ME – FANGET I MØRKE

Jeg legger meg snart ned å hyler, skriker, banner høyt og håper at ingen hører meg!

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Solen skinner og varmer både ute å inne. Gleden er stor for finværet som endelig har kommet, men frustrasjonen er større enn noen gang! Jeg legger meg snart ned å hyler, skriker, banner høyt og håper at ingen hører meg!..

Døren er lukket, vinduet er åpent, fossen renner og lager beroligende stemning. Rommet er mørkt, og sengen er inntatt ufrivillig. Planen for dagen har mildt sakt blitt dratt ned i dass og ent i kloakken. ME er navnet og realiteten som har tatt over dagen min i dag. Forbanna som jeg er over det, ligger jeg her hjelpesløs og fanget i min egen kropp. Jeg er fanget i min kropp, som fungerer dårligere enn en 50 år gammel person. En kropp som har elektrisk lyn og torden i seg, og som gir smerter som du skulle ligge under stener ifra et stein ras. Men så er det bare dynen som ligger over meg. Jeg skriker høyt, men det er et skrik uten at noen kan høre. Det er skriket av fortvilelse, tristhet av meg som er fanget i et mørkt sted inni kroppen min. Et sted der drømmer forblir drømmer, og ikke realitet. Et sted der jeg står å hopper i vannet som er dannet ifra de usynlige tårene som har bygget seg opp. Energien er inni dette rommet, i meg som er skult der inni, men samtidig forblir der når resten av skalle av en kropp som sier stopp.

Tiden tikker å suser forbi, dager blir ikke lengre dager. De blir duset ut til et sted og en tid som stopper opp. Men heldigvis lukker øynene seg, og jeg kan reise til drømmeland. Håpe at når jeg kommer tilbake der ifra er det den indre meg som kan få ta over kroppen igjen.