År: 2014

Rarieteter med munnen må til, nå det skjer rarieteter inni munnen! 
// Copyright – Foto: xtinemichelle.blogg.no //

Nå har lille jenta mi rundet over 7 mnd, ja bedre sakt den 15.februar var dagen hun ble 7 mnd. Som jeg hele tiden nevner så flyver jo tiden. Som alle mødre nokk kjenner til og sier “tiden går så fort, føles virkelig som det var i går jeg fikk h*n”, det er seriøst ikke tull en gang. Uten om hvordan kroppen føles etter en fødsel. Nå er min herlige lille (eller jeg må vell snart si store) datter inne i en tid der det skjer utrolig mye. Hun utvikler seg i en rakett fart. Kryping står for tur og er påbegynt (men alt går bakover og til sidene), utforske alt å ingenting, vil opp å stå, sitte, gå, spiser mer forskellig mat, bestemte og klare meninger som kommer godt ferm i hverdagen, ekstremt aktiv (som småbarn flest er, være i ro er virkelig ikke noe de hvet hva betyr. hehe), utvikling med lyd og ord er også i gang. Ja mye skjer nå og har vert påbegynt for en liten stund siden. En av de store tingene som nå skjer er tennene. De har begynt å spire ferm ifra gummene og det er noe min datter er daglig plaget av nå. Hun har smerter og merker denne forandringen med at tennene nå har begynt å komme igjennom, veldig! Nå for noen dager siden, eller mer eksakt 21.02.14 var den store dagen. Det var dagen den første tannen kom ferm nede. Etter bare noen få dager, hadde begge tennene nede kommet frem. Det var helt sprøtt å se hvor fort det gikk og de kom igjennom når den ene hadde kommet. Dette er noe min herlige datter virkelig synes er spennde og rart. Alt skal bites på, til å med mamma sine fingrer (hele tiden). Vondt? ååå, ja! Mange vil nokk tenke, hvorfor stapper du fingrene inn i munnen hennes da. Men hvorfor lavære? jeg vil jo kjenne selv når tennene hennes kommer og hvor langt de har kommet ut. Jeg hvet jeg kan bruke en t-skje osv, for å kjenne etter. Men her går det i å kjenne selv med egne og rene fingrer. Så ja bedre sakt, jeg ber nokk om å bli bitt av hun men sånn er det bare. Morsomt og kjekt, er det ingen tvil om at det er. 

Samme dag som den første tannen kom ferm, var det frem med den nye rosa tannbørsten og tann kremen som allerede var i hus. Dette var et stort og uforglemmelig øyeblikk. Tenk! Første gang med tannbørste for å børste tenna. Det var kjekt og hun var kjempe flink. Hun pusset også litt selv, og syntes dette var super kjekt. Tannkremen falt også veldig i smak i den lille munnen hennes. Så nå pusser vi tennene sammen både morgen og kveld. Jeg er veldig opptatt av at tennene skal bli tatt godt vare på, så hun slipper å risikere at det blir problemer med tennene. Jeg har selv vokst opp med en mormor som har jobbet på tannlege kontor, så her i familien er det stort fokus på å passe godt på tennene ifra første stund. Den første kvelden etter hun hadde fått den første tannen fikk hun belønning etter å ha pusset tannen, siden hun hadde vert så utrolig flink til å være første gang med tanbørsten i munnne for å pusse tannen. Fikk hun sitte med bena i vannet i vaksen etterpå, og fyre løst med rene sonamien rundt vasken. Smilet var stort og latteren høy! Er det noe min solstråle liker, så er det å leke i vann. Benene var i 5 gir hele tiden. Alt ble bløtt og det var vann over alt, men hvorfor ikke ha det gøy? vannet er jo bare til å tørke opp. Smilet mitt var klistret rundt munnen min også å latteren min var heller ikke noe lavere enn min solstråle sin latter, når hun satt der i armene mine med vasken og koste seg. Det var også en grei måte til å få hun til å sove kjempe godt etterpå, sidne hun ble utrolig trøtt etter alt det nye som skulle gjøres i kvelds rutinen. 

Nå står tann nr 3 for tur, å det er ikke lenge før den også har tredd ferm. Den var nesten kommet ferm i går, så blir spennende å se om den plutselig dukker frem i løpet av dagen. Uansett er det ikke lenge før hun har hele 3 tenner fremme i hunnen. Begge nede har somsakt nå kommet og snart den enen oppe også. Det er så utrolig spennende og kjekt! Alt er jo helt nytt for meg også siden jeg er førstegang mamma. Men tror nokk det har vert det for alle mødre som første gang, og også andre gang, osv. Alt er jo ubeskrivelig kjekt uansett om det er første gang eller hvor mange ganger enn har opplevd det. Men kanskje det er litt mer spesielt for første gang mødre enn de som har opplevd det flere ganger. Det er nokk forskellig ifra person til person. Alt innen utvikling og hverdagen med barne sitt er jo stort, uansett hvor mange barn enn har. For ingen barn er like, og alt er forskellige tror jeg. Men kan ikke ut tale meg så mye om det.

Jeg fikk tatt noen herlige bilder ifra første kvelden når vi pusset tennen og et nydelig bilde av min herlige datter sammen med sin momma, når hun fikk prøve å pusse tennen til Mina Adeline morgen etter hun hadde fått sin andre tann. Stort øyeblikk som vi begge er glade for å oppleve sammen. Min mamma (Mina Adeline sin momma) synes det er utrolig stort og ubeksrivelig stort å få muligheten til å få oppleve alt som skjer i utviklingen til Mina Adeline så nert som hun får, siden vi bor i sammen. Jeg er også utrolig glad for at min mor får oppleve å ta del i sitt første barnebar sitt liv på en så nær måte og få følge utviklingen hennes hver dag. Vi er like glad og oppslukt i hver eneste ny ting som skjer. Det er virkelig morsomt å se når Mina Adeline gjør noe nytt eller utvikler seg mer innen alt som skjer, begge to er helt i taket å oppslukt av å følge med. Men er vell som de sier, som mor som datter hehe.

// Mina Adeline første gang hun pusser tennene //
// Copyright – Foto: xtinemichelle.blogg.no //

// Mina Adeline pusser tennene sammen med sin fantastiske momma //
// Copyright – Foto: xtinemichelle.blogg.no //

// Mina Adeline pusser tennene sammen med sin fantastiske momma //
// Copyright – Foto: xtinemichelle.blogg.no //

// Mina Adeline sammen med sin fantastiske momma //
// Copyright – Foto: xtinemichelle.blogg.no //

Hvordan var det for deg når ditt barn fikk sin første tann?
Gikk det raskt før den andre tannen også kom etter en første hadde kommet?

Lille jenta mi har allerede begynt å vokse til og bli en større jente. Hun er ikke lengre den lille babyen min som ligger i armene mine store deler av dagen! Hun er nå en aktiv jente så allerede har pasert 7 mnd. Hun elsker å utforske alt og ligger ikke i ro nesten i det hele tatt iløpet av dagene, uten om når hun sover. Nå som de fleste andre kjenner til er tiden der jeg må finne den barnehagen jeg ønsker min herlige datter skal begynne i etter sommeren. Tenk hun er allerede 1 år i slutten av sommeren. Det er helt sykt! Som nevnt tidligere føles det som det nesten var i går jeg fødte hun, men så er det allerede 7 mnd siden. Jeg trodde hele tiden jeg hadde god tid før jeg måtte sette meg ned å begynne å søke om barnehage plass å har vell egnetlig prøvd å fortrenge den kommende tiden, med barnehagen. Jeg har hele tiden vert fast bestemt på at jeg ønsker at hun skal begynner i barnehage når hun er 1 år, så jeg kan få begynne å jobbe igjen. Men så mye følelser og tanker rundt dette med barnehage, trodde jeg virkelig ikke det skulle være. Jeg trodde det skulle være mye lettere enn hva det faktisk er for meg. Lille jenta mi merker jo ingenting til dette, og hun kommer jo til å få det helt topp i barnehagen. Der hun får treffe mange andre barn og leke med de, ja rett å slett ha det kjempe kjekt. Jeg får også kommet meg ut igjen i jobb og får være mer sosial på den måten og treffe flere mennesker, det blir jo kjempe kjekt! Men det er noe med at den fantastiske tiden enn har sammen hver eneste dag, blir forandret. Det er det at jeg skal være borte fra hun i flere timer iløpet av en dag, uten å være der hele tiden for hun. Om hun faller, gråter, blir redd, eller noe som helst som får hun til å bli lei seg, så får jeg ikke være der å trøste hun. Stille opp på den måten jeg nå kan gjøre. Det å gå med en følelse av at jeg ikke får være der 100% hver eneste dag til hver eneste tid, er faktisk vondt. Det handler om mine følelser og tanker som en mamma, ja kanskje en for bekymret og øvefølsom mamma. Men noen er sånn og andre tar det helt fint uten noe ekstra tanker. Jeg gruer meg utrolig mye til den dagen kommer at jeg skal levere hun i barnehagen og ikke se hun igjen på flere timer. Nå når jeg er ute i stallen en liten tid iløpet av et døgn og kommer inn igjen, føles det som jeg har vert borte alt for lenge ifra hun. Hun gir ingen utrykk for det, men jeg føler det selv. 

Som mamma er det alltid godt med litt “fri”, men samtidig føles det feil å ha litt “fri” også. Jeg skal liksom være der 24/7 hele tiden for hun, og det er det jeg ønsker. Den virkelige hverdagen som snart vil starte, er ikke sånn. Da er det jobb ifra førmiddagen til ettermiddagen og så hjem å da få ha den hverdagen som jeg er vant til som mamma. Det er på en måte en en jobb jeg går til å så hjem til den herligeste jobben, mamma jobben. Den jobben der enn får betalt med smil, glede, latter og alt det herlige som er barn gir. Selvfølgelig er det grining og ting som skjer i den hverdags jobben også, men samtidig så er det ikke noe som er fælt eller noe galt heller. Jeg får være der uansett da og hjelpe og trøste hun om noe skjer, osv. Jeg hvet det blir bra for Mina Adeline å begynne i barnehage og hun har virkelig godt av det også. Bli sosialisert med andre barn, lære og omgås med andre barn på en helt annen måte enn hva hun lærer nå. Der hun får utforske ting og utvikle seg på en annen måte. Jeg synes at det er en bra ting og for Mina Adeline sin del så blir det kjekt. Jeg hvet det kommer til å gå kjempe bra å at jeg blir vant til det og som mor har jeg også godt av det. Men det er alle de tanken i forkant som er litt utfordrene og jobbe seg igjennom, og på en måte bli klar for det selv. Enn blir vell aldri klar, det er vell noe enn blir når dagen kommer og den nye hverdagen er igang. 

Hvordan vite at det er den perfekte barnehagen for barne mitt? hvordan hvite at det er en bra barnehage for barne mitt? hvordan vite at de som jobber der er gode nokk og at jeg kan stole på at de tar vare på barne mitt? mye av de tankene strømmer i hode. Det er jo bare rart vil mange si, men det er vell det jeg vil si at viser at jeg er opptatt av å prøve å finne er barnehage som jeg håper kan være bra for barne mitt, istenden for å bare plasere hun i en barnehage. Jeg har lest endel å undersøkt å skal nå sette meg ned å søke om barnehage plass. Så jeg får bare krysse fingrene og håper at hun får plass i den barnehagen som jeg ønsker mest at hun skal få begynne i. Jeg hvet tiden frem til hun begynner i barnehagen går raskt og samtidig er det mye som skjer og utvikler seg underveis. Jeg skal iallefall nyte tiden like mye som tidligere og prøve å ta det som de kommer når hun skal starte i barnehagen. Jeg har også begynt å tenke på det med å begynne i jobb igjen nå etter 1 år i mamma permisjon. Det blir veldig annerledes å gå ut i jobb nå etter denne permisjonen, ettersom hele livet mitt har forandret seg, men spennende tid og utfordrene tid blir det. Mye nytt som skjer å hver sine ting enn skal igjennom, både for meg og min datter. Jeg tror vell egnetlig at alt i alt, så er dette mer psykisk påkjenning og utfordring for meg enn min datter, ettersom hun slipper å gå med de tankene og bekymringene som en mamma ofte har over for sitt barn. Jeg hvet det kommer til å gå bra, det er bare utrolig mye og ikke minst nye følelser som dukker opp. Ja som jeg til å med ikke var klar over kunne komme av en sånn forandring som det da blir. Jeg håper bare min datter kommer til å trives i barnehagen og at det blir en kjekk og spennende tid for hun. Det er de viktigste for meg. 

Hvordan var det for deg når tiden for barnehagen nermet seg?
Hvordan klarte du å velge den rette barnehagen for ditt barn?
Hadde du mye tanker rundt det med den nye forandringen etter permisjons tiden? 

Som dere alle hvet så var det morsdag på Søndag. Jeg var så flink at dette glemte jo jeg, men takket være facebook så glemte jeg det ikke så lenge. Jeg viste det snart skulle være morsdag så jeg hadde jo tenkt på denne dagen, men hadde ikke noen store forventninger til den. Jeg ønsket å bare kose meg sammen med min datter, sånn som vi gjør ellers. Hun er for liten til at hun kan gjøre noe ut av morsdagen, trodde jeg! Men det viste seg at jeg tok veldig feil der. Dagen startet som den pleier å vi koste oss super mye og lekte og øvde på å snakke å gå. Da det ble ettermiddag å hun hadde sovet litt fortsatte vi treningen med å gå og snakke. Min mor holt Adeline i hendene da hun skulle øve på å komme bort til meg der jeg spurte hun om hun ville komme til mamma. Plutselig så hun på meg å holt øye kontakt og sa “mamma”. Jeg ble helt sjokert og over lykkelig. Min datter på snart 7 mnd sa mamma i mens hun så på meg! 🙂 Bevist eller ubevist, samme kan det være. Hun sa uansett mamma, og dette på morsdagen av alle dager. Det er den mest perfekte og ubeskrivelig god morsdags presang. Jeg ble så glad at øynene ble helt våte og tårene kom nesten trillende ned på kinne mitt av glede. Aldri hadde jeg trodd at det skulle være så sterk opplevelse å høre min datter si sitt første ord og at det skulle være mamma. Jeg ble så glad at jeg klemte og kysset hun, jeg skrøytet av hun så bare det og selvfølgelig var smilet rundt munnen på hun hele tiden. 

Resten av morsdagen gikk jeg med et evi stort smil og var så stolt at jeg kunne ikke beskrive det med ord. Øynene var våte av gledes tårer og jeg var en overlykkelig mamma. Hadde noen prøvd å forklare meg før jeg ble mamma hvor stort det er å høre sitt barn si mamma og si sitt første ord, hadde jeg aldri forstått det. Det er noe som må oppleves for å forstå, tror jeg. Jeg hvet ikke om det er tidlig eller sent når hun er snart 7 mnd og sa sitt første ord, men jeg henger meg ikke opp i hva som er tidlig eller sent. Alle barn er forskellige i utviklingen og jeg gleder meg over utviklingen som skjer med min datter å når det skjer. Det er så stor å spennende tid at jeg kunne aldri tenkt meg å gått glipp av noe. Hver tid har sin sjarm og hvert øyeblikk er et stort øyeblikk hele livet. 

Hvordan var din morsdag?