I en stund nå har jeg hatt instagram men ikke akuratt vert den som var mest aktiv der, før nå i senere tid. Etter litt fikk jeg litt mer sansen for det å synes det var kjekt å kunne legge ut bilde å sånn på instagram. Så nå har det blitt mer å mer av det. Jeg har lagt merke til at endel bloggere har instagram å i denne forbindelsen hadde det vert kjekt om dere ønsket å dele hva dere heter på instagram. Jeg bruker jo facebook mest, men synes det er kjekt med forandring ved å kunne bruke instagram også. Så om noen ønsker å følge meg/oss på instagram så hadde det bare vert koselig 🙂
Dere finner meg/oss på instagram ved navn: cmbn
Om noen bruker mest facebook å ikke instagram så finner dere bloggen min på facebook. Dere kan like facebook siden der og få lettere oppdateringer på når det er ute nye innlegg på bloggen min osv. Trykk her om dere ønsker å komme til facebook siden.
Liker dere instragram? Hva heter dere på instagram? Bruker dere instagram eller facebook mest? Har dere likt facebook siden til bloggen min?
Det er ingen fasit, men det er en stor rolle og en rolle som skal bli tatt godt vare på.
Nå for tiden har det blitt veldig vanlig å være alene mor, oppdra et barn alene å at et barn bor hos en av foreldrene. Som oftest hos sin mor. Det er ingen som ønsker å komme i den situasjonen men det har somregel en god grunn for at det har blitt sånn. Det er jo ikke å legge skjul på at det finnes unntak rundt dette.
Mange ser ofte ned på de som er alene mor, mange snakker negativt å har ikke de beste tankene å meningene rundt de som er alene mor. Det de ikke vet er helheten rundt det, å grunnlaget for at situasjonen har blitt sånn som den er. Hvorfor må folk ha grunnlaget? Hvorfor kan ikke bare andre mennesker respektere situasjonene til andre mennesker uten å måtte hvite alt som ligger til grunn for det? Det å akseptere en situasjon uten å hvite alt som står bak den når det ikke gjelder deg selv, er en viktig ting å huske på. Men hvor mange så klarer det er vell heller et annet spørsmål!
Det å kunne være mer positiv i sin livssituasjon å akseptere andre er en viktig ting. Ikke minst det å kunne ha medfølelse å være støttende istedenfor støtende for andre og andre sin situasjon.
Selv er jeg alene mor. Jeg har et fantastisk barn som jeg elsker mer enn noe annet. Å en mors kjærlighet er uendelig. Selv hadde jeg gått i døden for mitt eget barn, om det sto om det. Det er aldri tvil i kjærligheten for min datter, den er stor å uendelig. Men selv om jeg er alene mor, har jeg som alle andre en situasjon som har bygget det på hvorfor jeg er alene. Ingen har et feilfritt liv, situasjon og opplevelser i livet sitt, Men det å se det positive ut av det å bygge det på noe positivt er det jeg synes er viktig.
Oppi alle som er alene mødre og de som er i forhold osv, så er det somregel en far på den ene eller den andre måten. Om han som er far har valgt å være i barnets liv på en eller annen måte så ligger det jo plikter til å være en far og en pappa. En far får tildelt den tittelen men så er det hva han velger å gjøre ut ifra det! En mor/mamma har også sine valg men et barn er avhengig av sin mor/mamma på den ene eller den andre måten. Det er en mor/mamma som bærer fram barnet, føder barnet, kan gi barnet morsmelk osv. Et barn kjenner sin mor før det har kommet ut ifra magen.
Det er ingen fasit på hvordan en far og en mor skal være. Det er hva de selv velger å gjøre det til. Selv har jeg tatt valgt om hvordan jeg vil være som mamma til mitt barn, og hele tiden tar jeg valg ut ifra situasjoner om hvordan jeg ønsker som mamma å være. Å det samme er det for en far også.
Som alene mamma og som et barn selv som har vokst opp uten å ha min biologiske far til stede men var heldig og ble adoptert da jeg var rundt 3-4 år. Har jeg satt meg ned å tenkt litt på hvordan det var for meg å hvordan jeg selv skulle ønske min datter hadde som far ettersom en mor og mamma alltid ønsker sitt barn det beste.
Mange kan kalle seg en far og det er ?lett? å gjøre, men å kalle seg en pappa er det ikke alle som kan kalle seg! Det å kunne leve opp til pliktene som en pappa har er det dessverre ikke alle som klarer og rett å slett ikke ønsker å gjøre. Dette går jo dessverre ut over et uskyldig barn som ikke har bedt om å komme til verden men som har blitt skapt.
Over for mitt eget barn ønsker jeg bare barnet mitt det aller beste. Jeg ønsker at hun skal få ha en pappa som kan leve opp til sine forventninger til sitt barn, og som ikke bare kaller seg for en far. Jeg ønsker at hun skal få har en pappa som elsker henne likte mye som jeg elsker hun, uansett om han er hennes biologiske pappa eller om han er hennes pappa figur i hverdagen. At han viser en uendelig kjærlighet å interesse for barnet uansett om hun sover eller er våken, men at han er til stedet. At han prioriterer hun foran ALT!
Som mamma har jeg selv hatt våkne netter som somregel alle kjenner til, der barnet mitt har en tøff natt og trenger meg rundt seg hele tiden. Jeg har selv gått å båret på hun en hel natt fordi hun har hatt netter som har vert vanskeligere og trengt nærheten og bevegelse for å kunne finne roen. Der hun har vert utrolig og grene mye av natten og dagen fordi hun har slitt med kolikk og luft plager i magen. Uansett om jeg har vert trøtt, sulten eller noe som helst så har jeg prioritert barnet mitt først. Jeg har felt flere tårer i ren fortvilelse over for mitt barn når hun har hatt store luft smerter i magen å har slitt med kolikk, fordi jeg får vont inni meg av å se mitt kjære barn ha smerter som jeg ikke kan ta bort så hun slipper å ha de å at jeg heller ta de smertene selv. Jeg har og gjør alt for barnet mitt unnsett om det er vert morgen, dag, kveld eller natt så stoppet det meg aldri i å gjøre alt for mitt barn. Dette synes jeg også en pappa skal gjøre, å aldri prioritere noe som helst foran barnet sitt. Barnet synes jeg selv skal alltid komme i første rekke uansett hva enn selv ønsker å egentlig gjøre så får det vente til anledninger byr seg og at enn kan gjøre det.
En pappa i mine øyner burde kunne gjøre alt for sitt barn. En pappa har ikke båret frem sitt barn men han er uansett en del i barnet sitt liv så lenge han ønsker å tar del i det. Det er ikke bare en person som er grunnen til at et barn er til, det er to. Å når en pappa ikke kan bære frem sitt barn og føde det, synes jeg at han burde gjøre alt for å ta del i barnet sitt liv og stille opp for barnet hele tiden. Uansett hvordan situasjonen mellom mamma og pappaen er så er det viktig og tenke på barnet sitt beste. Om det er situasjoner der det ikke er barnet sitt beste der en far/pappa eller en mor/mamma tar del i barnet sitt liv og ikke kan gi barnet trygge og gode omgivelser, så er situasjonen annerledes. Men om enn far/pappa velge bort sitt barn og ikke ønsker å ta del i barnet sitt liv og hverdag å kan gjøre alt for barnet sitt der det er trygge, faste og stabile omgivelser da synes jeg heller ikke at enn kan kalle seg for far/pappa. For det er en ting å være årsaken til at et barn er til men det er mye mer som kommer som plikter etter et barn er født!
Barnet er aldri skylden i noe, det er foreldrene til barnet! Og om enn er alene mor/mamma, alene far/pappa eller er i et forhold så er en like mye verdt, like gode som alle andre foreldre å kan gi et barn like god, stabil og trygg oppvekst.
Ops! Denne bloggen er skrevet ut ifra mine personlige synspunkter å meninger. Den omhandler ingen på noe vis. Rene meninger å tanker ifra meg som mamma og hva jeg ønsker over for mitt barn, som kanskje andre også ønsker over for sitt barn!
Hva er en pappa og en far for dere? Ser dere på det forskjellig med å kalle seg for far og det å være en pappa? Klarer dere å respektere at enn trenger ikke å vite grunnlaget til hvorfor andre er alene med et barn?
I den siste tiden har jeg nylig begynt med scrapping ettersom jeg synes det er utrolig kjekt å lage ting selv å kunne sette sitt eget preg på ting. Jeg har begynt å bare prøve litt selv å teste ut med å lage litt forskellige ting. Noen av tingene jeg har laget til nå som jeg ønsker å vise dere er noen kort jeg har laget, og boks. Jeg har vist dere i blogg innlegget ifra dåps forberedelsenne med punten der at jeg også hadde laget litt med scrapping til dåpen. Jeg kan legge ut igjen bilder her av det også, for dere som ikke har sett det.
Dette er noe av det jeg har laget til nå. Jeg synes det er utrolig kjekt å holde på meg, å prøver å finne på nye ideer og prøve ut litt forkskellige måter å lage tingene på. Det går jo mye i det samme for meg enda men synes det er kjekt å prøve å utvikle seg innen scrapping. Det er jo så utrolig mye kjekt enn kan lage men også er litt dyr hobby, synes jeg. Men synes det er kjekt å prøve seg innen dette å prøve å sette sitt eget personlige preg på de enn laget å gjøre det til sitt eget.
Nå som det nermer seg jul også så er det jo kjempe kjekt å prøve å prøve å lage noen julegaver eller noe som er relatert til jul som kan glede andre. Selv liker jeg kjempe godt hjemmelagede ting og føler at det er mer spesielt å få enn kjøpte ting. Grunnen for dette er at jeg føler folk har brukt mer tid å tenkt mer igjennom det som er laget enn det som de bare kan gå i butikken å kjøpe. Men alle gaver er kjempe kjekke, men det å se at andre har brukt tid på å lage noe til deg synes jeg er veldig kjekt.
Hva synes dere om det jeg har laget til nå som jeg har lagt ut bilder av? Holder dere på med scrapping? Liker dere å lage ting å sette et personlig preg på det?
Plutselig slår tanken meg, Jeg hadde helt glemt det!
Det er sykt hvor fort tiden går å allerede er vi snart i slutten av November. Det var da det slo meg, jeg har jo faktisk snart bursdag. Når jeg satt å tenkte litt på dette begynte jeg å bli usikker på eksakt hvor gammel jeg nå ble. Etter litt fant jeg ut at jeg bare måtte begynnte å telle å finne dette ut, for det var jo litt flaut å ikke huske hvor gammel jeg nå ble. Når jeg hadde telt så kom jeg frem til at jeg blir jo 22 år nå, så da var problemet løst å jeg fant ut hvor gammel jeg nå ble.
Jeg begynte å tenke litt tilbake for tiden har gått så fort. Jeg føler det ikke er lenge sidne jeg hadde bursdag å fikk den beste bursdags gave jeg noen gang kunne tenke meg av mine fantastiske foreldre. Jeg fikk nemlig min super herlige islandshest. Han er nå 2 år å det nermer seg at jeg kan starte med innridningen. Men all forarbeidet før han er klar for innridning er jo super gøy. Jeg er å forblir evig takknemlig for den fantastiske bursdags gaven jeg fikk av mamma å pappa. Jeg trodde aldri jeg skulle få hesten min, Drôpi i fjord til bursdagen.
Legger med en liten film som jeg laget i fjord ifra når jeg fikk han i bursdags gave (Fikk han i gave litt før det var bursdagen min). Det var mamma som filmet ettersom jeg ikke viste noe om denne gaven.
Men ettersom jeg tydeligvis har bursdag neste helg (30.november) så har jo spørsmålene nå kommet om hva jeg ønsker meg til bursdagen. Jeg har rett å slett ikke funnet ut hva jeg ønsker meg for alt jeg tenker på er jo min fantastiske datter, å liker at hun får ting å liker å bruke pengene mine på hun. Men nå må jeg putselig finne ut noe jeg ønsker meg selv, noe som ikke har vert lett å finne ut av. Etter litt tenking nå har jeg endelig funnet ut en enkel å grei løsning på hva jeg ønsker meg. For jeg har begynt å ville spare for å kjøpe meg en rosa kitchenaid kjøkkenmaskin, men det er alt for dyrt til å ønske seg til bursdagen så da har jeg kommet fram til den geniale løsningen. Jeg ønsker meg rett å slett penger så jeg kan legge til sparingen for denne kjøkkenmaskinen. For da er jo familien min med på å kjøpe den å jeg har mulighet til å kunne kjøpe den litt raskere enn hva jeg kanskje kunne ha gjort hvis ikke. Så da er problemet løst å jeg har endelig funnet ut hva jeg ønsker meg til bursdagen min 🙂 Litt sent ute med å finne ut det, men men.. Sånn er det når jeg glemmer ut at enn snart har bursdag. Men det er vel det de kaller “amme tåken”, hehe.
Her er den rosa kitchenaid kjøkkenmaskinen som jeg sparer til.
Har noen av dere bursdag så nært til jul? Noen av dere som synes det er vanskelig å finne ut hva enn ønsker seg til bursdag etter enn har fått barn? Har noen av dere kitchenaid kjøkkenmaskinen? Hva er den største bursdags gaven dere har fått?
Det er viktig å gjøre det beste ut av det uansett om det er kipt å være syk.
I dag har det vert en rolig dag og avslappende dag for meg å Mina Adeline ettersom vi begge har ent opp syke. Vi har store deler av dagen slappet av, der vi har lekt med lekene av Mina Adeline å hørt på musikk. Ikke minst har vi også sovet litt for at kroppene våres skal få bli friske igjen så vi slipper å være syke. Mina Adeline å jeg har hatt en veldig koselig dag forde om vi har blitt syke. Da vi hørte på musikk så filmet jeg Mina Adeline litt for hun stor kosete seg med å høre litt musikk. Jeg synes det var så utrolig kjekt å se hvordan hun kosete seg å danset på sin måte å sang. Jeg spilte også en sang for hun som jeg hørte mye på da jeg gikk gravid, å det var akuratt som hun kjente igjen sangen. Hun smilte med en gang hun hørte den å begynte å små synge å danse på sin måte etter sangen (dere ser det på den siste filmen av de 3 som jeg legger ut). Dette fikk jeg også litt på film så dere kan få se.
Her er 3 filmer som jeg filmet når Mina Adeline hørte musikk.
Som dere ser har vi virkelig koset oss. Ingen dager er kjedelige eller noe her 🙂 Alle dager er fult med glede, smil å latter. Hvordan har deres dag vert? Liker barnet deres å høre litt musikk? Har noen av dere blitt syke nå som vinteren har kommet?
Vi ønsker bare å minne dere lesere om at det er ute en sprøsmålrunde på bloggen min nå.
Trykk her om dere har noe dere ønsker å spør om, så kommer dere til sprøsmålsrunden min. Dere trenger ikke å ha blogg for å kunne kommentere, det er bare å fylle ut med navn å spørsmål i kommentarfeltet.
Om dere lurer på noe så er det bare til å fyre løs med spørsmål 🙂
Snøen har da begynt å lure seg frem å jeg merker at jule stemningen begynner å komme snikende. Jeg kjenner hvordan det klør i hendene til å begynne å pynte til jul, så i dag har jeg funnet ut at meg, Adeline og hennes momma skal punte til jul. Jeg har også tenkt å fortsette med pakke kalenderen som jeg lager til min søte datter og begynne på de julegavene som jeg å Adeline skal lage i sammen. Endel vil nokk si at jeg starter veldig tidlig med å pynte til jul, men bedre å være tidlig ute å kunne nyte jule stemningen litt lengre synes jeg 🙂 jule ting er jo ikke noe som er framme så lenge iløpet av et år å det er jo så nydelig men også litt dyrt å kjøpe men heldigvis er det noe punt som en sparer på å ikke kjøper hvert år.
Det er utrolig spennende denne julen her for meg. Det er nemlig Adeline sin første jul. For faktisk 1 år siden var hun inni magen min å jeg da hadde den siste julen som bare Michelle. Jeg var jo egentlig ikke bare Michelle siden jeg var gravid å hadde min herlige datter i magen, så det var en spennende å uforglemmelig jul i fjord også som gravid med verdens herligste datter.
Nå denne julen bor vi også på en ny plass, rett å slett på vår drømme plass. Vi bor ikke lengre i byggefelt men på et fantastisk småbruk. Vi bor litt avsidis men samtidig veldig nært til sentrum av bygda vi bor i. Det er en herlig plass der vi endelig fikk ha hestene hjemme igjen enn på en felles stall. Vi kan ha hundene å hestene løse ite på gårdsplassen ettersom vi har en bum som vi kan ta ned så ikke andre kan kjøre inn uten å ha nøkkel til den. Den bumen har vi alltid nede når hestene er løse så de ikke kan gå utenfor gårds plassen. Det er bare helt fantastisk. Men jeg kan skrive mer om plassen vi bor på i et eget blogg innlegg. Det blir iallfall utrolig kjekt å spennende å punte til jul i dag å se hvordan det blir her med jule pynten. Å det blir utrolig spennende å kjekt å se hvordan Adeline liker det og ikke minst få feire den første av mange jul sammen med hun. Jeg synes det er utrolig kjekt å gleder meg noe helt sykt 🙂 det er jo også første jul som mamma også 🙂
Til nå har jeg holt på med pakke kalender til Adeline. Den skal bli fylt opp med masse små gaver som kan være kjekt for hun allerede nå som baby. De gavene som blir litt for store til å legge oppi pakke kalenderen skal jeg pakke inn å legge ved siden av og ha tall på så den hører til den liken for den dagen. Jeg hvet hun er liten men ønsker å lage tradisjon for hun allerede nå så vi kan ha hver jul.
Som dere ser på bilde er den ikke ferdig enda men holder på å male den nå så legger ut mer bilder av pakke kalenderen etterhvert 🙂
Er du veldig glad i jul? Skal du snart pynte til jul? Eller har du allerede startet? Hvilke jule kalender har du til barne ditt?
Tiden flyr å vi er allerde igang med noe helt nytt for både meg å Mina Adeline.
Stoltheten av mamma har allerede blitt 4 mnd nå. Det er jo helt sykt hvor fort tiden går! Hun vokser så fort (synes jeg) å hun utvikler seg hele tiden. Det er en stor glede å se så flink hun er med å utvikle seg for det er så stort for meg alle tingene så skjer. Det er jo mitt første barn så for meg er alt helt nytt, men for en enorm glede å stolthet har jeg aldri kjent på før jeg fikk Mina Adeline. Hun er helt fantastisk å jeg har aldri vert så stolt før som det jeg er etter at jeg fikk hun. Hun jør meg stolt av hun hver dag.
Nå når hun har blitt rett over 4 mnd så har hun blitt gammel nokk til å begynne med grøt. Jeg synes det er helt sprøtt at hun allerde er så gammel at hun kan begynne med det. Samtidig som hun nå har begynt med grøt så ammer jeg hun også å det kommer jeg til å gjøre så lenge jeg kan. Siden Mina Adeline er alergisk mot q melk proteiner så kan hun ikke ha vanlig grøt. Derfor ble jeg utrolig glad når jeg så på butikken at de hadde en grøt som Mina Adeline kunne ha.
Det er Nestle Sinlac sin spesialgrøt som er uten q melk proteiner, gluten og laktose. Det er en spesialgrøt som er utviklet for barn som har kumelkproteinallergi. Det er også en grøt som barn som har laktoseintoleranse og/eller cøliaki kan ha.
Jeg var utrolig spent men også litt nervøs første gang jeg ga hun grøt siden dette var helt nytt for både hun å meg. Jeg fant raskt ut at jeg ikke trengte å være nervøs for grøten for det var noe som falt kjempe godt i smak for Mina Adeline. Hun smiler og stor koser seg når hun får grøt å er godt fornøyd. Hun får også sviskemos nå når hun får grøt sånn at jeg får hålt avføringen vedlike. Mina Adeline storkoser seg også når hun får sviskemos. Jeg ble veldig overrasket at det var noe som virkelig skulle komme så godt i smak for hun, men er også veldig glad for det.
Stoltheten av mamma har virkelig spist grøt med hele ansiktet å er super fornøyd med den nye sminke trenden som hun nå prøver å sette i baby verdenen 🙂
Min søte prinsesse smiler å er stor fornøyd med å få sviskemos etter grøten for så å bli ammet. Hun synes det er utrolig kjekt å spise med hele ansiktet her også å prøver seg på en ny type sminke metode for å se hvilken metode som faller best i smak i babyverdenen 🙂
Når hun er ferdig med å spise er jeg raskt ute med å vaske bort hennes type sminke metode, fordi jeg ønsker at hun skal være ren. Mina Adeline er ikke helt eni med meg i det, men hun aksepterer det bra å benytter sjangsen til å tynte seg rundt munnen igjen på neste måltid. Hun har ikke reagert noe på denne maten som er uten q melk proteiner å det er jeg utrolig glad for. Er så godt å finne noe som er i salg på vanlige matvare butikker som hun kan ha forde om jeg også ammer hun.
Hva tid begynte dere med grøt? Har dere prøvd ut denne grøten? Likte barnet deres grøt å sviskemos?
Da er det vell på tide å spøre dere lesere om det er noe dere lurer på?
Ettersom jeg har blogget en liten stund nå, men lattver å hatt spørsmålsrunde for dere lesere fant jeg ut at det kanskje var på tide å gi dere muligheten hvis dere lurer på noe. Så om noen av dere har noe dere ønsker å spørre om så har dere muligheten nå. Jeg kommer ikke til å svare eller publisere hvis det kommer noen spørsmål som handler om andre mennesker eller situasjoner som jeg ikke skriver om på bloggen. Dette er fordi bloggen handler om mitt livet som ung alene mor, meg å adeline sitt liv i sammen og hverdagen våres.
Hvis noen av dere har noen spørsmål så svarer jeg isåfall på de spørsmålene i eget blogg innlegg når det har blitt nokk spørsmål 🙂 Så fyr løs med spørsmål hvis dere lurer på noe, nå når dere har muligheten 🙂
Siden tiden fløy å jeg plutselig fikk dårlig tid med dåps forberedelsenne + at internettet tok kvelden fikk jeg ikke blogget stort noe i slutten ang dåps forberedelsenne. Så jeg er litt sent ut nå siden dåpen nå har vert, men bedre sent enn aldri 🙂
Å planlegge en dåp trodde jeg skulle være veldig lett å at det ikke skulle være så utrolig mye arbeid som det de faktisk viste seg å være. Jeg gjor nokk litt mer ut av dåps forberedelsenne enn hva jeg hadde trengt men jeg ønsket å gjøre det så perfekt så mulig. Dette var å er en stor dag som er en gang i livet til Mina Adeline. Etter vi hadde vert en tur på Haua eller Sokndal som mange også sier, så hadde jeg fått sett lokalet å da kunne jeg få planlegge dekurasjonen til lokalet mye bedre. Tiden ble litt liten men jeg var fast bestemt på at jeg skulle klare det. Jeg var på stor shopping å fikk kjøpt inn all punten jeg trengte å det jeg trengte for å lage dekurasjon på lysene å resten av bord kortene osv. Jeg hadde også laget til en boks som jeg hadde puntet så jeg ønsket at alle som var i dåpen skulle skrive en hilsen til Mina Adeliene så hun kan lese å se tilbake på når hun ble stor.
Her er boksen jeg puntet til med bilder, skrift, band, rosa ark, osv. Jeg ønsket at det skulle bli et personlig preg på boksen ettersom det er en boks til Mina Adeline med hilsener til hun ifra de som var i dåpen.
Jeg puntet også den boksen som har små hvite ark oppi, som de som var i dåpen kunne skrive hilsenen på det arket å deretter legge det oppi boksen til Mina Adeline.
På den boksen med små hvite ark oppi har jeg puntet med skrift (stempel), ark, å forskellig punt som jeg har festet på. Jeg laget den til i rosa den også så den kunne passe til boksen til Mina Adeline.
Jeg laget også til små kort med bilde av Mina Adeline på som jeg la på talerkenen sammen med servietten til de som kom. På kortene hadde jeg somsakt et bilde av Mina Adeline og deretter hadde jeg skrevet Velkommen.
Jeg hadde også dekurert lys som jeg hadde på langbordet, gavebordet og kaffi bordet.
Ettersom tiden fløy avgårde når dåps helgen var kommet å jeg hadde vert så flink å tatt på meg nesten all arbeidet selv. Så fikk jeg ikke kommet igang med å punte lokalet før litt sent om kvelden dagen før dåpen. Jeg var heldig og fikk hjelp av min snille 3 menning og min fantastiske pappa. De hjalp meg med å sette isammen bordene til et langbord, legge på duk, dekke på osv. Jeg var utrolig glad å lettet over at de var så snille å var med å hjalp meg med dette. Hvis ikke hadde det tatt mye lengre tid enn hva det gjor.
Her er resultatet av hvordan lokalet ble da vi endelig var klar.
Sånn ble resultatet av gavebordet.
Her er hvordan resultatet av kaffi bordet ble.
Jeg ble utrolig fornøyd med resultatet å var veldig glad når lokalet var ferdig puntet og for hjelpen jeg fikk av de andre 🙂
Hva synes dere om resultatet? Var det noe av punten som dere likte bedre enn noe av det andre? Har noen av dere laget til noe lignende av punt når dere hadde barne dåp?
