Kategori: Tanker i hverdagen

Det er ingen fasit, men det er en stor rolle og en rolle som skal bli tatt godt vare på.
 

Nå for tiden har det blitt veldig vanlig å være alene mor, oppdra et barn alene å at et barn bor hos en av foreldrene. Som oftest hos sin mor. Det er ingen som ønsker å komme i den situasjonen men det har somregel en god grunn for at det har blitt sånn. Det er jo ikke å legge skjul på at det finnes unntak rundt dette.

Mange ser ofte ned på de som er alene mor, mange snakker negativt å har ikke de beste tankene å meningene rundt de som er alene mor. Det de ikke vet er helheten rundt det, å grunnlaget for at situasjonen har blitt sånn som den er. Hvorfor må folk ha grunnlaget? Hvorfor kan ikke bare andre mennesker respektere situasjonene til andre mennesker uten å måtte hvite alt som ligger til grunn for det? Det å akseptere en situasjon uten å hvite alt som står bak den når det ikke gjelder deg selv, er en viktig ting å huske på. Men hvor mange så klarer det er vell heller et annet spørsmål!

Det å kunne være mer positiv i sin livssituasjon å akseptere andre er en viktig ting. Ikke minst det å kunne ha medfølelse å være støttende istedenfor støtende for andre og andre sin situasjon.

Selv er jeg alene mor. Jeg har et fantastisk barn som jeg elsker mer enn noe annet. Å en mors kjærlighet er uendelig. Selv hadde jeg gått i døden for mitt eget barn, om det sto om det. Det er aldri tvil i kjærligheten for min datter, den er stor å uendelig. Men selv om jeg er alene mor, har jeg som alle andre en situasjon som har bygget det på hvorfor jeg er alene. Ingen har et feilfritt liv, situasjon og opplevelser i livet sitt, Men det å se det positive ut av det å bygge det på noe positivt er det jeg synes er viktig.

Oppi alle som er alene mødre og de som er i forhold osv, så er det somregel en far på den ene eller den andre måten. Om han som er far har valgt å være i barnets liv på en eller annen måte så ligger det jo plikter til å være en far og en pappa. En far får tildelt den tittelen men så er det hva han velger å gjøre ut ifra det! En mor/mamma har også sine valg men et barn er avhengig av sin mor/mamma på den ene eller den andre måten. Det er en mor/mamma som bærer fram barnet, føder barnet, kan gi barnet morsmelk osv. Et barn kjenner sin mor før det har kommet ut ifra magen.

Det er ingen fasit på hvordan en far og en mor skal være. Det er hva de selv velger å gjøre det til. Selv har jeg tatt valgt om hvordan jeg vil være som mamma til mitt barn, og hele tiden tar jeg valg ut ifra situasjoner om hvordan jeg ønsker som mamma å være. Å det samme er det for en far også.

Som alene mamma og som et barn selv som har vokst opp uten å ha min biologiske far til stede men var heldig og ble adoptert da jeg var rundt 3-4 år. Har jeg satt meg ned å tenkt litt på hvordan det var for meg å hvordan jeg selv skulle ønske min datter hadde som far ettersom en mor og mamma alltid ønsker sitt barn det beste. 

Mange kan kalle seg en far og det er ?lett? å gjøre, men å kalle seg en pappa er det ikke alle som kan kalle seg! Det å kunne leve opp til pliktene som en pappa har er det dessverre ikke alle som klarer og rett å slett ikke ønsker å gjøre. Dette går jo dessverre ut over et uskyldig barn som ikke har bedt om å komme til verden men som har blitt skapt.

Over for mitt eget barn ønsker jeg bare barnet mitt det aller beste. Jeg ønsker at hun skal få ha en pappa som kan leve opp til sine forventninger til sitt barn, og som ikke bare kaller seg for en far. Jeg ønsker at hun skal få har en pappa som elsker henne likte mye som jeg elsker hun, uansett om han er hennes biologiske pappa eller om han er hennes pappa figur i hverdagen. At han viser en uendelig kjærlighet å interesse for barnet uansett om hun sover eller er våken, men at han er til stedet. At han prioriterer hun foran ALT!

Som mamma har jeg selv hatt våkne netter som somregel alle kjenner til, der barnet mitt har en tøff natt og trenger meg rundt seg hele tiden. Jeg har selv gått å båret på hun en hel natt fordi hun har hatt netter som har vert vanskeligere og trengt nærheten og bevegelse for å kunne finne roen. Der hun har vert utrolig og grene mye av natten og dagen fordi hun har slitt med kolikk og luft plager i magen. Uansett om jeg har vert trøtt, sulten eller noe som helst så har jeg prioritert barnet mitt først. Jeg har felt flere tårer i ren fortvilelse over for mitt barn når hun har hatt store luft smerter i magen å har slitt med kolikk, fordi jeg får vont inni meg av å se mitt kjære barn ha smerter som jeg ikke kan ta bort så hun slipper å ha de å at jeg heller ta de smertene selv. Jeg har og gjør alt for barnet mitt unnsett om det er vert morgen, dag, kveld eller natt så stoppet det meg aldri i å gjøre alt for mitt barn. Dette synes jeg også en pappa skal gjøre, å aldri prioritere noe som helst foran barnet sitt. Barnet synes jeg selv skal alltid komme i første rekke uansett hva enn selv ønsker å egentlig gjøre så får det vente til anledninger byr seg og at enn kan gjøre det.

En pappa i mine øyner burde kunne gjøre alt for sitt barn.
En pappa har ikke båret frem sitt barn men han er uansett en del i barnet sitt liv så lenge han ønsker å tar del i det. Det er ikke bare en person som er grunnen til at et barn er til, det er to. Å når en pappa ikke kan bære frem sitt barn og føde det, synes jeg at han burde gjøre alt for å ta del i barnet sitt liv og stille opp for barnet hele tiden. Uansett hvordan situasjonen mellom mamma og pappaen er så er det viktig og tenke på barnet sitt beste. Om det er situasjoner der det ikke er barnet sitt beste der en far/pappa eller en mor/mamma tar del i barnet sitt liv og ikke kan gi barnet trygge og gode omgivelser, så er situasjonen annerledes. Men om enn far/pappa velge bort sitt barn og ikke ønsker å ta del i barnet sitt liv og hverdag å kan gjøre alt for barnet sitt der det er trygge, faste og stabile omgivelser da synes jeg heller ikke at enn kan kalle seg for far/pappa. For det er en ting å være årsaken til at et barn er til men det er mye mer som kommer som plikter etter et barn er født!

Barnet er aldri skylden i noe, det er foreldrene til barnet!
Og om enn er alene mor/mamma, alene far/pappa eller er i et forhold så er en like mye verdt, like gode som alle andre foreldre å kan gi et barn like god, stabil og trygg oppvekst.

Ops! Denne bloggen er skrevet ut ifra mine personlige synspunkter å meninger. Den omhandler ingen på noe vis. Rene meninger å tanker ifra meg som mamma og hva jeg ønsker over for mitt barn, som kanskje andre også ønsker over for sitt barn!
 

Hva er en pappa og en far for dere?
Ser dere på det forskjellig med å kalle seg for far og det å være en pappa?
Klarer dere å respektere at enn trenger ikke å vite grunnlaget til hvorfor andre er alene med et barn?

#mammablogg  #pappa  #mamma  #tanker  #meninger  #barn  

Når er det å tide og gi opp? Mitt svar og min mening på det er ALDRI! Aldri la usikkerheten eller negativiteten ta over noe du virkelig ønsker og opp nå i livet ditt. Stå på, tenk positivt å ha troen med deg på at nemlig DU kan klare akkurat det du ønsker! For du kan faktisk klare alt du vil og ønsker med og bare ha troen på det!

«Du er ikke født for å slite. Du er ikke født for å leve et liv der de gledelige øyeblikkene er få og det er langt mellom dem. Du er ikke født for å streve på jobben fem dager i uken med flyktige øyeblikk av lykke i helgene. Du er ikke født for å leve med begrenset energi, føle deg utmattet ved slutten av hver dag. Du er ikke født for å bekymre deg og være redd. Du er ikke født for å lide. Hva skulle da være poenget med live ditt? Det er mening at du skal oppleve livet til fulle og ha alt du ønsker, og samtidig være fylt av glede, strålende helse, livskraft, begeistring og kjærlighet, fordi det utgjør et fantastisk liv!» (Utdrag ifra boken The Secret, Kraften).

Har du fått akkurat det du ønsker i livet ditt og fått beholde det hele tiden uten og miste det? Har du noen gang latt usikkerheten eller tvilen ødelegge noe som virkelig betyr noe for deg? Har du gitt opp noe du virkelig ønsker? Har du undervurdert hva du noen gang kan klare og deretter bare gitt opp? I så fall, er det ikke på tide og slutte med det å få kontroll på livet ditt og det du ønsker. Er det ikke på tide og heller «hoppe i det» enn og lavere og kjenne på en negativ følelse som å angre på noe du ikke har gjort fordi du lot din usikkerhet ta over. For om du ønsker noe nokk kan nemlig du få det, du må bare ha troen på det og ha en stå på vilje med positiv holdning!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

«Gi, så skal eder gis! Et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i ganget: for med det samme mål som i måler med, skal eder måles igjen.»

Jeg har merket at om enn har en negativ holdning en dag så blir det negativt den dagen helt til enn klarer å omstille tankene til noe positivt, for da kommer det positive i dagen du er i. Jeg har merket at har enn en samtale med noen men snakker om noen enn frykter å snakke om eller spør om noen en frykter å få det svare enn egentlig ikke vil ha og det ender med at enn får akkurat det svaret enn fryktet, jo det er ikke tilfeldighet! Det er tankene dine som utgjør følelsen og den negative følelsen en skaper i koppen sin som utgjør hva enn får. Vis enn er glad og har positiv holdning en dag, så merker enn at en da oppnår og får mer positivitet ut ifra den dagen så lenge en klarer å holde den positive følelsen oppe. Ingenting er tilfeldigheter, det er du som skaper det!

Jeg har selv opplevd dette og merket av jo mer negativ jeg føler selv og vond situasjoner som jeg er i av og til utgjør at det bare kommer mer. Jeg har opplevd folk som står meg veldig nært som sitter og føler på usikkerhet og tvil, og det utgjør en negativ følelse i dem som utgjør at situasjonen de skaper rund seg selv og de rundt som kanskje er inn under den situasjonen blir negativ. Grunnen er tvilen og usikkerheten skaper den negativiteten som skaper resultatet på situasjonen.

 Mange tenker nokk, kjærlighet er bare forferdelig og grusomt ettersom mange nokk har følt negative hendelser ut ifra noe som har med kjærlighet å gjøre. om det har med venner, kjæreste, familie, skole eller jobb så er det en kjærlighet i alt og kjærligheten skaper til slutt en positiv følelse om en bare til later den det. Når enn klarer å se den positive følelsen i kjærligheten i det enn har rundt forandrer alt seg.

Du kan nemlig klare alt du enn vil i livet ditt om du bare til later deg selv og tenke positivt og til later deg selv og legge negative følelser som: Sinne, usikkerhet, mangel på kjærlighet, fortvilelse, anger, tristhet osv bak seg men heller finner det som den situasjonen har skapt tidligere som er positivt og holder fast på det og har troen på deg selv, så kan du klare va du vil! Det er bedre og ha prøvd en gang for mye enn en gang for lite.

Ha tro på deg selv, og du kan klare det!
Ingenting er for sent å gjøre noe med, det er du som er din egen sjef om hva du vil oppnå og klare i ditt liv. Rett og slett ved din holdning og tankegang med hvordan det utgjør dine følelser, vil gi resultatet på det du virkelig ønsker.

Xoxo,
Xtine Michelle ♥ 

If you have a problem, do not put the blame on you or anyone else. Accept the problem and let it go! Everyone makes mistakes, but everything can be perfect again. You just need to have faith!

Det er nokk mange der ute som har vert oppi en tøff kjærlighets liv i sin fortid. Men er det ikke på tide og leggen den fortiden bak seg og komme seg videre og se heller det positive i kjærligheten? At det faktisk er en der ute som er perfekt for akkurat deg.. Selv har jeg vert oppi noen få seriøse forhold, men vis jeg kunne ha valgt så hadde jeg aldri syntes at det hadde våre feil og ha sluppet noen av de harde erfaringene som jeg har fått ut ifra noen av den. Eller selvfølgelig så har de forholdene jeg har vert i lært meg mye og jort meg til den jeg er i dag. Men samtidig så prøver jeg og ikke hate fortiden heller, fordi den har gjort meg til en sterk jente som faktisk har ben i nesa!

Det jeg merker ofte blant folk er det at mange har blitt skremt ifra de forholdene de har vert i og ønsker og bare gi opp alt som kalles kjærlighet. Jeg forstår dem veldig godt ettersom jeg har blant annet hatt et veldig hardt forhold som preget meg veldig og som enda sitter i til tider ettersom han jeg var sammen med for mange år siden var psykopat!
Når jeg hører om andre som har hatt harde forhold som har knekt dem en del og slitt dem ut, så får jeg veldig medfølelse for dem. Men samtidig så ønsker jeg så sterkt at de skal klare å se fram over og tenke at det er fortiden og at de heller må fokusere på framtiden og det som er rundt dem i dag. 

Some people care too much, I think it’s called love!

Mange der ute har nokk vert oppi forhold som har skremt dem, slitt dem ut, gjort noe med dem psykisk osv. Men det som er viktig og fokusere på etter sånne opplevelser er det at alle er ikke like. Om du har vert oppi det 2,3,4 ganger eller flere så er det så viktig og ikke ta alle under en kam. Fordi plutselig møter du en person som ikke er sånn som de andre du har møtt men samtidig så er du kanskje redd for at det skal være den samme «fellen» som du var oppi, men det finner du aldri utav før du bre hopper i det og blir kjent med personen på den måten du måtte ønske. Og det er bedre og snakke med de andre rundt eller den personen du møter som du ønsker f.eks og bli bedre kjent med enn og kansje bare dytte den personen bort etter kort tid vis det er noe som kanskje kan stresse deg selv litt, eller få deg til og bli usikker på situasjonen osv.. For den andre personen klarer sjeldent og forstå noe så lenge du selv ikke åpner deg opp. Men det er jo viktig ifra begge parter! Men om du blir skremt bort i noen sitasjoner av en person, så heller snakk med personen og ha en god kommunikasjon enn og bare dytte personen bort, for tenk om det var en person som bare ville deg godt eller som bare var kjempe bra for deg.

Situations can be better, you just have to believe..

Alle sitasjoner kan bli bedre hvis en bare gir situasjonen lov. Alle har sine sekker de bærer med seg, men noen klarer letter og gi slipp på de sekkene som det er kanskje er noen harde ting som er oppi og noen sliter mer med det. Men husk og heller ha en åpen dialog og ikke steng det inne.

I min fortid var jeg oppi blant annet et veldig hardt forhold som jeg nevnte ovenfor. Det forholdet varte en god stund og ble et stort kapitel i min sekk. Men jeg har klart og komme meg veldig godt på vei med og bare legge det bak og vite at det er fortiden og ikke nå tiden. Den fortiden der er et gammelt kapitel som jeg ikke ønsker skal være i min nåtid. Nå har jeg også vert så heldig og møtt på en helt fantastisk gutt. han tar godt vare på meg, behandler meg med respekt og behandler meg ekstremt fint. Han tar vare på meg og stiller opp for meg, jeg klarer også og holde en åpen og grei dialog med han. Han som jeg har truffet holder jeg på å bli enda bedre kjent med og jeg har ikke noe vondt og si om han og jeg er spent på å se hvordan tiden fram over kan bli. Jeg har vert åpen med han om hvordan ting har vert før og jeg blir forstått og jeg vet at han her ikke er som fortiden min har vert. Han har til og med klart å bygge selvtilliten min litt opp også, og det har ikke noen klart på all den tid! Han aksepterer meg for akkurat den jeg er og jeg aksepterer han for akkurat den han er og det er ikke noe jeg ønsker og forandre i det hele med han, han er perfekt akkurat for den han er. Sånn som ting har vert fram til nå, har vert magisk.

Be easy, think simple, and everything will be easy

Men til dere alle.. om dere har noe som plager dere, et problem, er hard fortid, en hard kjærlighets opplevelse ifra fortiden osv. Heller aksepter det og deretter bare la det gå, ikke legg skylden over på deg selv eller noen andre. Bare la det problemet eller den tinge få lov til og passere deg uten å få for mye oppmerksomhet! Og om huska å heller ha en åpen og god dialog med andre eller din bedre halvdel. Stå på og ha troen med dere, alt ordner seg til slutt vis du bare lar det få lov og hvis du bare lar det få komme inn til deg og ikke stenger de gode situasjonen ute pga tvil eller redsel. Heller hopp i det og ha en åpen og bra dialog og ta ting så det kommer.

Denne bloggen er skrevet ut ifra mine meininger og tanker, om dere andre har andre tanker om dette temaet så respekterer jeg det.
Xoxo,
Xtine Michelle ♥

Mennesker kommer inn i ditt liv for en mening, en periode eller for livstid. Når du forstår hvilken av delene det er, vil du også vite hva du skal gjøre for denne personen.

Når noen kommer inn i ditt liv for en MENING, er det som oftest for å imøtekomme et behov, som du har uttrykt. De er kommet for å hjelpe deg gjennom en utfordring, for å gi deg veiledning og støtte, for å hjelpe deg fysisk, psykisk eller spirituelt. Det kan virke som om de er sendt fra himmelen… og det er de kanskje? De er der på grunn av hva du trenger dem for. Så plutselig, uten at du gjør noe som helst galt, eller på et tilsynelatende upassende tidspunkt, vil denne personen si eller gjøre noe som gjør at deres forhold kommer til veis ende. Noen ganger dør de, andre ganger går de bare sin vei, noen ganger provoserer de deg, og tvinger deg til å ta et standpunkt. Det som er viktig å forstå, er at ditt behov er mettet, din skjebne er fullbyrdet, og deres jobb er utført. Den bønn om hjelp du har sendt ut i universet, er blitt bønnhørt og det er på tide å gå videre.

Noen mennesker kommer inn i ditt liv for en PERIODE, fordi det er din tur til å dele, vokse eller lære. De bringer deg en opplevelse, ro eller får deg til å le! Kanskje lærer de deg noe du ikke vet, eller viser deg noe du aldri før har gjort. Vanligvis bringer de deg utrolige mengder av gleder. Tro på det, det er ekte…., men bare for en periode.

LIVSLANGE forhold lærer deg livslange leksjoner, ting du må bygge opp for å få et solid grunnlag. Din oppgave i dette er å akseptere leksjonen, elske denne personen og bruke hva du har lært i alle andre relasjoner og området av ditt liv.

Det sies at kjærlighet er blind, men vennskap er klarsyn! Du burde ta deg tid til å TAKKE mennesker rundt deg for at de er en del av ditt liv, enten det er for en MENING, en PERIODE eller for LIVSTID. De er alle rundt deg for en grunn!