Velkommen år 2016, og takk for alt år 2015! Et nytt år er allerede kommet igang. Tiden flyr forbi i en rekord fart, en skremmende fart! Jeg har plutselig en 2 åring i hus, ja snart en 2,5 åring i hus. En prinsesse som er aktiv og full av liv. En spennende og utfordrende tid der både jeg og min datter lærer mye. Vi er igang med den vanlige trass alderen som de fleste foreldre kjenner til. En tid der jeg lærer enormt mye, både om meg selv og min datter. Ikke mist, mamma rollen blir plutselig utsatt for noe nytt og en stadige som byr på både små og store utfordringer. Og det er under slike stadier jeg merker hvor viktig hvert trinn av alle stadier er viktige og gull verdt. For hvordan skulle jeg klart å være klar får å f.eks ha en tenåring i hus med alle de typiske tenårings trass opplegget. Det hadde jeg faktisk ikke vert klar for hvis jeg ikke nå får oppleve hver tid som er hele livet med å ha et barn. Det er så viktig å samtidig så bygger alt på hverandre som byggeklosser i lego. Alt henger i sammen og må passe, for at enn kan bygge tårnet høyere.
Men på et helt år er det mye som skjer! Både opp å nedturer, positivitet og negativitet. Alt i en pakke av alle følelser å alt får enn kjenne på igjennom et år. Det er slik livet er! Vi har fått skapt mange flotte å uforglemmelig øyeblikk og minner i året som nå er forbi. Vi har knyttet sterke bånd til livet og menneske rundt oss. Vi har fått kjent tett på hvor fort livet kan by på store forandringer å bringe med en redsel å sorg. Jeg har blitt et år eldre, men samtidig føles det ikke slik. Alderen går opp i høyere tall, men det forblir bare et tall av hvor mange år med livs erfaring jeg har.
Jeg har lært så uendelig mye dette året, samtidig som jeg har fått kjent på mye nytt som samtidig har vert skremmende. Jeg har fått kjent på ukjente følelser som har bygget på andre følelser. Følelser som jeg har skjøvet bort og ikke ønsket eller vert klar for å kjenne på. Året har vert et år som jeg er takknemlig for og et år som jeg ikke ønsker å forandre på noen måter. Til å med negativiteten som har blitt opplevd å kjent på, på nært holdt. Jeg ville faktisk ikke forandre på noe av det heller, for alt skjer med en mening. Jeg føler at alt er med på å gjøre enn sterkere og at det former meg til å bli og være en person som kan klare mer å mer med de erfaringene jeg får og har fått. Selvfølgelig bydde desember på sine utfordringer og tristhet. Men samtidig ga det en tankevekker som er viktig å få iblant. En vondt opplevelse med uendelig stor redsel og tristhet, men samtidig noe som førte til en større kjærlighet å en høytid med mange følelser som bygget på et sterkere bånd og samhold. F.eks jeg kan ikke huske sist jul jeg kjente på så stor kjærlighet i et rom som det jeg gjorde på selveste julaften.
Men selvfølgelig alt har sine konsekvenser. Med en måned som desember ble, budde det på sine utfordringer. Mange tårer har falt ut ifra mine øyner, tristhet og ensomhet har jeg kjent tett på kroppen. Men smilet har vert på lur og kommer hver dag. Smil å latter går jeg aldri en dag uten, uansett hvor mange tårer som også kan fulle noen dager. Dette fordi jeg er så begavet og har min vakre datter. Hun gir så mye glede og morsomme øyeblikk, at hver dag blir en god dag. Det er når kvelden kommer og jeg faller til ro i mitt eget selskap. Da kommer tankene og sorgen etter en måned som har vert utfordrende. Samtidig har desember måned satt meg til et stort spr ang meg selv. For jeg vet hvem jeg er i mamma rollen og i hverdagen som mamma. Jeg kan forklare overfladisk hvem JEG er som person, men jeg kan ikke gå i dybden å si hvem Xtine Michelle er som person. Jeg har kommet til en plass i livet der jeg er på leting etter å finne svar, finne meg selv på hvem bare jeg er også. Samtidig er det store forandringer i livet og hverdagen min som skjer. Personlige ting som jeg ikke ønsker å utlevere offentlig, men jeg ønsker å prøve å finne ord på det ukjente som skuler seg inni meg. For hvis jeg skal klare å finne meg selv uten å bare hvite hvem jeg er i mamma hverdagen min, trenger jeg å prøve å finne ord på det ukjente som er inni meg også.
Livet er som naturen. Mange veier å gå, men noen veier er mer igjen grodd. Der føler jeg mer at jeg er ang å finne meg selv skikkelig med hvem bare jeg også er. For at jeg skal klare å trives i mitt eget selskap på en skikkelig måte, føler jeg at det er viktig å klare å finne meg selv. Derfor må jeg bane meg vei igjennom den igjen grodde veien, og finne mine svar. Alle trenger forandring ibalnt, men noen forandringer kan by på større utfordringer enn andre. Så etter en måned med mange hendelser med mye følelser på en gang, ble bare min skogsvei slik for øyeblikket. Lykken i livet har jeg og positiviteten men samtidig skal den vare i mitt eget selskap også. Forandringer er ikke alltid like lette, men kanskje det er forandring som egentlig er svaret på at tiden nå var inne for at jeg må gå i dybden hos meg selv. Face realiteten og det jeg liker minst, nemlig og kjenne etter på ukjente følelser.
Så velkommen år 2016, men jeg kan ikke si “nytt år, nye muligheter” for det blir tomme ord. Det blir heller et nytt år med en tydelig forandring på det forje. Kanskje det er det som var rett nå, det vil vell tiden vise når den er klar. Eller så er det kanskje jeg som må bli klar!
