Livet er som en dans på roser!


Livet mitt som ung mor til Adeline er helt fantastisk! Jeg har skrevet om det siden jeg gikk gravid og fortalt dere lesere her på bloggen min å skrevet hele tiden om hvor fantastisk det er å være ung mamma til min fantastiske datter Adeline. Jeg elsker å få være ung mor til Adeline og hun sprer så uendelig mye glede at jeg finner ikke ord som kan beskrive den uendelig store gleden hun gir, for som jeg har sakt tidligere er det ingen ord som er så fantastiske at de klarer å beskrive det.

Det jeg ikke har skrevet om her er noen av de tøffe valgene jeg som alene mor har tatt, må ta og kommer til å måtte ta. Jeg har gått mange runder med meg selv å nå kommet fram til at det er på tide å prøve å sette ord på noen av det. 


NB! Dette blir skrevet ut ifra meg å ikke ut ifra hvordan andre opplever det som er alene mor. Blogg min har jeg valgt å skrive om meg å mitt liv sammen med min fantastiske datter, Mina Adeline. Der jeg også skrive om mine tanker å følelser å hvordan det er for meg å være ung alene mamma. Jeg skriver om hverdagen til meg å Adeline som vi to har i sammen. Jeg legger ikke vekt på andre enn mine venner å min familie. Dette er fordi jeg ikke ønsker å utlevere noe informasjon om ting som jeg føler kan være feil over for andre mennesker som ikke er involvert i våres hverdag på den måten som de få jeg av å til skriver om. Spørsmål å kommentarer som ikke handler om det jeg skriver blogger om å som går inn på ting som ikke handler om meg å Adeline med våres hverdag innenfor det jeg skriver blir ikke god kjent å blir ikke besvart eller publisert.


Livet er som en dans på roser!
En stor og nydelig rød rose som skinner så mye at det ser ut som det er glitter rundt på de store å flotte røde rosebladene. De er av en blank og nydelig klar rødfarge som for meg beskriver en uendelig stor kjærlighet. Denne rosen har også en grønn stilk som alle roser har men det vi ofte glemmer er det at på stilken av rosene er det torner. Denne rosen har som alle roser torner på stilken sin. Dette er det som jeg kan sammenligne den siste tiden med og tiden frem igjennom. Toppen på denne nydelige røde rosen som skinner så utrolig mye at det ser ut som glitter er det som er det fantastiske som er i live mitt og min hverdag å det er min fantastiske datter Mina Adeline. Hun er alt for meg å det de sier med at en mors kjærlighet er så sterk at hun er i stand til å gjøre hva som helst for sin datter er helt sant! 

Tornene på denne rosen er det som er min måte å forklare noen av de tøffe å vanskelige valgene som allerede har vert å som kommer til å komme etter hvert. Som alene mamma er det tøffe og vanskelige valg som enn må ta, i alle fall i mitt tilfelle. Det å være alene mamma til Mina Adeline er ikke vanskelig i det hele tatt. Det er rett å slett helt fantastisk! Jeg kan ikke se tilbake på før å tenke på at det var ikke sånn det skulle bli osv. Jeg ser frem over å er glad over at jeg har fått denne fantastiske gaven ifra gud med å få bli mamma til en så fantastisk og herlig jente som min datter er. Hun gjør hverdagen min til et levende eventyr som jeg er så ufattelig glad for at jeg får ha. Hverdagen er totalt forandret men når kvelden kommer å jeg ligger i sengen så tenker jeg ofte, ?hverdagen min før var jo dritt kjedelig? men nå er den fult av minner, gleder å en uendelig viktighet som min datter fyller hverdagen min med. Jeg ville aldri ha byttet min hverdag og mitt liv med noen andre sitt, jeg elsker live mitt akkurat sånn som er. Jeg gleder meg over at jeg er alene mamma og klarer det så utrolig lett å bra som jeg faktisk synes at jeg klarer det. Jeg trodde det skulle være vanskelig men for meg er det langt ifra det.
Jeg kan ikke fokusere på å synes at det er trist at jeg er alene eller noe, for alt skjer med en mening. Jeg ser heller frem over å tenker at en dag i fremtiden møter jeg den perfekte mann for meg som elsker meg for den jeg er å elsker min datter like mye som meg uansett om han ikke er hennes pappa. 

Disse tornene som jeg snakker om lengre oppe og forklart at det er min måte å sette de tøffe valgene som har kommet allerede i et perspektiv som kanskje kan bli forstått. For hvordan skal man hvite at enn tar det rette valget å hvordan skal enn hvite hva som er rett. Det vet jo ingen å det vet ikke jeg heller men jeg tenker mye før jeg tar noen valg. Jeg er ikke en person som blir påvirket av hva andre synes å mener, jeg tar valgene selv å står for valgene jeg tar. Det er tross alt valg som gjelder min datter å hennes liv. Jeg ønsker hun det beste å vil for alltid gjøre det som jeg føler å ser ut ifra situasjoner kan være rett for hun. Når hun blir gammel nokk til å kunne snakke å si hva hun selv ønsker kommer jeg alltid til å respektere det. For det er hele tiden snakk om ting som kommer til å prege hun på forskjellige måter senere i livet hennes. Å alle mødre ønsker å gjøre så godt som de kan for å beskytte sitt barn å prøver å ta de valgene som enn føler kan være riktig i forskjellige situasjoner for sitt barn til de kan si hva de selv ønsker. Jeg kommer alltid til å beskytte Adeline så godt som jeg kan men samtidig kommer jeg til å respektere hva hun selv ønsker når hun er gammel nokk til å kunne snakke å fortelle selv hva hun ønsker.

Frem til nå har det vert noen utfordrerne valg men jeg har tatt meg tid til å tenke igjennom valgene jeg har tatt men noen ganger har det blitt litt intenst enn hva jeg selv har ønsket. For av å til trenger jeg litt tid men tidsperspektivet for meg er nokk litt annerledes enn hva mange andre sitt er. For meg kan noen dager kanskje sammenlignes med å være det samme som noen minutter i en hverdag for andre, for tiden min blir brukt på min fantastiske datter å når jeg er sammen med hun så er det all fokus på hun å da bruker jeg ikke tiden på å tenke på valg å avgjørelser. Det er noe som er viktig for meg å legge all fokuset på min datter i hverdagen så derfor blir det til å andre prioritere tiden på å tenke på hvilken valg som jeg føler ut ifra situasjonene er rett å gjøre med tanke på min datter.

Mina Adeline kommer alltid først uansett hva!


#mammablogg  #alenemor  #barn  #personlig  
 

Homemade – With love

Mina Adeline har vert så heldig å fått sine første hjemmelagede sokker som er strikket. Det er hennes kjempe snille momma som har laget de til hun. 
De falt godt i smak både hos meg å hos Adeline å hun elsker å ha de på seg. De er veldig gode å varme men samtidig ikke for varme. Så passer perfekt nå som det blir kaldere ute. Er så herlig å ha litt tykkere sokker til hun enn bare de sokkene som enn kjøper på butikken. Jeg er jo en person som elsker hjemmelagede ting så synes det var utrolig kjekt med noen hjemmelagede sokker til hun. Så gleder meg til det blir fler sokker til Adeline om litt. 

Hva synes dere om sokkene?
liker dere hjemmelagede klær og ting?

 

Fødsel historien – Seriøst det er noe galt der nede!

fødsel på 6 timer og 45 min, 3 press rier, 8 minutter. Raskt ute men raskt tillet bort. 

En dame sin finger var borti hode mitt og deretter kom fingeren inn igjen og la ifra seg noen spor. En tablett som smuldret opp var det som ble liggende. Dette var noe som falt dårlig i smak hos meg men jeg hadde bestemt meg for å være trykt inni magen til mamma litt ti, jeg la meg bare litt lengre ned i magen til mamma imot retningen som var Exit utgangen. Etter flere timer ble jeg forstyrret igjen! Denne dama sin finger kom inn i mitt territorium og plaget meg igjen med enda en ny tablett som ble liggende som spor etter dama sin finger. Dette skjedde hele 3 ganger å jeg begynte å bli lei av dette. De hadde plaget meg med uventede besøk av finger som pirket meg i hode og tabletter å noe som klemte litt på magen til mamma som jeg prøvde å lure meg bort ifra så det ikke skulle klemme på meg. Men ingenting fungerte. Så etter 12 timer med besøk av 3 tabletter trodde jeg at nå skulle jeg få fred, men nei da.. Jeg tror de syntes det var kjekt å komme på uventete besøker å plage meg i min deilige nattesøvn ettersom det var natt hele tiden inni den gode å varme magen til mamma.

 

Etter noen timer uten å bli plaget var det på igjen med besøk. Fingeren kom som vanlig på besøk og jeg hadde fått med meg at de sa de målte åpningen til exit utgangen. De om det, jeg var fult klar over at exit utgangen ikke enda skulle tas i bruk så jeg lå i fe og ro og slappet godt av å tok livet med ro. Jeg hadde fått med meg når de snakket utenfor magen til mamma at de hadde snakket noe om at de skulle ta vannet på mamma kl 14.30 å at klokken nå var 14.30. Dette forsto jeg lite av å trodde at mamma skulle få noe vann å drikke men at de deretter skulle ta det ifra hun, men jeg fikk raskt oppleve hva det egentlig var. For som dere vet lå jeg inni magen til mamma i en fin liten boble som jeg fikk god mat ifra mamma inn i magen min, jeg lå inni her å svevet i vann som var rundt meg å jeg koste meg rett å slett. Jeg hadde det godt å varmt å alt var topp. Det de skulle gjøre 14.30 var definitivt ikke å gi mamma noe vann å deretter ta det bort fra hun så hun ikke fikk det, neida! Det var faktisk at de skulle ta ifra meg vannet mitt. Det kom en lang tynn ting inn og stakk hull på boblen min å vannet mitt fosset ut ifra boblen min.. Tenk noe så frekt de tok ifra meg mitt vann. Dette likte jeg ikke å begynte å tenke litt på exit utgangen men den lyste ikke 100 % enda. 

Etter vannet mitt var borte kom den fingeren av dama igjen! Jeg kunne ikke forstå hva mer de nå skulle plage meg med, kunne jeg ikke bare få være i fred her inne så jeg har fått vert i flere måneder. Det fingeren nå skulle var å tulle med hode mitt. De stakk meg i hode med noe som satt fast der etterpå. Å det var en lang tråd ut og igjennom exit utgangen. Det var virkelig frekt å komme inn her å tulle med hode mitt på den måten å deretter å legge igjen en ledetråd til exit utgangen, akkurat som jeg ikke kunne veien selv men at de måtte gjøre veien åpenlyst så jeg liksom skulle finne den. Huff..

Jeg lå videre inni magen med denne rare tingen på hode med tråd ut exit utgangen. Jeg hørte mamma hadde det svært smertefullt og at hun hadde fått noe som de kalte epidural, som jeg hørte og merket på mamma så hjalp den litt men det var ikke så lenge om gangen før mamma måtte få mer av det som epidural gjord så mamma ikke skulle ha så store smerter. 

Jeg viste at mamma var sliten og var syk, hun hadde nemlig vert på sykehuset noen dager der de hadde vurdert om de skulle begynne å plage meg eller om de skulle vente siden jeg egentlig skulle få være 5 uker å 2 dager til i magen til mamma. Men ut ifra det jeg hadde hørt innenfra magen til mamma om de de snakket om ut forbi magen var at mamma hadde en alvorlig infeksjon og derfor valgte de å måtte plage meg såpass før de egentlig skulle plage meg i den deilige og varme boblen min inni magen til mamma. Jeg merket ikke noe til at mamma var syk og hadde en alvorlig infeksjon i kroppen sin så det hadde ikke gjort meg noe om jeg måtte vert litt lengre uten om at jeg da hadde satt pris på å fått litt bedre plass inni magen, for det begynte å bli litt trangt for å si det greit.

Etter flere timer der mamma hadde hatt store smerter og fingeren hadde vert på en del overraskelse besøk begynte exit utgangen å lyse mer. Faktisk så lyste den helt 100%, og det var da jeg bestemte meg for å begynne å vise hun dama som hadde lagt trå igjen som en trå ut mot exit utgangen at jeg kunne finne veien selv. Jeg ble plutselig presset ned mot exit utgangen som lyste så fint, det var mamma som tydeligvis var lei av å vente på at jeg skulle ligge inni magen nå.

Plutselig stoppet mamma å presse, men det varte ikke lenge så presset hun igjen. Jeg kjente hvordan det ble små kalt på hode mitt og noen hender holt i hode mitt. Jeg hørte plutselig mamma si ?Seriøst det er noe galt der nede!? hvordan mamma kunne si sånn når det bare var lille meg som var på vei ut kan jeg ikke forstå. Damen som holt litt i hode mitt svarte mamma at ut ifra det hun så, så alt bra ut. Mamma er virkelig rar, tihi. Etterpå presset hun igjen og å så hører jeg bare den merkelige mammaen min si ?Jeg må ha det ut nå!?.. Men halo, tålmodighet må hun da få seg.. jeg var jo på vei ut men exit utgangen var jo ikke så stor som boblen jeg lå i. Mamma presset 3 ganger og plutselig ble det kalt, de fingrene som hadde besøkt meg flere ganger holt rundt meg, jeg var i hender og vips der var mamma! Jeg kjente mamma sin lukt og hjerte hennes. Jeg lå på mamma sitt bryst. Jeg var klar over at mamma å de andre damene ønsket at jeg skulle lage en lyd å såkalt som det var på utsiden av magen ga jeg lyd ifra meg. Jeg storkoste meg med å endelig få være inntil mamma men måtte bare gjøre meg til kjenne uansett om at nå er det sjefen som skriker å befaler!


Her er meg, en sliten men stolt mamma, stolt momma og stolt oldemor.

Jeg roet meg fort ned å hørte stemmen av mamma som snakket til meg. Og de første jeg så som var der var mamma, momma og oldemor. Det var også 2 tanter av meg som var der. De tok en del bilder å jeg hørte de snakket om at meg, mamma, momma & oldemor var 4 generasjoner. Dette var veldig spesielt og kjekt. Men folksomt var det. Det var flere ukjente damer der som jobbet på sykehuset.

Da jeg lå på mamma sitt bryst var det momma som klippet bort mat snoren som jeg og mamma hadde hatt som hun ga meg matt igjennom. De kalte det navlestreng men jeg liker å kalle det mat snor.

Etter jeg hadde fått vert på mamma sitt bryst bare en kort stund var det to damer som jobbet på sykehuset som tok meg bort på en benk og begynte å plage meg med å veie meg og måle meg.. De målte lengden å hode mitt. Deretter fikk jeg ikke komme bort til mamma igjen! De la meg i en seng og kjørte meg bort. På veien bort ifra mamma stoppet de kort opp i gangen så moffar og oldefar kunne få se hvor søt jeg var og så var det bort ifra de også. Jeg ble trillet bort ifra alle og inn på en ny avdeling. På den nye avdelingen koblet de til noen ledninger på meg så de kunne passe på meg og se at alt var bra med meg på noen skjermer. Jeg fikk med meg at grunnen for at de kjørte meg bort ifra mamma var at de måtte koble meg til disse slangene siden de var redde for at lungene mine skulle kollapse. Så pakket de meg også godt inn i tepper å tok på meg noe så var litt merkelig, nemlig en bleie. Dette var vist noe av det nye jeg skulle bli vant til å ha på meg. Her lå jeg i 2 timer før mamma fikk låv å komme inn til meg.

Jeg ble utrolig glad da mamma endelig fikk komme inn til meg igjen. De andre i familien fikk også komme inn to å to sammen med mamma. De tok bilder av meg å jeg fikk endelig ligge inntil mamma igjen å da var alt helt perfekt! Livet utenfor magen er virkelig topp.


#mammablogg  #fødselhistorie #historie  #preamtur 

Dåp forberedelse – dåpsfest lokal

Jeg er så glad å lettet! Min kjære pappa, Mina Adeline sin snille moffar har fikset lokal som vi kan ha dåps festen i etter vi har vert i kirken. Vi har også tilgang til å få bruke kjøkkene på lokalet som han har fått bukket for å leie til dåpen. Å det beste av alt, det var det lokalet jeg hadde snakket mest om å ønsket å få mulighet til å leie. Så jeg ble utrolig glad for at vi fikk leie det. Vi skal reise bort og se på lokalet å planlegge hvordan det skal bli seende ut under dåps festen å hvilken fårberedning vi må gjøre klart til dagen er her. Så er veldig spent på dette. Jeg tenkte å ta noen bilder av lokalet når vi skal bort etterhvert å se på det så jeg kan vise dere ettersom jeg ikke har noen bilder nå av lokalet vi var så utrolig heldige å fikk leie. Jeg vet det er vanskelig til tider å få leie lokal når det er dåp siden lokalene ofte blir fort bukket og når det er på en liten plass så er det begrenset med lokaler å få leie. Så gleden er stor å jeg er spent på dagen vi skal gå å se så jeg kan planlegge foreberedelsenne til puntingen til lokalet. 

Så en stor takk til min kjære pappa, Mina Adeline sin fantastiske moffar som fekk fikset lokal som vi fikk leie. Jeg er utrolig takknemlig og glad for den store og gode hjelpen han ga meg med å fikse lokalet. Ingenting er bedre enn å få litt hjelp til all arbeidet som skal gjøres når det kommer til fårberedelsenne til dåp. 

Var det lett eller vanskelig når dere skulle finne lokal?
Var det mange lokaler der dere hadde dåps festen?
Var dere fornøyde med lokalet dere fikk leie?

Dåp forberedelse – innbydelser

Da var tiden endelig inne for at jeg kunne få laget invitasjonene til dåpen av min vakre datter. Så nå i førmiddag brukte jeg tiden mens hun sov til å lage invitasjonene og bestille dem. Det ble bestilt endel invitasjoner så er spent på å se hvor mange vi blir i dåps festen hennes. 

Jeg ble utrolig fornøyd med resultatet av utseende på innbydelsene og ønsket å vise dere hvordan det ble seende ut når jeg var ferdig. Informasjonen inni kortet er som vanlig så derfor viser jeg bare forsiden på kortet. 

Jeg valgte å ha et hvit kort som har rosa å lilla detaljer ettersom jeg elsker rosa fargen. Jeg har valgt å bruge hvit og lys rosa i fargene under dåps festen så ønsket å ha noe av det samme på innbydelsene også. Bildene som er brukt på kortet er det jeg og min kjære mamma som har tatt. 

Jeg syntes det var så kjekt å lage innbydelsene og gleder meg masse til å lage takke kortene etter dåpen har vert.

Innbydelsene er laget hos optimalprint (<– trykk på teksten så kommer dere til siden deres)
På optimalprint har nå 15% rabatter på produktene sine frem til 30.09.13 kl 23.59

 Hva synes dere om resultatet til innbydelsene?
Likte dere å holde på me forberedelsenne til dåpen?
Hvor bestilte dere innbydelsenne til dåpen til deres barn?

 

 

Dåp forberedelse – inskrivnings dag og dåps datoen er satt


I dag er dagen der min fantastiske datter skal bli innskrevet i kirken. Jeg er veldig spent på hvordan det går å hvordan det fåregår, siden jeg aldri har gjort dette før. En gang må jo bli den første å det er nemlig i dag. Det blir godt å få det overstått å vite at nå er jeg enda et steg nermere å ha mere ting klart til dåpen. Jeg har fått fikset endel viktige ting nå til dåpen, noe jeg er utrolig glad for (skriver om det i eget innlegg). Dåps datoen er også blitt bestemt nå å det blir den 10. November. 2013. Jeg gleder meg veldig å er utrolig spent på de videre forberedelsenne som er. 

Jeg skal skrive Mina Adeline inn i kriken i Birkeland (det er her jeg bor nå) men om dåpen blir her eller om den blir en annen plass, avslører jeg senere i eget blogg innlegg!

Hvordan gikk det på innskrivning da dere var på det med deres barn?
Syntes dere det var mye å fikse til dåpen?
Følte dere at dere skulle hatt bedre tid til fårberedelsenne til dåpen?

Del 2 Footprints In The Sand – Snart klart


Da er gips avstøypningen som jeg gjor i går kveld ferdig tørket, og nå har det blitt et resultat jeg er super fornøyd med. Jeg har fått til å lage 3D avtrykk av foten og handen til min kjære datter. Det er 2. gangen jeg prøver på dette ettersom det første resultatet ikke var helt som håpet på. Jeg har valgt å spare på begge to siden jeg ønsker så sterkt å ha så mange minner som mulig ifra hele tiden frem igjennom. Avtrykkene er jo bare perfekte uansett siden det er avtrykk av min kjære Adeline sin fot og hand. Men dette resultatet som ble nå 2.gangen er akuratt som jeg ønsket å få det til. 

Her er resultatet:

Her er resultatet av avstøypning av den høyre handen og foten til Mina Adeline etter den har stått å tørket over natten.

Nå har jeg bare igjen å male rammene, lime på gips avstøypningen i rammen og sette på oppheng feste på rammen så jeg kan henge det opp på veggen 🙂

Hva synes dere om resultatet?
liker dere sånne minner?

Footprints In The Sand


Da har jeg prøvd på avstøypning av fot og hand avtrykket til lille jenta mi igjen, der jeg fikk hjelp av min kjære mamma også. Mina Adeline lå å sov mens vi gjor det, så det var utrolig greit at hun var så avslappet siden det gjor at de ble lettere å få tatt avtrykkene da. Vi hadde prøvd en gang tidligere men ønsket å prøve igjen for å se om vi kunne få et bedre resultat, siden vi ikke var helt fornøyde med sist resultat. 

Først lagte vi til trolldeig som jeg la oppi formen som jeg tidligere hadde laget til. Der tilpasset jeg trolldeigen til formen å jevnet den ut. 

Sånn så det ut etter det.

Der etter la jeg først foten til Mina Adeline oppi og trykket den ned i trolldeigen. så tok jeg handen hennes og la den oppi og plaserte den sånn som jeg ønsket å ha den å trykket den også ned i trolldeigen. 

Så ble resultaten sånn som dette.

Dette resultatet ble jeg fornøyd med så da var det bare å sette igang å lage til gipsen som jeg nå skulle fylle opp på toppen av avtrykkene og trolldeigen.

Sånn så gipsen ut når jeg var ferdig og røre den ut med vann.


Sånn så det ut til slutt når jeg hadde helt oppi gipsen og deretter støttet jeg det litt opp i kantene rundt så det holder formen.

Så nå er det bare å vente på at gipsen har tørket så jeg kan ta den ut ifra formen å ta bort trolldeigen. Er så utrolig spent på resultatet å håper at det blir bedre enn sist gang. Denne gangen når jeg laget det er hun akuratt 9 uker. Men har både malings avtrykk og gips avtrykk i 3D fra når hun var mindre og ifra når hun var på sykehuset. 

Slutt resultatet legger jeg ut så fort det er klar så dere kan få se 🙂

I denne pakken jeg kjøpte følte det med oppskrift på trolldeig og det var et sett med 3 rammer, maling, gips, utstyret enn trenger for å lage formen, underlag til der du har det på når du jobber med det, oppheng merker, malekost og lim. Jeg likte det utrolig godt å håper avtrykket blir bra nå men er virkelig ikke det letteste å lage når det er 2 gangen jeg lager det å jeg hadde aldri hatt hendene mine i trolldeig uten om når jeg var i barnehagen (men det hysker ikke jeg noe av stort). Så det er utrolig spennende og kjekt å prøve ut sånn ting så dette å ikke minst få ha disse minnene til evig tid å med hvor små bena og hendene hennes er når hun blir større. Jeg har tenkt å ta andre typer med avstøypning men det kan jeg skrive om senere når jeg har fått det hjem den typen jeg skal prøve ut å hvordan det blir. 

Nå gjenstår det bare bare å male rammen til avstøypningen og vente til det er tørket å pusse det til å få det oppi rammen. 

Har dere laget gips avstøypning i 3D av barnet deres sine hender og føtter?
Ble dere fornøyd med resultatet?
Synes dere det var vanskelig?

 

Snurr Film – Guds gave

Endelig har jeg fått satt meg ned å lage en liten film trailer på en film ifra sykehuset når jeg skulle endelig få møte min nydelige datter og frem til nå. Filmen er av meg å min fantastiske datter, Mina Adeline. Det er en film som viser stolte øyeblikk, glede, og livets gave som en har fått ved å få muligheten til å få bli mamma.

Jeg har valgt å kalle filmen for guds gave ettersom jeg har valgt å se på det å få muligheten til å få Mina Adeline inn i mitt liv er en gave som gud har gitt meg. Jeg har en kristen tro, noe som kanskje mange ikke hadde trodd. Men jeg har nokk et videre syn på religionen enn endel andre har. Jeg trenger å ha en tro å jeg trenger å ha den tryggheten som det gir meg. Mange vil nokk si at det at jeg har fått barn uten for ekteskap å nå er alene mamma er en synd, men det er opp til hver enkelt om hva de vil tenke å tro om det. Jeg ser på det som noe som ikke er en synd og alle barn er en gave. Ingen barn har bedd om å komme til verden i forskellige situasjoner som de kommer til verden i å alle barn er like høyt elsket! 
*Jeg kan opplyse at jeg kommer ikke til å publisere hvis det kommer noen upassende kommentarer ang dette, så det er isåfall sløs av tid om noen kommentere det. Blogginnlegget handler somsakt om filmen jeg har laget og ikke om troen og valgene som har blitt tatt ut ifra forskellige situasjoner.*

Det er ingen bilder i denne filmen det er bare film snutter, men på den lengre filmen jeg skal lage kommer det til å være bilder ifra før jeg fødte datteren min, før og etter bilde av magen før jeg fikk henne og etter, Det er bilder av hun dagen etter hun ble født osv. Den kommer til å vise tiden våres ifra sykehus tiden som varte noen uker siden hun ble fortidlig født og trengte litt hjelp på nyfødt intensiv avdelingen på sørlandets sykehus i kristiansand. 

Jeg ønsker å vise dere en liten film trailer av den kommende filmen som jeg skal lage som kommer til å handle om livet frem til nå sammen med min nydelige datter.
Håper dere liker film traileren jeg har laget.

Hva synes dere om filmen?
Har dere laget film av deg å barnet deres?
Liker dere å filme og ha minner av barnet deres?

 

Allerede 2 måneder

Tiden flyr avgårde å i dag er det allerede 2 måneder siden jeg lå på fødestuen og skulle endelig få treffe min nydelige datter.Tenk jeg hadde gått å ventet å forberett meg i 7 måneder og 3 uker på den store dagen, å nå er det allerede 2 måneder siden livet mitt ble helt forandret. Jeg trodde aldri det gikk ann å bli evi glad for en liten rap etter mat, en bleie med avføring og en bløt bleie. Jeg trodde aldri at det å fortelle å være opptatt av gulping, avførings fargen, hvor bløt en bleie er, hvor kjekt det skulle være å vaske klær osv, skulle være så kjekk. Men det er langt ifrå bare det! Det er så mye mer.

Da jeg var mindre å trodde jeg hadde hele vettet å viste så utrolig godt hva kjærlighet er, hadde jeg virkelig ikke peiling! Jeg hadde faktisk ingen anelse om hva kjærlighet var å hva det ville si at en mors kjærlighet til sitt barn var. Det kan jo virkelig ikke sammenlignes med en kjærlighet til en gutt/mann! Kjærligheten til en gutt/mann er jo bare 0 nada iforholt til den store å evige kjærligheten en mor har til sitt barn. Å tenk denne kjærligheten har jeg vert så heldig å fått oppleve, ja ikke nokk med det! Jeg får leve i det hver dag resten av mitt liv. Jeg har vert så heldig å fått den største gaven i mitt liv å fått en så fantastisk datter. Jeg kunne aldri vert mer heldig enn det! Jeg er så utrolig glad og føler virkelig at jeg kommer til å leve i en evig lykkerus med det fantastiske livet det er å få være mamma.

Min kjære datter lyser opp dagen og nettene mine. Det er ikke tid til å kjede seg eller noe, Hun fyller opp hele tiden og er den beste sjefen noen gang. Til å med en arbeidsgiver kunne ikke vert en så god sjef, for denne sjefen er en født sjef uten å trenge noe utdanning den har bare en uendelig kjærlighet og glede, ja rett å slett alt! Er det ikke bare helt sykt? Det er jo bare super fantastisk! <3

Men som dere alle nokk har forstått så har min søte og fantastiske lille solstråle 2 måneders dag i dag. Hun ble født 5 uker fortidlig men fy søren hvor sterk og flink hun er. Hun vokser i rekord fart og er allerede oppi 3990 gr og er allerede 54,6 cm lang! Å tro meg, jeg er så stolt jeg vet ikke hvilken fot jeg skal stå på. Jeg bare svever for jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken fot jeg skal stå på av denne stoltheten over for hun. Hun er en glad jente uten stopp. Hun smiler og koser ser uansett om hun stakkar har kolikk. Hun er blitt utrolig sterk med å bruke hode og bena. Hun har utviklet seg kjempe bra og jeg elsker å se utviklingen som skjer å så fort som det skjer. Jeg er sjokert! Nå er jo jeg første gangs mamma så hvor fort eller sent det egenglig skal skje vet jeg ikke, men jeg er stolt uansett.

I dag siden hun er 2 måneder allerde så benyttet jeg denne anledningen til å ta på hun noen av de nydelige kjolene hun har og tok noen bilder.
Så her er noen av 2 måneders bildene av min nydelige prinsesse.

Hva synes dere om bildene?
Føler dere tiden går for fort sammen med barnet deres?
Tok dere 2 måneders bilder av barnet deres?

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top