Go kveld fantastiske lesere!
I dag har vi hatt en koselig inne dag, ettersom det ekstreme snøværet ikke enda har roet seg. Det holt opp å snø ut på ettermiddagen og kvelden men det var enda ikke noe utevær siden vinden enda hadde det veldig morsomt ute. Jeg er så heldig og fikk besøk av en av mine beste venner på fredag. Noe som er utrolig kjekt! Vi alle storkoser oss uansett om det er inne dager. Så håper været er på god siden i morgen så vi alle kan gå ut å kose oss litt. Jeg tror ikke det bare er jeg som synes det hadde vert super kjekt, men tror Adeline også hadde blitt utrolig glad for å komme oss ut litt igjen. Jeg har ikke følt at været har vert på sitt beste til å kunne ta hun ut nå i helgen siden det har blåst så utrolig mye og ikke minst fallt ned uten stopp med snø. Dette også siden hun enda hoster, så ønsker jeg ikke å risikere at hun blir verre. Så krysser fingrene for at vi alle kan gå ut i morgen å kose oss litt i snøen 🙂 Hvordan har deres dag vert?
Men det jeg egnetlig ønsket med dette innlegget er å få vite litt mer om hvem dere lesere er, ettersom lesetallet har gått så bra oppover den siste tiden å bloggen min virkelig har kommet seg opp å frem synes jeg at det nå er på tide å få vite litt om dere . Jeg ønsker å vite litt om hvem som leser min blogg. Derfor har jeg noen spørsmål til dere som jeg håper dere har lust å ta dere tid til å svare på.
– Gutt eller jente? – Alder? – Hvor du kommer ifra? – Blogger du? – Er du fast leser eller bare innom av å til? – Hva vil du lese/ se på bloggen min? – Noe dere savner på bloggen min?
Hadde vert veldig koselig om dere hadde hatt lust å ta dere tid til å svar på disse spørsmålene, så jeg kan få vite litt mer om dere 🙂
Håper dere alle har hatt en super dag og helg!
Er du glad i innredning og elsker prosenter? Ja da er dette virkelig noe for deg!
Jeg har den gleden av å informere dere om at det nå er hele 15% på alt av innredning på Jollyroom! Dette gjelder også det som allerede har nedsatte priser. De har alt du kan ønske innen innredning av farger og produkter til å med både til store og små. Men ikke la dette vente, dette gjelder kunn til 20.Januar kl 16.00! Så her gjelder det å være raskt ute.
Vi mødre får vell aldri nokk av innredning til barenrommene til både store og små? Her finner du alt du måtte ønske og i de flotteste fargene. Du kan finne din egen stil som du ønsker å bruke på ditt barn sitt soverom eller om du holder på å fikse opp rommet eller bare mangler noe, så finner du det du ønsker på Jollyroom.
Husk og oppgi kode form14 i kassen og klikk på “bruk rabattkode” for å få dette tilbudet.
Jeg har plukket ut noen av mine favuritter ifra jollyroom som jeg tenkte å vise dere.
Her er litt inspirasjon til dere med hvilke herlige farger og flotte innrednings produkter de har.
Dette er bare litt av utvalget som de har! Klikk dere inn på jollyroom å la deg bli inspirert med masse flott og nye ting til ditt barn sitt rom.
Minner dere igjen på å være rask ettersom tilbudet varer til i morgen (20.Januar kl.16.00)! Husk og oppgi kode form14 i kassen og klikk på “bruk rabattkode” for å få dette tilbudet.
Klikk dere inn på jollyroom sin nettside –>HER og benytt deg av denne supre rabatten nå!
I går koste vi oss inne, ja noe som har vert vår hverdag noen dager nå. Begynner å bli temmelig lei! vi var ute litt, men det var ikke mye siden været her er så ekstremt! (Kan legge ut bilde senere). Vi benyttet anledningen i å ta noen bilder. Som alltid er dette like kjekt! Vi har også vert så heldige å fikk besøk av en besevennine av meg som kom på fredag. Hun har også ent opp værfast hos oss, men vi koser oss uansett å koser oss som bare det nå som hun ikke kan rese hjem med det første. #Lykke ettersom jeg bare vil hun skal være her hele tiden. Jeg tenkte jeg kunne vise dere noen av bildene vi tok i går. Det er ikke studio bilder, men det kommer også etterhvert siden vi har planer om å sette opp studioe mitt og ta noen bilder også 🙂
Som dere ser har vi kost oss veldig, å flere bilder kommer det! 🙂
Nå som vi er værfast og ikke kommer oss noen vei å derfor må ha mer innedager ettersom været ikke er så bra til at vi kan gå ut. Vi kan ikke få på trilleturer å snøen er for høy til å klare å renne på akebrett. Alt er for høyt, å vinden for stor. Håper det kommer seg ut over dagen så vi kan gå ut å prøve å sette lit pris på snøen. Men ettersom været er så ekstremt har jeg lyst til å kunne oppdage flere gode bloggere. Derfor ønsker jeg å lese din blogg! Så sleng gjerne inn en kommentar med link til bloggen din å gi meg litt lesestoff eller legg meg til her på blogg.no så jeg kan finne lese bloggen deres:)
Håper dere alle får en flott dag å er litt mer heldig enn å vere værfast med evig mye snø! 🙂
Må enn være høy, tynn, former, ingen strekkmerker og ikke ha noe fett nesten på kroppen? Eller er det ?lov? å kunne ha former men være naturlig i kropps fasongen? Må enn være perfekt i andre sine øyner for å være perfekt for seg selv? Er det noe som virkelig er den perfekte kroppen eller er perfekt et farlig ord å bruke innen kroppen?
I den siste tiden har det vert veldig fokus på kroppen til andre mennesker. Det er har blitt mye omtalt om kroppen til de som har vert gravide og ellers. Hele tiden uansett hvor du enn snur deg er det krops press. Blir vi preget av det? Ja! Uansett om enn er liten eller stor har vi et ønske om å føle oss bra og vell med kroppen våres. Andre mennesker er raskt ute med å slenge kommentarer om hvordan enn ser ut uten om enn har ønske om det.
Tynn eller tykk, lang eller kort, former eller ikke former, ja alt dette legger andre fokus på om andre sin kropp. Hvorfor? Hvorfor ikke la andre være fornøyde med seg selv istedenfor å kommentere?!
Selv har jeg alltid vert svak når det kommer til hva andre sier om min kropp, men etter jeg ble eldre har holdningen min til hva andre mener å synes om kroppen min forandret seg. Det viktigste er at jeg kan føle meg vell! Det er min kropp og det er min hverdag. Jeg vet jeg ikke har en flat mage, uten strekk merker eller som du nesten ikke finner noe fett på, men må enn ha enn sånn mage for å ha den perfekte kroppen? Fins den perfekte kroppen å er det nødvendig å måtte ha den perfekte kroppen som andre synes er perfekt?
Både jeg og andre mennesker og bloggere får ofte kommentarer på hvordan kroppen våres er, uten at vi ber om å få noen kommentarer på det. Om kommentarene er fine eller ikke er ikke det som er det som jeg ønsker å få frem men det som er hovedfokuset er at folk ofte føler et behov for å kommentere andre sitt utseende og kropp. Hvorfor? Det vet jeg ikke. Er det ikke viktigere å fokusere på seg selv å kunne føle seg komfortabel med sin egen kropp? Jeg vet det skal mye til for at vi mennesker skal være fornøyde med alt på kroppen våres, men vi blir ikke lettere fornøyde om andre skal kommentere oss.
Selv har jeg ikke en modell kropp, men jeg akseptere kroppen min uansett. Jeg har en mage som ikke er flat, jeg har en naturlig mage som jeg har båret et nydelig barn frem med. Jeg har merker for livet, men det er merker som viser hva kroppen min har klart å hva kroppen min har vert igjennom. Det er en stor belastning for kroppen å gå gravid å bære frem et barn, så hvorfor ikke være stolt over det etterpå?! Ja jeg kunne ha fjernet strekkmerkene men det ønsker jeg ikke. Nettopp fordi det er nydelige og naturlige merker som er beviset for hva kroppen min har klar! Jeg har selvfølgelig ting jeg ønsker å forandre å fikse på med kroppen min, men jeg legger fokuset på hva jeg kan gjøre for å føle meg mer vell med min kropp å tar ikke til meg hva andre synes. Det er ikke andre som skal være fornøyd med min kropp, det er jeg som skal være det!
Om noen gravide har mistet baby magen raskt eller ikke, om noen som har vert gravide har strekkmerker eller ikke, eller om noen av oss har overflødig hud som ikke har trukket seg tilbake enda eller som ikke klarer å trekke seg tilbake. Så gir det ikke andre noe mer rett til å kommentere!
Jeg kom over å lese der noen bloggere og andre mennesker er fæle med å trykke ned folk som er tykke og til tider ekstremt overvektig. Ja det er en stor belastning for kroppen å være det, men det gir ingen rett uansett til å kommentere negativt til de som er i den situasjonen uansett. Om noen er tynne og til tider ekstremt tynne, gir det oss heller ikke noe rett til å kommentere det. Uansett om enn er tynn, eller tykk kan det såre et mennesker veldig med hva andre mener å sier om kroppen deres.
Jeg synes det er viktig å huske på at vi alle er perfekte på hver våres måte. Kroppen til hver å en av oss er også perfekt fordi vi er alle forskjellige å ingen er mindre bra enn andre. Alle er unike og gode nokk uansett hvordan kroppen er. Så tenk over hvordan enn selv ser ut å hvordan vi føler oss med våres kropp, istedenfor å legge fokuset på andre å deres kropp med kommentarer.
Respekter andre sin kropp å følelser, istedenfor å trykke dem ned. For du vet aldri hvilke skader det kan påføre andre!
Dette er mine tanker å meninger rundt dette! Jeg vil høre hva deres tanker å meninger rund dette!
Hva mer dere om kropps press?
Fins det noe perfekt kropp?
Først vil jeg si tusen takk til dere som deltok på spørsmålsrunden min! Det var flotte spørsmål og noen av de var litt vanskeligere enn andre å svare på. Håper dere er fornøyde med svarene og om dere ønsker noe mer utfyllende svar så er det bare til å si ifra så skal jeg prøve på det. Her er svarer på de spørsmålene som kom inn på den første spørsmålsrunde jeg har hatt i år.
– Kan du si litt om tiden på sykehuset etter fødselen ?
Tiden på sykehuset etter fødselen var veldig god for meg, men det var også noen utfordrende episoder som skjedde. Men jeg følte at både jeg og min datter var trygge der og ble tatt godt vare på. Syntes det var godt med den tiden og hjelpen jeg fikk der ettersom det var så mye nytt for meg som nybakt mor og siden jeg var alvorlig syk. Men det ble et lengre opphold på sykehuset så var veldig klar for å reise hjem når tiden var inne for det. Det var fantastiske mennesker som ga meg en god og hjelpsom start på livet som nybakt mor og også alene mor. Min mor var også inne hver dag hos meg, noe som betydde utrolig mye for meg.
– Ble du satt i gang? Hvordan syns du det var hvis du ble det?
Ja jeg ble satt i gang. Jeg synes det var helt greit at de satte i gang fødselen min. jeg var egentlig bare glad for det ettersom svangerskapet mitt var såpass tøft og utfordrende som det var, og siden jeg var alvorlig syk da jeg kom inn på sykehuset å når de satte i gang fødselen.
– Har Mina Adeline utviklet seg fint motorisk og i vekst med tanke på at hun er prematur?
Ja, det har hun. Hun brukte litt ekstra tid i starten av, men når hun ble rundt 3 mnd begynte ting å komme seg noe helt enormt.
– Har du lyst på flere barn?
Ja, det har jeg. Når tiden er inne å jeg har funnet den rette mannen som jeg skal få dele mitt liv sammen med og som er bra for min datter ønsker jeg det.
– Er du redd for å få et prematurt barn igjen i fremtiden ?
Nei egentlig så vil jeg ikke si at jeg er redd for det. For barnet sin del ønsker jeg at det neste barnet mitt får bli ferdig utviklet og være klart til å bli født. Det følger jo med en relativt stor risiko for barnet når det blir født for tidlig å den risikoen ønsker jeg å slippe å oppleve igjen, men er ikke redd for å få et prematurt barn igjen. Jeg er glad jeg vet mer hva det innebærer å få et prematurt barn å om jeg opplever det igjen så har jeg noen erfaringer ifra før av med det.
– Leser du noen blogger fast? Hvilke?
Ja, jeg er stadig innom forskjellige blogger å leser endel, men det er spesielt en blogg jeg leser fast er www.mammatilmichelle.blogg.no. Jeg er veldig glad i og lese mammablogger men liker å variere litt med å lese litt andre blogger også.
– Hvordan ser en vanlig dag t hos dere?
Dagene går veldig mye i faste rutiner. Dagen starter som regel i 8 tiden om morgenen. Da starter dagen min med morgen stelle på min datter (skifte bleie, skifte ifra natt tøy til vanlig klær), så er det amming som står for tur å deretter grøt og dessert. Når dette er gjort leker og trener vi litt på lekematten til Adeline før det er tid for førmiddags luren hennes. I mens hun sover, slapper jeg enten av, skriver og gjør klart et blogginnlegg eller gjør husarbeid eller stallarbeid. Når hun våkner etter luren sin er det i gang med nytt bleie skifte, amming og middag. Etter dette måltidet pleier hun å være våken en stund så da leker vi, trener på matten igjen, av å til tar bilder og gjør kjekke ting som vi ønsker. Når det er vær så jeg kan ta hun med ut så pleier vi og gå ut en stund etter dette måltidet. Somregel sover hun kanskje litt før det er mat igjen og da er det samme rutinen som tidligere på dagen. Når hun sover litt på ettermiddagen pleier jeg igjen å enten gjøre husarbeid, blogge eller fikse bilder. Når min mor av å til passer hun mens hun sover er jeg ute sammen med hesten min litt. Det er ikke enda helt rutine på ettermiddags hvilen, men det kommer seg nokk etter hvert. Når kvelden kommer får hun kvelds maten i 8-9 tiden også blir ammet. da pleier hun å sove rundt til neste dag. Men av å til blir det et måltid til før det er på tide at jeg også kan ta kvelden.
– Kati fikk du vite at du var gravid? Fikk du sjokk da du fikk vite det?
Jeg fant ut at jeg var gravid da jeg var noen uker på vei, husker ikke eksakt hvor mange uker ettersom det sto 3+ på testen. Jeg fikk ikke sjokk da jeg fant ut av dette ettersom min datter ikke var noe overraskelse for å si det sånn. Jeg ble utrolig glad men det var også en del tanker som kom ettersom det er den største opplevelsen enn kan oppleve men det er også et utrolig stort ansvar.
– Hadde du tenkt på andre navn enn Mina Adeline?
Valget mitt var veldig enkelt, jeg hadde bestemt meg for at hvis jeg fikk en jente skulle hun hete Adeline uansett. Så valget var egentlig bare om hun skulle hete bare Adeline eller om hun skulle ha to navner, alså da Mina Adeline. Adeline navnet, var et navn som hadde en stor betydning for meg ettersom hun er oppkalt etter min oldemor.
– Hva håpet du at det skulle være? Jente eller Gutt?
Jeg var mest opptatt av at jeg håpet og ønskte at barne mitt skulle være vell skapt og om det var gutt eller jente spilte ikke en stor rolle for meg. Men jeg hadde en stor følelse på meg om at det var en jente jeg ventet og det var det.
– Hvordan er det egentlig å være mamma? vil gjerne høre mer en “glansbildene” som mange fremstiller 🙂 Det å være mamma er å forblir et helt fantastisk liv, om jeg sier noe annet så lyver jeg! Det er ikke noe jeg sier fordi jeg ønsker fremlegge det som noe glansbilde, men fordi det er sannheten. Det som er utfordrende å til tilder tøft er de situasjonene som av å til oppstår som alene mor, det er ikke situasjoner som har noe med barnet å gjør men bland de som skal være voksne etter enn har blitt foreldre. Jeg har skrevet et blogginnlegg der enn kan lese litt om hvordan det er for meg å være alene mor (du finner det her àHER )
– Hvordan var det å bli mamma så tidlig? Det å bli mamma så tidlig var for meg helt greit. Jeg ønsket meg et barn, og tenkte ikke over det på den måten at jeg var ung til å få et barn. Selvfølgelig så er det mange som får barn som er yngre, men samtidig er jeg glad jeg ikke er yngre. Jeg har jo yngre tanker å meninger enn de som er eldre og er mødre, men samtidig har jo kroppen min og tankene mine oppi hode forandret seg etter graviditeten å etter fødselen. En blir jo mer klar da til å være en mor. Jeg vet ikke hvordan det er for de som er eldre å har barn så er vanskelig å utdype svaret med et godt grunnlag. Men jeg føler at jeg klarer å være veldig aktiv å har et høyt aktivitets nivå selv, som jeg føler er en god ting for min datter ettersom jeg klarer å aktivisere å bruke tiden min på hun 100% hele tiden. Jeg blir sliten jeg også men ikke på den måten at det går ut over noen. Jeg har mulighet til å slappe av når hun sover å jeg har mulighet til å få hjelp om jeg trenger av min mor av til. Så jeg føler for min del og mitt liv at det var for meg rett å bli mor i min alder. Men oppfordrer uansett ikke andre til å bli ung mor å enda yngre mor enn meg uten at de er klar for det å har en livssituasjon som kan være bra med tanke på å ha et fast å godt forhold å en utdanning osv. Alle har forskjellige meninger å jeg er ikke ute etter å snakke negativt om noen, for jeg har respekt for de som er enda yngre mor enn meg å hvordan de klarer mamma rollen så bra. Jeg bare vet ut ifra min situasjon at jeg er glad jeg har en utdanning å selvfølgelig er jeg ikke i en drømme situasjon med å være alene, men samtidig plager det meg ikke ettersom jeg prøver å gjøre det beste ut av det J
Hva er din favoritt mat?
taco og kjøtt middager. Favoritt kjendis?
Danny O’Donoghue fra the script, Syd Duran fra valora og Christina Aguilera.
Favoritt merke på bil?
Uten tvil Audi! Men er også godt fornøyd med bilen jeg har nå som er en opel, men en dag skal jeg ha meg en Audi igjen J
Liker du interiør?
Ja det gjør jeg, men synes det er kjekkest og lage ting selv.
Hva syns du om min blogg? (http://miabakke.blogg.no/)
Jeg synes du har en utrolig fin blogg og jeg synes bloggen din gir inspirasjon med en gang med interiøret osv. Bildene og det jeg har sett av interiør til nå på bloggen din var utrolig bra!
Vår, sommer, høst eller vinter? Alle årstidene har hver sin sjarm, men er utrolig glad i sommeren og varmen ettersom jeg hater å kle meg tykt på vinteren. Men samtidig liker jeg alle årstidene som er også. Hadde det vert en årstid vi plutselig hadde mistet hadde jeg savnet den uansett.
Om dere har flere spørsmål så si ifra så kan jeg ha flere til spørsmålsrunder!
Som jeg har nevnt tidligere har bloggen min virkelig kommet seg opp å frem. Noe jeg er uendelig glad for. jeg nevnte også tidligere at jeg skulle ned til avisen i dag for å ha et intervju med dem om bloggen min. Ettersom vi er værfaste og ikke kommer oss noen steder ble det til at intervjuet ble gjort i går over tlf. Så nå blir det spennende å se i avisen når dette kommer. Jeg er utrolig spent! Det er første gangen bloggen min kommer i avisen å jeg synes det er utrolig stort. Det er liksom ikke hver dag noe som dette skjer. Avisen som bloggen min kommer i er Birkenes avisen, alså dette er lokal avisen for plassen jeg bort på. Det er første gang jeg har blitt intervjuet så det var virkelig helt nytt for meg, men håper jeg klarte å svare litt greit på spørsmålene. Det vil vell vises når resultatet kommer i avisen 🙂
Er det noen av dere som har vert i avisen ang bloggen?
Langt oppi skogen, der du skulle tro at ingen kunne bo er det et nydelig lite småbruk som vi har landet på. Det er idyllisk og fred fult. Det er rolig og harmoniske omgivelser som er balsam for skjelen. Det eneste vi hører av lyder her er naturens vakre lyder og fly. Nå er det første vinteren vi opplever her ettersom vi flyttet opp her på gården i fjord. Vinteren var sen i år men den meldte virkelig sin ankomst og det i en stor grad. Vell er jeg glad i snø men dette er sykt! Det snør å snør uten stopp, og vinden har blitt en god venn av snøen som daler fint ned å gjør plassen om til et vinter land. Det er selvfølgelig idyllisk og nydelig men nå har det blitt for mye av det gode, altså snøen. Det er over en meter med snø og mer er på vei ned over. Det er for mye snø til at det nå er kjekt å med den vinden som er, blir det mye tid som må brukes innendørs. Min herlige datter hoster enda å derfor tørr jeg ikke å ta hun ut i dette være. Det er ikke bare vanlig snø vær der enn kan renne på akebrett å lage snømann og snø lykt osv. Dette er ekstremt. Vi har nå vert værfast i noen dager å vi har en som brøyter inn til oss, men når snøen bare faller ned uten stopp dekker den fint til veien raskt igjen. Så nå har vi snart et småbruk som er omgjort til en iglo, spennende? Ja, men blir litt kjedelig i lengden. Jeg håper snart snøen kan roe seg å at vinden kan løye så jeg å min datter kan gå ut å kose oss. Det hadde vert utrolig kjekt. Det er i alle fall den mest ekstreme vinteren jeg har opplevd!
Som dere kan se her på bilde, er det såpass mye snø ute at det er høyere nå enn min herlige datter på 6 mnd.
Ja det er virkelig mye snø her, er det merkeli at jeg begynner å bli lei allerede? hadde det ver mindre snø å vindstille ute hadde det vert noe helt annet.
Disse bildene ble tatt i går!
Som dere ser er det virkelig idyllisk her med snøen men i natt og i dag har det kommet så mye at det er ikke kjekt lengre!..
Det er ingen drømme situasjon, men det er en realitet. Det er flere som opplever å sitte i en sånn situasjon. Men det er mye tøffere og utfordrene enn hva mange av dere tror!
Nå over lengre tid har det blitt mer å mer vanlig å være alene mor, oppdra et barn alene å forsørge det alene. Det har også blitt flere alene fedre med et barn men det er ikke mange vi hører om. I noen situasjoner har den ene parten en tildens med å ikke se alvoret i det å få et barn å deretter ikke stille opp for barnet sitt uansett og ta del i barnet sitt liv ifra starten av. Det er ingen lek å få et barn, det er mye og et stort ansvar!
Det å være alene mor er ikke en lett situasjon å være i, det er en utfordrende og til tider tøff situasjon. Det er ingen drømme situasjon for noen, men samtidig er det viktig og gjøre det beste ut av det. Det er aldri barnet som gjør at det er en utfordrende situasjon men det er somregel situasjonen som oppstår mellom de to som er foreldre til barnet. Å det er det som gjør det vanskelig. Det er flere ting som kan skje og oppstå som er vanskelige i en situasjon der du er alene med et barn. Men samtidig er det enda flere gode ting som oppstår å det er gleden og godheten som du får i hverdagen sammen med barnet. Et barn er bare godheten selv og den store lykken i livet og hverdagen. Jeg sier ikke at det er vert å prøve å bli alene, for det er de ikke! Alt skjer jo med en mening tror jeg, å ut ifra forskjellige situasjoner og hendelser er det som oftest da en større bakgrunn som er forklaringen til at enn er alene med et barn.
Jeg er klar over at noen av dere lesere tror at mitt liv som alene mor er helt topp å er et super lett liv og situasjon. Men tro om igjen, da har du virkelig ikke vert alene med et barn å vet hva du snakker om. Jeg skriver å legger vekt på det som er positivt mye av tiden, grunnen for det er fordi jeg oppnår ikke noe med å sette meg ned å fokusere på det som er negativt. Enn må finne det som er positivt i hverdagen å livs situasjonen som enn er i å holde fast på det.
Er barn har aldri bedd om å komme til verden, det er vi mennesker som gjør at barn kommer til verden! Jeg trenger ikke å ta ?blomsten å bien? historien her nå, den kan dere alle. Men når et barn kommer til verden er det utrolig trist at den andre parten av å til velger bort sitt eget barn, prioritere hva enn selv ønsker enn å tenke på å prioritere sitt eget barn. Det å gi et barn kjærlighet vil jeg si er det viktigste i livet. Det er selvfølgelig mye mer som er viktig men kjærlighet er nøkkelen til alt ettersom kjærlighet bare er godhet.
Selv har jeg et barn og er alene mor til barnet mitt. Det er en 24/7 jobb. Det er en jobb som ikke varer ifra 9 ? 3 på dagen og deretter kan gå hjem å spise middag å gjøre det jeg vil resten av dagen. Det er en jobb som varer livet ut, det er en jobb der jeg gjør alt alene hver dag. Jeg har det helt flott i hverdagen å livet mitt sammen med min datter å jeg ville aldri ha forandret livet mitt og hverdagen min på noe som helst måte. Jeg er uendelig stolt over hun å hun er et fantastisk barn som jeg elsker mer enn noe annet. Selv hadde jeg gått i døden for mitt barn om det sto om det. Det er aldri tvil i min kjærlighet for min datter ettersom den er så uendelig stor.
Mange ser ofte ned på de som er alene mor og mange snakker negativt om dem. De har ikke de beste tankene å meningene rundt de som er alene med et barn. Det de ikke vet somregel er hvordan livs situasjon de som er alene mødre av å til er i, de vet ikke hva som skjuler seg bak smilet å oppi hode til ei som er alene med et barn. De vet ikke hvor mye press å utfordrende situasjoner de ofte blir satt i og hvilken kamp de til tider kjemper for sitt eget barn. Det er mange som går rundt med mye tanker å bekymringer omkring sin livs situasjon som er oppstått pga det er to parter det angår som regel uansett om enn er alene. Enn prøver hele tiden å gjøre det som enn føler er rett for barnet og enn prøver hele tide å beskytte barnet sitt.
Ettersom jeg blogger mye om hverdagen å livet mitt som alene mor å legger ofte vekt på det som er positivt i hverdagen er det ikke en oppfordring for andre til å bli alene med et barn. Det er helle ingen oppfordring for andre med å bli en ung mor. Det er en stor oppgave med å få et barn å en har et uendelig stort ansvar hele tiden. Grunnen for at jeg skriver mye om det som er positivt er fordi hverdagen min sammen med barnet mitt er positivt, det er situasjoner som oppstår uten om som ikke jenta mi er grunnen til som er tøft. Selvfølgelig jeg er et menneske å blir sliten jeg også, men jeg er heldig og har et barn som er en fryd å ikke noe vanskelig å være alene med. Når hun sover om dagene har jeg muligheten til å sove, slappe av om jeg ønsker eller om jeg ønsker å brukte tiden min på å gjøre hus arbeid så kan jeg det. Det er hva jeg selv ønsker å bruke den tiden på.
Men en ting er viktig og huske på, barnet er aldri skylden i noe, det er foreldrene til barnet! Og om enn er alene mor/mamma, alene far/pappa eller er i et forhold så er en like mye verdt, like gode som alle andre foreldre å kan gi et barn like god, stabil og trygg oppvekst. Situasjonene som oppstår rundt det å være alene er aldri barnet sin feil, det er de som skal være di voksne i situasjonene som har skylden i at ting blir tøft.
Så vær så snill å ikke se på det jeg skriver om i hverdagen min med hvor fint alt ting er som om det er en oppfordring til andre med at det er lett å være alene med et barn, for det er de ikke. Selv er jeg 22 år, så vet jeg at jeg er heller ikke helt voksen enda.
Ops! Denne bloggen er skrevet ut ifra mine personlige synspunkter å meninger. Den omhandler ingen på noe vis. Rene meninger å tanker ifra meg som mamma og hva jeg ønsker over for mitt barn, som kanskje andre også ønsker over for sitt barn!
En mors største frykt, eller i alle fall en av de største ting man frykter er å oppleve krybbedød. Jeg har i alle fall merket at det har satt i gang flere bekymringer og jeg har vert veldig på passelig når det kommer til hva jeg kan gjøre for at det skal være bedre for min herlige datter å for at mitt barn skal ha det best mulig som kan hjelpe for å forebygge en krybbedød. Jeg vet det ikke er noe fasit svar på det med krybbedød å at årsakene for en krybbedød er enda ukjent. Men uansett så ønsket jeg å skrive litt om dette siden det har tatt opp tid i mitt hode å vert en stor bekymring å redsel i hverdagen min etter jeg ble mamma. Jeg tror det er flere som er mamma som også kjenner til denne bekymringen og redselen for dette.Derfor tenkte jeg å skrive litt om det.
Det er dessverre mellom 15 og 25 norske barn hvert år som dør i en krybbedød å dette er helt grusomt! Heldigvis er dødstallene for krybbedød betydelig redusert ifra året 1989. Det som er årsaken til at den positive forandringen med at mindre barn og foreldre opplevde en krybbedød er at de startet for flere år siden å oppfordre foreldre til å legge barnet på ryggen istedenfor på magen når det skulle sove. Det er jo noe vi hører om hele tiden, eller jeg hørte det så å si hele tiden da jeg gikk gravid at det var viktig at barnet alltid sov på ryggen å ikke på magen. Dette var nemlig pga de nevnte krybbedøden. Det de ikke nevnte til meg å som jeg ikke hørte noe om før en liten stund etter jeg hadde blitt mamma å fått den herlige jenta mi var at for å få et tryggere sovemiljø for barnet var det svært viktig at blant annet barnet ikke var for varmt og for klamt. Jeg fikk også beskjed om at det var viktig og passe på at barne ikke hadde på seg for mye klær og lue når det var innendørs.
Andre ting jeg også ble oppmerksom på mens jeg gikk gravid rundt dette med å forebygge krybbedød var blant annet å ha et røykfritt miljø og at barnet ikke bør sove i samme rom noen som røyker. Heldigvis hadde jeg sluttet å røyke da jeg fant ut jeg var gravid, noe jeg er utrolig glad for at jeg klarte. Jeg ble også observant på at enn burde passe på at det ikke var for mange ting i sengen og at en burde unngå å ha pute i sengen når barnet er så lite. Regelmessig bruk av smokk også når barnet skulle legge seg til å sove var også noe som jeg ble oppmerksom på. Heldigvis er dette med smokken ikke noe problem for meg med min datter siden hun til tider ikke vil ha smokken når hun skal sove og eller når hun sovner med smokken slipper hun den når hun har sovnet å da sover uten smokken videre.
Det er enda en gåte for oss alle med hvorfor noen barn uheldigvis plutselig dør i en krybbedød. Det har lenge vert et spørsmål som er dessverre uten noe svar enda, men en dag håper jeg det kan bli noen svar rundt det, så der går ann at barn å familier skal slippe å oppleve noe så forferdelig som dette. Det eneste som er kommet frem ang krybbedød er at de fleste barn som rammes av krybbedød sover mens dette skjer og at de ikke lider og ikke blir kvalt av sengetøy eller oppkast. Det er også kommet frem at faresonen er størst de første levemånedene hos barn, men at det også kan forekomme opp til 2-3 års alderen. Det kan også forekomme om barnet ligger i egen seng, vogge eller sover i sengen til foreldrene. Det er flere ting som er funnet ut rundt dette med krybbedød, men dette som jeg nettopp nevnte er noe av det.
Jeg har vert veldig observant på tingene jeg kan gjøre for å forebygge å oppleve en krybbedød, selvfølgelig er det ingen som ønsker å oppleve det! Så tenkte jeg at det kunne være greit å skrive litt om det hvis det er noe av det jeg har hørt rundt det med hva en kan gjøre for å forebygge det som andre kanskje ikke har hørt.
