I dag tok jeg en stor men spennende telefon. En telefon som var starten på det som skulle til for å kunne gjøre den store dagen mulig. Jeg ringte nemlig til en kirke som jeg har plukket ut som jeg ønsker å døpe min vakre datter, Mina Adeline. Jeg var spent og gledet meg litt til å endelig få ta den telefonen for å nemlig høre om jeg kunne få låv til å døpe hun i denne kirka siden jeg er alene mamma. Jeg vet at ifølge den kristne tro er det vel lettere sakt galt å være alene mamma og derfor kan en nokk lettere oppleve at de ikke ønsker å ta imot alene mødre for å få døpe barnet sitt. Uansett om det ikke er noe med barnet å gjøre at en mamma er alene mamma så kan det iheldigvis gå ut over barnet på den måten. Derfor ønsket jeg å ringe å høre om jeg kunne få låv til å døpe hun der jeg ønsket.
Svaret jeg fikk ifra en utrolig koselig mann ifra kirke kontoret var at det var ikke noe galt med barnet forde om jeg var alene mamma så selvfølgelig var vi hjertelig velkommen i kirken jeg har valgt og de ble kjempe glade for at jeg ønsket å døpe Adeline i kirken deres. Dette gledet meg noe helt ekstremt og jeg gleder meg masse. Ble så glad når jeg møtte på en så koselig mann som var så positiv og glad og ikke var negativ til meg med tanke på det religiøse forde om jeg er alene mamma. Så det var utrolig kjekt å føle seg velkommen på en religiøs plass forde om situasjonen er som den er. Så virkelig positiv kritikk til denne kirken og folkene som er ansatt i denne kirka! Men mer om det når jeg skal avsløre hvilken kirke jeg har valgt å døpe min vakre Adeline i 🙂
Videre nå ang dåpen er det å undersøke og finne et greit lokal, finne ut av hvilken mat og kaker jeg ønsker å ha, lage invitasjon, lage til og finne ut av hvordan det skal være puntet og lage til det som skal lages til ang det. Det er også å finne dåps kjole, finne ut om jeg ønsker å kjøpe en eller høre om noen i familien vil lage en til hun, hvem jeg ønsker skal være faddere og spørre om de ønsker å være det til Adeline, Osv. Det er mye som skal gjøres klart og fikses til en dåp føler jeg, men synes det er så kjekt så blir bare en glede og holde på med.
Har tenkt å blogge om alt ang fårberedelsenne osv til dåpen, så de som ønsker kan følge med videre og se hvordan jeg velger å ha dåpen til datteren min. Dette er jo helt nytt for meg, så blir spennende og se hvordan resultatet av alt blir. Men gleder meg masse uansett og har valgt at jeg ønsker å være litt tidlig ute med forberedelsenne og alt til dåpen, men kanskje jeg er sent ute bare jeg ikke enda er klar over det. Det får tiden vise 🙂
Hvordan var det for dere ang fårberedelsenne til dåpen?
Var dere mange i dåpen?
Hvor mange faddere hadde dere til barnet deres?
Var dere tidlig ute med fårberedelsenne til dåpen dere hadde for barnet deres?
