Smertene bygger seg opp, og synes blir bare mer å mer tåkete. Hørselen svekkes og før jeg vet ord av det, ligger jeg flatt på gulvet og nesten har besvimt.
I dag er det dag 3 etter operasjonen. Det har blitt noen blogginnlegg i det siste ang operasjonen, men slik er det når det er de som opptatt disse dagene for meg. Jeg har valgt å være åpen om dette og være ærlig med alt i sammen, slik at dere kan få følge meg igjennom det og se realiteten bak slike operasjoner. Jeg har også som tidligere nevnt delt mine tidligere operasjoner også, samt vert helt åpen rundt dem også.
I dag er den store dagen her. I dag er dagen der jeg endelig skal få se magen min. Jeg kjenner jeg er både nervøs, og samtidig gleder meg. Jeg vet ikke hvilket syn om venter meg eller noe, og samtidig har jeg ingen forventninger til det uten om at jeg bare håper at magen min ser mye bedre ut enn før. Jeg håper det store arret som ga meg ubehag er borte og at den store kulen på øvre delen av magen også er borte. Så jeg har jo selvfølgelig noen håp om hva som venter meg, men samtidig blir jeg glad for alt som er bedre enn hva det var. Smertene frem til nå har vert store. Jeg har holdt på å besvime to dager på rad. Heldigvis at min mamma har vert der og hjulpet meg! I går kveld havnet jeg på baderoms gulvet pga store smerter som gjorde at jeg holdt på å besvime. Jeg klarer ikke å spise så mye etter narkosen, men det er noe som vil komme seg! Det er nokk bare pga smertene som er såpass store og det som gjør at jeg ikke enda har den vanlige matlysten.
Jeg har de siste 3 dagene vert så å si sengeliggende. Jeg har vert på bena og vert oppe å godt, men jeg har klart å kjenne mine begrensninger der jeg har prøvd å legge meg ned og hvile når jeg har kjent at det har trengs. Jeg merket i går at jeg nokk hadde vert litt for mye på bena, ettersom smertene ble så akutt mye større på kvelden, men jeg lærer hele tiden og prøver å kjenne etter på kroppen min.
i dag sov jeg litt lenge, enn hva jeg egentlig skulle ha gjort, så smertestillende ble tatt litt for sent. noe jeg virkelig kjenner! Smertene har vert store frem til nå, og jeg har egnetlig ikke klart noe annet enda enn å bare ligge fastlåst til sengen. Heldigvis har jeg en god seng å ligge i, så jeg skal ikke klage. Men ser frem til smertene roer seg og jeg klarer å være litt mer på bena enn hva jeg klarer nå.
Mina Adeline er i barnehagen i dag, og da kjenner jeg at jeg klarer å ta enda mer hensyn til kroppen min og slappe mer av. Jeg klarer ikke å gjøre så mye av hverdags rutinene med hun, så heldigvis er jeg heldig og har kjempe god hjelp av min mamma. Jeg hvet faktisk ikke hvordan jeg skulle klart dette om jeg var helt alene..
Jeg har tenkt å filme når jeg får se magen min for første gang, slik at dere flotte lesere også kan få muligheten til å se det. Jeg synes også det er kjekt å kunne ha minner å se tilbake på, slik som jeg har etter de tidligere operasjonene. Det å kunne lese tilbake og se tilbake på bilder, gjør at jeg klarer å tenke mer igjennom hvordan det var tidligere og hvordan det er nå. Jeg merker jo selvfølgelig god forskjell på tidligere å nå, men jeg merker at smertene er større nå enn tidligere, fordi smertene var egentlig verst når jeg hadde dren sist gang. Nå har jeg sluppet å ha dren, og er overlykkelig for det. Men smertene er store uansett, men jeg kan ikke forvente så mye annet etter å blitt herjet med så mye som enn faktisk blir under slik operasjon.
Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!
