Glede! Ja uendelig glede! Plutselig lå jeg på 1.plass igjen på topp listen for Birkenes. Jeg er virkelig ikke vant til å ligge på 1.plass, men dette er så utrolig kjekt! Det er så kjekt å se at så mange leser bloggen min at jeg får muligheten til å ligge på 1.plass for birkenes. Jeg hvet det ikke er topp 200 lista på blogg.no men har vert på den tidligere å det var utrolig stort. Etter det ble et lite opphold i bloggingen har jeg ikke ligget så høyt på listen med lesere før plutselig nå i den siste tiden har det kommet seg litt. Noe jeg er utrolig glad for. Det er jo kjekt å se at det er folk der ute som liker bloggen min å tar seg tid til å lese den å til å med av å til legge igjen en kommentar. Så tusen takk til dere lesere som stikker innom bloggen min å tar dere tid å ønsker å lese den. Det gleder meg faktisk veldig mye.
I år har jeg bestemt meg for å lage noen av jule gavene som er til familien. Jeg synes det er kjekt å bruke tiden til å lage noen av julegavene enn å bare gå å kjøpe alle rett ifra butikken. Jeg å min familie er iallfall veldig glad i hjemmelagede ting/gaver.
Ettersom Adeline er ny i familien å har en evig stor betydning for hele familien min, tenkte jeg å lage noe som har et stort minne ifra tiden nå når Adeline er så liten. Derfor ente jeg opp med å prøve meg på å lage lykt med avtrykk av Adeline sin hand og kanskje noen med fotavtrykk også.
Hvordan jeg laget det: – Middags glass til baby – stempel – dekor sand – telys – band (om enn ønsker)
Jeg tok handen til Adeline på stempelet så hun fikk den fargen jeg ønsket på handa si. Deretter plasserte jeg den på baby glasset å tok handen bort og vasket bort fargen av stempelet. Jeg pssset på at jeg fikk alle fingrene og hele handen på glasset. Jeg holt ikke handen lenge ned på glasset før jeg tok den bort. Deretter tok jeg oppi dekor sand og så telys. Så lot jeg det stå å tørke. Noen stempler trenger lengre tid på å tørke enn hva andre type stempler gjør. Det kommer ann på merket. Jeg har tenkt å ha band rundt kansen på toppen av glasset, sånn at gjengene blir mer skjult.
Resultate ble sånn:
Så enkelt å lage men utrolig kjekt å ha som minne når hun blir eldre. Enn kan jo pynte glasset å bruke den dekoren som enn selv ønsker men dette er utgangspunktet i hvordan jeg gjor det.
Liker dere å lage julegaver? Skal dere lage noen av julegavene i år? Hva synes dere om lyktene jeg har laget?
Vi bor i norge, har en norsk kultur. Men er det plutselig regler for hvordan en mamma kler seg?
Jeg har lest noen steder at folk er raske med å kommentere andre mammabloggere også min blogg ang hvordan de kler seg. Om de har en kort kjole, eller har noen klær på seg der di viser hud. Kommentarene jeg har sett er blant annet nedverdigende å relativt upassende å viser mindre respekt for andre som er mor. Har det seg sånn at etter enn har blitt mamma så er det regler med hvordan enn kan kle seg?
Vi som bor i Norge har en norsk kultur. Vi lever som nordmenn flest gjør. Vi kler oss i bikini om sommeren å ligger på stranden å soler oss, ergo vi viser mye hud! Vi går rundt i kjoler, både korte å lange som igjen viser til at vi viser mye hud. Vi går i topper, både korte å lange med korte å lange armer. Gensere som også til tider viser hud. Ergo vi viser ofte hud i klærne vi bruker. Alle har jo forskjellig kle stil. Men har det seg sånn at det plutselig er regler for hvordan enn kler seg etter enn har blitt mamma å fått barn? Har det seg sånn at enn må forandre seg etter at enn har blitt mamma å passe på at vi ikke viser noe hud? Må vi plutselig pakke oss inn i masse klær å passe på at ingen ting av klærne vi går med er utringet på noe vis så det ikke kan virker som noen utfordrende klær eller lettkledde klær? Fordi da er vi plutselig en dårlig mor å det er galskap der vi får høre ?stakkar barnet ditt som har en mor som deg?, ?du burde skjems over hvordan du kler deg?, ?tenk hvordan barnet ditt kommer til å skjems over deg som mor når barnet blir større?, ?lettkledde bilder med barne ditt, spesielt?, osv. Disse er bare noen av kommentarene jeg har lest andre har klart å skrive til mammabloggere. Er det rett å skrive sånn til en mor? Er det rett å dømme folk sånn uten å kjenne de bare med å se bilder av personen?
Hvordan en mor kler seg har ingenting med hvordan et barn har det, det handler om kjærligheten å omsorgen som barnet får av sin mor og foreldre. Det er vanlig å gå med kler som går ovenfor kneet å det er vanlig i norge at vi viser litt hud. Det betyr ikke at det er lettkledd eller noe bare fordi vi viser hud. Vil det da si at når det er sommer så kan vi ikke gå i sommerklær å bikini, osv fordi vi er mamma å at vi da viser hud å kan virke lettkledde å utfordende kledd? Nei, fordi det er normalt om sommeren. Det er normalt i norge å vise hud. Vi kom til verden uten klær å vi ble til uten klær, men vi går med klær fordi det er vanlig for vår kultur å det er sånn vi har vokst opp med er vanlig for oss. Vi har like vell klær på oss uten at det skal bli dømt som lettkledd forde om vi viser hud. Kan vi ikke få være stolte over hvordan vi ser ut å kroppen våres som vi har jobbet for å få tilbake etter vi har vert gravide å født et barn? Burde det ikke heller vises litt respekt over hva vi damer er i stand til å klare med kroppen våres? Istedenfor å prøve å dømme oss å trykke oss ned å bruke barnet våres imot oss på den måten jeg har sett det har blitt gjort.
Selv som mamma å ja jeg er ung mor men samtidig tenker jeg over hvordan jeg kler meg, noe jeg tror de fleste som er mamma gjør. Samtidig så kler vi oss jo i det vi liker å det vi føler oss vell i. Jeg ønsker i alle fall å kunne være stolt over kroppen min å hva min kropp har gått igjennom etter en tøff graviditet og fødsel. Jeg jobber hardt for å få kroppen min tilbake til hvordan jeg ønsker den skal være. Har jeg da ikke lov til å få være stolt over kroppen min å få kle meg i de klærne jeg ønsker når jeg samtidig passer på at jeg ikke står å viser fram personlige kropsdeler.
Det er mange som er ung mor å vi har våres kle stil akkurat som alle andre på våres aldre som ikke er mor. Vi forandrer oss å blir mer modne å voksne i hode enn vi kanskje hadde vert uten å vert mor i vår alder (i alle fall noen som blir mor gjør det, men selvfølgelig ikke alle) vi tenker mer igjennom ting enn hva vi kanskje hadde gjort før vi ble mor, men samtidig har vi våres kle stil som vi må få lov til å ha uten å bli dømt på den måten. En del som er ung mor å ung har ofte en kle stil som viser litt hud å går i korte skjørt, topper, bikini osv. Men det gjør oss ikke noe dårligere uansett å det betyr ikke at klerne i seg selv er utfordrende eller lettkledd på den måten en del vil ha det til.
Jeg håper folk tenker igjennom litt hva de kommenterer til andre før de skriver en kommentar å sier noe. For det gjør jo ikke personen som skriver sånne nedverdigende kommentarer noe bedre. Det er ikke alltid at andre skriver sitt eget navn på sånne kommentarer.. Hvis enn absolutt føler for å skrive sånne kommentarer bør vell først å fremst de som skriver den stå for det de kommenterer å sier med å kunne skrive sitt navn. Men alt i alt enn bør vell egentlig feie for sin egen dør å passe på seg selv før enn dømmer andre å prøver å feie for andre sin dør.
Detter er mine tanker å meninger å jeg vet det er mye forskjellige meninger å tanker rundt dette.
Julen nermer seg nå med storm skritt å siden jeg er utrolig glad i jul tenkte jeg at de var på tide å “punte” bloggen også litt med utseende å header med julepreg. Så nå er endelig designet på bloggen helt klart. Ny header å profil bilde å selvfølgelig et nydelig gratis design fra RRH webdesign (RRH webdesign kommer dere til hvis dere trykker –>Her ). Headeren har jeg laget selv å bildene er tatt hjemme i mitt fotostudio. Fotografen finner dere vis dere trykker –>Her.
Mine spørsmål til dere Hva synes dere om julepreget bloggen min har fått nå? Hva synes dere om headeren å profilbilde mitt på bloggen? Har dere kommet i julestemningen? Har dere laget til et julepreg på bloggen deres?
Trykk liker nedenfor hvis dere liker julepreget som bloggen min nå har fått 🙂
I dag er dagen der jeg faktisk har bursdag å nå har blitt 22 år. Bursdagen min har vert en litt annerledes bursdag, men utrolig koslig å kjekk, men skriver mer om den senere 🙂
Tenk i morgen er det allerede 1.Desember å allerede 1. syndag i advent, å tiden nermer seg med stormskritt frem mot at det er julaften. Ettersom tiden nå nermer seg fant jeg ut at det var på tide med noen julebilder. Så i dag har vi tatt julebilder. Det var utrolig kjekt men min vakre datter ble litt trøtt så derfor skal vi ta enda flere i morgen.
Så siden jeg nå har noen få bilder klart ifra jule fotograferingen i studioe mitt, tenkte jeg at jeg skulle gi dere en liten smakebit på noen av julebildene som jeg legger ut etterhvert.
Hallo verden! Nå har jeg kapret mamma sin mac å prøvd å vise at jeg er en utrolig smart liten jente som faktisk kan skrive allerede som 4,5 mnd! ja jeg er rett å slett det nye geniet i norge, så det trenger dere ikke lure på mer for nå er det sakt. Jeg tenkte rett å slett at jeg skulle fortelle dere noe helt utrolig som skjedde i dag å som jeg så med mine egene øyner. Jeg var helt sjokert at jeg satt lenge på mamma sin arm å bare så ut! Men jeg for starte ifra starten av, så dere klarer å få med dere hele pakken å ikke bare halve.
I dag som alle andre dager var jeg like heldig å våknet til melk på sengen. Alså mamma sin melkebar var klar til servering da mamma vekket meg. Jeg var jo like glad å kunne ikke annet enn å smile stort å fint til mamma når jeg får servert melk som frokost på sengen, dette skjer jo hver dag så derfor våkner jeg med et smil hver dag. Luksus eller hva? Da jeg var ferdig å godt fornøyd etter å fått melk var det å komme igang med dagen. Det er jo de vanlige rutinene som er hver dag etter jeg har fått servert melk på sengen er det ned i å skifte bleie, av med natt tøyet å på med rene å gode klær å ny bleie. Å deretter få servert en herlig grøt å deretter en fantastisk dessert. men i dag ble det ikke helt som vanlig!
Jeg satt på armen av mamma å vi kom ned i stua som vanlig, men jeg er alltid like nysjerrig å ser rundt meg for jeg ønsker å få med meg alt som skjer rundt meg å helst mer til. Da jeg begynte å se rundt meg la jeg merke til at utenfor vinduet var det en helt annen farge enn hva det pleier. Det var hvit! Jeg ble helt oppslukt av dette å mamma gikk bort med vinduet så jeg kunne få se enda bedre ut.
Noen hadde seriøst vert ute å hatt det morsomt med mitt badeskum! Jeg kunne ikke forstå hvordan noen kunne gjøre det.. Mamma prøvde å forklare meg at dette var snø men det øre ville jeg ikke høre på. Så jeg var like sjokert å så ut å kunne bare ikke forstå dette. Tenk at noen har brukt mitt badeskum å forandret alt ute så det ble hvit.. Men smarte som de har vert så har de funnet på noe jeg ikke enda vet hva, men de fikk mitt badeskum til å falle ned ifra himmelen så det ble hvit ute. Jeg ønsker svert gjerne å finne ut av hvordan de har fått dette til for det er uretferdig at noen skal finne ut av det før jeg har klart å finne ut av det.
Har noen andre opplevd å våkne til å se at noen har vert ute å hatt det kjekt med deres badeskum i dag?
Jeg skulle egentlig legge dette ut i går siden men ettersom internettet ikke ville sammarbeide så fikk jeg ikke muligheten til det. Men sjokert som jeg var så lå jeg på topp listen igjen for Birkenes. Overrasket å glad å gikk rundt med et stort smil hele dagen. At så mange faktisk var innom å leste bloggen min på en dag var virkelig kjekt å se. Det er nokk vanlig for endel men for meg er det somsakt utrolig kjekt å se. Det gleder meg utrolig mye ettersom jeg egentlig begynte med bloggen min for at andre i familien min skulle få ha en mulighet til å få følge med på hverdagen å utviklingen til min kjære datter å graviditeten jeg gikk i gjennom. Så det var da jeg begynte å blogge endel iforholt til hva jeg gjor før. Så at bloggen min har falt i smak for andre rundt også, er utrolig kjekt å det gleder meg veldig.
Jeg setter uasett veldig stor pris på dere som følger å leser bloggen min også for kommentarene som kommer. Det er ikke alltid jeg er like flink til å svare hele tiden men jeg leser uansett kommentarene å prøver å bli flink til å svare på de kommentarene som kommer, men er ikke alltid jeg er så flink til det.
Men til dere lesere, er det noe dere savner å lese om på bloggen min? Noe dere ønsker jeg skal skrive mer om ut ifra hva jeg skriver om på bloggen min?
Legg gjerne igjen en kommenare med svar om det er noe dere savner å lese om her som jeg skriver om på bloggen min! 🙂
I dag har vert en ubeskrivelig dag, rett å slett en dag som jeg aldri kommer til å glemme. En stor dag som ente opp i gledes tårer, ut av et kort men stort øyeblikk. For i dag var dagen min vakre datter lo for første gang! Det var et helt magisk øyeblikk som varmet hjerte mitt med den største varmen å gleden jeg har kjent. Det å høre en latter for første gang trodde jeg virkelig ikke skulle være så stort, før jeg opplevde det selv. Gleden det gir å hvordan det gleder hjerte mitt å kunne høre Mina Adeline le for første gang var helt ubeskrivelig. Tårene mine presset på av glede å deretter trillet de rolig å fint ned over kinnet på meg, i en overveldene glede av å få høre latteren til min datter for første gang.
Min kjære mamma alså Mina Adeline sin momma var også til stede å derfor var jeg heldig å fikk det store øyeblikket som et evig minne. Ikke bare som minne i mine tanker å hjerte men som minne også på film. Min mamma var så snill å rask til å komme på at dette måtte vi jo filme, så derfor var vi heldige å fikk det på film. Hun ledde å smile å storkoste seg. Det var så stort å kjekt å se å kjenne den store gleden det ga. Min mamma ble også helt i 100 av å høre dette, å ble vel nesten like glad som jeg ble egentlig. Hun fikk være så heldig å høre sitt første barnebarn le for første gang akuratt den dagen hun lo for første gang. Dette var et stort å gledelig øyeblikk som aldri blir glemt.
Om dere ønsker å se filmen som min kjære mamma fikk filmet da min fantastiske datter lo for første gang, så kan dere se den her:
Jeg synes hun har den mest fantastiske latteren jeg noen gang har hørt. En så glad å sprudlende latter som smelter mitt hjerte helt og prer en uendelig stor glede! 🙂 Jeg kjenner hvordan jeg gleder meg te å høre henne le flere ganger. Jeg kommer aldri til å bli lei av å hørre hun le å hennes fantastiske latter. Hun er helt fantastiske å jeg elsker hun mer enn noe annet.
Hvordan var det for dere første gang dere hørte barnet deres le for første gang? Fikk dere det på film første gang barnet deres lo?
I en stund nå har jeg hatt instagram men ikke akuratt vert den som var mest aktiv der, før nå i senere tid. Etter litt fikk jeg litt mer sansen for det å synes det var kjekt å kunne legge ut bilde å sånn på instagram. Så nå har det blitt mer å mer av det. Jeg har lagt merke til at endel bloggere har instagram å i denne forbindelsen hadde det vert kjekt om dere ønsket å dele hva dere heter på instagram.
Jeg bruker jo facebook mest, men synes det er kjekt med forandring ved å kunne bruke instagram også. Så om noen ønsker å følge meg/oss på instagram så hadde det bare vert koselig 🙂
Dere finner meg/oss på instagram ved navn: cmbn
Om noen bruker mest facebook å ikke instagram så finner dere bloggen min på facebook. Dere kan like facebook siden der og få lettere oppdateringer på når det er ute nye innlegg på bloggen min osv. Trykk her om dere ønsker å komme til facebook siden.
Liker dere instragram? Hva heter dere på instagram? Bruker dere instagram eller facebook mest? Har dere likt facebook siden til bloggen min?
Det er ingen fasit, men det er en stor rolle og en rolle som skal bli tatt godt vare på.
Nå for tiden har det blitt veldig vanlig å være alene mor, oppdra et barn alene å at et barn bor hos en av foreldrene. Som oftest hos sin mor. Det er ingen som ønsker å komme i den situasjonen men det har somregel en god grunn for at det har blitt sånn. Det er jo ikke å legge skjul på at det finnes unntak rundt dette.
Mange ser ofte ned på de som er alene mor, mange snakker negativt å har ikke de beste tankene å meningene rundt de som er alene mor. Det de ikke vet er helheten rundt det, å grunnlaget for at situasjonen har blitt sånn som den er. Hvorfor må folk ha grunnlaget? Hvorfor kan ikke bare andre mennesker respektere situasjonene til andre mennesker uten å måtte hvite alt som ligger til grunn for det? Det å akseptere en situasjon uten å hvite alt som står bak den når det ikke gjelder deg selv, er en viktig ting å huske på. Men hvor mange så klarer det er vell heller et annet spørsmål!
Det å kunne være mer positiv i sin livssituasjon å akseptere andre er en viktig ting. Ikke minst det å kunne ha medfølelse å være støttende istedenfor støtende for andre og andre sin situasjon.
Selv er jeg alene mor. Jeg har et fantastisk barn som jeg elsker mer enn noe annet. Å en mors kjærlighet er uendelig. Selv hadde jeg gått i døden for mitt eget barn, om det sto om det. Det er aldri tvil i kjærligheten for min datter, den er stor å uendelig. Men selv om jeg er alene mor, har jeg som alle andre en situasjon som har bygget det på hvorfor jeg er alene. Ingen har et feilfritt liv, situasjon og opplevelser i livet sitt, Men det å se det positive ut av det å bygge det på noe positivt er det jeg synes er viktig.
Oppi alle som er alene mødre og de som er i forhold osv, så er det somregel en far på den ene eller den andre måten. Om han som er far har valgt å være i barnets liv på en eller annen måte så ligger det jo plikter til å være en far og en pappa. En far får tildelt den tittelen men så er det hva han velger å gjøre ut ifra det! En mor/mamma har også sine valg men et barn er avhengig av sin mor/mamma på den ene eller den andre måten. Det er en mor/mamma som bærer fram barnet, føder barnet, kan gi barnet morsmelk osv. Et barn kjenner sin mor før det har kommet ut ifra magen.
Det er ingen fasit på hvordan en far og en mor skal være. Det er hva de selv velger å gjøre det til. Selv har jeg tatt valgt om hvordan jeg vil være som mamma til mitt barn, og hele tiden tar jeg valg ut ifra situasjoner om hvordan jeg ønsker som mamma å være. Å det samme er det for en far også.
Som alene mamma og som et barn selv som har vokst opp uten å ha min biologiske far til stede men var heldig og ble adoptert da jeg var rundt 3-4 år. Har jeg satt meg ned å tenkt litt på hvordan det var for meg å hvordan jeg selv skulle ønske min datter hadde som far ettersom en mor og mamma alltid ønsker sitt barn det beste.
Mange kan kalle seg en far og det er ?lett? å gjøre, men å kalle seg en pappa er det ikke alle som kan kalle seg! Det å kunne leve opp til pliktene som en pappa har er det dessverre ikke alle som klarer og rett å slett ikke ønsker å gjøre. Dette går jo dessverre ut over et uskyldig barn som ikke har bedt om å komme til verden men som har blitt skapt.
Over for mitt eget barn ønsker jeg bare barnet mitt det aller beste. Jeg ønsker at hun skal få ha en pappa som kan leve opp til sine forventninger til sitt barn, og som ikke bare kaller seg for en far. Jeg ønsker at hun skal få har en pappa som elsker henne likte mye som jeg elsker hun, uansett om han er hennes biologiske pappa eller om han er hennes pappa figur i hverdagen. At han viser en uendelig kjærlighet å interesse for barnet uansett om hun sover eller er våken, men at han er til stedet. At han prioriterer hun foran ALT!
Som mamma har jeg selv hatt våkne netter som somregel alle kjenner til, der barnet mitt har en tøff natt og trenger meg rundt seg hele tiden. Jeg har selv gått å båret på hun en hel natt fordi hun har hatt netter som har vert vanskeligere og trengt nærheten og bevegelse for å kunne finne roen. Der hun har vert utrolig og grene mye av natten og dagen fordi hun har slitt med kolikk og luft plager i magen. Uansett om jeg har vert trøtt, sulten eller noe som helst så har jeg prioritert barnet mitt først. Jeg har felt flere tårer i ren fortvilelse over for mitt barn når hun har hatt store luft smerter i magen å har slitt med kolikk, fordi jeg får vont inni meg av å se mitt kjære barn ha smerter som jeg ikke kan ta bort så hun slipper å ha de å at jeg heller ta de smertene selv. Jeg har og gjør alt for barnet mitt unnsett om det er vert morgen, dag, kveld eller natt så stoppet det meg aldri i å gjøre alt for mitt barn. Dette synes jeg også en pappa skal gjøre, å aldri prioritere noe som helst foran barnet sitt. Barnet synes jeg selv skal alltid komme i første rekke uansett hva enn selv ønsker å egentlig gjøre så får det vente til anledninger byr seg og at enn kan gjøre det.
En pappa i mine øyner burde kunne gjøre alt for sitt barn. En pappa har ikke båret frem sitt barn men han er uansett en del i barnet sitt liv så lenge han ønsker å tar del i det. Det er ikke bare en person som er grunnen til at et barn er til, det er to. Å når en pappa ikke kan bære frem sitt barn og føde det, synes jeg at han burde gjøre alt for å ta del i barnet sitt liv og stille opp for barnet hele tiden. Uansett hvordan situasjonen mellom mamma og pappaen er så er det viktig og tenke på barnet sitt beste. Om det er situasjoner der det ikke er barnet sitt beste der en far/pappa eller en mor/mamma tar del i barnet sitt liv og ikke kan gi barnet trygge og gode omgivelser, så er situasjonen annerledes. Men om enn far/pappa velge bort sitt barn og ikke ønsker å ta del i barnet sitt liv og hverdag å kan gjøre alt for barnet sitt der det er trygge, faste og stabile omgivelser da synes jeg heller ikke at enn kan kalle seg for far/pappa. For det er en ting å være årsaken til at et barn er til men det er mye mer som kommer som plikter etter et barn er født!
Barnet er aldri skylden i noe, det er foreldrene til barnet! Og om enn er alene mor/mamma, alene far/pappa eller er i et forhold så er en like mye verdt, like gode som alle andre foreldre å kan gi et barn like god, stabil og trygg oppvekst.
Ops! Denne bloggen er skrevet ut ifra mine personlige synspunkter å meninger. Den omhandler ingen på noe vis. Rene meninger å tanker ifra meg som mamma og hva jeg ønsker over for mitt barn, som kanskje andre også ønsker over for sitt barn!
Hva er en pappa og en far for dere? Ser dere på det forskjellig med å kalle seg for far og det å være en pappa? Klarer dere å respektere at enn trenger ikke å vite grunnlaget til hvorfor andre er alene med et barn?
