På topp, uten stopp!

Mange tror det er super lett å være alene mor, å det kan jeg forstå ettersom enn leser ofte bare om det som er bra. Det er jo det som ofte blir lakt fokus på å som jeg også legger fokuset på. Jeg legger bevist fokuset på det ettersom jeg er veldig opptatt av positiv tankegang. Men ingen har en lik hverdag, ingen har det helt strålende til hver å en tid av et døgn hver dag. Alle blir trette iblant å må legge seg ned å slappe av litt. Alle har somregel noe som av å til er utfordrende som skjer ilpet av livet sitt. Mange som er alene mødre har et grunnlag som gjør at de er alene mødre og som gjør at det av å til oppstår situasjoner/hendelser som kan by på litt utfordringer. Ting er ikke alltid topp, men det er hva enn gjør det til. Alle har låv til å legge seg ned å felle en tåre iblant å innrømme for seg selv å de nermeste at noe av å til er trist, vanskelig, utfordrende eller tøffe situasjone. Men etter det reiser mann seg opp igjen å står på videre. Situasjoner som det har ingenting med barnet som enn har og forsørger alene, det har noe med at vi som er alene mødre også har en hverdag utenom. Vi har tanker å hendelser som skjer som ikke har noe med barnet å gjøre. Barnet er jo det som er lykken å gleden uansett. Det er det som holder hver å en av oss alle oppe i hverdagen å som får smilet til å komme rundt munnen uansett.

Selv er jeg alene mor å jeg er ikke noe maskin, jeg er et mennesker med tanker å følelser. Følelser som andre mennesker til tider liker å prøve å overstyre. Men den styrken som jeg selv har å ikke minst har over for barnet mitt som en beskyttelse, er den sterkeste styrken jeg noen gang har hatt. Jeg blir også trett og sliten, av å til i løpet av et døgn. Men hvem blir ikke det? Jeg er ikke en dårlig mor uansett. Det er en naturlig ting å faktisk bli det. Ja, det kan virke som jeg jobber på spreng å skal takle alt hele tiden helt fint å ikke bry meg om noe. Men jeg har som sakt tanker å følelser jeg også. Folk kan tråkke så mye de ønsker på meg, men jeg blir faktisk lei meg jeg også. Men gjør noen det med min datter, ja da er det krig! Jeg kan selv få slengt så mye dritt i tryne og i hverdagen som en kan klare fordi jeg skal alltid klare å ta i mot det å håndtere de følelsene men om noen hadde gjort det over for mitt barn, ja da synes jeg synt på de som i så fall hadde gjort det. Enn ønsker alltid å beskytte barne sitt uansett hva!

I min situasjon som alene mor, har det allerede bydd på utfordringer. Ja til tider sjokkerende hendelser som jeg ikke hadde trodd skulle komme. Noen hendelser som har skjedd har vert sårende, utfordrende å til å med gått ut over andre rundt meg på grunn av hendelser som andre mennesker har laget til. Det er trist at sånn ting skjer av å til, men samtidig så er jeg faktisk takknemlig for det. For det gjør meg til en sterkere person både fysisk og psykisk! Å det viser for meg at uansett hvor mye som skjer så er jeg alltid glad å fornøyd å lar ikke andre ting påvirke mitt barn på noe som helst måte. Å det er jeg opptatt av. Også helt tilbake til da jeg gikk gravid var ting utfordrende å bydde på hendelser som til tider var tøffe. Jeg ble fort en syndebukk i andre sine øyner, å det var ikke det kjekkeste. Det var ikke noe greit å føle seg tråkket på med påfunn som ikke var realitet, men samtidig så klarte jeg å se det på en annen måte. Jeg klarte etter litt tid å heller prøve å tenke at et sa mer om de som trengte å fremstille meg som en syndebukk å at ting var til andre sin fordel enn å fremstille sannheten. Jeg lærte også fort at hva andre mener å tror har ikke noe å si, det viktigste er at jeg selv vet sannheten å realiteten. Den fokuserer jeg enda på. Uansett om fortid er fortid så preges enn alltid av den på en eller annen måte. Om det er gjort om til styrke eller til noe annet så er det hva enn selv velger med hvordan enn lar seg bli preget av det.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår