Hva om du en dag våkner opp og ikke har din beste venn lengre ved din side, ditt kjære familie medlem, osv. Har du levd livet over for denne personen på de måtene du ønsker? Eller ville du sittet igjen med dårlig følelse, sorg over ting du ønsket å gjøre annerledes, osv?
Du vet aldri når dagen kommer der noen du har kjært eller noen du virkelig er glad i plutselig er brått borte ifra ditt liv. Du vet aldri når tiden er inne og skjebnen har tatt over. Men i slike hendelser er det alltid hjerteskjærende og mye sorg som fyller oss. Det kalles å være menneske, det er slik vi er!
Jeg kom over en status på facebook i går som var så til de grader respekt løst og uakseptabelt. Det var noe som delte hjerte mitt i to over medfølelse og sorg over for de gjenværende. Det var en hendelse som aldri burde ha oppstått og som var skikkelig barnslig oppførsel! En oppførsel som et menneske aldri burde klare å utføre over for andre. Når jeg kom over denne statusen og den hendelsen fikk det meg til å tenke, og dette er noe jeg virkelig ønsker å dele med dere lesere. Dette fordi det er så viktig og huske på, og det er så viktig og leve et liv som enn ønsker, ved at enn bruker hjernekapasiteten og hjerte som en har fått. Slik at enn slipper å gå å bære på negativitet. For å bære på nag og negativitet skaper aldri noe godt. Men det er bare hver enkelt person som kan velge å slippe på negative følelser, nag, osv. Det kan ikke andre gjøre for oss.
Som flere har fått med seg var det et tragisk dødsfall i kvinesdal nå i helgen, å det er en status rundt dette som skapte flere tanker å følelser i meg! Jeg kjenner ikke vedkommende eller pårørende rundt dette, men jeg ble raskt veldig følelseladet og reagerte på hendelsen på facebook og snapchat. Samtidig vil jeg også vise min dypeste medfølelse og kondulere alle rundt dette på det dypeste.
I det århundre vi lever i, den verden vi har kommet til er det en ting som skinner igjennom som vi alle burde ha lært og vist over for våre medmennesker, nemlig respekt! ?Du får som du gir? er et ordtak som samtidig er realistisk. Det er noe vi alle bør tenke over å huske på. Hvis enn behandler andre rundt godt, får en godt tilbake. Samt også behandler enn noen dårlig, får enn det samme tilbake. Der igjen kommer respekten frem. Behandler du andre rundt deg med respekt, får du respekt tilbake. Alt bunner ned i at enn får som enn gir. Karma tar seg av den jobben!
Mange rundt i norge og i verden opplever å være mobbeoffer og flere rundt er mobbere selv. Mange mobbeoffere ender opp ved å mobbe andre en eller annen gang i livet, dette fordi ingen er feilfri! Vi lever i en verden der alle gjør feil, fordi vi er ikke skapt til å klare å leve et feilfritt liv. Det er teknisk sett umulig. Men samtidig om ingen av oss er feilfrie bør vi prøve på vårt beste å ikke påføre andre smerte. Vi bør prøve å behandle andre rundt på den måten vi ønsker å bli behandlet på selv.
Som mobbeoffer selv kan jeg skrive klart under på at jeg vet hva det vil si å bli påført smerte, men samtidig har jeg tatt lærdom av dette og jeg har kommet dit hen i mitt liv at jeg ikke bærer noe nag over for de som mobbet meg. Jeg ønsker egentlig bare å takke dem for det de påførte meg, ettersom det har gjort meg til den personen jeg er i dag, samt også gjort meg til en sterkere person enn hva jeg kanskje hadde vert uten de livserfaringene.
Som mobbeoffer gikk jeg igjennom dype mørke tider i min fortid. Der jeg ikke klarte å tenke på de rundt meg, og bare ønsket å forlate denne verden. Jeg var så dypt nede i sorg og negativitet at jeg klarte ikke å tro på at noen virkelig brydde seg om meg, at jeg faktisk betydde noe for noen. Jeg klarte til å med ikke holde fast på hvor mye jeg betyr for min familie. Jeg ble egoistisk og ønsket bare å forlate denne verden.
Når jeg var så langt nede innbilte jeg meg at det kom til å bli en befrielse for alle rundt meg om jeg bare forsvant, ble helt borte. Jeg innbilte meg at mobberenne kom til å feire om jeg forsvant ifra denne verden og ble fanget inn i det dype mørke hullet. Jeg brukte lang tid å fikk mye hjelp for å klare å komme meg opp igjen ifra det, men samtidig ble jeg sterkere enn jeg noen gang hadde vert. Og som sakt, jeg er takknemlig for at jeg var så dypt nede og vet hvordan det er å følels, fordi det gjorde meg til en sterkere person med livserfaringer som mange ikke har. Det formet meg til den personen jeg somsakt er i dag. Og jeg ville faktisk ikke vert uten de livserfaringenen, for hvem hadde jeg da vert i dag?
Ved denne statusen som jeg kom over å en hjerteskjærende kommentar ifra en person, revnet fortiden min opp igjen og det fikk meg til å tenke. Jeg ble sjokkert over hvordan en person kan bære på så mye negativitet og nag over for andre mennesker, og utrykke seg på en så uakseptabel og respektløs måte i en slik hendelse som har skjedd. Denne personen var selv et mobbeoffer og selv som mobbeoffer føler jeg at jeg har rett til å utrykke meg rundt det denne personen valgte å gjøre. Ettersom mobbeoffere av alle bør aldri gjøre slike hendelser over for andre.
De som har kjent en så dyp smerte på seg selv, bør aldri ønske å påføre andre en slik smerte. Når andre en lavt nede i en dyp sorg, er det aldri rett å ønske å trykke dem lavere ned. Det er aldri en tid i livet der enn skal påføre andre smerte, fordi det fører ikke til noe godt. Det er lavmål på det høyeste.
Jeg lot meg rive med under dette, og klarte ikke holde fingrene borte ifra tastaturet. Dette fordi hjerte mitt ble revet i to i dyp medfølelse over for de gjenværende som var i dyp sorg, og den gutten som dessverre mistet sitt liv. Hvordan en person kan reagere ved å vise glede for et liv som er tapt, er ikke menneskelig på noen måter. Og det var nemlig det som skjedde under denne kommentaren.
Det lyste en lang vei at det manglet respekt og at denne personen virkelig trenger hjelp! Hjelp til å lære hvordan enn skal behandle andre mennesker, hvordan enn skal oppføre seg og hvordan enn bør leve i hverdagen. Og mest av alt, lære å vise respekt og medfølelse, og selvdisiplin til å holde munnen sin lukket og fingrene borte ifra nettsteder og internett. Det lyste en lang vei at denne personen var preget av mobbing, men hadde tatt den negative vendingen etter slike opplevelser. Noe som går ut over alle andre rundt. Det går også ut over vi som er mobbeoffer og som har klart å ta lærdom av det.
Foreldrenen av denne personen, ja de lurte jeg stadig på om var klar over hva deres barn satt å utførte av mobbing og trakasering på nett over for andre som er i dyp sorg. Samt også lurte jeg virkelig på hvor svikten over for denne personen var henne. Var det foreldrene eller var det personen som bare hadde latt seg falle ned i det mørke hullet?
Det kommer til å være store spørsmål, negativitet og sorg som andre kjenner på rundt dette over lengre tid. Jeg vet selv at denne hendelsen bør være annmeldt til politiet, men som jeg dessverre er redd for at andre kommer til å ta saken i egne hender. Jeg kan forstå det, men samtidig er det viktig og huske på at vold løser aldri noen sak. Det gjør egentlig bare alt mye verre, og enn kommer ikke alltid noen vei om politet hadde blitt innblandet. Det er mye bedre å prøve å tenke klart samt også ta de rette valg om hvordan enn skal løse en slik situasjon. Politiet henlegger mange saker, og det er hjerteskjærende å se hvordan politiet kan slurve med hendelser som de virkelig burde ta tak i. Det er faktisk en tankevekker som politiet bør snart få, at de burde få kapasitet til å ta fatt i flere saker, enn å hendlegge viktige saker. For om det kanskje ikke virker viktig i en politi sine øyner, så kan det være livs viktig for andre medmennesker. Og politier er faktisk mennesker de også, de må bare huske at det er viktig og ha medfølelse og ha med seg hjerte under jobben også. Jeg sier ikke at alle politier er slik, men mange opplever å få henlagte saker som er viktige for deres hverdag og liv.
Så enn kan aldri hvite om en slik sak hadde blitt henlangt, men jeg ønsker å oppfordre andre rundt til å stå sammen. Istedenfor å ta saken i egne hender som til tider skjer når politiet henlegger saker eller om enn føler en svikt hos politier. Flere bør gå sammen og kjempe om rettferdigheten ved at viktige saker bør bli tatt hånd om. Og en slik sak som oppsto på facebook i går er virkelig en alvorlig hendelse. Noe som den personen som utførte denne hendelsen bør tenke igjennom, og som bør lære og samtidig bør få hjelp, slik at det kan unngås at flere slike hendelser under denne saken oppstår. For det er hjerteskjærende. Selvfølgelig synes jeg ikke at denne personen bare skal få vandre uten å få lære av sin oppførsel som var til de grader helt feil, men jeg ønsker samtidig ikke at andre skal påføre seg selv flere smerter ved å skape situasjonen som kan gangne dem negativt. bare den ensomheten som denne personen føler, er verre enn et slag i ansiktet, rundjuling, osv. Det er mye verre og få en anndmeldense på seg, som er en alvorlig ting og ha på seg. Et slag forsvinner, det blir merker der å da, men samtidig ikke noe som får enn til å lære av.
Jeg som ikke er involvert i den dype sorgen som andre nå dessverre bærer på, ble selv revet med og kjente på en stor sorg over for de pårørende og de gjenværende som satt og trengte støtte og andre ved sin side.
Alle mennesker burde huske på å leve livet sitt som om det er deres siste dag. Behandle andre hvordan de selv ønsker å bli behandlet og ikke minst, ha respekt! For du vet aldri, plutselig er det du selv som har påført andre smerte som en dag står alene og er i dyp sorg over å mistet noen rundt deg. Hvor mange har du da rundt deg til å vise medfølelse og støtte?
Del gjeren dette innlegget i håp om at ingen trenger å oppleve en slik hendelse igjen. Og i håp om at det kan være en tankevekker for oss alle! For denne hendelsen er helt uakseptabel og hjerteskjærende til de grader.
