Vi lever i år 2013, vi bruker dagli strøm og elektrisiteten. Men hva skal vi gjøre når vi plutselig er uten strøm?
I går som flere 1000 mennesker i norge opplevde var det en veldig storm som herjet ute. Flere 1000 mennesker opplevde å miste strømmen å noen opplevde ting som fløy avgårde, tak som fløy av, skader på hus, tre som falt osv. Det er skjeldent jeg har opplevd så ekstrem ver som det som var i går. Vi opplevde heldigvis ingen ødeleggelser men vi opplevde som mange andre og miste strømmen. Det er første gangen jeg opplevde å miste strømmen nå etter Mina Adeline har begynt med grøt, men dette ble jo rett å slett spennende!
Det var virkelig tilbake til gamledager. Ingen strøm å ingen elektrisitet. Ja rett å slett egnetlig litt kos, synes jeg. Mina Adeline fant ut at hun skulle ikke sove når stormen var på det verste og strømmen hadde gått. Så da var det lek og kosetid på gulvet sammen med min hærlige datter. vi fyrte opp i peisen og lå å slappet av forann peisen på lekematten hennes. Vi leste bok å hørte på lydene som var i boka. Hun var i supert humør som vanlig.
Ikke så lett å se, men her står gryta med vann over ovnen for å varme opp vann til grøten av Mina Adeline.
Da klokken nermet seg grøt måltid begynte utfordringen å komme. Hvordan skulle jeg få varmt vann når jeg ikke hadde vannkoker eller komfyren?! Jo vi varmer vann i en gryte med å sette den på peisen så flammene kan varme den. Jeg følte virkelig at jeg var tilbake i gamle dager å det fikk meg til å tenke på hvor opptatt å avhengi vi er av elektrisiteten og strøm i huset vi bor i og hverdagen. Tenk hvis vi plutselig hadde mistet all strøm og elektrisitet. Ingen tv, ikke tlf, ikke lys, og ingen strøm til å med ingen bil. Tenk hvis vi måtte ha begynt å komme oss rundt med hest og kjerre og lage mat uten å ha strøm osv. Det hadde virkelig vert utfordrene med hvordan våres hverdag er iforholt til hvordan den var i gamle dager. Det er litt spennende å tenke tilbake på hvordan de kanskje har hatt det å hvor dårlige vi egentlig er til å være kreative når vi mister strømmen osv. Fordi vi er ikke vant til det på den måten som de var vant til det før i tiden. Men nå lever vi i år 2013 å vi har våres hverdag men spennende å miste strømmen litt å komme i tanker rundt dette.
Da jeg hadde fått varmet opp vannet å jitt Mina Adeline grøt og tent masse stearin lys. Mina Adeline var veldig trøtt men hun klarte ikke å finne søvnen ettersom det virket som været plaget hun litt, men hun smilte å var i supert humør uansett. Det tok lang tid før Mina Adeline klarte å finne søvnen men når hun sovnet sov hun kjempe godt å jeg måtte vekke hun når det var mat for siste gangen før det var kveld.
Strømmen kom tilbake etter endel timer borte, å det er ikke å legge skjul på at jeg ble gad for det. Men selvfølgelig forsvant den igjen å kom tilbake rett før jeg skulle amme Mina Adeline for siste gang før det var natt.
Men vi hadde en kjempe koselig kveld uten strøm 🙂
Hvordan opplevde dere stormen som var i går/natt? Mistet dere strømmen? Ble noe ødelagt hos dere pga stormen?
En dramatisk start på dagen, tirsdags morgen har gjort til at jeg ikke har klart å bloggen skikkelig de 2 siste dagene. Her forteller jeg hva som skjedde!
?Michelle du må våkne! Du må komme å hjelpe meg!? Var ordene jeg våknet til Tirsdags morgen. Klokken var ikke pasert 8 enda, før jeg hørte en fortvilet mamma som ropte på meg. Det var ikke vanlig roping! Stemmen var fult med fortvilelse, redsel, gråt. Det var en stemme jeg nesten aldri har hørt ifra min kjære mor før! Aldri har jeg vert så rask opp av sengen før. Adeline sov heldigvis så det var bare for meg å komme med ned i gangen så fort som over hode mulig. Noe var galt meg jeg viste ikke hva!
Mens jeg sprang ifra 2. Etasje i huset å var klar over at noe var virkelig galt. Jeg viste noe hadde skjedd men viste ikke hva det var.. Mens jeg sprang ropte jeg til mamma ?Mamma, hva har skjedd?.. Går alt bra?? Jeg fikk ikke en eneste klar setning tilbake, hun var så opprørt å redd. Det eneste jeg fikk til svar var ?Kiwi, Kiwi, kiwi? Hun er sparket.. Hun ble sparket.. I hode..? Jeg ble helt satt ut, redd å viste ikke hva som kom til å vente meg av syn da jeg kom ned.. Mamma klarte også å få frem at det var den ny hesten som kom til stallen våres for en kort stund siden. Det var ikke våres hest, men en venninne sin hest som kjente min mor igjennom hennes blogg. Vi hadde prøvd å hjelpe med midlertidig stallplass hos oss så hesten ikke skulle bli slaktet, men nå sto livet til våres fantastiske hund. Våres dyrebare samojed i fare..
Mens jeg sprang ned trappen var det eneste jeg fikk sakt om å om igjen ned over trappen til mamma ?Ring dyrlegen, Ring dyrlegen, MAMMA RING DYRLEGEN NÅ!?.. En svak å tårevåt stemme ifra mamma svarte meg at hun skulle ut å ringe med en gang. Jeg kom ned trappen å så mamma holde kiwi, hun sto på bena men hun ristet at sjokk, smerte og redsel. Aldri har jeg sett våres dyrebare hund ha så vont før og være så redd. Sjokket for kiwi var allerede inntruffet å det var bare å handle fort for å hjelpe hun på best mulig måte. Det var heldigvis ikke mye blod å se, men det var litt blod i det nydelige ansiktet hennes på hun.. Jeg satte meg ned med en gang, holt tårene mine tilbake å prøvde å forholde meg rolig for mamma å kiwi sin del. Jeg måtte prøve å ikke knekke helt i hop så jeg kunne hjelpe å få roet mamma ned å ikke minst kiwi. Mamma holt rundt kiwi med de våteste øynene jeg har sett på all den tid på mamma. Å se mamma være så redd å lei seg er helt grusomt. Ingen ønsker å se noen som enn er uendelig glad i være så lei seg, redd å fortvilet. Jeg sente mamma ut med en gang til å ringe til dyrlegen der jeg satte meg ned med kiwi med en gang å snakket med en rolig stemme. Jeg begynte raskt å masere øre tuppene hennes, for å prøve å hjelpe for sjokket hun allerede hadde kommet i.
Jeg kunne høre mamma sin stemme utenfor døren. Hun gren å gren i telefonen. Hun var livredd for livet til vår kjære hund, kiwi. Hun kom raskt inn igjen å da var det bare å komme seg opp til min fantastiske datter Adeline, som lå å sov. Få vekket hun å ammet hun å gjort morgen stellet for så å komme seg av gåre til dyrlegen. Mens jeg ammet å gjord Adeline klar så vi kunne komme oss fort til dyrlegen passet mamma på kiwi å gjor alt klart så vi bare kunne komme oss i bilen å kjøre med en gang etterpå.
Aldri har vi klart å gjøre ting så raskt å effektivt før når vi skal av sted, men dette var virkelig nødstilfelle! Kiwi blødde å hadde et sår litt ovenfor øyet på Høyre siden. Det kom også blod ifra nesen på hun. Jeg har aldri sett en hund blø ifra nesen før, men viste at det var ikke bra. Kiwi var på bena, å det er jo bra. Men om hvordan skaden inni hode hennes var, hadde vi ingen anelse om.
Da vi alle hadde kommet oss i bilen å Adeline satt å var godt fornøyd i bilsete sitt begynte vi å kjøre. Mens vi kjørte klarte mamma å fortelle meg mer ifra hendelsen.
Mamma hadde vert ute på ridetur den morgenen med den ene av de vakre araberne som hun har. Hun driver med Distanseridning med han å trener han jevnlig for å holde han i god trening til en ny sesong som snart er i gang. Da hun hadde kommet hjem hadde hun sluppet ut hundene som vanlig så de kunne gå være ute å kose seg, noe de får gjøre hver dag her. Etter hun hadde salt av hesten sin å skulle slippe de ut på gjorde hadde hun leiet en å en hest ut. Dette er vanlig rutine om morgenen. Da hun skulle slippe ut den nye hesten som står her midlertidig skulle hun bare bøye seg ned litt å gi den ene av hundene våres en godbit (en tibbe som vi har som heter Brumle), i det hun bøyer seg ned sparker hesten til å hun viste at kiwi sto litt lengre bak og derfor var den som ble i faresonen. Hun hører plutselig en knekkelyd, lyden av at noe blir brekt i det hesten sparker etterfylt av et høyt smertefylt skrik av hunden våres kiwi. Mamma skrek av redsel, fortvilet å tårene rant som en foss med en gang. Kiwi hadde blitt truffet av sparket som hesten hadde gjort helt uten videre. Kiwi hadde ikke vert borti hesten ettersom hun alltid holder avstand ifra hestene. Hun er aldri oppi bena på de eller noe..
Kiwi hadde blitt truffet i hode å knekkelyden mamma hadde hørt var hode til kiwi.. Kiwi hadde ikke stått oppi hesten, derfor hadde hun fått full kraft av sparket rett i hode. Noe som gjør at et spark er mye kraftigere om enn står litt ifra enn nerme i et spark fra en hest. Mamma hadde ikke noe annet valg enn å måtte leie hesten videre å slippe den ut før hun kunne få kommet seg rett bort til kiwi å hjelpe hun. Kiwi latt mamma komme bort til hun med en gang å skalv at sjokk, redsel å smerter. Mamma var rask inn å hadde sett blodet av kiwi å viste at noe måtte gjøres raskt.
Da vi kom til dyrlegen var møtte vi en god venninne av mamma som var kommet for å hjelpe å støtte oss i denne grusomme hendelsen. Vi viste ikke noe om skadene, om vi kom til å miste kiwi eller hva. Alt var uvisst å følelsene var store. Venninnen av mamma bar kiwi inn hos dyrlegen der hun fikk komme inn på et kontor for å bli undersøkt. Kiwi kunne ikke bli lagt i narkose eller få tatt noe CT scanning, røntgen, elle noe. Grunnen for dette var fordi hun hadde kommet i sjokk å var påvirket av dette. Derfor ville det være en risiko å legge hun i narkose same dag som dette hadde skjedd. Ettersom hun var på bena fikk hun smertestillende og penselin i sprøyte form. Vi fikk ny time dagen etterpå å skulle da komme inn i fra morgenen av for å ta full undersøkelse av Kiwi. Vi skulle passe på kiwi å følge godt med på hun til dagen etterpå å vi fikk nummeret til dyrlegen så vi kunne ringe om noe ble verre.
Her på bilde kan man se hvor hoven hun er over neseborene. Hun har ikke den pene “stoppen” i overgangen mellom snute og øyne. Noe som hun har til vanlig!
Og her på bilde ser dere høydeforskjellen oppe på hode hennes. Det mørke med øyet på venstre side på bilde er blod ifra såret som hun har.
Dagen var lang og timene enda lengre. Redselen stor og mye følelser inni bildet. Påkjenningen tok på, for det var en grusom hendelse. Ja rett å slett et mareritt for oss. Dyrene våre har en helt spesiell betydning for oss, noe ikke alle kanskje forstår. Men sånn er det for noen. Ingen er like med hva dyrene betyr for enn hver. Men for oss har de en hel spesiell betydning å de er akkurat som et familie medlem.
Kiwi blødde ifra nesen lenge den dagen og hun var ikke alene et sekund!
Da Onsdag morgen endelig var kommet var det på tide å reise inn igjen til dyrlegen. Det var tidlig opp å av sted. Adeline var veldig trøtt da vi skulle av sted igjen så hun sovnet å sov godt i bilsete sitt i bilen mens vi kjørte ned til dyrlegen. I dag var også den gode venninnen av mamma med oss til dyrlegen for å støtte å hjelpe oss. Noe vi var uendelig glad for. Kiwi ble raskt lagt i narkose og fikk intravenøst i foten sin. Hun skulle nemlig i CT scanning for det var det dyrlegene rådet oss til siden vi fikk best resultat å kunne se bedre hva som hadde skjedd å hvordan skadene i hode hennes var. Selvfølgelig var det håp om at hun ikke hadde fått noe skade.. Håpet var der, men det var lite etter den knekkelyden mamma hadde hørt da dette skjedde.
De jobbet å undersøkte kiwi i 1 til 2 timer å vi fikk ikke være der mens hun var på CT scanning og ble undersøkt.. derfor gikk turen i mellomtiden hjem til venninnen av mamma for å prøve å slappe av litt i ventetiden. Adeline koste seg utrolig mye. Hun lekte og snakket da vi var der og fikk også et godt måltid med middag. Smilet var så stort å det var virkelig godt å se den gleden som hun gir. Hun fikk smilet mitt til å komme frem oppi alle bekymringene, redselen og fortvilelsen over for Kiwi. Adeline er virkeli verdens beste datter.
Etter tiden hadde gått å vi endelig skulle få komme tilbake til kiwi var det mye følelse i sving. Nå skulle vi få resultatet om hvilke skader hun hadde fått da hun ble sparket.
Etter de hadde sett på CT bildene ble det bekreftet flere små brudd mellom øynene hennes, et brudd på tvers over neseborene, et brudd som stikker inn i den høyre bihulen og noen små brudd som stikker inn mot det høyre øyet. Siden det ligger ca 1 cm med fett rundt øyet så hadde det ikke gått ut over øye og synet til Kiwi. Det ble tatt hele 840 bilder under undersøkelsen.
Lettelsen var stor da vi fikk beskjed om at hjernen var uberørt og det var ingen fare om livet hennes nå. Men følelser var det ikke lite av i denne grusomme hendelsen som skjedde Kiwi. Glade er vi for at hun overlevde å jeg vil påstå å si at hun hadde virkelig englevakt!
Mange tusen fløy ut men selvfølgelig er det ikke pengene det står på. For oss er det naturlig og aldri tenke penger når det kommer til våre kjære dyr.. Men er utrolig kjipt når enn vil være snill å hjelpe andre og så skjer sånn så dette. Men vi er evig takknemlige for at kiwi overlevde å klarte seg oppi denne dramatiske hendelsen. Nå er det å gi dette tid å bruke god tid på å la kiwi bli frisk igjen etter skadene hun fikk.
Dette har tatt på veldig for meg, å vert tøft å det har vert utrolig mye følelser inni bildet nå de siste dagene. Derfor har jeg ikke klart å blogge i går å skrev bare en kort å enkel blogg på Tirsdag. Jeg klarte ikke sitte stille å gikk rundt i huset å vasket og styrte å stelte, ikke at det var skittent eller noe. Jeg måtte bare være i aktivitet for å prøve å roe tankene mine å få de over på noe annet når Adeline sov. Når Adeline var våken brukte jeg tiden min på hun. Vi lekte, snakket å hadde det utrolig kjekt å hun får alltid tanken mine til å roe seg å smilet mitt til å komme frem. Hun er helt fantastisk!
Glede! Ja uendelig glede! Plutselig lå jeg på 1.plass igjen på topp listen for Birkenes. Jeg er virkelig ikke vant til å ligge på 1.plass, men dette er så utrolig kjekt! Det er så kjekt å se at så mange leser bloggen min at jeg får muligheten til å ligge på 1.plass for birkenes. Jeg hvet det ikke er topp 200 lista på blogg.no men har vert på den tidligere å det var utrolig stort. Etter det ble et lite opphold i bloggingen har jeg ikke ligget så høyt på listen med lesere før plutselig nå i den siste tiden har det kommet seg litt. Noe jeg er utrolig glad for. Det er jo kjekt å se at det er folk der ute som liker bloggen min å tar seg tid til å lese den å til å med av å til legge igjen en kommentar. Så tusen takk til dere lesere som stikker innom bloggen min å tar dere tid å ønsker å lese den. Det gleder meg faktisk veldig mye.
I år har jeg bestemt meg for å lage noen av jule gavene som er til familien. Jeg synes det er kjekt å bruke tiden til å lage noen av julegavene enn å bare gå å kjøpe alle rett ifra butikken. Jeg å min familie er iallfall veldig glad i hjemmelagede ting/gaver.
Ettersom Adeline er ny i familien å har en evig stor betydning for hele familien min, tenkte jeg å lage noe som har et stort minne ifra tiden nå når Adeline er så liten. Derfor ente jeg opp med å prøve meg på å lage lykt med avtrykk av Adeline sin hand og kanskje noen med fotavtrykk også.
Hvordan jeg laget det: – Middags glass til baby – stempel – dekor sand – telys – band (om enn ønsker)
Jeg tok handen til Adeline på stempelet så hun fikk den fargen jeg ønsket på handa si. Deretter plasserte jeg den på baby glasset å tok handen bort og vasket bort fargen av stempelet. Jeg pssset på at jeg fikk alle fingrene og hele handen på glasset. Jeg holt ikke handen lenge ned på glasset før jeg tok den bort. Deretter tok jeg oppi dekor sand og så telys. Så lot jeg det stå å tørke. Noen stempler trenger lengre tid på å tørke enn hva andre type stempler gjør. Det kommer ann på merket. Jeg har tenkt å ha band rundt kansen på toppen av glasset, sånn at gjengene blir mer skjult.
Resultate ble sånn:
Så enkelt å lage men utrolig kjekt å ha som minne når hun blir eldre. Enn kan jo pynte glasset å bruke den dekoren som enn selv ønsker men dette er utgangspunktet i hvordan jeg gjor det.
Liker dere å lage julegaver? Skal dere lage noen av julegavene i år? Hva synes dere om lyktene jeg har laget?
Vi bor i norge, har en norsk kultur. Men er det plutselig regler for hvordan en mamma kler seg?
Jeg har lest noen steder at folk er raske med å kommentere andre mammabloggere også min blogg ang hvordan de kler seg. Om de har en kort kjole, eller har noen klær på seg der di viser hud. Kommentarene jeg har sett er blant annet nedverdigende å relativt upassende å viser mindre respekt for andre som er mor. Har det seg sånn at etter enn har blitt mamma så er det regler med hvordan enn kan kle seg?
Vi som bor i Norge har en norsk kultur. Vi lever som nordmenn flest gjør. Vi kler oss i bikini om sommeren å ligger på stranden å soler oss, ergo vi viser mye hud! Vi går rundt i kjoler, både korte å lange som igjen viser til at vi viser mye hud. Vi går i topper, både korte å lange med korte å lange armer. Gensere som også til tider viser hud. Ergo vi viser ofte hud i klærne vi bruker. Alle har jo forskjellig kle stil. Men har det seg sånn at det plutselig er regler for hvordan enn kler seg etter enn har blitt mamma å fått barn? Har det seg sånn at enn må forandre seg etter at enn har blitt mamma å passe på at vi ikke viser noe hud? Må vi plutselig pakke oss inn i masse klær å passe på at ingen ting av klærne vi går med er utringet på noe vis så det ikke kan virker som noen utfordrende klær eller lettkledde klær? Fordi da er vi plutselig en dårlig mor å det er galskap der vi får høre ?stakkar barnet ditt som har en mor som deg?, ?du burde skjems over hvordan du kler deg?, ?tenk hvordan barnet ditt kommer til å skjems over deg som mor når barnet blir større?, ?lettkledde bilder med barne ditt, spesielt?, osv. Disse er bare noen av kommentarene jeg har lest andre har klart å skrive til mammabloggere. Er det rett å skrive sånn til en mor? Er det rett å dømme folk sånn uten å kjenne de bare med å se bilder av personen?
Hvordan en mor kler seg har ingenting med hvordan et barn har det, det handler om kjærligheten å omsorgen som barnet får av sin mor og foreldre. Det er vanlig å gå med kler som går ovenfor kneet å det er vanlig i norge at vi viser litt hud. Det betyr ikke at det er lettkledd eller noe bare fordi vi viser hud. Vil det da si at når det er sommer så kan vi ikke gå i sommerklær å bikini, osv fordi vi er mamma å at vi da viser hud å kan virke lettkledde å utfordende kledd? Nei, fordi det er normalt om sommeren. Det er normalt i norge å vise hud. Vi kom til verden uten klær å vi ble til uten klær, men vi går med klær fordi det er vanlig for vår kultur å det er sånn vi har vokst opp med er vanlig for oss. Vi har like vell klær på oss uten at det skal bli dømt som lettkledd forde om vi viser hud. Kan vi ikke få være stolte over hvordan vi ser ut å kroppen våres som vi har jobbet for å få tilbake etter vi har vert gravide å født et barn? Burde det ikke heller vises litt respekt over hva vi damer er i stand til å klare med kroppen våres? Istedenfor å prøve å dømme oss å trykke oss ned å bruke barnet våres imot oss på den måten jeg har sett det har blitt gjort.
Selv som mamma å ja jeg er ung mor men samtidig tenker jeg over hvordan jeg kler meg, noe jeg tror de fleste som er mamma gjør. Samtidig så kler vi oss jo i det vi liker å det vi føler oss vell i. Jeg ønsker i alle fall å kunne være stolt over kroppen min å hva min kropp har gått igjennom etter en tøff graviditet og fødsel. Jeg jobber hardt for å få kroppen min tilbake til hvordan jeg ønsker den skal være. Har jeg da ikke lov til å få være stolt over kroppen min å få kle meg i de klærne jeg ønsker når jeg samtidig passer på at jeg ikke står å viser fram personlige kropsdeler.
Det er mange som er ung mor å vi har våres kle stil akkurat som alle andre på våres aldre som ikke er mor. Vi forandrer oss å blir mer modne å voksne i hode enn vi kanskje hadde vert uten å vert mor i vår alder (i alle fall noen som blir mor gjør det, men selvfølgelig ikke alle) vi tenker mer igjennom ting enn hva vi kanskje hadde gjort før vi ble mor, men samtidig har vi våres kle stil som vi må få lov til å ha uten å bli dømt på den måten. En del som er ung mor å ung har ofte en kle stil som viser litt hud å går i korte skjørt, topper, bikini osv. Men det gjør oss ikke noe dårligere uansett å det betyr ikke at klerne i seg selv er utfordrende eller lettkledd på den måten en del vil ha det til.
Jeg håper folk tenker igjennom litt hva de kommenterer til andre før de skriver en kommentar å sier noe. For det gjør jo ikke personen som skriver sånne nedverdigende kommentarer noe bedre. Det er ikke alltid at andre skriver sitt eget navn på sånne kommentarer.. Hvis enn absolutt føler for å skrive sånne kommentarer bør vell først å fremst de som skriver den stå for det de kommenterer å sier med å kunne skrive sitt navn. Men alt i alt enn bør vell egentlig feie for sin egen dør å passe på seg selv før enn dømmer andre å prøver å feie for andre sin dør.
Detter er mine tanker å meninger å jeg vet det er mye forskjellige meninger å tanker rundt dette.
Julen nermer seg nå med storm skritt å siden jeg er utrolig glad i jul tenkte jeg at de var på tide å “punte” bloggen også litt med utseende å header med julepreg. Så nå er endelig designet på bloggen helt klart. Ny header å profil bilde å selvfølgelig et nydelig gratis design fra RRH webdesign (RRH webdesign kommer dere til hvis dere trykker –>Her ). Headeren har jeg laget selv å bildene er tatt hjemme i mitt fotostudio. Fotografen finner dere vis dere trykker –>Her.
Mine spørsmål til dere Hva synes dere om julepreget bloggen min har fått nå? Hva synes dere om headeren å profilbilde mitt på bloggen? Har dere kommet i julestemningen? Har dere laget til et julepreg på bloggen deres?
Trykk liker nedenfor hvis dere liker julepreget som bloggen min nå har fått 🙂
I dag er dagen der jeg faktisk har bursdag å nå har blitt 22 år. Bursdagen min har vert en litt annerledes bursdag, men utrolig koslig å kjekk, men skriver mer om den senere 🙂 Tenk i morgen er det allerede 1.Desember å allerede 1. syndag i advent, å tiden nermer seg med stormskritt frem mot at det er julaften. Ettersom tiden nå nermer seg fant jeg ut at det var på tide med noen julebilder. Så i dag har vi tatt julebilder. Det var utrolig kjekt men min vakre datter ble litt trøtt så derfor skal vi ta enda flere i morgen.
Så siden jeg nå har noen få bilder klart ifra jule fotograferingen i studioe mitt, tenkte jeg at jeg skulle gi dere en liten smakebit på noen av julebildene som jeg legger ut etterhvert.
Hallo verden! Nå har jeg kapret mamma sin mac å prøvd å vise at jeg er en utrolig smart liten jente som faktisk kan skrive allerede som 4,5 mnd! ja jeg er rett å slett det nye geniet i norge, så det trenger dere ikke lure på mer for nå er det sakt. Jeg tenkte rett å slett at jeg skulle fortelle dere noe helt utrolig som skjedde i dag å som jeg så med mine egene øyner. Jeg var helt sjokert at jeg satt lenge på mamma sin arm å bare så ut! Men jeg for starte ifra starten av, så dere klarer å få med dere hele pakken å ikke bare halve.
I dag som alle andre dager var jeg like heldig å våknet til melk på sengen. Alså mamma sin melkebar var klar til servering da mamma vekket meg. Jeg var jo like glad å kunne ikke annet enn å smile stort å fint til mamma når jeg får servert melk som frokost på sengen, dette skjer jo hver dag så derfor våkner jeg med et smil hver dag. Luksus eller hva? Da jeg var ferdig å godt fornøyd etter å fått melk var det å komme igang med dagen. Det er jo de vanlige rutinene som er hver dag etter jeg har fått servert melk på sengen er det ned i å skifte bleie, av med natt tøyet å på med rene å gode klær å ny bleie. Å deretter få servert en herlig grøt å deretter en fantastisk dessert. men i dag ble det ikke helt som vanlig!
Jeg satt på armen av mamma å vi kom ned i stua som vanlig, men jeg er alltid like nysjerrig å ser rundt meg for jeg ønsker å få med meg alt som skjer rundt meg å helst mer til. Da jeg begynte å se rundt meg la jeg merke til at utenfor vinduet var det en helt annen farge enn hva det pleier. Det var hvit! Jeg ble helt oppslukt av dette å mamma gikk bort med vinduet så jeg kunne få se enda bedre ut.
Noen hadde seriøst vert ute å hatt det morsomt med mitt badeskum! Jeg kunne ikke forstå hvordan noen kunne gjøre det.. Mamma prøvde å forklare meg at dette var snø men det øre ville jeg ikke høre på. Så jeg var like sjokert å så ut å kunne bare ikke forstå dette. Tenk at noen har brukt mitt badeskum å forandret alt ute så det ble hvit.. Men smarte som de har vert så har de funnet på noe jeg ikke enda vet hva, men de fikk mitt badeskum til å falle ned ifra himmelen så det ble hvit ute. Jeg ønsker svert gjerne å finne ut av hvordan de har fått dette til for det er uretferdig at noen skal finne ut av det før jeg har klart å finne ut av det.
Har noen andre opplevd å våkne til å se at noen har vert ute å hatt det kjekt med deres badeskum i dag?
Jeg skulle egentlig legge dette ut i går siden men ettersom internettet ikke ville sammarbeide så fikk jeg ikke muligheten til det. Men sjokert som jeg var så lå jeg på topp listen igjen for Birkenes. Overrasket å glad å gikk rundt med et stort smil hele dagen. At så mange faktisk var innom å leste bloggen min på en dag var virkelig kjekt å se. Det er nokk vanlig for endel men for meg er det somsakt utrolig kjekt å se. Det gleder meg utrolig mye ettersom jeg egentlig begynte med bloggen min for at andre i familien min skulle få ha en mulighet til å få følge med på hverdagen å utviklingen til min kjære datter å graviditeten jeg gikk i gjennom. Så det var da jeg begynte å blogge endel iforholt til hva jeg gjor før. Så at bloggen min har falt i smak for andre rundt også, er utrolig kjekt å det gleder meg veldig.
Jeg setter uasett veldig stor pris på dere som følger å leser bloggen min også for kommentarene som kommer. Det er ikke alltid jeg er like flink til å svare hele tiden men jeg leser uansett kommentarene å prøver å bli flink til å svare på de kommentarene som kommer, men er ikke alltid jeg er så flink til det.
Men til dere lesere, er det noe dere savner å lese om på bloggen min? Noe dere ønsker jeg skal skrive mer om ut ifra hva jeg skriver om på bloggen min?
Legg gjerne igjen en kommenare med svar om det er noe dere savner å lese om her som jeg skriver om på bloggen min! 🙂
I dag har vert en ubeskrivelig dag, rett å slett en dag som jeg aldri kommer til å glemme. En stor dag som ente opp i gledes tårer, ut av et kort men stort øyeblikk. For i dag var dagen min vakre datter lo for første gang! Det var et helt magisk øyeblikk som varmet hjerte mitt med den største varmen å gleden jeg har kjent. Det å høre en latter for første gang trodde jeg virkelig ikke skulle være så stort, før jeg opplevde det selv. Gleden det gir å hvordan det gleder hjerte mitt å kunne høre Mina Adeline le for første gang var helt ubeskrivelig. Tårene mine presset på av glede å deretter trillet de rolig å fint ned over kinnet på meg, i en overveldene glede av å få høre latteren til min datter for første gang.
Min kjære mamma alså Mina Adeline sin momma var også til stede å derfor var jeg heldig å fikk det store øyeblikket som et evig minne. Ikke bare som minne i mine tanker å hjerte men som minne også på film. Min mamma var så snill å rask til å komme på at dette måtte vi jo filme, så derfor var vi heldige å fikk det på film. Hun ledde å smile å storkoste seg. Det var så stort å kjekt å se å kjenne den store gleden det ga. Min mamma ble også helt i 100 av å høre dette, å ble vel nesten like glad som jeg ble egentlig. Hun fikk være så heldig å høre sitt første barnebarn le for første gang akuratt den dagen hun lo for første gang. Dette var et stort å gledelig øyeblikk som aldri blir glemt.
Om dere ønsker å se filmen som min kjære mamma fikk filmet da min fantastiske datter lo for første gang, så kan dere se den her:
Jeg synes hun har den mest fantastiske latteren jeg noen gang har hørt. En så glad å sprudlende latter som smelter mitt hjerte helt og prer en uendelig stor glede! 🙂 Jeg kjenner hvordan jeg gleder meg te å høre henne le flere ganger. Jeg kommer aldri til å bli lei av å hørre hun le å hennes fantastiske latter. Hun er helt fantastiske å jeg elsker hun mer enn noe annet.
Hvordan var det for dere første gang dere hørte barnet deres le for første gang? Fikk dere det på film første gang barnet deres lo?
