativt. Jeg er virkelig så ufattelig stolt mamma til min fantastiske datter å det vil jeg alltid være.

Mange har nok delte meninger ang premature barn men dette er litt av mine opplevelser. Å for meg er det sterke opplevelser med det jeg har opplevd til nå med litt av det jeg nå har fortalt til dere. Det handler ikke om hvor mye prematur de er å hvem som har hatt sterkest opplevelse med å ha et barn som er prematur for alle mødre er like med sin store kjærlighet for sitt barn. Ingen mødre liker f.eks å se sitt barn bli trillet bort ifra fødestuen, ligge tilkoblet en maskin på overvåkning, være tilkoblet slange, ligge under lys, få mat igjennom nesen i sonde, osv. Alle mødre ønsker å beskytte sitt barn og vil ha de rundt seg hele tiden å passe på barnet sitt hele tiden.