Det å selge et småbruk eller selge et hus skjennerelt er mye mer stressende enn jeg hadde trodd. Jeg har hele tiden trodd det skulle være greit å at det skulle gå mer eller mindre av segselv. Det å ha megler skulle gjøre jobben så mye lettere trodde jeg. Men kall meg blond eller hva enn du vil, men jeg levde i troen til jeg fikk et slag i hode! Realiteten kikket inn å jeg fikk kjenne selv på det folk sa var en enorm jobb. Med en syk kropp har vi styrt på å helsen har blitt måttet lagt tid sides. Det å ta hensyn til seg selv har ikke blitt gjort. Det har godt på tidsfrister på tids frister. Jeg har gått på blinkende rødt lys hele tiden uten å kunne innse det.
Jeg kjenner det sier stopp. Jeg vil bare sperre meg inne å skrike høyt. Fortvilelse, tomhet, tristhet, stressende, uro men samtidig glede. En enorm glede over en stor ting som skjer i morgen å glede over at vi er over halvveis i prosessen eller egentlig over halvveis men samtidig er det mye som gjenstår. selve salget og flyttingen, osv. Jeg kjenner jeg gleder meg til alt er over å til vi er ferdig med alt. Det tar så på og det er så mye tenking osv. Jeg kjenner jeg faller i kjelleren å lurer på hvor den glade michelle blir av. Jeg føler meg sperret inne i megselv, ME en tar over kroppen og meg. Det er vondt, tungt og slitsomt. Jeg prøver å strekke til over alt men jeg klarer ikke. De siste dagene har vert så enormt tunge og jeg er så takknemlig for at min mamma har hatt herlige M.A på overnatting hos seg så jeg har fått slappet av litt å sovet mye. Jeg kjenner jo på et enormt savn etter hun å måtte i dag til kvinesdal for å kose litt på hun. Men samtidig så vet jeg at jeg trenger å slappe av for å komme meg å for å ute godt nokk. Jeg vet vi alle har godt av det, men samtidig er jeg så vant til å klare alt å til å ha mini rundt meg hele tiden. Jeg er ikke vant til et så stort press og stress som det de er under denne prosessen.
Jeg kjenner bare alt sier litt stopp å jeg faller litt inni meg selv. Noen tårer trillet ut av øyene iblant, men samtidig er jeg lykkelig og glad. Jeg er bare så sliten av alt. Jeg ser bare frem til den vanlige hverdagen igjen der alt er roet ned å hver dag kan nytes i de nye omgivelsene for oss alle.
