For en flott dag. I dag startet dagen tidlig og solen tittet frem gjennom skyenene. I går kveld ble det mye smerter ang ME en og jeg ble liggende på sofaen mens mannen sprang rundt for meg å hentet ting jeg trengte. Jeg er så takknemlig for den hjelpen så jeg slapp å måtte bli sittende i rulle stolen for å komme meg rundt. Det å få slippe å sitte i den, gjør bedre enn å måtte sitte i den. Selv om jeg føler meg totalt hjelpesløs når jeg ikke kommer meg rundt skikkelig selv, men må spørre om hjelp. Men jeg vet at mannen min forstår det og at han skjønner at jeg helst vil slippe å sitte i rullestolen så lenge jeg kan slippe.
I dag der imot kjenner jeg at jeg har mine begrensninger. Jeg vil så gjerne gjøre mer enn hva jeg klarer. Så en litt redusert dag er det, men jeg gjør det beste ut av det. Alle har godt humør og det håper jeg kan vare resten av denne dagen. Er så herlig med dager der humøret kan være på topp hos alle. Dagene blir straks mye lettere da.
Men det jeg egentlig ville vise dere var noen av de siste klærne jeg sydde til de vakre jentene våre. De har fått bukser i valgfritt design, skjørt og t-skjorte som de har valgt selv hvordan det skulle se ut og farge kombinasjonene. Det er så kjekt å sy til dem, la dem få være med å skape sine egne klær, og ikke minst se den enorme gleden hos dem. De elsker å gå i like klær, så de er veldig opptatt av at klærne helst skal være like. Jeg synes de er så søte når di sitter der å er så enige om farge kombinasjonene og at det skal være likt og at de liker samme type klær. Så jeg får bare fortsette å sy like klær til dem, så lenge de ønsker å ha dem like.
Det er så enormt stor glede å få kunne gi dem slike gleder og å kunne få gi dem klær de ønsker seg så det kun er de som har. Selv om andre kan lage like så blir det uansett ikke på prikken de samme, ettersom alle lager ting forskjellig å på hver sin måte. Det er jo tross alt noe som er laget med kjærlighet og som det har blitt brukt tid på. Det er noe annet med hjemmelaget enn med butikk klær, Da er det plutselig ikke laget med samme tidsbruk og samme omtanke og kjærlighet. Det kan være kjøpt i kjærlighet osv, men det er å forblir noe spesielt for hvertfall meg med det som er hjemmelaget.
Buksene som dere ser er forskjellige, men det er fordi Mina Adeline hadde en slik Vaiana bukse ifra før, så derfor ønsket hun å ha blå bukse mens hun andre ønsket å ha lik bukse Mina Adeline og da ble det Vaiana bukse til hun.
Jeg gleder meg til jeg skal sette meg med sy maskinen igjen snart å få sydd mer klær til jentene. Det er så kjekt å se gleden deres! Men ja vi kjøper også klær ifra butikker, alt er ikke hjemme sydd. Og vi liker både kjøpe klær og hjemmelaget. Så i dag venter det en overraskelse for jentene! Tror dere jeg gleder meg til de får overraskelsen?
Hva synes dere om klærne?
Du er kjempeflink!! Og så moro at jentene selv er med på å velge farger og stoffer. Det er ikke rart de bruker klærne med stolthet da ❤
Fortsett og sy!
Tusen hjertelig mange takk! Ja jeg føler de må få lov til det, siden det er de som skal bruke de klærne de velger selv 🙂 Det er så sant det du sier, tusen takk <3 Ja jeg skal virkelig fortsette å sy.