Uke 35, Det største som har hent!

  
Dette skulle bli en vanlig svangerskaps uke, men det ble det ikke! Men samtidig ble det den mest minnerike og beste svangerskaps uka noen sinne!

For mange er uke 35 en vanlig uke i svangerskapet, der det skjer forskellige ting som er normalt i et svangerskap. Noen opplever mer ting enn andre, som kommer ann på hvordan hver enkelt sitt svangerskap er. Min opplevelse for svangerskaps uke 35 ble en stor forandring som jeg aldri kommer til å glemme! Det er det største som har hent i svangerskaps ukene jeg har vert igjennom.

Som mange av dere har fått med dere så ble jeg sent inn i sykebil og deretter lagt inn på sykehuset for ca 3 uker siden. Jeg var da i svangerskaps uke 34. Jeg hadde en alvorlig infeksjon og ble merket som rød pasient og ble høyt prioritert. Det var en tøff runde med smerter og alt som følte med (dropper å gå i detaljer). Jeg kan i alle fall si at jeg har aldri vert så dårlig noen sinne før. Jeg var liksom bare der, men ingenting annet. Jeg husker ikke alt ifra alle dagene og tidene iløpet av døgnet heller, det er bare små klipp som kommer av å til som jeg husker fra de første dagene.

Etter noen dager med umenneskelige smerter, utslitt og trøtt pga alt som skjedde i kroppen pga den alvorlige infeksjonen bestemte legene seg for noe stort! Jeg trodde det nesten ikke da jeg fikk høre hva de hadde bestemt seg for.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var lørdag 13.Juli og jeg hadde akkurat kommet over i svangerskaps uke 35, da legene fortalte meg hva de hadde bestemt seg for. De hadde sett hvor store smerter jeg hadde til tider og hvor langt bort jeg var pga smertene. De hadde sett at jeg ikke klarte og gå på do selv, gå selv, vaske meg selv, og nesten ikke klarte og snakke. De hadde sett mange tårer som trillet ned over kinne mitt pga smertene var så ubeskrivelig store. De så meg, de så hvordan jeg hadde det å de hadde ut ifra det og ut ifra at de ikke viste noe om hvor infeksjonen kom ifra tatt beslutningen på at de skulle sette i gang fødselen! De hadde ikke funnet ut hvor den alvorlige infeksjonen kom ifra å viste ikke noe eksakt om den. Utenom at de hadde satt meg på sterke smertestillende og 3 forskjellige antibiotika kurer der en av de så ut til å virke, men de viste ikke hvilken av de så jeg måtte fortsette på alle 3 osv. 

De bestemte seg for at de ønsket å starte fødselen på søndag den 14.juli med noen tabletter som skulle få fram åpnings riene. De ga meg en veldig sove dose for de ønsket jeg skulle prøve å få litt søvn og få litt krefter til jeg skulle føde min lille prinsesse ettersom det hadde vert lite søvn og veldig lange netter der andre dagene. De vurderte hele tiden også om jeg måtte ha keisersnitt eller om jeg kom til å klare å føde vanlig siden jeg var så syk.

Da søndagen 14.juli kom var alt rolig helt til kvelden kom! Jeg hadde fått 2 tabletter som kunne få åpnings riene til å starte og det begynte jeg å merke på søndags kveld. Jeg hadde vert oppe å gått en del iløpet av søndag også for å prøve å få det til å hjelpe. Men usikkerheten på når fødselen ville starte helt var usikkert, så den natten var spørsmålet ?kommer hun i natt eller i morgen??.. Det var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente å se. 

Da mandag den 15.juli kom hadde hun ikke enda kommet. Jeg hadde fått sovet noen timer og samlet litt krefter. Jeg var fremdeles veldig syk og gruet med til fødselen. Jeg viste ikke hva jeg gikk til å jeg viste ikke noe om det stort. Jeg hadde jo selvfølgelig ikke lest stort noe ang fødsel, fordi jeg har gruet meg sånn til det hele svangerskapet så jeg ønsket ikke å legge så mye fokus på det før jeg måtte. På morgenen ga de meg tablett nr 3 og jeg hadde rier av å til men ikke skikkelige rier enda. Derfor kom en av jordmødrene inn og fortalte at hun hadde fått lov av legen å ta vannet mitt hal 3, da var det virkelig ingen vei tilbake! Da var det bare å roe seg ned med tanken på det og la det gå sin gang. Selv følte jeg at det gikk veldig fint, men ja jeg var sykt nervøs men klarte samtidig ikke å tenke så veldig på det hele tiden siden jeg var såpass dårlig pga jeg var syk. 

da klokken ble hal 3 tok hun vannet og fødselen kom raskt i gang! Og jeg ble hele tiden vurdert om jeg måtte ha keisersnitt eller om jeg klarte og føde vanlig ettersom jeg hadde feber og var såpass dårlig/syk. Men jeg klarte og føde vanlig og slapp keisersnitt! Noe jeg er utrolig glad for nå! (Jeg går ikke i detaljer ang fødselen nå, ettersom jeg tenkte å i så fall skrive et blogg innlegg om min fødsel historie som dere kan lese senere). Så 6 timer og 45 min senere var prinsessa mi kommet til verden og jeg var offisielt blitt mamma til verdens fineste datter (synes jeg). Hun var helt perfekt og jeg har aldri vert så lykkelig og stolt før. Den følelsen av å få hun opp på brystkassen min var så ubeskrivelig stor og det er ingen ord som kan klare og beskrive den fantastisk gode følelsen. Den må rett å slett bare oppleves for å kunne forstå den.

Etter jeg hadde hatt hun på brystkassen litt så klippet min fantastiske mamma navlesnoren og deretter ble jenta mi tatt bort på et stellebord der de undersøkte hun og måtte inn på nyfødt intensiv for prematur. Der ble hun koblet opp på overvåking å koblet til noen maskiner osv. Hun fikk blant annet cpap, sonde og ble overvoket på en sjerm med hjerterytmen, pulsen osv. Jeg skal skrive mer om det på et eget blogg innlegg som dere kan lese senere.

Nå er det gått 17 dager siden jeg ble lagt inn på sykehuset og 13 dager siden prinsessa mi ble født så er litt sent ute med å fortelle denne store og fantastiske nyheten. Men har dessverre ikke fått anledning før til å sette meg ned å fortelle dette ettersom det er mye som har skjedd her på sykehuset og dagene har gått i et. Men både meg å jenta mi har det kjempe bra og hun er nå koblet ifra alt og slipper til å med sonden nå. Så er så stolt over hun og hun er blitt så sterk å flink og drikker selv nå når jeg ammer hun! =)

Da jenta mi ble født veide hun 2.770g og var 47,5 cm lang og hadde hodeomkrets på 32 cm J Hun ble født 21.15 og kom ut på 3 press rier som tog 8 min og hele fødselen på gikk i 6 timer og 45 min. Fødsels dagen hennes er 15.juli.2013 og ble født 5 uker for tidlig. Termin datoen var 21.August.2013. Hun er prematur men er sterk og har kommet seg super bra på rask tid!

Har noen av dere født 5 uker for tidlig?
Har noen av dere fått prematur barn?
Har noen av dere vert syke hunder fødselen?

Xoxo,
Xtine Michelle ♥

Innfo: 
– Dere kan like siden til bloggen min på facebook her om dere ønsker! 
*Dere vil lettere og raskere klare og følge med 
på den siden med nye oppdateringer på bloggen
ettersom det blir lagt ut med en gang der.