For noen uker siden tok min fantastiske mamma endel bilder av meg å min vakre datter, Mina Adeline. Jeg ble strålende fornøyd med bildene å ønsker nå å vise de til dere. Dette er 1,5 måneders bilder av prinsessa mi. Hun var super flink å oppførte seg heilt fantastisk når vi tok bilder. Hun er alltid blid og fornøyd men at hun skulle være så snill under fotografering også gjor meg helt sjokert. Så liten å så flink, ja jeg har virkelig ikke ord. Tenkte å legge ut en liten smakebit på bildene som ble tatt så dere kunne se hva dere har i vente med hva som kommer så fort bildene er ferdig behandlet.
Så her er en liten smakebit:
Hva synes dere om bildene? Har dere bilder ifra 1,5 mnd dagen til barnet deres? Liker dere å ha bilde minner?
i dag har min vakre Mina Adeline hatt sin daglige trening på teppe sitt. Hun er i dag 8 uker å jeg merker stor forskell å utvikling på hun ifra før til nå med hvor sterk hun er. Hun startet å løfte på hode litt før hun var 3 uker men nå holder hun det lengre å det er mer kontrulert nå enn før. Hun har også begynt å klare å flytte hode ifra den ene siden til den andre nå når hun ligger på teppe. Hun holder også hode å ser ifra side til side og opp på meg igjen når jeg holder hun, så det er en god utvikling og fremgang på bare de ukene som nå har gått. Hun holder også blikk kontakten lengre nå og er mer med i situasjoner nå enn før da hun var mindre 🙂
har laget en film ifra trenings økten hennes på teppe i dag så jeg ønset å vise dere 🙂 har pleid å filme litt ifra når hun trener så jeg kan se på før å nå frem igjennom utviklingen som skjer. Liker så godt å ha minner å også kunne se tilbake på så jeg kan følge med på hvor lang tid det tar før hun utvikler seg til å klare mer. Så her er filmen jeg har laget ifra ifra i dag 🙂 Håper den faller i smak.
Nå er snart bildene ifra helgen med rallyen her i Birkeland klar for å vises frem. Så tenkte dere kunne få en liten smakebit på noen av bildene så langt, så kommer det ut endel flere bilder ifra helgen med rally så fort alle er klar.
Da er natt nr 2 over på sykehuset og vi kom oss fint igjennom den. Hun lå på overvåking i natt ang oksygen nivået hennes og det lå fint på nivået hele natten, noe jeg er utrolig glad for. Da legevisitten sto for tur var jeg spent på om de hadde funnet ut noe om hva som var årsaken til disse skremmende hendelsenne som jeg hadde opplevd med hun da hun stoppet å puste tilsammen 4 ganger på kvelden. Da legen kom inn fortalte han at alt de hadde sjekket og at prøvene var fine. Hun hadde lugget fint på nivået i natt også med oksygen nivået. Så de klarte ikke å finne ut hva som var årsaken til at Adeline stoppet å puste så mange ganger på Onsdags kveld.
Jeg ble utrolig glad for at alt var fint og bra med min fantastiske datter men samtidig var jeg engstelig for at de ikke fant ut hva som var årsaken til disse hendelsenne onsdags kveld. Så der sto jeg på bar bakke uten no svar. Legen sa deretter at vi fikk reise hjem nå å hvis det skjedde igjen (noe de håpte skulle lavære å skje) at jeg da bare skulle ta kontakt igjen. Han fortalte at de hadde opplevd samme hendelser med barn som kom inn der de pårørende hadde opplevd samme hendelse som meg nå med Adeline, at barnet deres stoppet å puste. Der de også ikke fant ut hva som var årsaken til det. Så videre blir det bare spekulasjoner ang hva det kan være som gjor at dette skjedde. Skummelt? JA! jeg vet ikke hva som gjord det, jeg vet ikke om det kan skje igjen eller noe. Det eneste jeg vet er at det kan skulle at hun er forkjølet og bare kan puste med nasen og ikke med munnen siden den puste refleksen der ikke er utviklet enda. Jeg vet også at det kan være noe med lukkemuskelen men det er å forblir spekulasjoner fra meg og barnelegen. Jeg er redd det kan skje igjen siden jeg ikke vet noe om årsaken til denne skumle hendelsen, men barne legen sa isåfall om det skjedde igjen skulle jeg bare gjøre det samme jeg hadde gjort.
Så deretter var det hjemreise som sto for tur. Mamma var allerede på vei ned til Kristiansand siden vi alle egentlig skulle til kiropraktor i dag, og utrolig nokk så fikk vi alle 3 gå til kiropraktoren i dag (noe jeg ikke trodde vi alle skulle få til i dag siden jeg ikke viste noe om hva tid Adeline ble utskreven). Adeline storkoste seg hos kiropraktoren og syntes at alt var bare helt topp.
Så nå er vi endelig kommet hjem og Adeline ligger godt å sover der vi passer på hele tiden at hun puster. Tror jeg har blitt veldig til å passe på det etter hendelsen som skjedde, og jeg gruer meg til det blir natt og jeg egnetlig skal sove. Merker jeg er engstelig for å sove itilfelle noe skulle skje igjen. Men jeg hvet at alt er bra med dattera mi og at det ikke er noe galt med hun egentlig men er alltid skremmende uansett når enn opplever enn sånn hendelse som jeg opplevde Onsdags kveld. Så nå er det bare å passe på at nesen hennes er fri for noe små troll inni nasen og passe ekstra godt på at alt er som det skal hele tide så hun slipper å være alene om noe skulle skje så jeg kan hjelpe hun raskt isåfall.
Ønsker også å takke andre som har vist sin medfølelse for oss med denne grusome hendelsen. Jeg vet jeg ikke er alene om å oppleve enn sånn skremmende hendelse men er utrolig takknemlig for alle tanker å medfølelse som dere andre har gitt på facebook å her på bloggen.
Dagen i dag startet som vanlig tidlig, der det va igang med amming å deretter kos å avslsning med vedens beste datter. Som vanlig fløy tiden avsted og plutselig var det tid for blodprøver å lege visitt.
Jeg var spent og nervøs for hva de kanskje hadde funnet ut men svarene var små men samtidig var det gode også. Alt så bra ut med hjerte og natten hadde gått bra, der hun pustet fint hele natten. Dette var utrolig godt å høre og det gjor meg kjempe glad å få høre det. Men de er enda usikker på hvorfor hun stoppet å puste. Adeline er somsakt tidligere nevnt forkjølet men de hvet ikke om det kan Være grunnen med at nesen tettet seg til eller hva det kan Være. Så små barn har ikke utviket alle de indre organene helt enda som de skal være så derfor har de ikke den refleksen med å puste med munnen enda.
Så derfor har de sugt ren nasen hennes for snue og hun får drypp i nasen som skal hjelpe å holde det åpent. Så er glad de klarer å holde nesen såpass åpen som de klarer når jeg merker hun begynner å bli tett i nasen.
Videre skal Adeline bli overvåket til i morgen der de sjekker at hun får nokk oksygen å får i seg nokk mat siden hun er dårlig og dermed spiser litt mindre på noen måltider. Men sist måltid spiste hun bra 🙂
Så nå er det bare å vente å håpe på at de finner svaret på hva som er årsaken til disse hendelsene som skjedde i går.
I kveld skjedde det som for meg en mors største mareritt. . Det er mange ting som kan være en mors største mareritt og forskjellige ifrs mor til mor. Min vakre Mina Adeline, stoppet opp 3 ganger med å puste. Dette skjedde hjemme men da det skjedde den 3. Gangen var det verst.
Jeg prøvde hver gang å hjelpe hun på den måten de hadde lært meg på sykehuset men den 3. Gangen måtte mamma også prøve å hjelpe. Jeg ringte deretter rett til legevakten å meg å min kjære mamma kjørte rett bort.
På turen ned pustet hun fint og da vi kom ned på legevakten ble hun sjekket godt. Etter legevakten ble min kjære Adeline sent til akutt mottaket på sykehuset og ble sjekket av en barnelege.
Da vi var på akutt mottaket skjedde det igjen at hun stoppet å puste og jeg å min mamma prøvde sammen å hjelpe Adeline, mens vi ringte på hjelp men da di kom inn pustet hun igjen. Etter at barne legen hadde sett på hun å hun hadde stoppet opp for å puste for 4. Gangen ønsket de på sykehuset å legge hun inn i natt til overvåking.
Så nå er vi kommet på isolat der Adeline skal bli overvåket i natt. Så nå skal vi legge oss å prøve å få litt søvn. Så håper jeg det er litt svar i morgen på hva dette er som gjør at hun har stoppet opp å puste disse gangene.
Så i morgen får vi forhåpentligvis vite litt mer om hva dette er som er grunnen for dette. Men oppdatering ang dette kommer i morgen.
En gang må jo bli den første, men at den skulle komme så fort var ikke forventet.
Nå som årstiden forandrer seg å høsten annkommer kraftig, er det jo tiden for at mange blir syke og selvfølgelig skulle jeg være en av de heldige. Det passet virkelig veldig dårlig at jeg skulle bli en av de heldige utvalgte av å bli syk nå. Men som de fleste nokk kjenner til så passer det egentlig aldri å bli syk, så det er jo greit. hehe.. Hverdagen går jo videre å den kan ikke stoppe opp å vente på at jeg skal bli frisk, men føler meg utrolig heldig som har en så snill datter som jeg har og merker det ekstra mye nå som jeg er syk.
Etter jeg hadde vert syk i et par dager begynte jeg å merke på kvelden at Adeline begynte å få litt rennende nese og litt snue i nesen sin. Dette likte jeg virkelig ikke men håpet at det bare skulle være for den ene gangen, men det ble det ikke! Senere på kvelden/natten begynte hun å hoste. Jeg likte ikke det jeg merket så etter endel forandringer på hun som jeg ble engstelig for siden hun er født 5 uker fortidlig og var prematur viste jeg at enn skulle reagere tidlig når de kommer til sykdom hos dem. Så jeg ringte legevakten. Etter en samtale med legevakten der jeg fikk snakket med en lege var jeg mer rolig. Men natten ble bare verre og jeg valgte å sitte våken å passe på Adeline ettersom hun hostet og hadde rennede nese med snue i. Da klokka ble rundt hal 5 – 5 tiden skjedde det som skremte meg og satte hjerte mitt opp i halsen.
Adeline lå å sov men plutselig hørte jeg hun begynte å hoste å syntes det var merkelig lyd og uro på en annen måte enn hva hun hadde hatt tidligere på natten. Jeg var rask bort og hun ble i en råkård fart tatt opp av senga! Adeline fikk ikke puste. Jeg tok begge armene hennes opp over hode (dette hadde de lært meg på sykehuset at jeg skulle gjøre om jeg kom i en hendelse der hun ikke fikk puste) å samtidig så jeg at hun var sløv men strevde. Hun fikk enda ikke puste. Jeg kjente redselen kom å frykten var stor, dattera mi fikk ikke puste å jeg måtte gjøre noe rask. Jeg hadde aldri opplevd lignende før å jeg er førstegangs mor som virkelig ikke viste så mye ang sykdom med barn å iallefall ikke fortidligfødte barn.
Jeg var rask på å vekke mamma mens jeg jobbet med Adeline for å få hun til å puste, mamma var ekstremt rask på å være tilstede for å kunne hjelpe så vi kunne få hjelpet hun på best mulig måte. vi var rolige rundt hun hele tiden! Å etter kort tid klarte hun å få litt å litt luft i seg. Jeg sjekket nasen hennes og fikk ut den snuen som hadde lagt seg i den lille søte nasen hennes på så kort tid som det hadde gått siden jeg hadde gitt henne mat litt før dette skjedde. Jeg klarte å få rensket hele nasen hennes å da var det ingen problem til å få puste årntlig.
Videre turte jeg ikke å la Adeline ligge alene i sengen så jeg hadde hun på siden av meg hele tiden resten av natten og var våken resten av natten som var igjen. Jeg passet på nasen hennes med jevne mellomrum og hørte hele tiden etter når hun lå på siden av meg så jeg kunne få hjelpe hun raskt om det skjedde igjen.
Denne hendelsen var så ekkel følte jeg å det er nokk mange som har opplevd det men selv ble jeg jo selvfølgelig redd for dattera mi.
Da klokken ble nermet seg åpningstid på legesenteret som jeg har fastlege på ringte jeg til de. Jeg ønsket å få sjekket hun ettersom jeg tror hun har hatt litt feber og siden hun ikke er i form osv. Vi fikk time til hun i dag (når det er barn som er fortidligfødt og prematur har de lavere grense på hvor lenge de venter før de sjekker de) og var raske ved å komme oss avgårde så vi kom oss bort til legen i tide. Der ble Adeline grundig sjekket og vi fikk råd med hva jeg kunne gjøre når hun ble tett i nesen igjen å hva jeg kunne gjøre for å prøve å holde nesen åpen hele tiden så den ikke tetter seg til. Han bekreftet også at hun er forkjølet og at denne forkjølelsen som går nå er ganske hard. Han fortalte også at år det er barn som er så små som hun er så har di ikke enda den refleksen ved å puste igjennom munnen hvis nesen tetter seg til når de har snue. Så da var det å følge alle rådene som vi fikk og rett ned på apoteket og handle inn det vi trengte for å hjelpe Adeline med tanke på å holde nesen åpen så hun klare å puste på best mulig måte. Vi kjøpte også Avent sin termometer smokk med vanlig feber termometer og en neserenser til barn.
Så nå er vi godt forberett så vi slipper en sånn ubehagelig opplevelse igjen. Jeg er utrolig glad for at hun fikk komme inn til legen i dag og at vi fikk så mange gode råd som vi nå kan gjøre. Jeg føler meg litt tryggere på å ta på denne natten enn sånn som natten ble i går (til i dag). Men synes det er skumelt at hun allerede opplever å bli syk når hun bare er 7 uker gammel. Men er nokk litt overbeskyttende når det kommer til grensen min med når hun er syk siden hun er så liten som hun er. Men vet det er normalt at barn blir syke, er bare mindre greit når de skjer å skummelt når det er første gangen. Men vi bruker tiden sammen på å komme oss å bli friske. Så håper på det kommer seg raskt å at sykdommen finner noe bedre enn å plage oss 🙂
Er noen av dere blitt syke? Har dere opplevd en sånn hendelse med deres barn å tett nese på barnet? Hvilken måter bruker dere for å holde nesen til barnet deres åpent når det har snue?
Denne helga ble helt annerledes enn hva den pleier å Være, men på en god å utrolig kjekk måte. For jeg å min kjøre mamma, ei sykt kul vennine og min fantastiske datter har nemlig vert på Rally! Der traff vi min kjære pappa og teamet han er med å skrur for.
Dette var første gangen Mina Adeline var på rally. Hun må jo tidlig krøkes 🙂 så hennes super snille Moffar hadde vert å fått kjøpt øreklokker til hun. Han hadde sett etter i rosa men de hadde ikke flere i rosa igjen så da ble det grønn. Men det gjor ingenting siden grønn også er fint å siden grønn fargen på øreklokkene passet til fargen på bilen til det teamet som pappa er med å skrur for. Selvfølgelig er jo det viktigste med øreklokkene at de demper lyd nivået å det gjor de. Adeline var stille hele tiden å sov endel men når hun var våken var hun glad og fornøyd. Hun var ikke helt eni med meg ang at hun måtte ha på øreklokkene så hun protesterte litt men så godtok hun det helt fint 🙂 flinke dattera mi <3
Jeg tok masse bilder på rallyet i dag så det kommer bildeblogg så fort bildene er klar. Vi alle storkoste oss på rally i dag å hadde en super kjekk dag, å i morgen skal vi bort på rallyen igjen. Noe jeg gleder meg noe helt sykt til. Mere ifra hvordan dagene på rallyen har vert kommer å somsakt kommer det også bildeblogg for de som liker det 🙂
Hva har dere gjort til nå i helga? Liker dere rally?
På tirsdag startet dagen tidlig ettersom vi skulle på en kosetur tur til Oslo. Eller bedre sakt dagen i gård sluttet aldri så det ble to dager i strekk ettersom jeg ikke fikk lagt meg siden det var masse å gjøre for å bli klar til Oslo turen. Er jo endel som skal pakkes å gjøres klart nå når jeg har ei fantastisk lita jente. Men å få gjøre alt som skal gjøres er så utrolig kjekt å jeg elsker at hun tar opp hele tiden min. Hun er en god sjef over tiden min og livet mitt.
Vi skulle ta toget ca halv 6 på morgenen og jeg var utrolig spent på hvordan mini ville ta dette. Men som god jenta mi gjør stadig er å overraske meg over hva snill hun er, så hun sov og koste seg hele tog turen. Hun gren ikke en eneste gang! Hun var bare glad og fornøyd hele tiden.
Jeg ble positivt overrasket ettersom det var hennes første tur så langt bort å samtidig hennes første tog reise.
På toget må jeg erlig innrømme at jeg ble paff over hvor dårlig kundebehandling de hadde når de kom til barn! Da måltidet sto for tur for mini og jeg hadde ammet hun og deretter skulle gi hun det hun får på flaske, siden hun er allergisk mot q-melk proteiner gikk jeg til kafé vogna for å spør etter strøm tilgang. Da jeg kom fram å spørte høfelig hvor jeg kunne få varmet opp det jeg skulle gi hun fikk jeg beskjed om at de ikke hadde strøm tilgang utenom at jeg da måtte spørre om å få sitte i comfort vogna mens jeg varmet det. Men bak denne NSB mannen som sto bak disken så jeg at det hang en mobil lader. Så jeg spørte om jeg ikke bare kunne få låne strøm tilgangen som mobil laderen var i. Svaret jeg da fikk var at jeg ikke kunne det akkurat da ettersom det var en mobil som ble ladet da. Fortvilet å paff sa jeg til han nokk en gang at dattera mi må ha dette siden hun er allergisk mot q-melk proteiner å at jeg måtte gi hun mat. Han ga meg beskjed om at det var en mobil som lå å ladet så jeg måtte vente. Jeg ble irriterd å paff over dette å sa at dattera mi trengte mat nå å at jeg måtte varme dette å derfor trengte strøm tilgang men fikk nokk en gang beskjed rett ut om at dattera mi måtte bare vente med å få mat! Jeg kjente jeg ble sinna å fortvilet, hvordan kunne en voksen mann si sånn så det. Hadde det vert jeg som var sulten å skulle hatt Mat kunne jeg ventet men ikke en liten jente på 6 uker..
Deretter fant jeg kunduktøren på toget å spørte han etter strøm tilgang på toget eller om jeg kunne gå inn i comfort vogna å varme dette å forklare han det samme som jeg hadde gjort til han som stod i kafé vogna. Kunduktøren bare så merkelig på meg å spørte om jeg ikke ammer hun, å jeg fortvilet svarte ja til at jeg ammer hun men at jeg måtte gi henne noe på flaske siden hun er allergisk. Etter endel forklaring der kunduktøren ikke var behjelpelig sa han til slutt at det var strøm tilgang i familie vogna jeg satt i..
Jeg var lettet over å endelig få tilgang til strøm for å varme flaska men var små sinna over hvor dårlig kundebehandling de viste over for meg med tanke på måltidet til dattera mi..
Her er noen bilder ifra tog turen:
Her er Adeline og hennes fantastiske momma (min kjære og gode mamma) <3
“Jippi, jeg kjører tog for første gang”, Adeline koser seg på toget 🙂
Da vi annkom Oslo etter 4,5 timer var det fantastisk å kunne strekke på bena å komme seg ut å gå så Adeline kunne få seg frisk loft etter den lange reisen. Adeline var i strålende humør å hadde vert det på hele turen. Så vi fant ut at det var på tide å utforske Oslo.
Første plass vi da ente opp i var selvfølgelig Karl Johansgate. Adeline hadde da sovnet så hun sov seg igjennom hele gata nesten men vi hadde mer planer enn bare denne gata. Vi skulle nemlig opp på slottet! Det var jo en selvfølge at vi måtte på Slottet når vi var i selveste Oslo.
Da vi annkom slottet etter en koselig liten spaser tur var det måltid til min søte mini som stod for tur. Å når pliktene kaller er det ingen unnskyldning på hvor man befinner seg! Så da var det å sette seg ned inne i slottsparken å amme. Enn skulle jo tro at amming på offentlig sted nå i år 2013 var normalt å at alle hadde sett det men tydeligvis ikke. Det var noen som virkelig ikke kunne trekke til seg øynene men ettersom jeg er så jeg er å ikke tar ting så tungt så satte jeg blikket tilbake på de å stirret like mye tilbake på de som de stirret på meg. Likt skal jo være likt, synes nå jeg. Men hver sine meninger ang det.
Da Adeline var blitt god å mett å var godt fornøyd med Xtine Michelles meieri as, var det på tide å fortsette å utforske Oslo å slottet som vi var på. Så da var det rundt å se å mamma var snill å tok bilder av oss. Noe jeg er utrolig takknemlig for. Er alltid så kjekt med minner å spesielt når det er første turen Adeline er på. Da vi var ferdige på slottet å deretter skulle igjennom Karl Johansgate igjen hadde den lille prinsessa mi bestemt seg for at hun skulle være våken å skulle være på armen min å jeg var bare super glad for å ha henne inntil meg. Hun var enda i strålende humør å var helt med da vi gikk ned over Karl Johansgate og følte med å så rundt seg å snudde på hode ifra side til side med jevne mellomrom å så på alle de nye inntrykkene for hun.
Da vi kom litt ned over så plutselig mamma en “kjendis” dame. Vi hadde vert på utkikk etter kjendiser hele tiden å da mamma plutselig så ei så måtte vi bort å ta bilde. Vi kunne ikke så hilse på hun ettersom hun ble intervjuet, men samme det, vi så hun. Dama vi så var Siv Jensen ifra sånn parti greier, noe jeg virkelig ikke er interisert i (ja mange synes nokk det er mindre bra at jeg ikke engasjerer meg innen det, men er ikke alle som kan ha samme interesser med hva de engasjerer seg innen). Jeg viste iallfall hvem hun var å synes dette var stas.
Her er noen bilder ifra da vi var på slottet å rundt i gatene i Oslo:
Da vi var kommet igjennom Karl Johans gata igjen på tilbakeveien hadde Adeline sovnet på slutten at gata. Å da var klokken så mye at vi måtte videre med trikken i Oslo til en avtale som vi hadde med noen der. Da vi var ferdige med dette hadde tiden gått litt for raskt enn hva som var planlagt så da var det å kjappe seg tilbake til tog stasjonen å prøve å rekke toget hjem. Vi sprang å sprang å jeg trodde virkelig ikke at jeg hadde noe kondis, men sjokkerende nokk er det sprøtt å se hva som er innebygget når en trenger det. Vi sprang ifra der trikken stoppet å inn på Oslo S å jeg med vogna å mamma etter, vi sprang mellom folkene som de var kjegler å det var ikke lite folk heller men det gikk bra å det var ikke noen kjegler som flyttet så raskt på seg heller så beregningen min da vi sprang mellom de ble riktig.
Vi sprang å sprang å var veldig redde før at toget hadde kjørt siden vi var forsinket. Men da vi kom ned over til sporet der toget skulle stå så vi det. Det hadde ikke kjørt å var forsinket så derfor rakk vi det på sekundet. Meg å mamma var så letter å glade å ikke minst total anpustne etter springeturen som virkelig ikke sto høyest på ønskelista. Men glade var vi over at vi hadde rukket toget å at vi nå kunne sette oss ned å slappe av.
Kundebehandlingen hjem igjen var ikke så mye bedre men det fikk nå bare være. Jeg viste iallfall denne gangen hvor jeg kunne gå for å få strøm tilgang så det gikk bra. Adeline suppa mi var godt fornøyd hjem igjen også. Hun hadde litt vont i magen men hun fikk være i armene mine å når det gikk bedre fikk hun ligge i vogn posen sin på siden av meg i sete, å der sovnet hun godt å sov nesten resten at turen hjem.
Da vi kom hjem var det hærlig å kunne legge seg ned å sove å slappe av å ta inn over seg alle inntrykkene å hvor flink dattera mi hadde vert på denne kjekke turen. Jeg var utrolig stolt over hun å var veldig fornøyd meg hele dagen å turen. Det var spennende å kjekt å få så god opplevelse med hvor flink Adeline var og det var utrolig kjekt å kunne reise på tur med mamma.
Hvordan gikk første reisen sammen med ongen deres? Ammer dere? Har dere ammet offentlig blant masse folk?
