Før jeg ble mamma snublet jeg aldri over leker, eller tenkte på å kunne vuggesanger. Jeg tenkte aldri på om plantene som jeg hadde var giftige eller om glasset på borde med varm drikke oppi sto for langt ute på borde. Jeg tenkte aldri på om det var gulv kalt eller varmt nokk inne, bare jeg syntes temperaturen var okei, så var det godt nokk. Før jeg ble mamma kunne jeg planlegge alt, holde avtaler og komme til rett tid uten å måtte planlegge alt å begynne å gjøre ting klart 2-3 timer før. Jeg tenkte aldri på vaksinasjoner eller å måtte holde et skrikende barn med en gråt som skar langt inn i hjerte roten og som fikk tårene til å komme selv i øynene mine. Jeg hadde aldri den skikkelige medfølelsen for andre mennesker som hadde barn å trodde ikke at det var sant at du heller ønsket å ta smerter selv når barnet ditt hadde smerter eller plager.
Før jeg ble mamma hadde jeg aldri blitt gulpet på, bæsjet på, tygget på og tisset på. Jeg hadde aldri tørket gulp uten å brekke meg eller tørket gulp med glede. Jeg hadde aldri rensket en nese for andre uten å brekke meg og jeg hadde aldri gjort det før for andre med glede og for å hjelpe. Jeg så aldri hvor viktig det var å ha en ren nese som var åpen og kunne lett puste igjennom. Jeg skiftet aldri bleie som om det var en hverdags ting, jeg likte aldri å skifte dritt bleier. Jeg syntes alltid at det var ekkelt å skifte dritt bleier. Jeg var aldri opptatt av hvordan avføringen var, om den var grønn, gul, fast eller løs, osv. Det var et NO, NO tema! Jeg likte aldri vis noen barn suglet på meg, eller tygget på fingrene mine. Jeg tenkte aldri på at enn kunne bli tisset på å det var aldri i mine tanker å vaske opp tiss eller å faktisk bli tisset på selv. Jeg viste ikke hvor viktig det var å la en liten kropp få lufte seg naken og hvilken befrielse og hvor viktig det var for et barn å få ligge å bevege seg både med klær, uten klær og uten bleie.
Før jeg ble mamma sov jeg hele natten, eller var ute med venner hvilken som helst tid på døgnet. Jeg verdsatte aldri søvnen på den måten eller hadde i tankene på å sitte å holde et fortvilet eller skrikende barn en hel natt pga kolikk eller andre plager. Før jeg ble mamma var jeg aldri i godt humør til hvilken som helst tid på døgnet, jeg var aldri i topp humør og smilte hele tiden pga et menneske. Før jeg ble mamma var aldri en latter en stor ting som kunne få gledes tårer frem. Jeg tenkte aldri på hvor stor opplevelse det er når et barn smiler for første gang, snur seg ifra mage til rygg, rygg til mage, ler, kryper, går, snakker, osv.
Før jeg ble mamma holdt jeg aldri fast et skrikende barn, så doktoren kunne gjøre tester. Jeg viste aldri hvor vont det gjord for en mor til å holde fast et barn når en doktor skal undersøke et barn og det skriker samtidig. Jeg så aldri inn i tårevåte øyner og gråt selv. Jeg viste aldri hvilken smerte det var psykisk for en mor når et barn hadde tårevåte øyner. Jeg viste aldri at det var sant at du heller skulle ønske å ta alt vondt bort ifra barnet og heller skulle ønske å ta det selv. Jeg var aldri bare fornøyd over å få et enkelt glis.
Jeg satt aldri oppe flere timer sent om natten for å se et barn sove. Før jeg ble mamma holdt jeg aldri et søvnig og sovende barn, bare fordi jeg ikke ønsket å legge det ned. Jeg hadde aldri følt hjerte mitt bli knust i tusen biter når jeg ikke kunne stoppe smerten for barnet mitt.
Før jeg ble mamma viste jeg ikke hvor mye utstyr et barn trengte, jeg viste ikke at penger fikk en helt annen betydning. Å kjøpe en leke, lekematte, tepper, kluter og ikke minst klær til flere hundre kroner skulle være gøy. Jeg viste ikke at det var realitet at når enn var på shopping så ente enn opp med mye mer til barnet enn til seg selv. Jeg viste ikke at det skulle bli kjedelig og kjøpe noe til seg selv og at enn heller bare ville kjøpe noe til barnet.
Jeg viste ikke at tenårings bekymringene skulle bare være noe svada piss i forholdt til en mor sine bekymringer for sitt barn. Beymringe som, tørre bleier, å få i barnet nokk mat, ujevn vektøkning på barnet, når det ikke er avføring, osv. Jeg tenkte aldri på det å få tenner, eller hvor kort tid klær kunne bli brukt før det var for smått. Før jeg ble mamma trodde jeg at jeg viste var det ville si å bli sliten, trett, osv. Jeg viste aldri at kroppen kunne lade seg opp ifra å være på ?sparepluss? til å være fint opp begående når kroppen er sliten, trett, osv. Jeg viste ikke at 10 – 20 min søvn, kunne lade kroppen opp igjen å at 10 ? 20 min søvn noen gang skulle bli så verdsatt. Før jeg ble mamma kunne jeg gå på do alene, spise alene, dusje alene. Jeg kunne høre musikk når å hva tid så helst og hvor høyt jeg ønsket. Før jeg ble mamma viste jeg ikke at det kunne være mer verdifullt og kjekkere å være hjemme enn å være ute å på fest og henge ute blant masse folk.
Før jeg ble mamma trodde jeg ikke at det var sant at enn glemmer all smerte under en fødsel, etter enn får barnet på brystet for første gang. At en mors kjærlighet skulle være så ubeskrivelig sterk når enn får barnet på brystet for første gang. Jeg viste ikke at en mors kjærlighet og beskyttelse for sitt barn var så stor at enn er villig til å gå i døden for å redde og beskytte barnet sitt. Før jeg ble mamma trodde jeg ikke det var sant det andre sa med at en mors kjærlighet og beskyttelse er så sterk at enn er villig til å drepe. Jeg viste ikke at tiden og tidsperspektivet kunne bli så forandret og at dager, måneder og år kunne gå så fort.
Jeg viste ikke at noe så lite kunne påvirke live mitt så uendelig mye. Jeg viste aldri at jeg kunne elske noen så uendelig mye og jeg viste aldri at jeg ville elske å få være mamma.
Etter jeg ble mamma ser jeg tilbake på livet mitt da jeg ikke var mamma, jeg klør meg ofte i hode å lurer på hvilken verdier som var viktige da.
