Å se livet i gjennom et barn øyner er en stor omveltning, en omveltning av det perspektivet som en egentlig har av livet. En ser plutselig livet ifra et helt annet perspektiv, og livet får en helt annen betydning. Bedre sakt det får andre og større verdier, små ting blir store ting samtidig som det blir verdsatt på en helt annen måte.
Å se livet i gjennom min datters øyner, er magisk! Det er den mest fredfulle og vakre måten enn kan se livet i sitt rette perspektiv ut ifra. Det finnes ingen frykt, det finnes ingen hat, det finnes bare glede og takknemlighet. Det finnes bare godhet!
Etter jeg ble mamma har jeg forandret meg endel! jeg har plutselig fått større og viktigere verdier i livet mitt, jeg setter pris på både de små tingene, ettersom det er store ting for meg og min datter, samtidig som jeg setter pris på de store tingene. Størrelsen på hendelser og ting, har ikke lenger det perspektivet som det hadde før. Alt blir satt pris på, samtidig som det blir tatt vare på.
Mitt barn er mitt forbilde!
Ekte glede, ekte latter, bare godhet, ingen frykt! det er korte ord og setninger, men setninger som har en utrolig stor betydning. Det er setninger som lett forklarer hvordan livet er for små barn. De har ingen bekymringer, de kan reagere med fustrasjon og sinne, men samtidig er det kortvarig. For med en gang de får noe til som de ønsket, er det en stor glede som blomstrer opp med en gang. Noe vi voksne ofte glemmer. Barn setter verdier på et lavere perspektiv enn oss som er eldre. Barn finner ekte glede i hverdagen uten å måtte bruke penger, mens vi voksne og ungdommer! Ja hva skal jeg si, vi finner gleden i å bruke penger å kjøpe oss noe nytt. Hadde det vert opp til de vakre barna som er i denne verden, hadde vi ikke trengt penger. Vi hadde klart å finne den ekte og store gleden i det vi selv klarte og oppnå og det vi selv hadde rundt oss som er gratis. For det som er ekte glede kan ikke kjøpes, det er det som er gratis!
Vis vi går tilbake i tid. Til det tidsrommet der de ikke hadde rema1000, kiwi, coop og andre matvare butikker, der de ikke hadde telenord, netcome, og andre mobil og tlf selskaper, der de ikke hadde noen strøm leverandører eller noe. De hadde ingen bedrifter som skaffet strøm, tlf, mat eller noe til dem. De hadde råvarer som de klarte å skape ved å benytte seg av de resursene som vi har i denne verden. De ekte resursene som vi burde verdsette, enn å bare gå å kjøpe alt vi trenger. Hadde vi vert flinkere til og benytte oss av det, hadde vi spart mangfoldig tusen i året. Tenk på alle de tusen vi hiver ut av vinduet, bare fordi vi ikke er flinke nok til å benytte oss av de levevilkårene som det egentlig finnes i denne verden. Som det faktisk finnes om vi bare går utenfor døren til huset våres. Tenk om vi måtte gå til naboen og ringe på, isteden for å ringe om det var noe, tenk om vi måtte dyrke våres egen mat, isteden for å sette oss i bilen og for å kjøre å kjøpe maten. Tenk om vi hadde måte benyttes oss av skogen for å holde varme i vårt eget hus. Tenk om det ikke fantes noe bil, slik at vi måtte benyttes oss av vår egne ben. Hadde du som sitter å leser dette, klart deg da? eller har du latt kunskapen som vi mennesker egentlig burde hatt, gått i glemmeboken?
Når enn ser igjennom et barns øyner, ser vi ingen frykt. Vi ser erlige mennesker som bare ser på livet med store vakre håpefulle øyner, som vinner glede og lykke i det som enn har rundt seg. Enn finner store verdier ut ifra de små hendelser eller ting. Tenk det er faktisk vi mennesker som former våres barn, det er vi som former dem til å bli slik vi selv er, og samtidig den generasjoner vi lever i. Vi er egentlig en utskjemt generasjon, som kaster bort store resurser og verdier i naturen og hverdagen vi har, på lat mannskap. Tenk all den krigen, fattigdommen, grusomhetene, osv som er rundt i den verden vi lever i. Det er takket oss selv at det blir slikt. Fordi vi ikke benytter oss av de store verdiene som vi egentlig har rundt oss men som vi legger laken over, slik at vi glemmer det. Vi skuler verdiene som vi burde ta vare på. Vi skaper problemer ut ifra noe som ikke er problemer. Vi skaper et årlig levevilkår for vår neste generasjon, som kommer til denne verden, håpefulle og lykkelige mennesker, skaper vi om til noe som teknisk sett er unaturlig. Vi gjør vår neste generasjon mer opptatt og avhengi av teknologien og bedriftene rundt om i verden, som vi teknisk sett ikke har behov for. Vi skaper fattigdom ut ifra det levevilkåret som er i dette århundre, samtidig som vi bare skaper mer å mer av det. Hvorfor gjør vi ikke noe for å gjøre vårt århundre om til en bedre versjon og tar opp de viktige verdiene som fantes for noen generasjoner tilbake i tid? hvorfor lærer vi ikke noe av å se livet i det perspektivet som våres barn har?
Å se livet igjennom min datters øyner, får meg til å verdsette alt på et helt annet nivå enn før. Jeg trodde jeg hadde et liv før jeg fikk min datter, men sannheten er den, jeg hadde ikke noen viktige verdier i livet mitt! Jeg hadde ikke et liv før jeg fikk min datter, for det er nå jeg lever. Det er nå jeg ser hva det virkelige livet er. Det er nå jeg har et godt liv, og samtidig har fått min livs største oppgave, nemlig og ta vare på et annet liv som jeg har skapt. Som har vokst inni min mage, og kommet til verden takket være meg, jeg har min datter. Min datter er mitt liv, hun er min lærer med hva der virkelige livet er, sammen lærer vi hver dag. Sammen skaper vi den levestanderen og verdiene i våres liv som vi ønsker. Men etter jeg fikk den store opplevelsen av å se livet i fra et annet perspektiv, ifra noen store herlige barneøyner, var da jeg så det realiteten av livet.
Jeg synes flere der ute burde se livet og verdiene vi har ifra et annet perspektiv. Penger er ikke alt, og det burde snart skje noen drastiske endringer i verden, for med den veien levevilkårene og resursene som vi alle benytter oss av, er en skremmende vei som skaper mer negativitet enn positivitet for alle og til å med den neste generasjonen som vi nå fostrer opp. Er det ikke på tide at vi tar å gjør en drastisk endring, for å la vær neste generasjon få det livet som de ser igjennom øynene sine ifra barnestadiet? Er det ikke på tide at de får leve det livet, enn å leve det livet som vi har skapt i vår verden? Vi burde ta vare på det verdifulle vi har, for det er faktisk gratis. Det er våre barn og den store kjærligheten som vi har til hverandre. La negativiteten blåse bort, la oss la positiviteten ifra alle barn sine øyne gro ut i verden, slik at den vår neste generasjon og våres barn får det livet de så med sine øyner fra den dagen de kom til denne verden. Positiviteten!
* LIK OG DEL GJERNE DETTE INNLEGGET VIDERE, VED Å TRYKKE PÅ DE BLÅ KNAPPENE UNDER *
