Samvitigheten sier en ting, men magefølelsen sier noe helt annet! Hva skal enn lytte til?
Jeg har alltid vært en person som liker å glede andre. Jeg har ofte satt meg selv til side, og prøvd å gjøre det som gleder å gir andre noe positivt. Om det ikke har vert til min fordel, så har jeg uansett prøvd å gjøre det for å glede andre!
Etter flere år med å bare lytte til samvittigheten men ikke magefølelsen, har jeg lært. Men det store spørsmålet er når skal jeg realisere den lærdommen og ikke sjyve den til sides?
Jeg har over lengre tid, bare lyttet til samvitigheten og vert klar over hva magefølelsen har sakt, men prøvd å glede andre å sittet igjen med dårlig følelse for meg og mine. Der imot har andre fått glede og vært fornøyde. Slik skal det ikke være, og jeg er direkte oppgitt og lei. Hvordan kan andre mennesker være fornøyde når ting og hendelser blir på deres premisser, men ikke gir noe positivt og bra over for de som gir? Hvordan kan andre mennesker være så kort tenkte, ikke vise takknemlighet, glede, osv. Hvorfor må andre prøvde å ta hele handen og helst begge, når du gir dem lille fingeren? Kan det ikke heller være mer takknemlighet enn å prøve å få mer.. Det er faktisk bra å få litt, enn ingenting. Men dessverre glemmer flere den viktigheten..
Det er flere ganger jeg har sittet å felt tårer pga andre mennesker som ikke kan være takknemlige. Som ikke kan være fornøyde og hele tiden skal prøve å tøye strikken lengre. Samt også komme med negativitet som går ut over meg og mine. Det er ikke noe som er akseptabelt! Nokk må jo snart være nokk..
Jeg har de siste dagene tenkt mye! Nå er det på tide å sette foten min ned. Det er på tide å være god nokk med å bare være den jeg og mine rundt meg er. Meg og min datter er mer enn gode nokk, fordi vi er oss selv! jeg hvet at jeg er en god mamma, godt forbilde, osv. Dette pga barn speiler sine foreldre og jeg har en datter som stråler av glede og lykke. Jeg tenkter alltid på min datter i alt jeg gjør og med alt. Så ingen har rett til å prøve å tøye grensene mine, dra strikken lengre enn hva som er nødvendig, og får noen lillefingeren så er det heller takknemlighet som bør komme ifra andre enn å prøve å ta hele handen x2..
Nokk er nokk! Samvitigheten er der, men magefølelsen skal også bli lyttet til og få stå frem i lyset. Er magefølelsen dårlig for noe, så skal det ikke utføres. Jeg og min datter får ikke noe bra tilbake av å hele tiden bare glede andre med sine ønsker, det må faktisk gi oss også noe positivt, ikke bli bygget på negativitet som vi får tilbake ifra andre. Det er så viktig at vi begge har det godt i alle situasjoner, og at vi får positivitet tilbake!
Det skal ikke gå på andre sine premisser, men meg og min datter sine premisser!
