KAN JEG FÅ VÆRE NORMAL?


I alle år har jeg vert som en skygge for alle andre. Venner har jeg aldri hatt mange av, men verdien i og ha få men gode venner har jeg virkelig lært meg. Jeg har alltid vært enebarn, men samtidig har jeg ikke vert den typiske enebarn jenta som får alt hun peker på. Jeg har aldri vert skjemt bort med oppmerksomhet av alle rundt meg, men kjærlighet har jeg alltid fått av min familie.

Min svakeste side er tålmodighet! Etter mye opplevelser og hendelser i livet mitt, har det formet meg på både positive og negative måter. Den tingen jeg føler er mest negativ og som plager meg hver dag, er tålmodighet. Jeg eier ikke tålmodighet, eller til tider kan jeg jo selvfølgelig ha det, men når jeg trenger det mest blant andre mennesker og venner, er den borte!..

I flere år var jeg stille, jeg ble mobbet og hadde ikke mange venner. Jeg ble en skygge for alle andre, og det å bli hørt og sett var ikke mye til realitet. Dette gjorde sine ting i meg.. ting jeg skulle gjort mye for å forandre, ting som plager meg hver dag og som jeg er sikker på er tungt for andre rundt meg også.

Tålmodigheten min blir stadig satt på prøve, noen ganger går det bedre enn andre ganger. Jeg har ADHD og det har sine påvirkninger det også. Jeg har aldri fått kjenne på den følelsen av å være mer ?lik? alle andre, og det å bære på den følelsen hver dag, har vert noe som har vert tungt. Jeg har alltid slitt med å ?sluke? opp andre rundt meg. Når jeg har vert heldig og få meg noen få venner, har jeg gjort så godt jeg har kunnet for dem, realiteten er vell den at jeg har ødelagt det fordi jeg har gitt for mye av meg selv. Det samme med forhold også, jeg har gitt og gitt, og ikke hatt noe stopp. Jeg har alltid ment alt i beste mening, men jeg tror det har blitt vanskelig for andre. Jeg tror mine inn pulser har blitt for vanskelig, tålmodighet har blitt mer mas for andre enn noe positivt som jeg har ment det som, ærligheten har blitt for ærlig og meg som person har blitt for utfordrende å vanskelig for andre å klare å være rundt.


?Jeg vil bare få være normal!?

I alle år har jeg ønsket å være lik alle andre, selvfølgelig er ingen like. Men livet med ADHD er et liv der enn ikke føler seg som de andre rundt seg, uten om hvis de også har ADHD. Samtidig som jeg har levd og lever mitt liv med min ADHD, har jeg også mine opplevelser og minner ifra barndommen og livet mitt skjennerelt. Noe som har preget meg på mange måter. Mange måter jeg er glad for å ha blitt preget av det på, men samtidig noen måter som tærer på meg som person, og som gjør det vanskelig i hverdagen.

Jeg skulle virkelig ønske jeg ikke ?spiste? opp andre rundt meg, der jeg kunne være lettere for andre å være rundt. At jeg kunne hatt tålmodighet til å klare å vente til min venninne eller noen i familien min har tid og anledning til å svare meg på sms, tlf, facebook, osv. Jeg skulle ønske hode mitt ikke tok overhånd og panikken kikker inn og at det plutselig er noe galt, og at jeg alltid tror jeg har sakt eller gjort noe galt. For jeg vet det er tungt for andre rundt meg til å gi meg bekreftelser mange ganger til dagen, være tilgjengelig hele tiden og samtidig være like prateserlige som det jeg er. Jeg skulle ønske jeg kunne ha ro i hode mitt, kroppen min og samtidig kunne klare å forstå ting på en lettere måte enn at hode mitt tror alt er så mye mer innviklet enn hva det egentlig er.

Jeg prøver og ønsker alltid alle andre rundt meg alt godt, men samtidig føler jeg at det ofte er jeg som gjør de store skadene. Jeg har ikke nokk selv kontroll på å klare å ha tålmodighet og ofte gir for mye av meg selv over for andre. Jeg vil så gjerne klare å gi andre rundt meg pusterom, det å la dem få tid til å tenke tanken på å ta kontakt med meg, enn at jeg alltid skal være først til å kontakte andre rundt meg. Det å kunne slippe en orkan i hode av tanker, som ofte spiller rollespill i hode og kødder til alt. Det å ikke være så usikker på seg selv, og tro at det fort er noe galt jeg har gjort og tar alt på meg uansett.

Jeg er bare meg, men samtidig skulle jeg ønske jeg kunne klare å være slik som andre rundt meg er. En lettere person å være sammen med og omgås med.



 

 

Kommentarer

Anette Vedøy

29.12.2014 kl. 11:15
Veldig bra skrevet. Helt utrolig å lese!

Xtine Michelle

29.12.2014 kl. 11:48
Anette Vedøy: Tusen takk! Det var veldig kjekt å høre :)

Anne Catrine

30.12.2014 kl. 02:18
Sier bare wow- den selvinnsikten du viser, og det du skriver om viser at du har kommet langt. Jeg er av den motsatte typen enn deg, som "strever" med å holde kontakt, fordi jeg ikke har kontroll eller energi til å utføre alt jeg tenker jeg skal nå. ADHD er en "kompleks" greie- men det så bare så fantastisk flott at du er "bevisst" på hvordan den gjør deg. Jeg tror også at ekte venner tar deg for den du er- gjør de ikke det så er de ikke ekte.

Du er en person som byr mye på deg selv, og det at du gjør det ser jeg på som veldig positivt- jeg skulle igrunn ønske at jeg hadde slike venner som jeg tror du er. Hver gang jeg har møtt deg har du alltid vært så hyggelig og imøtekommende.

Men samtisdig er jo spørsmålet- Hva er "normal"? Jeg har nok aldri vært normal med en litt for stor dose hestedilla, samt at jeg fikk diagnosen ME som 17-åring, som gjorde at jeg måtte "bli voksen" fort. Jeg har mine dager der tålmodigheten er lik null.

Det lille jeg har truffet deg virer du som en herlig jente- og aldri glem at DU er DU- DU er unik, og DU DUGER!

Klem fra meg :-)

Birgitte

30.12.2014 kl. 03:06
Bra skrevet og utrolig at man ikke kan aksepteres for den man er, alle er unike og ulike :)

kamerailomma

30.12.2014 kl. 15:15
Du er fin som du er og du reflekterer godt! Jeg ønsker deg følelsen av å være godtatt som den du er. Det fortjener du. Du er en person, ikke adhd, du er en person MED adhd. Og du kjemper hver dag. Som en helt.
Oy, så vakkert innlegget, veldig fint skrevet og fint du har så mye selvinnsikt! :-)

Xtine Michelle

06.01.2015 kl. 02:02
Gravid (22) og blir alenemamma: Tusen mange takk, det var veldig koselig å høre! :)
Legg igjen en kommentar
Xtine Michelle

En liten og livlig jente ifra Rogaland! Men bor nå i Vest-Agder (Kvinesdal), og trives kjempe godt her. 15.07.13 ble jeg mamma for første gang til ei nydelig liten prinsesse, som ble født som prematur 5 uker før termin. På bloggen min kan dere lese om mitt liv som ung alene mamma, graviditeten jeg gikk igjennom og live mitt. Om du/dere har noe spørsmål eller om det er noe, så er det bare å legge igjen en kommentar eller å sende en mail (som dere finner knapp til over headeren min). Ved spørsmål ang sammarbeid/sponsing av bloggen min kan dere kontakte meg på: xtinemichelle.blogg@hotmail.com

xtinemichelle.blogg@hotmail.com
Follow on Bloglovin Bloggist.no - Toppliste for bloggere Blogglisten
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits