Det tok nesten 6 år

Tiden flyr avsted i godt selskap, og sannelig har det gitt lite oppdateringer også. Jeg blir sittende å tenke på hvor skal jeg starte. For hvordan har jeg klart å ende opp dit jeg står nå. Hvordan har jeg klart å få en så stor men også så god forandring som har endret livet vårt totalt.

Jeg har i nærmere 6 år vert alene mor, men plutselig nå er ikke situasjonen slik lengre. Jeg har faktisk fått meg kjærest! og det er virkelig en helt fantastisk en også. Jeg har flere ganger måttet stoppe opp i situasjoner og måttet ta meg selv i å tenke over på hvor heldig vi er som har fått en så flott mann inn i vårt liv.

Jeg var på kanten ved å gi opp alt så kalles kjærlighet, men plutselig snudde alt. Jeg møtte rett å slett mannen i mitt liv. Han har sklidd inni vårt liv og tatt det med storm. Han har blitt en fars figur for M.A og han ser oss begge for den vi er. Han tar så godt vare på oss at jeg finner ikke ord. Jeg trodde ikke det fantes så gode mannfolk lengre på denne jorden, men heldigvis er det skulte fisk i havet som til slutt dukker opp.

Jeg hadde trodd det skulle bli litt av en overgang å la en mann komme inn i vårt liv etter å vert alene i nærmere 6 år, men det har overraskende gått utrolig bra. Jeg merker at både meg og M.A har falt til ro på en annen måte som vi begge har hatt veldig godt av. Jeg merker at det savnet etter å ha en fars figur har roet seg og hun har fått det utrolig godt på et helt nytt nivå. Vell har hun alltid hatt det godt men nå når det også er en mannlig figur i bildet så har det gitt en annen type godhet, trygghet og ro. Vell kan enn mor gi et barn mye og alle barn er forskjellige men jeg merker hun også trengte det å få en mann inn i livet vårt, og at det skjedde nå er helt utrolig men flott. Ikke hadde jeg trodd jeg skulle finne mannen i mitt liv helt sånn plutselig, men jeg finner ingen ord så kan beskrive min glede for det.

Vi har en flott balansegang, er enige om faktisk alt frem til nå. Grensesettingen er det heller ingen problemer med, for vi er så samkjørt og enige. Og det som er så sprøtt er det at vi er også så like på mange måter, samtidig som vi er ulike på de måtene som vi trenger å være ulike på. og om vi er uenige om noe så snakker vi oss igjennom det og om vi ikke klarer å være enige helt på noen ting så gjør det oss ikke noe, for da er vi enige om å være uenige også lar vi tiden føre til en enighet etter hvert. For det er ikke noe som er så viktig alltid å være helt enige i å av å til trengs det litt tid før enn finner balansegangen. For så lenge det ikke er noe som er plagende for noen av oss som vi ikke finner ut av så gjør det ikke noe. For vi har en så fin dialog igjennom alt egentlig. Jeg kunne faktisk aldri funnet en bedre mann og aldri kunne jeg funnet en bedre fars figur for M.A. jeg har så mye jeg gleder meg til å fortelle, men en plass må jeg starte.

*OPS! Mannen min har et privat liv som jeg ønsker å lavere å dele noe om på nettet, i respekt for han. så det som blir skrevet her og delt, er godkjent av han*