Når nysgjerrigheten tar over, Men det er ikke så mange svar

Først av alt ønsker jeg og takke dere alle som har og enda sender fine ord og tanker og viser medfølelse til meg og min familie med alt som skjer. Dere hjelper oss utrolig mye og sikker mye mer enn dere tror. Uten dere hadde det nokk vert vanskeligere og holde mote oppe og det smilet som kommer frem vanskeligere. Så Tusen takk til dere alle!

Men oppi alt det med kreften ang min kjære mor så er det jo nå kommet frem til dere andre at min mor skal flytte til Mandal. Og det har begynt og komme litt spørsmål rundt dette, og det overasket meg ikke. Jeg viste egentlig at det kom til og komme og jeg skal ærlig innrømme at jeg gruet meg litt til det ettersom det er hardt nokk og takle alt rundt det med kreften ang tankene enn selv har, følelsene, redselen og det å klare å være sterk osv. Så nå når det har kommet ut til dere andre det med at min mor skal flytte og det kommer spørsmål rundt dette (noe som så klart er naturlig og forståelig at folk spør) så blir det straks mye vanskeligere. Grunnen for dette er vell egentlig at det er først en har ting som skal kjempes igjennom og alt som er rundt det og så kommer det en hard ting til som dere andre får vite om, så da blir det plutselig to harde ting som det blir spørsmål rundt.

Det er heldigvis ikke så veldig mange som har spurt så mye enda ang det med at min mor skal flytte, men det er jeg bare utrolig glad for. De som har spurt til nå er vell egentlig nokk bare det. For jeg ønsker ikke og snakke med hvem som helst ang det, og jeg har dessverre ikke så mye svar og gi dere på det dere spør om. Mye av spørsmålene er vell om det stemmer at hu skal flytte, og hvorfor hun skal der, og hvorfor det har blitt sånn, og andre spørsmål også som jeg ikke ønsker og gå ut med. Men for og være helt ærlig med dere, jeg har ikke svar på alt dere spør meg om. Jeg prøver å takle tankene mine og følelsene mine selv rund dette temaet her også. Og det er straks mye vanskeligere og hardere og takle tanker, følelser og bekymringer osv rundt to harde temaer som står i hode. Det er også ting dere andre spør meg om så jeg ikke har lust til å dele med hvem som helst. Sånn er det blitt og mer enn det er det ikke alle som trenger og hvite. Men som sakt jeg har full forståelse for at nysgjerrigheten kommer og at den da utgjør at dere spør.

Noe sladder og drama rundt dette? Nei faktisk ikke, og det er jeg utrolig glad for å se at det ikke har blitt noe (enda) ifra folk rundt. Men det kommer ikke til å sjokkere meg om det kommer en dag, men da har jeg ikke så mye annet enn og spørre om folk virkelig da må synke så lavt.. Men når enn bor på en liten plass og ting blir uheldigvis snakket seg imellom og nysgjerrigheten for stor så er de vell bare sånn. Men håper folk tenker seg to ganger om før de eventuelt føler for å snakke om det, når det er noe de ikke har noe med.

La meg slippe! Jeg har ikke vert ute og festet stort blant venner eller bekjente etter dette her skjedde men har planer om og prøve og få tankene over på noe annet og prøve og komme meg ut. Men samtidig så merker jeg at jeg gruer meg litt til det også uansett hvor mye jeg gleder meg til å være med/blant vennene mine, så kjenner jeg frykten for at spørsmål skal komme er der. For når jeg ønsker og prøve og komme meg ut og være med og feste eller være med folk så er det ikke fordi jeg ønsker og snakke om det eller og få masse spørsmål, så uansett om det frister så er jeg takknemlig for å få litt «fri» inni mellom. Jeg ønsker og få prøve å glede meg over tiden blant venner og folk og ikke minst få prøve og legge det litt bak i hode mitt og ikke tenke på det hele tiden (uansett om det er vanskelig så prøver jeg). Så jeg håper folk kan respektere dette og kan lavere og dra det opp når jeg f.eks er ute og er på fest osv. For og klare og ha en så grei stemning rundt uten masse tanker så hjelper det ikke med spørsmål. Heller vent litt og se om dere får noen svar ut ifra blogginnleggene mine, og om dere ikke gjør det så er det kanskje en grunn for det. Kanskje det er litt private spørsmål som ingen har så mye med dere da ønsker og spørre meg om.

Fei for din egen dør før du feier for andre sin.. Om nysgjerrigheten blir for stor og dere føler for stor trang til og spørre så okei, heller gjør det da.. men ha noen følere ute og prøv og ikke spør på «feil» tids punk. Om det er spørsmål jeg ikke ønsker og svare på så håper jeg det blir forstått. Men håper folk kan respektere at det er ikke noe som angår andre så det er ikke noe som trengs å snakkes om seg imellom, der det blir bare usannheter og dritt ut at det, noe som jeg ønsker og unngå J

Mine følelser med dette.. Oppi alt så har jeg kommet frem til at hvis det er det rette for min mor og far så respekterer jeg det. De er gode venner og det vet jeg de kommer til å fortsette og være (noe som jeg er utrolig glad for). Selvfølgelig er det hardt og tungt og takle osv. men det er ikke så mye jeg kan gjøre og derfor er det de letteste for meg og bare akseptere avgjørelsen og prøve og gjøre det beste ut av sånn som situasjonen er. Jeg vet, jeg uansett har dem begge og jeg vet jeg enda og for alltid har min mor og min far. Det er det ingenting som kan forandre. Jeg kommer til og sette like mye pris og tid til dem begge og jeg elsker dem like mye uansett. Det vil jo bli merkelig og hardt i starten og bli vant til og ikke ha dem på samme plass og i samme hus men det er en til vendings sak som jeg bare må bli vant til. De gir meg jo like mye kjærlighet uansett, det har jo ikke noe og si om de er på samme plass og under samme hus osv, kjærligheten kommer innenfra og kan vises like godt uansett. Men helt ærlig så føler jeg meg jo som et stort spørsmåls tegn ang dette, ettersom jeg ikke vet hva jeg går til og hvordan alt vil bli. Men jeg prøver og bare se fram over og finne det positive i ting og være åpen for hva som vil hende og hvordan ting vil bli forandret enn sånn som det har vert og er nå. For det hjelper ikke å se på det negative og fokusere på det, da kommer jeg og andre ingen vei. Jeg tar en dag om gangen og gleder meg over det jeg har og de små øyeblikkene og prøver og holde humøret og meg selv oppe.

– Om det er noen av dere som ønsker og få en lett oppdatering på nye blogg innlegg på bloggen min så kan dere få det på denne siden her: http://www.facebook.com/pages/xtinemichellebloggno/276543819036743 
 

Xoxo,
Xtine Michelle